Matrikkelen - vil den være til å stole på?

Presentasjon om: "Matrikkelen - vil den være til å stole på?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Matrikkelen - vil den være til å stole på?
Heming Herdlevær avdelingsdirektør Statens kartverk Eiendom - Matrikkelavdelingen

2 Matrikkelen - vil den være til å stole på?
Kort status Noen innledende tanker om ”stole på” Forskriftenes krav til føring og drift Feil og retting Målsettinger om kvalitet §4 §5 §6

3 Matrikkelen status www.matrikkelen.no 50 kommuner i drift
Ingen vesentlige driftsavbrudd – 99% oppetid Ingen store saker fra brukerne Sliter litt med føring i enkelte kommuner … i det store og det hele positiv oppstart Ellers er vi i gang med forvaltning av systemet (drift, feilretting og forbedringer) …og har etablert prosjektet ”matrikkelen v 2.0”

4 Matrikkelen - vil den være til å stole på?
Hva mener vi med ”å stole på”? Rettslig troverdighet (en definert grad av?) Utredningsplikten til det offentlige Et nærmere bestemt krav til kvalitet Publisitet Avtalen gjelder fortsatt

5 Forskriftenes krav til føring og drift
§ 4 Matrikkelsystemet - forskrift til matrikkelloven §§ 4 og 22 1. ledd Statens kartverk gir utfyllende regler om matrikkelsystemet, om innholdet i matrikkelen og om føring av opplysninger i matrikkelen. Til § 4 Matrikkelsystemet består av programvare, datatabeller, datamodeller, dokumentasjon mv. som til sammen gjør at matrikkelen framstår som et fungerende datasystem, bl.a. med mulighet for innlegging og uttak av data og utveksling av data mot andre register. Statens kartverk vil utarbeide føringsinstruks, og en fullstendig datamodell for matrikkelen som viser alle dataelement som kan registreres i matrikkelen. Om forebyggende sikkerhetstjeneste vises til lov om forebyggende sikkerhetstjeneste § 3.

6 Forskriftenes krav til føring og drift
Hvor finnes aktuell dokumentasjon?

7 Forskriftenes krav til føring og drift
§ 4 Matrikkelsystemet - forskrift til matrikkelloven §§ 4 og 22 2. ledd Statens kartverk skal påse at matrikkelen blir forvaltet og oppbevart på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte, herunder at det jevnlig tas sikkerhetskopier. Statens kartverk fastsetter nærmere retningslinjer om lagring, sikkerhet og tilgang til matrikkelen. Retningslinjene skal under dette omfatte regler om lagring av aktive og historiske matrikkelopplysninger, og om skjerming av hjemmelshavere og kontaktpersoner med fortrolig eller strengt fortrolig adresse.

8 WLS MATRIKKEL:80 GeoServer RedSpider (utvikl. m. NGIS)
SYSTEMTEST (lasttest) TESTPROD (eksterne) UTVIKLING PRØVE KONVER TERING PRODUKSJON (integrasjonstest) PC 2-cpu PC 1-cpu PC 1-cpu PC 1-cpu PC 1-cpu PC 1-cpu Wsmadev Bygging 2U 2-cpu Wsmatst1 xx Wsmatst2 Wsmatst4 Skdzvap INNSYN:80 Skdzvap PROXY:80 manual-build prod-build release-build systest-build Skrisrv :80 WLS MATRIKKEL:80 GeoServer RedSpider (utvikl. m. NGIS) Wsmaproxy WLS-EXP PROXY:7003 PC 2-cpu 2GB ram prod_cluster PC 1-cpu PC 1-cpu PC 2-cpu PC 2-cpu Skdzvap WLS SERVER1:80 Skdzvap WLS SERVER2:80 Wsmaconv Konvertering Wsmadev CruiseContr. Serv.- 2cpu matrikkel_cluster 1U 1-cpu PC 1-cpu PC 1-cpu PC 1-cpu 1U 1-cpu Skrisrv WLS SERVER82:7003 ADMINSERVER:7001 Skrisrv WLS utvikl. Eksternreg_prod: (Releasetestsec_36:7001) (Registertest_36:700 ) Wsprovconv WL Expr. Prøvekonv Prekonv Sluttkonv Oracle 10.2 provconv:1158/em Skrisrv WLS SERVER83:7003 Skdzvap WLS ADMINSERVER:80 Skrisrv WLS utvikl. (Eksternreg_prod: ) Releasetestsec_36:7001 Registertest_36:700 1U 1-cpu 2U 2-cpu 2U 2-cpu 2U 2-cpu 1U 1-cpu 2U 2-cpu Skrifdb Oracle 10.2 MATRTPRO:1158/em GABTEST:XXXX/em(ny) PROVKONV:XXXX/em(ny) Skrisrv Oracle 10.2 MATRTEST:1158/em Wsmatest Oracle 10.1(utgår) GABTEST:5500/em Skrifdb Oracle 10.2 MATRPROD:1158/em Wsmaftp WLS EKSTERN-REG:6001 Skrisrv Oracle 10.2 MATRDEV:1158/em MATRCONV:5500/em

9 Skisse over kriseløsning for Matrikkelen
Oracles blokk-replikering (type ”fysisk”) Internt: Brukere Drift interne sys. Appl drift kriseløsn. Vedlikehold Utvikling Matrikkel brukere kommuner andre Internett DMZ Intranett WLAN Annen adr. 1-n KRISE DATABASE SERVERE Oracle EE (inkl. DG) Clone SW (alt. Script) Posten SKRI 1-n PRODUKSJON DATABASE SERVERE Oracle EE (inkl DataGuard) Rack løsn.(flere Oracle servere mot samme data) Tuning pack Diagnostic pack SSB Redo apply 2 - n PROD.- WL APPL. SERVERE Redo Speiling (Clone) Redo Archive EDR og Archive Enhets- registeret 2 - n * KRISE- WL APPL.SERVERE Plassert i DMZ på Kriseløsningens adr. Matrikkel database Låst for les pga Mng’ed recovery i fysisk repl. løsn. Ev. speilet Matrikkel db For les operasjoner Lagringsløsning m. Matrikkeldatabase for Oppdatering og innsyn Taperobot (Backup) DSF

10 Opplegg for drift av matrikkelen
Skjerming av hjemmelshavere og kontaktpersoner med fortrolig eller strengt fortrolig adresse.

11 Forskriftenes krav til føring og drift
§ 4 Matrikkelsystemet - forskrift til matrikkelloven §§ 4 og 22 3. ledd Statens kartverk, kommuner og andre som fører opplysninger i matrikkelen, eller noen som på deres vegne behandler matrikkelopplysninger, skal utøve forebyggende sikkerhetstjeneste for matrikkelen i henhold til lov om forebyggende sikkerhetstjeneste. Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste § 3 Forebyggende sikkerhetstjeneste; planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kontroll av forebyggende sikkerhetstiltak som søker å fjerne eller redusere risiko som følge av sikkerhetstruende virksomhet. Kommunene må sørge for betryggende sikkerhetsrutiner rundt Tilgang/brukere Lokale kopier

12 Forskriftenes krav til føring og drift
§ 5 krav til person som skal føre matrikkelen - forskrift til matrikkelloven § 22 Person som skal føre opplysninger i matrikkelen må ha gjennomført kurs i matrikkelføring godkjent av Statens kartverk. Merk at det må gjennomføres ytterligere kurs i regelverk når dette er klart.

13 Forskriftenes krav til føring og drift
Den som skal føre i matrikkelen skal være godkjent av Statens kartverk, jf. matrikkelloven § 22 fjerde ledd. Matrikkelloven § 22 sjuende ledd gir hjemmel for å gi nærmere regler om slik godkjenning. Kurset i matrikkelføring skal gi kunnskap om lover og regelverk for føring og forvaltning av matrikkelopplysninger. En del av kurset skal være opplæring i bruk av matrikkelklienten vedkommende skal bruke. Gjennomføring av kurset er en forutsetning for tildeling av brukernavn og passord. Statens kartverk kan kreve at deltakere som er fraværende eller ikke har oppnådd tilstrekkelig forståelse for føring og bruk av matrikkelopplysninger, må gjennomgå tilleggsopplæring eller gjennomføre nytt kurs før passord og brukernavn kan tildeles. Kursets varighet skal være minimum tre dager. Merk at det må gjennomføres ytterligere kurs i regelverk når dette er klart.

14 Matrikkelloven § 5a www.matrikkelen.no
Kommunen er lokal matrikkelstyresmakt, og har under dette ansvaret for å utføre oppmålingsforretningar og føre matrikkelen i kommunen. Kommunen kan etter avtale overlate til andre å utføre oppmålingsforretningar på sine vegner. Kommunen kan etter avtale overlate til annan kommune etter reglene i kommunelova kapittel 5, eller til sentral matrikkelstyresmakt, å føre matrikkelen på sine vegner. Til § 5a Kommunen kan ikkje late andre enn dei som er nemnde i tredje punktum føre matrikkelen på sine vegner. Det er likevel ikkje eit krav at matrikkelførar skal vere fast tilsett i kommunen. Bruk av konsulenter?

15 Veiledningsmateriell
Etter modell fra ”Håndbok for kommunal oppmåling” Internettbasert To fremgangsmåter Easy find – modellen BE – modellen Veiledningsmateriell blir utformet løpende Jobber for å få det vesentligste ferdig til sommeren

16 Lunsj

17 Feil og retting www.matrikkelen.no
§ 6 Retting, endring eller tilføying av opplysninger i matrikkelen mv. - forskrift til matrikkelloven § 26 1. ledd Føring i matrikkelen som innebærer retting, endring eller tilføying av opplysninger, herunder sletting av matrikkelenhet, skal dokumenteres og arkiveres. Til § 6 - generelt Kommunen kan rette opplysninger som kommunen fører i matrikkelen, herunder endre eller legge til opplysninger, når det kan gjøres uten å holde oppmålingsforretning, jf. matrikkelloven § 26 første ledd. Tilsvarende gjelder andre organ som fører opplysninger i matrikkelen. Part kan på nærmere vilkår kreve retting når det blir dokumentert at opplysningene er urette eller ufullstendige, eller at grunnlaget for registreringen har falt bort, jf. matrikkelloven § 26 tredje ledd. Krav om retting i matrikkelen må etter omstendighetene behandles etter forvaltningslovens regler om enkeltvedtak.

18 Feil og retting www.matrikkelen.no
§ 6 Retting, endring eller tilføying av opplysninger i matrikkelen mv. - forskrift til matrikkelloven § 26 1. ledd Føring i matrikkelen som innebærer retting, endring eller tilføying av opplysninger, herunder sletting av matrikkelenhet, skal dokumenteres og arkiveres. Til § 6 – 1. ledd Dokumentasjonen kan variere avhengig av rettingen, endringen eller tilføyingen. Statens kartverk vil i sitt veiledningsmateriale utarbeide eksempler på slik dokumentasjon. det kan bli utfordrende for kommunen å oppfylle tidsfristen i §19. Her må kommunen ha et ”helårsapparat” til å vurdere innspill fra parter om feil i matrikkelen, for at de skal kunne oppfylle fire ukers fristen. Det er viktig å være klar over at noen typer feil kanskje kan gjøre at en eiendom ikke vil bli omsatt før feilen er rettet (har ingen eksempler, men dette vil jo være den enkelte mulige kjøper som avgjør om feilen må rettes før en tørr kjøpe eller ikke)

19 Feil og retting § 6 Retting, endring eller tilføying av opplysninger i matrikkelen mv. - forskrift til matrikkelloven § 26 2. ledd Hjemmelshaver, eller vedkommendes representant, skal underrettes om føringer som gjelder en matrikkelenhet. Hvis føringen gjelder et stort antall enheter, kan underrettingen skje gjennom annonse i lokalavis.

20 Feil og retting www.matrikkelen.no Til § 6 – 2. ledd
Krav om underretting gjelder i utgangspunktet ved enhver retting, endring eller tilføying av opplysninger. Gjelder føringen rent tekniske forhold som ikke gjelder opplysninger om matrikkelenheten som sådan, kan underretting sløyfes. Underretning kan sendes som vanlig brev eller via elektronisk kommunikasjon, og skal vise hvilke rettinger som er utført. Innholdet i underretningen kan variere avhengig av hvilke rettinger som er utført. Statens kartverk vil i sitt veiledningsmateriale utarbeide eksempler på slik underretning. Gjelder føringen matrikkelenhet som det ikke er opprettet grunnboksblad for, vil det være aktuell eier som skal varsles. I en del saker gjelder egne regler om underretting, se f.eks. reglene om utsteding av matrikkelbrev. Andre saker som f.eks. føring av bygningsopplysninger, mangler egne regler om underretting. Slike saker omfattes av det generelle kravet om underretting etter bestemmelsen her.

21 Feil og retting § 6 Retting, endring eller tilføying av opplysninger i matrikkelen mv. - forskrift til matrikkelloven § 26 3. ledd Grunneiendom, anleggseiendom, festegrunn og jordsameie som ikke lenger eksisterer i marka, kan slettes fra grunnboka og matrikkelen. Sletting av anleggseiendom knyttet til godkjent tiltak, kan bare skje på begjæring av hjemmelshaver så lenge tillatelsen til tiltaket er gyldig. Slettingen må være gjennomført i grunnboka, før enheten kan føres ut av matrikkelen.

22 Feil og retting www.matrikkelen.no Til § 6 – 3. ledd
Enhver sletting av matrikkelenhet forutsetter at alle heftelser i form av rettigheter og pant er slettet og at slettingen er gjennomført i grunnboka før sletting skjer i matrikkelen. Anleggseiendom kan opprettes når kommunen har gitt igangsettingstillatelse, dvs. før tiltaket er oppført. I tiden fra anleggseiendommen er opprettet, fram til tillatelsen til tiltaket utløper, jf. plan og bygningsloven § 96, kan enheten bare slettes på begjæring av hjemmelshaver. Sletting etter tredje ledd behandles først av kommunen som sender sin bekreftelse for at vilkårene er til stede over til tinglysingen. Tinglysingen sender saken deretter tilbake til kommunen som sluttfører behandlingen. Tilsvarende kontroll av at vilkårene for sletting er oppfylt både i matrikkelen og i grunnboka, kan etter omstendighetene også være nødvendig for saker etter fjerde ledd.

23 Feil og retting www.matrikkelen.no
§ 6 Retting, endring eller tilføying av opplysninger i matrikkelen mv. - forskrift til matrikkelloven § 26 4. ledd Matrikkelenhet som er feil opprettet, kan slettes fra matrikkelen dersom føringen ikke er fullført, og: a) det ved tinglysingen viser seg at den som krevde matrikkelføring ikke hadde lovlig grunnlag for dette, eller b) enheten har fått feil nummer og dette må rettes for at enheten skal kunne opprettes med korrekt nummer.

24 Krav til underretting www.matrikkelen.no
§ 15 Utsteding av matrikkelbrev Ved underretning om matrikkelføring til naboer og øvrige parter enn rekvirenten selv kan underretningens innhold begrenses til kun å vise de endringer og tilføyelser som er matrikkelført i den aktuelle saken. Når dette gjøres skal det opplyses om at matrikkelbrev kan ettersendes på særskilt oppfordring. § 46 Fastsetting av samlet fast eiendom Hjemmelshaver skal underrettes om fastsetting etter første til tredje ledd, herunder om avslag på krav etter andre ledd.

25 Krav til underretting www.matrikkelen.no
§ 47 Matrikkelføring av framsatt krav om sak for jordskifteretten Jordskifteretten må orientere om at det framsatte kravet vil bli ført i matrikkelen samtidig med at partene blir varslet om kravet og erklære at slikt varsel er gitt overfor kommunen. Kommunen skal ikke underrette hjemmelshaver av de berørte matrikkelenhetene om føringen. § 49 Avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane Det offentlige organ som står bak ervervet må selv underrette partene om at det vil bli ført i matrikkelen og erklære at slikt varsel er gitt overfor kommunen. Kommunen trenger ikke underrette hjemmelshaver av de berørte matrikkelenhetene om føringen.

26 Krav til underretting www.matrikkelen.no
§ 60 Føring av bygningsopplysninger Regler om underretting om føringen er gitt i forskriften § 6 andre ledd. Underretting kan skje ved at det framgår av søknadsblanketten for tiltaket hvilke opplysninger som vil bli lagt inn i matrikkelen. § 61 Føring av opplysninger om forurenset grunn Underretting om føringen gis vanligvis i forbindelse med behandlingen av forurensingssaken.

27 Målsettinger om kvalitet (fra Ot.prp. nr. 70)
Kvalitet på informasjon i matrikkelen varierer sterkt …mellom dataelement …mellom kommuner Kvalitetsheving er langsiktig arbeid Rettslig troverdighet? Det legges ikke opp til spesielle kvalitetshevende tiltak Det er en målsetting at matrikkelen på sikt skal tilfredsstille nærmere bestemte krav til kvalitet En tenker seg at det er mulig å etablere differensierte kvalitetskrav for ulike data

28 Målsettinger om kvalitet (fra Ot.prp. nr. 70 – forts.)
Matrikkelen er i seg selv kvalitetsfremmende pga koblingen mellom register og kart Matrikkelen informerer om kvalitet, for eksempel på grenser Det legges vekt på å samordne rapportering til matrikkelen med annen saksbehandling, spesielt byggesaksbehandling Innføring av matrikkelkartet endrer ikke gjeldende rettslige virkninger av eiendomsmåling og eiendomskart. Prinsippet er at eiendomsgrenser oppstår med grunnlag i avtale mellom parter og blir etablert med grensemerker eller andre kjennetegn i terrenget. Dersom målinger og kart ikke stemmer med merker o.a. i terrenget, gjelder avtalen. Utredningsplikten til det offentlige vil normalt være oppfylt dersom saksbehandlingen er basert på opplysninger fra matrikkelen

29 Målsettinger om kvalitet (fra Ot.prp. nr. 57)
Skal matrikkelen få nødvendig kvalitet må den som fører registeret òg ha landmålingsfagleg kompetanse og helst også praktisk erfaring med eigedomsoppmåling.

30 Målsettinger om kvalitet (mekanismer i regelverket)
Matrikkelloven § 22 Kommunen skal behandle krav om matrikkelføring utan unødig opphald. Forskriftene § 18 Frister i saker som krever oppmålingsforretning Når rekvisisjon for oppmålingsforretning er mottatt, skal kommunen gjennomføre oppmålingsforretningen og fullføre matrikkelføringen innen tolv uker når ikke annet er avtalt med rekvirenten. Forskriftene § 19 Frister i saker som ikke krever oppmålingsforretning Kommunen skal matrikkelføre sammenslåing, avtale om eksisterende grense, samlet fast eiendom og sak for jordskifteretten innen fire uker.

31 Målsettinger om kvalitet (mekanismer i regelverket – forts.)
Matrikkelloven § 28 Tilsyn med matrikkelføringa Sentral matrikkelstyresmakt skal føre tilsyn med at matrikkelen blir ført i samsvar med lov og forskrift, og kan gi pålegg om retting av opplysningar eller andre tiltak for å rette opp manglar ved måten føringa skjer på. Til § 28 (Jf. lovutkastet § 28.) Føresegna siktar mot feil eller manglar ved dei rutinane som blir nytta ved den alminnelege føringa av matrikkelen, for eksempel at det går urimeleg lang tid før krav om matrikkelføring blir behandla eller det blir brukt feil kode osv. Klage på føringa i ei enkelt sak som gjeld ein bestemt eigedom eller bygning, er regulert i § 46.

32 Målsettinger om kvalitet (mekanismer i regelverket – forts.)
Matrikkelen må på si side kunne tilfredsstille behovet for publisitet. I dette ligg at aktørar som treng eigedomsinformasjon ikkje skal kunne vise til at dei har vore uvitande om opplysningar som på det aktuelle tidspunktet faktisk var registrerte i matrikkelen. (Ot.prp. nr. 70 – kap. 8.6 Matrikkelen si rolle)

33 Målsettinger om kvalitet (mekanismer i regelverket – forts.)
Krav til kompetanse!? Det er det formelle kravet til kompetanse som er fjernet med lovendringen. Det er ikke gjort noen form for endringer i sakstyper, matrikkelenhetstyper m.m. som gjør at kompetansebehovet er redusert. Kommunen som lokal matrikkelmyndighet / matrikkelfører har ansvaret for at de har tilfredsstillende kompetanse i forhold til de oppgavene de skal løse.

34 Protokoll Protokollen skal bl.a. inneholde opplysninger om:
Avtaler om grensejustering med partenes underskrift Beskrivelse av rettighetsforhold, hvordan rettighetsforholdene skal være etter forretning, inngåtte forlik, avtaler om avløsning eller flytting, voldgift, spesielle partspåstander Erklæring fra landmåler om at saken kan matrikkelføres Kartskisse som tydelig viser hvor grenser og grensemerker ligger i forhold til hverandre

35 Et praktisk eksempel

36 Kart og deling fra 701/26

37 Dokumentasjon og føring i matrikkelen
Her mangler grensepunkt mellom 701/26 og 701/21 , må dokumenteres :måles eller skjæringberegnes Matrikkelfører bruker brukstilfelle: Opprett ny grunneiendom ved fradeling Deretter brukstilfelle: Sammen slåing av matrikkelenheter

38 Grense punkt mellom 701/26 og 701/21

39 Dokumentasjon og føring i matrikkelen
Dokumentasjon på nytt grensepunkt mangler. Er det nymålte punktet også grensepunkt mellom 701/26 og 701/21? Må dokumenteres. Hvis ikke mangler beregnet skjæringspunkt.

40 Forbedring av eksisterende grense? 701/119

41 Dokumentasjon og føring i matrikkelen
Det finnes målte punkt med god kvalitet i matrikkelen fra før. Dokumentasjon på nymålte punkt må finnes.

42 Teig med flere matrikkelenheter 702/26 701/9 skal fradeles

43 Dokumentasjon og føring i matrikkelen
Teig med flere matrikkelenheter får man ikke registrert i matrikkelen uten å ha avklart grensene mellom disse.

44 Uregistrert veigrunn (privat adkomstvei)

45 Dokumentasjon og føring i matrikkelen
Er dette en veirett eller er det uregistrert veigrunn? Dersom veirett skal veiarealet inn i matrikkelenhet 702/20. Dersom uregistrert grunn, må denne registreres: Matrikuler umatrikulert som grunneiendom

46 Registrering av jordsameie
Må kunne vurdere at det er sannsynlig at dette er jordsameie (i matrikkellovens forstand) Må kunne vurdere at det er sannsynlig at den som krever jordsameiet registrert har part i sameiet

47 Anleggseiendom Må kunne gjøre vurderinger knytt til om oppretting skjer i eierløstområde eller ikke. Må kunne vurdere at ”anlegget” ikke ”tjenelig” kan etableres som eierseksjonssameie Må kunne vurdere dokumentasjon om at grunneiendom og anleggseiendom som skal utnyttes under ett, ikke kan omsettes / pantsettes hver for seg.

48 Innsyn og utlevering Økt etterspørselen etter matrikkelinformasjon:
Matrikkelbrev blir ”ferskvare” Kunnskapen om informasjonen i matrikkelen vil øke Etterspørselen etter koordinatfestet informasjon er økende Medfører at flere ”områder i” kommunen må ha innsikt i og kunnskap om regelverket rundt personopplysninger og rettigheter.

49 Målsettinger om kvalitet (mekanismer i regelverket – forts.)
Matrikkelloven § 27 Komplettering av opplysningane i matrikkelen Sentral matrikkelstyresmakt eller kommunen kan påleggje eigar, rettshavar eller leigar til eigedom, bygning eller bygningsdel å framskaffe opplysningar om eksisterande matrikkeleiningar, bygningar, bustader og adresser, når det går fram av lov eller forskrift at matrikkelen skal innehalde slike opplysningar.

50 Målsettinger om kvalitet (mekanismer i regelverket – forts.)
Til § 27 Føresegna gjeld opplysningar som manglar heilt i matrikkelen og i høve til betring av kvaliteten på opplysningar som er matrikkelførte tidlegare. Føresegna vil òg gjelde dersom det i andre lover blir teke inn føresegner om at opplysningar skal registrerast i matrikkelen. Føresegna gir kommunane, eventuelt sentral matrikkelstyresmakt, generell rett til å gjennomføre kompletteringsarbeid i eigen regi. Etter avtale med sentral matrikkelstyresmakt eller med heimel i særskilt forskrift, kan slike arbeid involvere fleire offentlege organ. Større arbeid vil normalt krevje at saka har vore lagt fram for Stortinget.

51 Målsettinger om kvalitet (mekanismer i regelverket – forts.)
Matrikkelloven § 7 Krav om klarlagt grense før tinglysing av heimelsovergang (iverksettes senere) Grensene for grunneigedom, anleggseigedom eller festegrunn skal vere klarlagde i oppmålingsforretning, eller tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lovgiving, før dokument som gir grunnboksheimel til eigedommen eller festegrunnen kan tinglysast. Dette gjeld likevel ikkje dersom: a) eininga er så stor at det er urimeleg å krevje oppmåling av alle grensene, eller b) det av andre grunnar ikkje er formålstenleg å krevje at alle grensene blir klarlagde. Kommunen avgjer kva for eigedommar som fyller vilkåra i første og andre ledd, og noterer dette i matrikkelen. Tinglysing kan likevel finne stad dersom heimelsovergangen er ledd i arv, skifte eller tvangsfullføring, eller gjeld festerett for ei tid av 10 år eller kortare, jf. tinglysingslova § 12a.

52 Takk for oppmerksomheten!

53 Stikkord til paneldebatt
Adresser – boligadresser – synlig merking Publisitet Matrikkelbrevet som ferskvare