Universell utforming – hva, hvorfor og hvordan

Presentasjon om: "Universell utforming – hva, hvorfor og hvordan"— Utskrift av presentasjonen:

1 Universell utforming – hva, hvorfor og hvordan
Tom Vavik Institutt for design Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

2 Universell utforming – hva, hvorfor og hvordan
En introduksjon med vekt på produktdesign og design av tjenester. En liten innledning til en introduksjon på et stort tema. Trekke frem noen sider ved dette området. Skrape litt i overflaten på et stort og høyaktuellt tema. Hyggelig å se så mange, et ærefullt oppdrag. Tjeneste: Hjelp, bistand, nytte, arbeid Tjenesteytende næringer: tertiærnæringer: kommunikasjonsnæringer som telekommunikasjon transport næringer som persontransport, informasjonsnæringer som telenor mobil. Arkiv, bibliotek og museer. TEsrt

3 Innhold Hva Definisjoner og bakgrunn Kort tilbakeblikk Tilgjengelighet
Hvorfor Demografi og økt kompleksitet Holdningsendringer En stor kjøpesterk brukergruppe Hvordan Brukersentrert design Prinsipper og retningslinjer Studentprosjekter Tilgjengelighet: accessibility, availability Prinsipper og retningslinjer og standarder TEsrt

4 Hva Tilbakeblikk - definisjon
1991: ” Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming.” (Ronald L. Mace. The Center for Universal Design, USA.) Inkludere ikke ekskludere Historisk tilbakeblikk. Produkter tolker jeg her som både varer og tjenester. Hensikten med universell utforming er å gjøre livet enklere for alle ved å gjøre produkter, kommunikasjoner og bygde omgivelser lettere å bruke av så mange mennesker som mulig for en liten eller ingen ekstra kostnad. Universell utforming tjener mennesker i alle aldre og alle grader av funksjonsevne. TEsrt

5 Hva Design for alle - kjært barn …
Universal Design, USA Universell utforming, Norge Inclusive design, England Design for alle Danmark, Finland, ND Transgenerational design Accessible design Terminologi I Danmark benyttes primært termen Design for Alle (DfA). Finnerne og svenskere anvender også Design for Alle, hvorimod nordmændene har valgt termen universel udformning. Universal Design (UD) er den amerikanske terminologi, men de benytter nu oftere og oftere DfA. I England bruger man Inclusive Design. UD – i den amerikanske version – har primært fokuseret på tilgængelighed – de fysiske barrierer i samfundet, hvor Design for Alle har et langt bredere fokus og bl.a. også ser på strategier. Inclusive Design Roger Coleman, Royal College of Art (RCA) Patrick Jordan Design Council Universal Usability Gregg Vanderheiden TEsrt

6 Hva Universell utforming
Målet med universell utforming er god tilgjenglighet på alle områder. I så stor utstrekning som mulig bør tilgjengelighet oppnås gjennom hovedløsningen, uten behov for tilpasning, særløsninger eller tilleggsløsninger. Historisk tilbakeblikk. Produkter tolker jeg her som både varer og tjenester. Hensikten med universell utforming er å gjøre livet enklere for alle ved å gjøre produkter, kommunikasjoner og bygde omgivelser lettere å bruke av så mange mennesker som mulig for en liten eller ingen ekstra kostnad. Universell utforming tjener mennesker i alle aldre og alle grader av funksjonsevne. TEsrt

7 Hva Inclusive design Inclusive design is “The design of mainstream products and/or services that are accessible to, and usable by, as many people as reasonably possible … without the need for special adaptation or specialised design.” (British Standards Institute, 2005)

8 Hva Tilbakeblikk – lovgivning og prinsipper
1990 The Americans with Disabilities Act (ADA) 1997 7 prinsipper for universell utforming: 1. Like muligheter for bruk 2. Fleksibel i bruk 3. Enkel og intuitiv i bruk 4. Forståelig informasjon 5. Toleranse for feil 6. Lav fysisk anstrengelse 7. Størrelse og plass for tilgang og bruk Hvorfor, Vietnamkrigen etc TEsrt

9 Hva Gap – modellen Ref.: Deltasenteret
Yteevne Samfunnets krav Funksjonshemning (gap) Personforutsetninger

10 Hva Gap – modellen Ref.: Deltasenteret
Yteevne Funksjonshemning (gap) Samfunnets krav Personforutsetninger Behandling Opplæring

11 Hva Gap – modellen Ref.: Deltasenteret
Universell utforming Yteevne Tilrettelegging Hjelp og bistand Samfunnets krav Funksjonshemning (gap) Eliminert gap Personforutsetninger Behandling Opplæring

12 Hva Funksjonsevne er situasjonsbetinget Ref.: Deltasenteret
I telefonen opplever ikke blinde funksjonshemming Ved avislesing opplever ikke døve funksjonshemming Ved radiolytting opplever ikke dyslektikere funksjonshemming Ved PC-arbeid opplever ikke rullestolbrukere funksjonshemming

13 Hva Brukerpyramiden Universell utforming Svake Personlig assistanse
Hjelpeteknologi Trenger tilpassing Universell utforming Brukernes evner De som kan bruke alt Gode Ref. Knut Nordby 2003 TEsrt

14 Hva Fysisk og kognitiv tilgjengelighet
Fysisk tilgjengelighet Adkomst Fremme selvstendig bruk Fleksibilitet og valgmuligheter Kognitiv tilgjengelighet Sanser Lett å forstå, lære og huske TEsrt

15 Hva Globalt engasjement på designområdet
Era 05. World Design Congress 2005: Design for All i Oslo The 2nd International Conference for Universal: Design in Kyoto, 2006 Include 2007: Designing with people - International conference on inclusive design: Royal College of Art, London, April 2007 Roger Colemann innleder We are pleased to announce that Include 2007, our fourth international conference on inclusive design, will take place at the Royal College of Art, London, UK, 2 to 4 April There will be a welcome reception on Sunday 1 April. Include 2007 is the fourth Include conference and promises to be an exciting forum that builds on previous conferences in two ways - by making user participation in all its diversity central to the design discourse and by broadening the constituency for inclusive design among those professions and groups normally outside consideration. The theme of this year is designing with people - strategies, stories and systems for user participation in design. The conference aims to engage those involved in all aspects of user-centred design practice, research and advocacy - from consumers, user groups, designers, design managers and clients to voluntary sector organisations, researchers and policy makers. As interest in inclusive design grows, we need to be more experimental, challenging and discursive in our approach. Inclusive design practice needs to be taken forward with new methods, audiences and practitioners. Conference submissions are invited in relation to this aspiration. TEsrt

16 Hva Forskning og utvikling
EUs 6. rammeprogram: e-Inclusion, e-Accessibility DIADEM ” Delivering Inclusive Access for Disabled or Elderly Members of the community” To doktorgradsstipendiater NTNU og AHO ITFunk - brukerforum i NFR IKT-baserte produkter og tjenester SHdir, Deltasenteret Handlingsplan Tilgjengelige nettsteder Automater for alle! Norsk Designråd Nyskapingsprogrammet Innovasjon for Alle EU: Policyområdet e-Inclusion Fokusområdet e-Accessibility TEsrt

17 Hva Strategi og filosofi
Endrede samfunnsholdninger, lovgivning Like muligheter for å delta i samfunnet Vår egen framtid Flere eldre og økende krav fra myndigheter og organisasjoner om lovgivning og bedre standarder og retningslinjer for utforming av omgivelser og produkter er med på å øke interessen for å designe for andre enn gjennomsnittsborgeren. Designere, arkitekter, planlæggere, virksomheder og myndigheder har et stort ansvar og en stor udfordring i at sikre, at vores fysiske omgivelser, produkter og serviceydelser designes, så alle kan deltage uanset alder og fysisk formåen. TEsrt

18 Hva Utopi ? Ingen produkter passer til alle
For stor variasjon i funksjonsevne og brukssituasjon Produktet gjøres tilgjengelig for en så stor brukergruppe som mulig innenfor kommersielle rammer TEsrt

19 Hva 3 grunnleggende egenskaper
Sansing Sansing via syn, hørsel, hudens sanser… Kognitiv kapasitet Forstå og tolke informasjon, den intellektuelle kapasitet. Kommunikasjon. Motorikk Evne til bevegelse og betjening via muskelstyrke og koordinering Kognitive kapasitet TEsrt

20 Hva Nedsatt funksjonsevne – fra et arkitekturperespektiv
Bevegelsesevne (bevegelseshemmede) Evne til å orientere seg (orienteringshemmet) Toleranse overfor stoffer i miljøet (miljøhemmet) Bevegelseshemmede omfatter blant annet rullestolbrukere, mennesker som trenger krykker, mennesker med revmatisme, med hjerteproblemer og med nedsatt kraft i armer og bein. Bevegelseshemmede kan også ha redusert evne til å bevege seg raskt, ha lengre reaksjonstid og redusert balanseevne. Blinde og svaksynte, døve og andre hørselshemmede, samt mennesker med forståelseshandikap er på ulike måter orienteringshemmede. Disse gruppene har ulike krav til omgivelsene for at de skal være tilgjengelige og brukbare. Mennesker med astma og allergi reagerer på stoffer i miljøet, det vil si materialer som berøres og forurensning og stoffer i luften, for eksempel pollen. TEsrt

21 Hvorfor Stor ny brukergruppe
Flere over 50 år enn under i EU i 2020. Alder reduserer funksjonsevnen En økende, kravstor og ressurssterk gruppe. Stort markedspotensiale Befolkningsutviklingen TEsrt

22 Hvorfor Unngå å ekskludere brukere med vanlige behov
Barn under 16 år 20 % Eldre over 65 år 15 % Funksjonshemmede 10% Venstrehendte 8% Fargeblinde 7% Fremmedspråklige 5% Dyslektikere Allergikere Dyslektikere, skjulte lese- og skrivevansker en stor gruppe TEsrt

23 Hvorfor Overlappende funksjonsnedsettelser

24 Hvorfor Periodevis nedsatt funksjonsevne
Redusert mobilitet TEsrt

25 Hvorfor Brukssituasjonen krever multimodale grensesnitt
Hånd og fingerferdighet Heldekkende drakter Grove hansker Fremkomstmidler som rister Kognisjon Distraherte I panikk Alkoholpåvirkede Syn Dårlig lys Små skjermer og liten tekst Øyne er opptatt Når det er mørkt Vi har glemt våre lesebriller Hørsel I støyende omgivelser Alle - det er vi, oss ! Produkter må kunne betjenes når Vi får alle nedsatt tanke- og forståelsesevne når TEsrt

26 Hvorfor Samfunnsøkonomi Ref.: Deltasenteret
Dyrt Personlig assistanse Individuelle hjelpemidler Tilrettelegging for grupper Universell utforming Billig

27 Hvorfor The Philips Index (2004) found that about two thirds of the population as a whole have difficulties with technological products, and would therefore benefit from items designed to be more accessible and usable ( Ref: Inclusive design. Toolkit )

28 Hvorfor Resultatet av selvbetjeningssamfunnet
kompleksitet tilpassing Produkters kompleksitet høy Økende gap i brukervennlighet Brukerens tilpassing Vinnerne de som redusere gapet, gode løsninger for alle Konkurransefortrinn UtviklingEt selvbetjeningssamfunn for alle ? Gapet i brukervennlighet (ETSI EG 2002) Internett, mobile tjenester, kø- og bilettsystemer Må kunne alt i dag ? Datasystemer, alle blir generalister, større krav til den enkeltes kunnskap. Videoopptakssytemer DVD Posistivt : Bilettsystem som leser smart kort. Lyd men lys ? Flere ganger ? Se tekst fra standard. Brukerne ikke opplært på alle de nye teknologiske produkter som finnes på markedet i vår digitale verden. Eksempler mobiltelefon, nettbank, digital TV lav tid TEsrt

29 Hvorfor Behov for økt tilgjengelighet på IKT-området
Bedre navigering og gjenbesøk: 50 % tap av det potensielle salget fra et nettsted når folk ikke finner det de trenger. 40 % tap på gjenbesøk av brukere som et resultat av negative erfaringer ved det første besøket. Tilgjengelige nettsteder for alle: Vinnerne de som gjør noe med dette. Skandiabanken TEsrt

30 Hvordan I en bevisst designprosess
Mål Alle skal mestre sin hverdag Strategi Utvikle fysiske og organisatoriske løsninger Områder Bygninger og uteområder Gjenstander og tjenester IKT-løsninger Virkemidler Øke brukervennlighet og opplevelse via brukermedvirkning Informasjon Brukererfaringer Analyser Spesifisering av krav fra brukerne, konteksten og oppgavene Prinsipper Anvende retningslinjer og sjekklister Vurdering Evaluering og testing med brukere Mestre sin hverdag Likestilling Ikke-diskriminering Like muligheter Likeverd Selvbestemmelse Aktiv deltakelse Personlig ansvar Sosialt ansvar TEsrt

31 Hvordan I designprosessen

32 Hvordan I designprosessen
Identifisere behov og krav Utvikle alternative designløsninger Bygge testversjoner Evaluering med brukere

33 Hvordan … i designprosessen
Planlegging og analyse Brukerprofil og interessentanalyse Evaluering av eksisterende produkter Litteratur og standarder Spesifikasjon av brukerkrav Design System- funksjons- og oppgaveanalyse Overføring av brukerkrav til anvendbare data Teste og evaluere mock-ups og tidlige prototyper Testing og verifisering Testing av prototyper med bruker Modifisering Evaluering står sentralt. Det finnes en rekke metoder og teknikker for evaluering av eksisterende produkter, av modeller underveis i designprosessen og av prototyper. TEsrt

34 Hvordan Brukbarhet kan oppnås ved..
50% kunnskap om og fra brukeren Egenskaper, begrensninger, kapasiteter og erfaringer Fysiske Kognitive Psyko-sosiale 50 % metoder og teknikker Analyse Bruker Brukssituasjon Bruksmåte Krav Brukerkravspesifikasjon Evaluering Eksisterende produkter Enkel funksjonsmodell Tester Brukertester Metode er systematisk fremgangsmåte for å nå et mål. I analysen deler en opp problemet i mindre enheter for så i en syntese og trekke sammen til prinsipper, konsepter og konklusjoner. TEsrt

35 Hvordan 3 grunnleggende egenskaper
Persepsjon Sansing via syn, hørsel, hudens sanser… Tolking Forstå og tolke informasjon, den intellektuelle kapasitet Betjening Evne til bevegelse via muskelstyrke og koordinering Kognitive kapasitet TEsrt

36 Hvordan Product user interaction
(Norris and Wilsson, 1999)

37 Hvordan Hvordan oppleves produktet ?
Trekk ved selve produktet Egenskaper ved brukeren Miljøet omkring, i hvilken sammenheng det opptrer i Hvordan det brukes, hvilke oppgaver som utføres Samspillet, interaksjonen mellom bygget og sluttbrukeren. En svaksynt eller rullestolbruker opplever det annerledes enn andre Garderobe, toalettforhold, rullebrettkjøring TEsrt

38 Hvordan 3-B analyse Brukssituasjon Bruksmåte Bruker Brukerprofil
Interessentanalyse Brukssituasjon Fysiske og psykososiale miljøforhold Bruksmåte Oppgaveanalyse TEsrt

39 Hvordan .. via teknikker og verktøy
Observasjoner Intervjuer Brukererfaringer Spørreskjemaundersøkelser Brukertester Simuleringer Sjekklister og retningslinjer Ekspertevalueringer Behov og krav electing users that represent a spread across the target population, or else to find users that sit at the extremes of that population. There are many methods of assessing the utility and usability of products. The methods discussed below can be implemented at different stages of the design process. TEsrt

40 Hvordan Brukerbegrepet
Primær, sekundær og uønsket bruker Brukerprofil Egenskaper ved brukerne Brukere med spesielle behov Interessantanalyse Aktører i livssyklusen Begrepet bruker anvendes først og fremst om sluttbrukeren som er den person som er knyttet til produktet i en brukssituasjon. Sluttbrukeren kan defineres som en person som er involvert i en målrettet aktivitet som tar utgangspunkt i et samvirke med et objekt, en vare, et system, et miljø eller en tjeneste. Brukerbegrepet kan også anvendes på alle som kommer i kontakt med produktet i løpet av dets livssyklus fra produksjon til gjenvinning og på alle brukerkategorier som har interesser i produktet; interessentene. Brukere er mennesker som utvikler seg gjennom et helt livsløp og har vekslende behov underveis. Det er derfor viktig å vite noe om menneskelig utvikling både fysisk, psykisk og sosialt og være bevisst hvordan de påvirkes av produkter, systemer og miljø. Primærbrukerne er de som produktet, arbeidsplassen eller systemet er beregnet for. Sekundærbrukerne kommer ofte mer indirekte i kontakt med produktet eller bruker produktet på andre måter enn det som er produktets hovedformål. Denne gruppen kommer ofte i bakgrunnen da deres forutsetninger og behov er lett å overse. Et eksempel vil belyse forholdet mellom disse to hovedgrupper brukere: Ved en billett- eller parkeringsautomat er trafikantene og publikum primærbrukere. De som tømmer, fyller og vedlikeholder automatene og de som holder rent eller rydder snø om vinteren er sekundærbrukere. En tredje gruppe brukere er de uønskede. Det kan være barn i forhold til en motorgressklipper eller de som gjør hærverk på buss og trikk. I forhold til denne gruppen bør en søke løsninger som beskytter mot fare og reduserer trangen til å utøve skadeverk. TEsrt

41 Hvordan Egenskaper ved brukerne
Sjekkliste Generelle beskrivende egenskaper Grunnleggende fysiske egenskaper Kognitive egenskaper Egenskaper av holdningsmessig karakter Spesielle ferdigheter og trening Erfaringer og eksponering: Novis/ekspert , tilfeldig/frekvent bruker Motorisk og annen ferdighet Personlighetstrekk Funksjonsnedsettelser Kulturelle forskjeller ......

42 Hvordan Interessantanalyse
Tegn alle interessenter opp i et diagram og marker alle relevante innbyrdes relasjoner Undersøk hvem som kan tenkes å få direkte og indirekte interesse i produktets betjening Beskriv hvordan disse relasjoner påvirkes av produktets utforming TEsrt

43 Hvordan Aktører i livssyklusen
Innovatør i design Konstruktør i engineering Montør i produksjon Distributør i transport Operatør i bruk Reparatør i service og vedlikehold Demontør i demontering Renovatør i avfallsbehandling, gjenvinning og resirkulering TEsrt

44 Hvordan Brukssituasjon
Fysiske og psykososiale miljøaspekter Kontekst og bruksområder 1: De fysiske rammer 2: Arbeidsredskaper 3: Samarbeide 4: Mobilitet og bruksområde 5: Forandringspotensiale Både fysiske og psykolososiale sider i omgivelsene inngår i brukssituasjonen 1: De fysiske rammer 2: Arbeidsredskaper 3: Samarbeide 4: Mobilitet og bruksområde 5: Forandringspotensiale TEsrt

45 Hvordan Oppgaveanalyse
Hva og hvordan Beskrive og evaluere handlinger og kognitive prosesser i systemer som mennesker og produkter inngår i Hvorfor For å klarlegge ytelseskrav og belastninger og sammenligne med menneskelige kapasiteter og aksepterte normer TEsrt

46 Hvordan Oppgaveanalyse
Funksjonsallokering Fordeling av oppgaver mellom produkt og mennesker Maskiner er overlegne når det gjelder monotone og presise arbeidsoppgaver, mens mennesket i større grad er overlegent når det gjelder fleksibilitet og det å finne nye løsninger Oppgaveanalyse er en samling teknikker for å beskrive og evaluere systemer som mennesker og produkter inngår i. I oppgaveanalysen studeres aktiviteter og oppgaver knyttet til bruken av produktet. Man beskriver hvilke handlinger og kognitive prosesser som kreves av brukeren for å nå et systemmål. Deretter studerer man hvert enkelt arbeidssteg for å klarlegge hvilke ytelseskrav og hvilke belastninger dette arbeidssteget medfører. Disse sammenlignes med menneskelige kapasiteter og aksepterte normer. Eventuelle endringsbehov identifiseres. Funksjonsallokering Ved design av tekniske produkter er det viktig å ha et bevisst forhold til fordeling av oppgaver mellom produkt og mennesker. Under utvikling av en bil, for eksempel, må man avgjøre hvilke funksjoner føreren skal ta seg av og hvilke bilen skal utføre. Skal det være elektrisk vindussenking, automatisk choke og automatgir? Å fordele funksjoner og oppgaver mellom bruker og produkt går både under betegnelsen funksjonsallokering og oppgaveallokering. Funksjonsallokering bør skje tidlig i prosjektet, før konkrete designløsninger genereres, slik at den mest hensiktsmessige løsningen velges. Allerede når kravspesifikasjonen utarbeides er det på tide å vurdere konsekvensene av funksjonsallokeringen. Diagrammet nedenfor viser en fremgangsmåte som sikrer at allokeringen er tatt hensyn til når produktet spesifiseres. TEsrt

47 Hvordan Kravspesifikajson
Overordnede funksjonelle krav Tekniske krav Krav som følge av egenskaper ved brukerne Krav fra omgivelser og kontekst Krav ut fra mål til bruksegenskaper (usability)

48 Hvordan Via ledelsesfilosofi - strategi
BS :2005 Design management systems. Managing inclusive design. Guide: Organisatorisk nivå Kulturelle forandringer i fire trinn Prosjektnivå Fem prinsipielle faser BS :2005 Design management systems. Managing inclusive design. Guide Now that the Disability Discrimination Act 1995 is in full force, are your products and services designed to meet the needs and limitations of the wider population? BSI British Standards Institution (BSI) is pleased to announce the release of a brand new British Standard, BS :2005 Guide to managing inclusive design because appropriate access to information, products, services and facilities is a fundamental human right. This new guide can help you to implement a systematic approach so that your products and services can be used by diverse users without difficulty or adaptation. Disability is not a simple consequence of an individual's impaired capability, but results from a failure to take proper account of the needs, capabilities and preferences of all potential users when designing products and services. Internationally, significant legislation, regulations and changing attitudes within society have created a framework for a more inclusive society. Having an inclusive philosophy to design management, your organization stands to benefit in many ways including: improved quality of products increased sales customer satisfaction and loyalty stronger brand values and enhanced brand recognition greater profitability and improved returns on investment. Bilde av Coleman Hvordan lede inkluderende designprosjekter TEsrt

49 Hvordan Gjennom brukersentrert design
Designer User New product TEsrt

50 Hvordan Studentprosjekter

51 Den Overflatiske Opplevelse - emballering av dagligvarer
Diplomoppgave vår 2006; av Mari Grjotheim og Hege Seljelid

52 Hvorfor temaet taktilitet i emballasje?
- En morsom, fri og kreativ oppgave som diplom - Den taktile sans er et spennende tema vi begge har ønsket å jobbe mer med. - Fordypning innen område emballasje - Dagligvarehandelen er et stort marked med forbedringspotensial, både i forhold til ”design for alle” og i forhold til differensiering - Uavhengighet av samarbeidspartnere gir friere rammer og bredere spekter - Mer en utforskning av muligheter innen temaet enn en ren produktutviklingsprosess - Oppgaven skal fungere som ”jobbsøknad”… emballasje… …taktilitet Diplom våren 2006; Den Overflatiske Opplevelse Mari Grjotheim og Hege Seljelid

53 Sammendrag av programmet
Tema: Utvikle emballasjekonsepter for dagligvaremarkedet med taktile effekter i form og overflate. Relevans: Grafisk utforming er ofte det eneste differensieringsmiddel for standardemballasjer. Handlesituasjonen er gjerne preget av impulskjøp, og kampen om kundenes oppmerksomhet er stor. Produktet skal presenteres gjennom emballasjen. Berøring gis i vår kultur mindre oppmerksomhet enn synet. Universell design; blinde og svaksynte Problemstilling: Hvordan kan vi skape nye produktopplevelser som aktiviserer berøringssansen i tillegg til bare synet? Hvordan kan vi skape attraksjonen til og bedre brukeropplevelsene av produkter ved å anvende taktile virkemidler i emballasjen? Diplom våren 2006; Den Overflatiske Opplevelse Mari Grjotheim og Hege Seljelid

54 Inndeling av oppgaven Diplom våren 2006; Den Overflatiske Opplevelse Mari Grjotheim og Hege Seljelid

55 Fase 1; Analyse og informasjonsinnhenting
Diplom våren 2006; Den Overflatiske Opplevelse Mari Grjotheim og Hege Seljelid

56 Fase 1; Analyse og informasjonsinnhenting
Diplom våren 2006; Den Overflatiske Opplevelse Mari Grjotheim og Hege Seljelid

57 Fase 1; Analyse og informasjonsinnhenting
Del 1: Diplom våren 2006; Den Overflatiske Opplevelse Mari Grjotheim og Hege Seljelid

58 Køsystem for alle, 2004 Pål Espesen 2. år TEsrt

59 Køsystem for alle, 2004 Kaja Osholm Kjøllås 2.år

60 Køsystem for alle, 2004 Marianne Rolfsen 2.år