ASVL’s Vinterseminar Hamar februar 2009 Brukerperspektivet

Presentasjon om: "ASVL’s Vinterseminar Hamar februar 2009 Brukerperspektivet"— Utskrift av presentasjonen:

1 ASVL’s Vinterseminar Hamar 2. - 4. februar 2009 Brukerperspektivet
Tenk Nytt! Torbjørn Lahti Øksnes ASVO AS

2 Temaer Brukermedvirkning Organisasjonsutvikling Visjon og Mål
Individ nivå System – Tjenestenivå Politisk nivå Brukermakt og Innflytelse Organisasjonsutvikling Ledelse og Forankring Visjon og Mål Verdier og Holdninger

3 Brukerperspektivet Brukerstyrking, reell brukermedvirkning, brukerstyring og myndiggjøring Bringe fram og gyldiggjøre den erfaringsbaserte kunnskapen Likeverdig og gjensidig respekt for enkelt mennesket Reell samarbeidsrelasjon mellom bruker og terapeut/behandler Først og fremst et møte mellom mennesker - Empati Tid og rom for samhandling og refleksjon – skape arenaer Leder- og ledelseskompetanse - Forankring Samordning av tjenester – organisasjonsutvikling/endring Tilgjengelighet til tjenestetilbudene og fleksible tjenestetilbud

4 Brukermedvirkning Regelverk
Brukermedvirkning er rettslig forankret i den alminnelige forvaltningsretten og i tillegg i særlovene som er sentrale på sosialtjenestens område. Sosialtjenestelovens § 8-4 pålegger utøvere i sosialtjenesten en plikt til å rådføre seg med sine brukere. Arbeids- og velferdsforvaltningslovens § 6 slår fast plikten til å sikre brukermedvirkning på systemnivå. Arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 15, 2 regulerer brukermedvirkning på individnivå.

5 Konsekvenser av brukerperspektivet
En hver form for brukermedvirkning og brukerstyring må få organisasjonsmessige konsekvenser. Både når det gjelder; Organisasjonsstruktur, og ikke minst; Organisasjonskultur! Og Ledelse filosofi! Dette gjelder både på; Systemnivå Organisasjonsnivå Individnivå

6 Brukermedvirkning Brukermedvirkning er en ARBEIDSFORM - der enkeltpersoner eller representative organisasjoner som er/eller blir påvirket av en tjeneste/et tiltak, skal ha innflytelse på beslutningsgrunnlaget for tjenesten/ tiltaksutformingen. Myndiggjøring; er et syn på mennesket som den fremste eksperten på sitt eget liv og som selv vet best hva som er bra, nyttig og viktig for han eller henne.

7 Hvorfor og Hvordan Brukermedvirkning på systemnivå
Brukermedvirkning på systemnivå skal gi myndighetene mulighet til å kvalitetssikre sin virksomhet, og kan sikres gjennom organisert samarbeid med brukerorganisasjoner. Dvs. at brukerorganisasjonene systematisk høres og sikres representasjon i organer som er viktige i beslutningsprosessene. Dvs. Styrer, referansegrupper, råd og utvalg. Brukermedvirkning er både en verdi og en strategi for helsetjenesten

8 Kollektiv medvirkning
Har som mål å påvirke sentrale politiske og administrative organ Nasjonalt, regionalt og kommunalt Interessekamp Kollektiv medvirkning handler om hvordan brukerne kollektivt, dvs som gruppe kan handle og utøve innflytelse på sosialpolitiske tiltak på nasjonal eller regionalt nivå, i lokalsamfunnet eller på administrativt nivå. Dette handler om brukermedvirkning som interessekamp, en kamp for at brukerne av velferdsstatens tjenester skal få større innflytelse på sin situasjon. Det finnes ulike eksempler på dette. Dette omfatter all aktivitet på overindividuelt nivå og målet er å påvirke politiske organer, for eksempel gjennom:

9 Eksempler på kollektiv medvirkning
Parlamentarisk, påvirke politikere i Stortinget direkte Massemedia Påvirke de lokale politikerne og administrative organene Konferanser/Dialogmøter Åpne møter eller høringer 1.Påvirke Stortinget direkte Mange enkeltpolitikere er åpen for direkte kontakt med både enkeltbrukere og interesseorganisasjoner, RIO har god erfaring med dette 2. Massemedia, det er gode muligheter til å påvirke offentligheten og også politikere ved bruk av media. Men man skal også være seg bevisst at media ikke ofte fremstiller virkeligheten korrekt. Det man sier blir noen ganger feil framstilt eller tatt ut av sammenhengen slik at helheten forsvinner og bildet som gis blir helt annerledes enn man hadde tenkt. Det kan lønne seg å kreve å få lese gjennom ting før det går i trykken når det er mulig. Også å etablere kontakt med spesielle journalister som enten brenner for din sak eller er ærlige og redelige i forhold til presseetikk. 3. Påvirke lokale politikere og administrative organer gjennom at man tar kontakt enten som enkeltindivid eller via en interesseorganisasjon i forbindelse med enkeltsaker eller interesseområder 4. Konferanser, brukerorganisasjonene kan arrangere egne konferanser der politikere og andre beslutningstagere blir invitert, enten for å høre på eller for å delta med innspill

10 Eksempler forts. Arbeids- og referansegrupper
Brukerutvalg (NAV, Helseforetak etc.) Kommunale brukerråd og samarbeidsutvalg Brukerstyrte tiltak Medvirkning gjennom samhandling Arbeids og referansegrupper, det kan nedsettes ulike arbeidsgrupper hvor brukere og ansatte jobber sammen om felles prosjekter, f.eks har vi i Tromsø hatt en arbeidsgruppe bestående av brukerorganisasjoner, politikere fra helse og sosialkomiteen, sosialkontoret, Sosialmedisinsk senter, Kirkens sosilatjeneste ved Huset, Spesialisthelsetjenesten ved Færingen og Tromsklinikken for sammen å diskutere og synliggjøre hvilke tilbud som trenges og eksister etter at man er kommet ut av et rusmisbruk. Gruppen resulterte i en brosjyre om fritidstilbud i kommune , og selvfølgelig at nettverk ble dannet, de ulike gruppene sådde et grunnlag for bedre samhandling oav. Brukerråd, I Tromsø skal det være brukerråd i alle kommunale tjenester, Rio er representert i brukerrådet for rus og psykiatritjenesten og i brukerrådet på sosialtjenesten. Det er viktig at slike brukerråd får reell innflytelse, at brukerne som sitter der faktisk blir hørt Brukerstyrte tiltak, eksempler på slike tiltak er nettverkskafeen Kafe x I Tromsø, og TBV, Tilbake til verden Ulike former for samhandling kan også være en kilde for brukermedvirkning , Eksempelvis gruppearbeid for personer og ansatte i spesielle situasjoner eller med spesielle behov. Brukerne av tjensten kan på denne måten gi tilbakemelding til de ansatte om hvordan de oppfatter tjenesten, og kontinuerlig være med på å påvirke den.

11 Forutsetninger - kompetanse
Brukere og fagpersoner har forskjellig kompetanse Kompetansen de til sammen besitter er større enn summen av enkeltdelene Effekten faller bort dersom den ene part ikke aksepterer den andres kompetanse Ved brukermedvirkning vil kompetansen hos begge parter gradvis øke. Brukerrepresentantenes kompetanse må kunne økes ved hjelp av opplæring og kurs når det er nødvendig, og det må være rom for at kompetansen varierer.

12 Forutsetninger - representativitet
Ha en kjent, definert gruppe man representer; dvs. ha en kjennskap til hele gruppen en referansegruppe å diskutere med Kompetanse; (opplæring) I styrearbeid, budsjett, planer, roller Interesse, ork og overskudd! Her føler jeg for å sitere lederen av brukerutvalget i Helse Stavanger; Jeanette Breivik Skaland; En brukerepresentant bør; Ha bearbeidet egne negative opplevelser Være løsningsfokusert framfor problemorientert Se det positive fremfor det negative Ha evne til å nedtone egne opplevelser Kunne diskutere saker på et generelt nivå uten å fokusere på enkeltopplevelser Man må samtidig ta hensyn til det faktum at brukerrepresentantenes utgangspunkt er de personlige erfaringene, deres og andres. Samtalene mellom brukere forgår ofte i fortellingens form, og gjennom fortellingene sammenlignes de. En enkelthistorie kan romme mange menneskers erfaringer.

13 Hva kreves av en bruker i et styre med brukerstyring?
Tid Energi og overskudd Engasjement og mot Kunnskap om helsevesenet og samfunnet Evne til å tenke helhetlig Evne til å formidle brukernes behov

14 Symbolsk brukermedvirkning;
Brukerne blir tatt med, men har ikke reell innflytelse. Blir ”gisler” Bondefanget av ”systemet” Hva mener jeg med symbolsk medvirkning. Brukermedvirkningen er bare noe offentlige organer smykker seg med fordi det er et påtvunget krav. Det tas noen brukere med i diverse råd og utvalg, men det er aldri meningen at de skal bli hørt eller at det skal få noen innvirkning. Det kan også være at den er organisert slik at den ikke gir reell innflytelse, brukerne er i mindretall og blir tatt til gisler for beslutninger de ikke har støttet, eller de blir tatt med så sent i prosessen at det ikke lengre er rom for å påvirke. En annen variant er at svake brukerrepresentanter blir ”fanget” av tenkemåtene i det systemet de egentlig skulle bidra til å reformere. de har ikke styrke til å stå imot sterke og dominerende fagfolk eller ledere når de presenterer sin virkelighetsforståelse, og ikke er villige til å lytte til brukerens alternative virkelighetsforståelse. Et annet grelt eksempel er sosialkontoret i Tromsøs variant av brukerråd som bare besto av politikere og ansatte…. Det ble en forandring på når RIO gikk ut i media etter å ha forsøkt å få ledelsen til å lytte. Nå er det et reelt brukerråd med flere bruker representanter.

15 Forutsetninger for god brukermedvirkning på systemnivå
Åpenhet, god kommunikasjon og dialog og felles ansvar for å skape gode prosesser Lederforankring Brukermedvirkning må forankres i ledelsen på alle nivåer. Den enkelte leder må ha ansvar for å forankre brukermedvirkning i egen enhet Brukerrepresentanter som representerer mer enn egen erfaring Må ha kompetanse basert på bearbeidede brukererfaringer

16 Reell brukermedvirkning?
Forutsetter at både bruker(e) og system(ene) er villige og tilpasningsdyktige Brukeren(e) må myndiggjøres/styrkes og gis mulighet til å bidra aktivt i prosessen(e) Likeverdighet forutsetter gode holdninger hos begge parter Holdningsendringer er en prosess som tar tid! OBS...!! Endringsmotstand…! Både brukerkulturen og den profesjonelle kulturen kan bremse brukerens aktive rolle. Kulturelle forestillinger knyttet til den tradisjonelle bruker-hjelper relasjonen kan være noe av bakgrunnen for en eventuell motstand mot endring. Institusjonenes organiseringsformer er ofte oppfattet som spesielt tradisjonsbundne systemer, der de ulike faggruppene har etablert mønstre for hvordan de skal forholde seg til brukerne. Brukerne kan på sin side oppleve det tradisjonelle hierarkiske forholdet som trygt, der han eller hun kan få lov til å være en passiv mottager av hjelp uten å selv måtte ta ansvar. Og dette har kanskje vært spesielt vanlig hos ruspasienter, det er mye lettere å skylde på behandlerens manglende forståelse når det går galt enn å ta ansvar selv. Dette gjelder også sosialtjenestene i kommunene. På et seminar for sosialarbeidere ble det stilt følgende spørsmål; Er det er rom for brukermedvirkning i et regime preget av vilkår og paternalisme? Og hva med denne dobbeltkommunikasjonen; ”Du skal opptre selvstendig og ansvarsfullt, men du må rette deg etter det vi sier og bestemmer”

17 Visjon for framtidas sosialpolitikk og brukermedvirkning
Brukeren i sentrum Brukernes behov, erfaringer og kunnskaper skal være styrende for utforminga av sosialpolitikken og tjenestetilbudet Alle brukerne av velferdsetatene skal ha rett til å få utarbeidet sin personlige handlingsplan (IP) Brukeren skal delta aktivt i utarbeidelsen, gjennomføringen og evalueringen av planen Velferdsalliansens visjon for framtida

18 Økt brukermedvirkning
Overføring av makt og innflytelse fra politikere, byråkrater og tjenesteytere til brukeren og brukerorganisasjoner Finnes denne viljen i dag? Økt brukermedvirkning betyr i realiteten;

19 Plan for brukermedvirkning vedtatt i regionalt brukerutvalg.
”Brukermedvirkning som suksessfaktor i helsepolitikk og behandlingstilbud i Helse Nord Gjennom planen ønsker brukerutvalget å sette fokus på de mål og strategier brukerutvalget har for å bygge opp under Helse Nords overordnende målsetting om å sikre befolkningen i regionen gode og likeverdige spesialisthelsetjenestetilbud. Nå vil jeg gjerne presentere Brukerutvalget i Helse Nord sin Plan for brukermedvirkning som kom i juni i år. Æ kommer til å presentere utvalgte kapitler og målsetninger. For de som vil lese mer kan den lastes ned på hjemmesiden til Helse Nord Eller jeg kan legge den igjen på maskinen til kopiering

20 Målsetting Regionalt brukerutvalg skal være premissleverandør
og pådriver i kvalitetsutvikling i Helse Nord. Brukermedvirkning skal gis status som eget strategisk satsingsområde i Helse Nord. Ut fra føringene i lovverk, vedtekter, bestillerdokumenter og vedtak i styret i Helse Nord RHF, har Regionalt brukerutvalg følgende roller og oppgaver:

21 Brukermedvirkning i NAV
Nettverksbygging med brukerorganisasjonene

22 NAV – OG HVA NÅ?? Ulike regelverk, kulturer og holdninger utfordres – og skal føre til bedre helhetlige tjenester…. En dør inn! Trygdeetaten - Regelstyrt Aetat - Behovsprøvd Sosialtjenesten - Skjønnsvurdering Kvalifiseringsprogrammet vil være en prøvestein på samordning!! Vellykket samordning, integrering og rehabilitering eller……?

23 Brukermedvirkning på alle nivå
Brukerutvalg på direktoratsnivå Brukerutvalg på fylkesnivå Brukerutvalg på lokalt nivå Formalisert brukermedvirkning nedfelles i lokal samarbeidsavtale

24 Hva sier brukerorganisasjonene MARBORG – brukerorganisasjon i LARiNord og RIO-Nord
Inn i arbeid, ut av fattigdom… Mangel på arbeidskraft… Folk vil arbeide… MEN… ….Det legges ikke til rette for at rusavhengige skal lykkes med å komme inn i arbeidslivet! Det må legges til rette for flere ”bruker” stillinger i det offentlige… Hva med egne brukerstyrte bedrifter og tiltak i organisasjonene… Finansiert av NAV ?

25 Vi defineres av hva vi ”gjør”…
Aktiviteter som utviklingsverktøy… Arbeidstrening og aktivitet som: Mestringsopplevelse… Sosial læringsarena… Strukturbygger… Bekreftelse… Et skritt på veien…

26 Verdier og gleder ved arbeid…
Det å ha noe å gå til… Det å være sammen med andre mennesker… Det å se at man faktisk kan noe… Samt det å kunne si: jeg skal på jobb… Kan aldri oppveies av andre tiltak…

27 RIO – Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon www.riorg.no
Brukerorganisasjonene gjør et viktig arbeid og er en viktig samarbeidspartner Brukeren selv er viktigst i alle sammenhenger Det blir aldri nok penger, gjør mest mulig ut av de ressursene som finnes – ikke minst: Bruk Individuell Plan!!!

28 4 strategier for brukermedvirkning
Strategi 1: God service og tilgjengelighet i tjenestene Strategi 2: Myndiggjøring av brukeren Strategi 3: Sterke brukerorganisasjoner Strategi 4: Større krav til brukermedvirkning i tjenestene

29 God investering å samarbeide med frivillige- og brukerorganisasjoner!
- Ressursbesparende – Økonomisk lønnsomt! - For hver krone vi investerer – får vi minst 20 tilbake! - Tiltakene ”treffer” – den enkelte vet selv hvor skoen trykker og hva som må til! - Den enkelte blir selv ansvarliggjort og må ta ansvar i sin rehabiliteringsprosess!

30 Mål skal føre til Resultater!
- Bolig til alle - Ordnet økonomi - Utdanning, arbeid, aktivitets- og fritidstilbud - Bedre helsetilbud - Redusert bruk av rusmidler og medikamenter - Aksept i lokalmiljøet – Sosiale nettverk - Forbedret innsikt og forståelse fra lokalsamfunnet - Endring av ”maktbalansen” - Samfunnsbesparelser – Færre institusjonsinnleggelser - Færre på trygdeordninger og sosiale stønader – Helhetstenking NAV!!!

31 Hva er et BRUKERRÅD? ● Brukerråd for Rus- og Psykiatritjenesten
● Senter for brukererfaring ● Brukerombud Presentert av RIO – Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

32 Brukerrådet for Rus- og Psykiatritjenesten består av:
Hva er et brukerråd? Brukerrådet for Rus- og Psykiatritjenesten består av: 6 Representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjoner 2 Ansatte i tjenesten 2 Politikere fra Helse- og sosialkomiteen Brukerombudet har møteplikt med tale- og forslagsrett og fungerer som rådets sekretær. Enhetslederen har møteplikt med tale- og forslagsrett.

33 Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) Mental Helse (MH)
Hva er et brukerråd? Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) Mental Helse (MH) Landsforbundet For Pårørende innen psykiatrien (LPP) Medikamentassistert Rehabiliterings Brukerorganisasjon (MARBORG) Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS) ADHD-foreningen.

34 Rådet har med andre ord en politisk forankring
Hva er et brukerråd? Det er kommunestyret som har bestemt at det skal velges et brukerråd for hver resultatenhet Rådet har med andre ord en politisk forankring Rådet skal fungere som et rådgivende organ for enheten, og skal påse at enheten yter sitt tjenestetilbud i samsvar med den bestilling som kommunestyret har gitt gjennom rådmannen. Rådet skal gi råd i driftsspørsmål, i omlegging av tjenesten og i andre relevante saker som angår brukerne. Rådet skal gi uttalelser dersom et politisk organ ber om det. Rådet skal behandle forslag til budsjett for enheten og høres i disponeringen etter at kommunestyret har gjort sitt budsjettvedtak.

35 Rådets beskrivelse av seg selv og sin funksjon:
Hva er et brukerråd? Rådets beskrivelse av seg selv og sin funksjon: ”Rådet skal fungere som et tverrfaglig forum mellom politikere, administrasjon, fagfolk og brukere som har som mål å samarbeide, utveksle og videreutvikle kunnskap og erfaringer på tvers av avdelinger, etater og forvaltningsnivåer. Dette for å kunne gi innspill til videreutviklingen av Rus og Psykiatritjenesten i kommunen.

36 Rus og Psykiatritjenesten Tjenestens overordnede,
Hva er et brukerråd? ORGANISASJONSKART Rus og Psykiatritjenesten BRUKERRÅDET Tjenestens overordnede, rådgivende organ Enhetsleder Lederteam Samhandlende og koordinerende team Senter for brukererfaring Brukerorganisasjoner Brukerombudsfunksjon Brukerstyrte tiltak Utekontakten Sosialtjenesten ved Sosialmedisinsk senter Miljøarbeider- Tjenesten Oppsøkende og utøvende virksomhet Avdeling fellestjenester Avd. for arbeids og aktivitetstilbud Avd. for boligtjenester Avd. for Psykiatriske hjemme- tjenester

37 Foreløpige erfaringer fra brukerrådet:
Hva er et brukerråd? Foreløpige erfaringer fra brukerrådet: ● Bedre og mer helhetlige tilbud til brukerne ● Bedre samarbeid innad i kommunen ● Bedre forståelse mellom ansatte, brukere og politikere ● Bedre synliggjøring av både brukernes og hjelpeapparatets behov ● Bedre utnyttelse av ressursene

38 Senter for Brukererfaring og Brukerombudsfunksjon
i Tromsø kommune Ved brukerorganisasjonene innen Rus og Psykiatri: ○Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) ○Mental Helse (MH) ○Landsforbundet For Pårørende innen psykiatrien (LPP) ○Medikamentassistert Rehabiliterings Brukerorganisasjon (MARBORG) ○ Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS) ○ ADHD-foreningen.

39 Senter for Brukererfaring og Brukerombudsfunksjon
Senter for Brukererfaring og Ombudsfunksjonen er styrt av Brukerrådet for Rus og Psykiatritjenesten i Tromsø kommune. Alle funksjoner er 100% brukerstyrte. Drives og utvikles på brukernes premisser i samarbeid med aktuelle brukerorganisasjoner. Er også en arena for samhandling mellom brukerne, pårørende og fagfolk. Arbeider aktivt med informasjons- og opplysningsarbeid. Bidrar med sosialt samvær, nettverksarbeid og likemannsarbeid. Gir råd, veiledning og støtte til brukere og pårørende, bl.a. i samarbeid med kommunens fagpersonell. Bidrar med egne erfaringer i kurs og konferansesammenheng for fagfolk og andre.

40 Senter for Brukererfaring
Brukerorganisasjonene - Brukerombudsfunksjon Brukerstyrte tiltak og prosjekter Rus og psykisk helse utdanning - Brukerperspektivet Brukerrelaterte stillinger/årsverk Selvhjelpsgrupper Pårørende arbeid Tromsø Fontene Cannabisprosjektet Tilbake Til Verden - TTV VIRKELIG Tromsø magasin Nettverkskafeen – Kafe X Brukerbasen Yoga-senteret

41 Senter for Brukererfaring og Brukerombudsfunksjon
Ombudsfunksjonen Er et resultat av de senere års utvikling av brukermedvirkning og brukerstyring innenfor Rus og psykiatri i Tromsø kommune. Brukerombudet er en brukerrelatert funksjon i tråd med statens satsing og retningslinjer for brukermedvirkning. Brukerombudsfunksjon er en forløper til statens forsøk med ”Tillitspersoner” i kommunene, jf. Opptrappingsplan for rusfeltet 2007 – 2010. Ombudet har to hovedfunksjoner: Koordinere og utvikle målsettingen for Senter for Brukererfaring og Selve brukerombudsfunksjonen som skal bidra til å kvalitetsutvikle tjenestene og fremme brukernes og pårørendes interesser innenfor feltet rus og psykiatri i h.h.t. Pasientrettighetsloven, Lov om sosiale tjenester og Kommunehelsetjenesteloven. Finansieres hovedsaklig gjennom brukerorganisasjonenes midler.