Lærerkonferansen FiG april 2010

Presentasjon om: "Lærerkonferansen FiG april 2010"— Utskrift av presentasjonen:

1 Lærerkonferansen FiG - 30. april 2010
v/Eva M. Engenes Lese- og skriveproblematikk i fagskolene – hva gjør vi på FiG?

2 Mine bidrag til fagfeltet…
En nettbasert veileder om lese-, skrive- og tallferdigheter Samtaleduken Er det plass for dyslektikere i høyere utdanning? Hvordan hjelpe voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid Begrepsforståelse

3 A weakness becomes a creative way to handle a problem…
Julie Logan, professor in entrepreneurship at The Cass Business School in London, found that about 35 % of the students indentified themselves as dyslexic. (The New York Times ) Ved Fagskolen i Gjøvik ønsker ca 50 % av heltidsstudentene hvert år å få kartlagt pga. mulige lese-/ skrive- og/eller matematikkvansker Av disse følges ca. 25 % opp med ulike tiltak! Økt vekt på å arbeide tverrfaglig – m/ f. eks. Fokus på begreper v/FiG prosjekt

4 Læreren i møte med voksne med lave lese-, skrive- og regneferdigheter
En balansekunst…

5 Motivasjon og mestring
Metakognitiv kompetanse: Forståelse for hva man kan /ikke kan Fokus på læringsstiler og læringsstrategier Motivasjon: indre ytre Selvinnsikt gir selvtillit Forebyggende og holdningsskapende arbeid Kompensasjon med IKT - betyr lik rett til utdanning…

6 Noen dyslektikere som ikke ble ”sett” på barne- og ungdomsskolen!
Stian – ”analfabet” i 10. klasse, 2002 Gard – lav selvtillit etter 12 år i skolen Kjetil – feildiagnostisert Nohr – tospråklig elev m/dysleksi

7 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og Universell.no
Nivå 4 – ”André” (døv) Pers. ass. – individuell tilrettelegging er utilstrekkelig --- Nivå 3 – ”Daniel” Ind. tilrettel. + IKT-baserte lære og hj.midler Nivå 2 – ”Ali, Erik og Mads” Tilgjengelig for gr. m/ sammenfallende behov for tilrettelegging Nivå 1 - ”alle - Universell utforming” dvs. dekke behovene til flest mulig på lavest mulig nivå!

8 (S)IALS- og ALLundersøkelser (Second International Adult Literacy og
Adult Literacy and Life Skils) Literacy (engelsk) = leseferdighet eller mer presist skriftspråklig kompetanse, som omfatter både lese- og skriveferdighet Undersøkelsene viser at 1,2 millioner, tilsvarende 30 %, skårer under det nivået i lesing og tallforståelse som OECD anser som et minimum for å fungere tilfredsstillende i arbeids- og samfunnsliv.

9 PISA- og PIRLS viser ikke alt...
Norske elever har: Selvtillit Trivsel Samarbeidsevne Muntlige ferdigheter IKT-ferdigheter God samfunns- forståelse MEN: Leseferdighetene er svakest i hele OECD Kan minst i Norden i alle basisfag Store forskjeller mellom elevene, skolene og landsdelene Dårligere resultater nå enn i og Og kan for lite om læringstrategier Lars E. Dahle)

10 Lesing = avkoding x forståelse Fonologisk avkoding =
sen lyderinigsteknikk (studenten vil ofte ha vansker med å lese/forstå de fleste nye ord innen et nytt fagfelt og språk!) Eva Margareta Engenes - spesialpedagogisk rådgiver

11 Hva er dysleksi? Ca 3- 5 % har dysleksi
En språkbasert lærevanske Kan være arvelig Ofte redusert korttidsminne Strever med lesing, forståelse og skriving Ordavkodingsvansker – bokstaverer ord Vansker med å skille bokstavene fra hverandre – både auditivt og visuelt Ikke samsvar mellom IQ og lave lese-/ skriveferdigheter Sliter med teoretiske fag Komorbiditet…

12 Komorbiditet = overlapping mellom flere diagnoser
dyskalkuli dyspraksi dysleksi ADHD/ADD Angst

13 Matematikkferdigheter
13 % av 16 – 20-åringer har utilstrekkelige ferdigheter også i ”hverdagsmatematikk” til å fungere adekvat i dagens arbeids- og samfunnsliv Internasjonale undersøkelser viser at det presteres dårligere i realfagene i Norge enn i land vi gjerne sammenlikner oss med.

14 Dyskalkulidiagsnose Dyskalkuli kan defineres som store matematikkvansker til tross for normale evnemessige forutsetninger Det forutsettes at det ikke foreligger andre årsaker til matematikkvanskene som sansedefekter, mangelfull undervisning eller alvorlige psykiske vansker (Bjørgo 2001)

15 Matematikk- og språkvansker
Det hevdes at halvparten av barn med lese- og skrivevansker også har matematikkvansker Store begrepsvansker i alle tallrelaterte fag: naturfag, økonomi, matematikk osv Stadig mindre forskjell mellom gutter og jenter – Thomas Nordahl (HiHe) mener jentene er best!

16 Årets matematikkbesvarelse…

17 Begrepsforståelse – et samarbeid med faglærere?
Fagterminologi: apsis, arkivolt, raft, stav, stolper, støpul, svalgang, pilaster, takrytter Bilde av en stavkirke… Beklager, men bildet var ikke mitt eget! Eva Margareta Engenes - spesialpedagogisk rådgiver

18 En vei er 24 meter bred og går mellom to byer som ligger 12 km fra hverandre
Hvor stort areal tilsvarer veibanen. Skriv svaret i km2 O (by A) Veibane ”mellom” to byer? (by B) O

19 Testhjul!

20 Rådgivertesten

21 Samtale, synstest, observasjon, intervjuguide, egenvurdering (vedlegg i Fra vegring til mestring)
Rådgiveren og Veilederen Ordkjedetesten – Høien Sol Lysters fonologisk og ortografisk strategiprøver SL 40 og 60 lesesenteret (Spesialpedagogikk nr 08/04) Begrepsportalen – begrepslæring, oppgaver og test Alfabetet, diktat og skriveprøver for hånd og på PC Noen tester v/diagnostisering: LOGOS RAVEN (nonverbal strategitest) Våletesten (”Luria”) Wisc III The English 2 Dyslexia Test

22 Læringsstiler, -strategier og datakompenserende tiltak…
Det jeg hører, glemmer jeg Det jeg ser, husker jeg Det jeg gjør, forstår jeg Confucius B.C I dag kalles dette for MULTItasking!

23 IKT = ”dyslektikerens proteser” i skolehverdagen
Helt nødvendig å ha godt samarbeid med ledelsen, It-avd og skolens rådgivere: ressurs til å kartlegge og skrive rapporter ressurs til å samarbeide med lærere: ex begrepsportalen… tid til å samarbeide (nettverk) og være ”oppgradert” – et utfordrende fagfelt i rask utvikling...

24 Noen selvfølgeligheter?
Touch: (eller å ha en ”personlig touch”) Font – skrifttype uten seriffer: ex ”arial og calibri” NB! Uheldig å benytte: ”Times new roman” som standard... Lett å lese er: ”Comic Sans”. Linjeavstand: 1 ½ Skriftstørrelse: helst 14 på stensiler ol. Skrift- og bakgrunnsfarge Variasjon – ulike læringsstiler... Førforståelse... Informasjon/forelesning i forkant! Hva er ”STØY”? Forelesninger på nett – før/etter? Lydfiler/Mp3-spiller

25 Noen forslag til tiltak på nivå 1
Bruk av PC – LÆR touch Rette- og prediksjonsprogram Talesynteser Førforståelse – notat, powerpoint, kompendium på nett Ord- og begrepsforståelse Auditive og visuelle virkemidler Tankekart - struktur Kurs i lese-/studiestrategier ”Podkasting” – lær når du vil! Faglitteratur i elektronisk format Digitale leksikon Twitter – delekultur

26 Digital verktøykasse Voxit Budgie Pro (lesehjelpemiddel – mange språk)
Textpilot (rette-/prediksjon- og talesynteseprogr) CD-ord, lese- og skriveprogram (norsk & engelsk stemme) Analyse (bevistgjøringsprogr. – prosessorietert skriving) Tankekartprogram Cmap Tools: Tankekart og visualisering. Gratis. Freemind: Enkelt tankekartprogram. Gratis. C-pen – håndholdt scanner + bokscanner I-finger (elektroniske ordbøker – mange språk) ”Wikipedia” for begreper

27 Digital verktøykasse forts...
DAISY-bøker Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Scanning av faglitteratur Pipe online... Tilgjengeliggjøring av studielitteratur Digitaliserte lærebøker (UiS) Matematikk: BasicMatte, Cyberbook og MathType Gratis: Geogebra,,Vox og Vi på vindusrekka Drillprogram/øvingsprogram (DrillPro) Smartboard - interaktiv tavle med nyttig program

28 Artikler om dysleksi Finner ikke IQ-genet! (Dagbladet 26. mai)
Digital undervisning Et inkluderende læringsmiljø – å ha studenter med dysleksi av Mette Borgå Dysleksi kan forbygges (Aftenposten ) Voksne og dysleksi Ordblindhet varierer med språket Avslører dysleksi hos babyer Mye å lære om voksne med dysleksi Språkteknologi til hjelp for dyslektikere Kronikk – Elever er ikke klienter v/Gro E. Paulsen 28

29 Gruppearbeid: - Drøft og skriv ned i stikkordsform
Hvilke tilbud får studenter med lese- og skrivevansker på din skole i dag? Kartlegging – diagnose? Veileding – studieteknikk ol. IKT-tiltak Eksamen Forslag til prioriterte tiltak på: a. kort og b. litt lengre sikt…

30 ”Vi har sagt det til ham at det er umulig, men han vil ikke høre!”
Harald W. Fekjær: Doktorgrad i matematisk statistikk. Jan år gml.