Lov om eiendomsregistrering / matrikkelloven

Presentasjon om: "Lov om eiendomsregistrering / matrikkelloven"— Utskrift av presentasjonen:

1 Lov om eiendomsregistrering / matrikkelloven
Lars Elsrud Statens kartverk Eiendom Øyer 30. januar 2006

2 Et foredrag på 45 minutter om 51 paragrafer (2)
Del 1: Noen overordna tanker om eiendomsregistrering Del 2: Noen innledende stikkord om matrikkelloven Del 3: En gjennomgang av loven med litt fordypning i utvalgte temaer Del 4: Litt om hva skjer videre utover i 2006 Del 5: Utdrag av foredrag* ang overgangen fra GAB / DEK til Matrikkelen * Svenn Rune Systad og Olav Jenssen sine foredrag på Trøndelagskartdagan

3 Noen overordna tanker om eiendomsregistrering
Del 1 Noen overordna tanker om eiendomsregistrering

4 Et tradisjonelt eiendomsregister (3)

5 Hvilken betydning har eiendomsregistrering for samfunnet? (4)
”I Egypt har man beregnet at verdien av de fattiges uregistrerte eiendom ligger på om lag 241 milliarder dollar. Det er 55 ganger alle utenlandske investeringer i Egypt de siste 150 år, inkludert Suezkanalen. Men denne kapitalen er i realiteten død. Den kan vanskelig anvendes til investeringer, så lenge den ikke er formalisert og registrert gjennom et enhetlig system.” Statsminister Bondevik i VG 3. mai 2004

6 Noen innledende stikkord om matrikkelloven
Del 2 Noen innledende stikkord om matrikkelloven

7 Noen innledende stikkord om matrikkelloven I (5)
Viktige dokumenter NOU 1999:1 ”Lov om eiendomsregistrering” Ot prp nr. 70 ( ) vedtatt i Stortinget juni 2005 Innst.O.nr 118 ( ) Viktige datoer Vedtatt i Stortinget 9. Juni (OT) og 14. Juni (LT) 2005 Sanksjonert i Statsråd 17. Juni 2005 Det tas sikte på at loven skal tre i kraft fra 1. januar 2007 Loven avløser: Delingsloven og signalloven

8 Noen innledende stikkord om matrikkelloven II (6)
Med overgang fra delingsloven til matrikkelloven følger også: Overgang fra GAB (og DEK) til Matrikkelen Det innføres et skille mellom tjeneste og myndighet i forbindelse med oppmålingsforretning og registrering av denne Det åpnes opp for en privat ”eiendomslandmåler bransje” Det innføres noen nye typer matrikkelenheter og nye sakstyper

9 En gjennomgang av loven med litt fordypning i utvalgte temaer
Del 3 En gjennomgang av loven med litt fordypning i utvalgte temaer

10 Matrikkelloven - en reform (7)
Delingsloven Lovens formål er å sørge for at grensene for grunneiendom og festegrunn blir nøyaktig merket, målt og kartfestet, og dessuten at det blir ført oversiktlige og pålitelige registre over grunneiendom og festegrunn og data knyttet til dem.     Loven gjelder for hele landet. Matrikkelloven Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde.

11 Den nye loven og myndighetsroller I (9)
Kartverket sentral matrikkelmyndighet, kommunene lokal myndighet Kartverket skal Organisere drifte og forvalte matrikkelen Veilede i forståelsen av og praktisering av loven Utforme blanketter og standarder for dokumentasjon fra oppmålingsforretning og for rapportering til matrikkelen Organisere en godkjenningsordning for landmålerforetak Være klageorgan for vedtak i kommunen om utlevering fra matrikkelen og fastmerkeregisteret

12 Den nye loven og myndighetsroller II (10)
Kommunen skal Føre matrikkelen Forvalte og praktisere loven innenfor egen kommune Vedtaksmyndighet for sakstyper etter loven Betjene publikum som ønsker innsyn i matrikkelen Men aller først bestemme organisering for både tjenestedelen og myndighetsdelen N.B. Jfr. Ot prp s. 59: Matrikkelen må kunne tilfredsstille behovet for publisitet.

13 Den nye loven og oppmålingstjenesten (sett ut fra et kommunalt perspektiv) (11)
I hovedsak 4 alternativer: Kommunen trer inn i overgangsperioden, og fatter ikke vedtak om endring Kommunen velger å legge ned oppmålingstjenesten Kommunen fatter vedtak om enerett Kommunen organiserer foretak og søker sentral godkjenning

14 Den nye loven og klage (12)
Oppmålingsforretningen Forbrukerklage, bransjenemnd ? Matrikkelføringen Forvaltningsklage etter forvaltningsloven. Matrikkelloven regner opp alle avgjørelser som det kan klages på, uavhengig om disse strengt tatt er et enkeltvedtak eller ikke Klageorgan Kommunen -> Fylkesmannen Kommunen -> Statens kartverk (utlevering fra matrikkelen og fastmerkeregister) Statens kartverk -> Departementet (godkjenning av landmålerforetak)

15 Oppmålingsforretning (12A)
Erstatter kart- og delingsforretning men er også noe mer/annet: Ren tjenesteproduksjon – d.v.s. at bestyrer ikke kan gjøre mindre avvik fra delingstillatelsen. Behov for avvik skal legges frem for kommunen til godkjenning Grenser og rettigheter skal av landmåler klarlegges og beskrives i tråd med partenes påstander og fremlagt dokumentasjon Landmåler skal bringe frem andre opplysninger og annen dokumentasjon som er nødvendig for matrikkelføring og tinglysing

16 Grensejustering - en sakstype i endring (12B)
Skal ikke lengre tinglyses Grensa for pant følger ny eiendomsgrense. Ikke krav om pantefrafall, men: Begrensninger: Verdi: 0,5 – 1 G? Areal: 5 – 10%? Kumulativ grensejustering: Maks ?? daa, evt maks ?? daa innenfor en tidsperiode på ?? år

17 Arealoverføring - en ny sakstype (12C)
Krever tillatelse Behøver ikke gå veien via opprettelse av ny enhet med påfølgende sammenføyning Pantefrafall

18 Matrikkelenheter etter den nye loven (13)
Grunneiendom Eierseksjon Festegrunn Anleggseiendom (ny) Jordsameie (ny)

19 Litt mer om festegrunn (14)
Del av grunneiendom eller jordsameie som noen har festerett til eller som kan festes bort Festegrunn/grunneiendom Offentligrettslig forhold Avgjøres gjennom delingstillatelsen Registreres i matrikkelen Festeforholdet Privatrettslig forhold Behov for tinglysing Registreres i grunnboka 87/1 87/2 87/1/1 87/1/2

20 Litt mer om jordsameie I (15)
Er et sameie som på alle kanter er avgrensa av eiendomsgrenser Partene er fast knyttet til andre matrikkelenheter, og slik at sameiepartene inngår i andre grunneiendommer Part i jordsameie vil evt. være pantsatt sammen med den grunneiendommen som har parten Parten kan ikke deles fra grunneiendommen Det må stadfestes hvilken eiendommer som har part i jordsameiet og størrelsen på partene ingen må sette seg i mot registreringen Registrering innebærer IKKE endelig fastsatt hvem som har part og størrelsen på disse, eller hvor grensene går og om det faktisk er et jordsameie

21 Litt mer om jordsameie II (16)
10/1 10/1,2,3 10/2 10/3

22 Litt mer om anleggseiendom (17)
Bygning eller volum som er tillatt utbygd Dokumentasjons krav: Nødvendig godkjenning etter PBL For ikke eksisterende anlegg: vilkåra for igangsetting av tiltaket etter PBL er oppfylt Grensene for bygning/konstruksjon som blir søkt opprettet som anleggseiendom Skal tilsvare de fysiske yttergrensene for enheten, med nødvendige tilpassinger. Anleggseiendom i undergrunnen skal omfatte nødvendig sikringssone. Anleggseiendom kan ikke opprettes for (del av) bygning/konstruksjon som funksjonelt kan etableres som eierseksjonssameie

23 Litt mer om anleggseiendom (18)

24 Litt mer om anleggseiendom (19)

25 Litt mer om anleggseiendom (20)

26 Matrikkel - ”mye mer enn eiendom” I (22)
Registeret for offisielle adresser: Gate-/veiadresser Matrikkeladresser Områdeadresser Bolignummer Inneholder også: Kretsdata Grunnkrets Valgkrets Kirkekrets Postblokkbase

27 Matrikkel - ”mye mer enn eiendom” II(23)
Bygningsregisteret Som i dag er viktig for: Kommunen SSB ?? Og som i ”morgen” skal være bedre samordnet med prosesser etter PBL og være viktig for:

28 Matrikkel - ”mye mer enn eiendom” III (23A)
Matrikkelopplysninger er personopplysninger Sensitive ”Følsomme” ”Bare personopplysninger” ”Oppfattes neppe som personopplysninger” Innsyn og utlevering

29 Litt om hva som skjer utover i 2006
Del 4 Litt om hva som skjer utover i 2006

30 ”Gjøremål” (24) Det arbeides med forskrifter ut fra at disse bør ut på høring i løpet av vinteren 2006: Komme med høringsuttalelse? Det arbeides med matrikkelsystemet ut fra at det skal settes i gang pilotdrift i løpet av senhøsten 2006: Delta i pilotdriften? Kontrollere / rette opp data? Uavhengig av hvordan en velger å benytte overgangsperioden: Gebyrregualtiv som dekker ”alle muligheter”. Husk mva på tjeneste

31 ”Kjøp jord - den slags lages ikke lenger”
Mark Twain

32 Utdrag av foredrag ang overgangen fra GAB / DEK til Matrikkelen
Del 5 Utdrag av foredrag ang overgangen fra GAB / DEK til Matrikkelen

33 Lars Elsrud, Øyer 30. januar 2006
OM IVERKSETTING AV Lars Elsrud, Øyer 30. januar 2006 En svært så kort versjon av Svenn Rune Systad og Olav Jenssen (Statens kartverk) sine foredrag 27. januar 2006 på Røros

34 Kvalitet Matrikkelen Plan for Konvertering Pilotkommuner
Statistikk Manglende registrering Kretsinformasjon Matrikkelen Plan for Konvertering Pilotkommuner Prøvekonvertering Oppfølginspunkter

35 Adresser med koordinat 09.01.2006

36

37 Iverksettingsplan for Matrikkelen
15. oktober 2006 – Versjon 1.0 ferdig utviklet. Fra 1. november 2006 iverksetting av små grupper av kommuner i pilot (full drift). En kommune pr Kartkontor (ikke besluttet). 1. mars 2007 => iverksetting av Matrikkelen, kommune for kommune 1. juni 2007 versjon 2.0 av Matrikkelen ferdig 31. desember 2007 konvertering ferdig? … Det er en målsetting å få gjennomført overgangen for alle kommuner i løpet av 2007, men det må inntil videre tas et visst forbehold om overgangen vil ta noe lengre tid.

38 Kommunal referansegruppe
Kommunene Melhus, Oslo, Fredrikstad, Tønsberg og Alta Mandat: -Skal bidra til valg av strategi og løsninger for implementeringen av nytt matrikkelsystem i kommunal sektor. -Medvirke til dialog mellom kommunene og prosjektet for å avdekke utfordringer og for å sikre gode løsninger. Sentralt tema: Oppgradering og tilpassing av systemer som benytter matrikkeldata: -Her oppfattes ansvarsdelingen slik at kommunene har ansvar for tilpassinger i egne skreddersydde løsninger, og systemleverandørene har ansvar for eventuelle tilpassinger av sine produkter.

39 KommuneGAB I gjeldende prosjektplan heter det at versjon 2.0 skal kunne levere endringsdata til KommuneGAB dersom det ikke er levert gode nok alternative løsninger gjennom versjon 1.0. Det presiseres at innholdet i KommuneGAB ikke er identisk med innholdet i matrikkelen og vil da ikke kunne speile matrikkelen fullt ut. Det vil heller ikke bli gjort noen videreutvikling på KommuneGAB, og det forutsettes at KommuneGAB avvikles etter en tid. Eventuell lokal matrikkelkopi vil være kommunens ansvar. Det er så langt ikke kjent om og eventuelt i hvilken grad kommunene vil velge å etablere slike kopier.

40 Konverteringsplan Tidsplaner for iverksetting av matrikkelen for alle kommuner Vi har en ytre ramme for iverksetting på 10 måneder. Foreløpig grov inndeling. Det vil si at Kartkontorene har fordelt kommunene i 4 grupper / perioder i 2007. Inndelingen reflekterer en viss fordeling av størrelsene (antall eiendommer) og antall kommuner i de 4 periodene. Det omfatter naturlig nok også kommuner med KommuneGAB i alle periodene.   Gruppe 1: mars – april  Gruppe 2: mai – juni Gruppe 3: september – oktober Gruppe 4: november - desember

41 Kriterier Noen kriterier for valg (det kan være flere):
Samtidig iverksetting for kommuner som har felles drift av KommuneGAB.   Det samme kan vurderes for interkommunale samarbeid eller fellesløsninger f. eks innefor GIS eller fakturering.   Andre regionale grupperinger, for hensiktsmessig gjennomføring av samlinger, opplæring osv. Kommuner som har planlagt EUREF89 overganger i 2007 skal fortrinnsvis tas etter overgang. Dette første forslaget skal brukes som grunnlag for en mer detaljert plan som skal utarbeides i dialog med kommunene før påske 2006.

42 Pilot kommuner Pilotering vil foregå i fra november 2006
Uforpliktende tilbakemelding fra Kartkontorene på 23 aktuelle kommuner Vi planlegger nå med ca 12 kommuner som pilot – (ikke besluttet). Ønskelig med kommuner som har en viss aktivitet At vedkommende kommune selv er interessert Aktivt gi tilbakemeldinger om erfaringene Ferdig med matrikkelkontrollene og prøvekonverteringer innen 1. juni  

43 Oppfølgingspunkter Finn ut i hvilken grad dere har interne systemer som må klargjøres for Matrikkelen Sjekk framdriften hos Systemleverandører Bidra til å informere om reformen i egen organisasjon Kompetanse - Opplæring Unngå tvil - Søk informasjon - vær proaktiv Delta på opplæring i regi av Kartverket og andre God kvalitet på dataene – minsker risikoen ved konvertering GAB og DEK er viktige basisdata, som ofte anvendes som grunnlagsdata i sak/arkiv- og ulike fag-systemer. Det skal lages en kjørebeskrivelse for de enkelte trinn i konverteringsprosessen Hver aktør skal vite hva som skal gjøres Det lages konverteringsrapporter for hver kommune som er konvertert Hva er konvertert Hva er ikke konvertert All konvertering logges Forholdet til andre registereiere skal også ivaretas.

44 Fra Olav Jenssen sitt foredrag
Hva kreves av de data som skal legges inn i Matrikkelen?

45 Dagens situasjon To atskilte systemer GAB og DEK
Bare periodiske ”samkjøringer” i mange tilfeller GAB Stort sett enhetlig, men vi oppdager stadig vekk ulik bruk i de enkelte kommuner Bare matrikkelenheter, adresser og bygninger er registrert uten knytning til eiendomskartet. DEK Kommunevise baser Kun teiger er registrert, og ikke matrikkelenhetene Mange lokale variasjoner Kan være på ulike sosi-versjoner.

46 Utfordringer To systemer skal samkjøres til ett
Danne knytninger mellom matrikkelkartet og registerdelen Samme opplysning kan delvis være registrert i begge Ulikheter mellom kommuner fører til at konverteringsprogrammet må ha en del inputparametre tilpasset den enkelte kommune Kommunegrensene er ikke like i nabokommuner Ulik status på overgang til Euref i nabokommuner Sosi-versjon 4.0 kommer midt i konverteringsfasen

47 Felles kommunegrenser
Kommunegrensene i nabokommuner må være helt identiske ved konvertering Samme koordinat på felles grensepunkt Alle grensepunkter finnes i begge kommunene Samme grenseforløp når grensen følger terrengdetaljer eller vassdrag. Når bare en kommune er gått over til Euref89 brukes denne som ”fasit”

48 Kontrollarbeid Matrikkelkartkontroll Matrikkelregisterkontroll
DEK må over til sosi-versjon 3.4, og vil sannsynligvis bli konvertert til versjon 4.0 før konvertering av enkelte kommuner. Ulike kontroller må gjennomføres (lovlige koder, topologi, avvik mot GAB) Legges inn i QNT, etter hvert også for kommuner som ikke har Geovekst-avtaler. Matrikkelregisterkontroll 37 rapporter, men ikke alle må være rettet opp før konvertering. Kommunene er sentrale i kontrollarbeidet

49 Prøvekonverteringer Kartverket i Oslo i gang med testing.
Programmet klart for alle kartkontor i februar/mars. Prøvekonvertering av kommuner som har fullført kontrollene kan starte umiddelbart. Programmet logger alle avvik og feil i tillegg til statistikk over det som er konvertert. Vil være det beste grunnlaget for å sikre en smertefri overgang til matrikkelen. Innføringstidspunktet nærmer seg med stormskritt, men vi er godt i gang.

50 Del 6 Hvis tid til overs

51 Kommunen tre inn i overgangsperioden uten å fatte vedtak om endring (25)
Alt. 1: Kommunen trer inn i overgangsperioden Det fattes ingen vedtak om endring (§ og 4. ledd). Private foretak kan ta på seg oppmålingsforretninger (fritt landmålervalg) Kommunen behøver ikke organisere foretak Ikke krav om organisatoriske tilpasning, men må opprettholde skillet mellom myndighet og tjeneste Må anvende matrikkelloven Rett og plikt til å ta på seg og gjennomføre oppmålingsforretninger Må opprette gebyrregulativ med påslag for MVA Kan beregne gebyr fra sak til sak ut fra medgått tid

52 Kommunene velger å legge ned oppmålingstjenesten (26)
Alt. 2: Kommunen velger å nedlegge oppmålings-tjenesten i egen regi. (§ 51, 3. ledd) Forutsetter vedtak av kommunestyret Enten gjennom særskilt vedtak i løpet av overgangsperioden eller at man lar oppgaven ”gå ut i det fri” etter overgangsperioden Avvikling før overgangsperioden forutsetter at det ”er eller vil bli etablert eit akseptabelt tilbod med godkjente foretak” Skal orientere Fylkesmannen og Statens kartverk før vedtaket trer i kraft

53 Kommunene fatter vedtak om enerett (27)
Alt. 3: Kommunen velger kommunal enerett (§ 38, 5. ledd) Private foretak er ekskludert fra å kunne utføre oppmålingsforretninger Forutsetter at kommunen kan tilby et fullt ut dekkende tjenestetilbud Må oppfylle kompetansekravet men behøver ikke søke sentral godkjenning Kan leie inn private foretak til å ta unna topper som før

54 Kommunene organiserer foretak og søker sentral godkjenning (28)
Alt. 4: Kommunen søker om godkjenning som landmålerforetak (§38, ledd) Fritt landmålervalg Må organisere matrikkelføringen på siden av foretaket