Studiearbeid i Mental Helse

Presentasjon om: "Studiearbeid i Mental Helse"— Utskrift av presentasjonen:

1 Studiearbeid i Mental Helse
Mai 2012 v/ sekretær i Kurs- og opplæringsutvalget Turid Remme

2 STIKKORD TIL INNLEDER - VELG UT DET DU TRENGER/ØNSKER
Hva er studiearbeid? Fellesbetegnelse for all voksenopplæring Kunnskapsdepartementet skriver dette om voksenopplæring: "Voksenopplæringen i Norge innebærer at voksne skal kunne tilegne seg nødvendige grunnleggende ferdigheter, gis mulighet til å formalisere og utvikle sin kompetanse og motiveres og gis tilgang til kunnskap". Opp gjennom årene er det mange ulike begreper som er brukt om opplæringsaktiviteter. Tidligere var ”studieringer” det mest kjente begrepet, men dette benyttes ikke i dag annet enn ”på folkemunne” – og det er selvsagt helt greit! I noen tilfeller kan det være lurt å omgå alle begrep som sier noe om at det skal skje en opplæring elller være en skolering. Det er mange som vegrer seg for å gå på kurs eller delta på opplæring, men mange har glede av å samles og gjøre eller diskutere interessante ting eller tema. Ofte kan vi bruke ”kurs” i en sammenheng, men ”gruppe”, ”studiering” eller ”opplæring” i andre – finn det ordet som fungerer best! Det er ikke så viktig om vi kaller aktivitetene kurs eller studieringer eller noe annet – dere kan bruke det begrepet dere vil og som best betegner aktivitetene. Studiearbeid i LHL – generell presentasjon utarbeidet januar 2010

3 Hvorfor drive studiearbeid?
STIKKORD TIL INNLEDER - VELG UT DET DU TRENGER/ØNSKER Hvorfor drive studiearbeid? Studiearbeid… er morsomt engasjerer medlemmene gir økt aktivitet og ”vitamininnsprøytning” i lagene vil ofte gi økt medlemsvekst er utgangspunkt for samarbeid med andre stimulerer til å møte nye målgrupper gir laget ekstra inntekter er en viktig arena for organisasjonsutvikling Opplæring og studiearbeid er en viktig del av alle frivillige organisasjoners arbeid I Mental Helse har opplæring og studiearbeid vært på dagsorden siden starten av organisasjonen. Betydningen av å møtes for å lære noe sammen er vedlig stor, enten det er om organisasjonen og hvordan vi driver et lag elller om det er for å lære nye hobbyer eller om historie og steder, eller for å trene sammen eller ferdes i naturen. Ikke minst å lære om lover, regler og rettigheter som gjelder psykisk syke og psykisk helsevern, behandling, diskriminering, stigmatisering osv. Kurs og studieringer har vært den vanligste formen for organisert opplæring. Også rent sosialt ser vi at studiearbeid er et meget godt egnet tiltak for å få folk ut av isolasjon og til å bli aktive samfunnsborgere. Nå ser vi at studiearbeid er viktig for flere og flere lag! Det er mange positive effekter av å drive et aktivt og mangfoldig studiearbeid! Få gjerne tilhørerne til å komme med flere gode grunner til at laget skal drive med kurs! Kurs kan ha ulike typer tema, fra strikke og hobby-kurs til organisasjonskurs og andre temakurs. ”Bonus” Folk blir kjent, er aktive, opplever økt trivsel og kan få et mer meningsfylt liv! Studiearbeid i LHL – generell presentasjon utarbeidet januar 2010

4 STIKKORD TIL INNLEDER - VELG UT DET DU TRENGER/ØNSKER
Kurs Et kurs er en liten eller større gruppe deltakere som møtes jevnlig for å lære noe. Den vanligste arbeidsformen er diskusjon og erfaringsutveksling, gjerne med utgangspunkt i et studiehefte. Dette kalles en studiering. Denne kan gjennomføres uten lærer, men en i laget må ta ansvar for organisering av studieringen/kurset Et kurs kan også ha lærer som har faglig ansvar for undervisning, gruppearbeid og diskusjoner 1. januar 2010 trådte ny lov om voksenopplæring i verk. Begrepet kurs er nå gjennomført som begrep. Det som vi tidligere kanskje kalte studiering, er nå kurs. I lovens forskrift sies det ikke noe om størrelsen på et kurs. Det er altså ingen begrensing hverken nedad eller oppad. Vi anbefaler allikevel ikke å starte et kurs med mindre enn to deltakere med lærer eller kursleder, eller med tre deltakere. Selvstudium er ikke tilskuddsberettiget, så grensegangene er smale! Størrelsen på gruppa kan altså variere – tema er ofte det som styrer antallet – er temaet erfaringsutveksling kan det være lurt å være få, mens en gruppe som skal diskutere kommunens rehabiliteringsplaner gjerne kan være mye større. Kursarrangøren bestemmer dette selv! Arbeidsformene kan og skal varieres. Her er noen tips: Diskusjon i plenum Gruppearbeid med oppsummering i plenum Erfaringsutveksling Prosjektarbeid Oppsøkende virksomhet Ekskursjoner Intervjuer Konferanser Temamøter Paneldebatt Studiearbeid i LHL – generell presentasjon utarbeidet januar 2010

5 Kurs kan ha ulike typer tema
STIKKORD TIL INNLEDER - VELG UT DET DU TRENGER/ØNSKER Kurs kan ha ulike typer tema AKTIVISERINGSKURS som er kurs innen f. eks håndarbeid, håndverk, språkopplæring og fritidstema. Disse kursene utgjør ca halvparten av det samlede timetallet til Mental Helse. ORGANISASJONSOPPLÆRING som er opplæring innen administrasjon og drift av organisasjoner og tema knyttet opp til Mental Helses saker og aktiviteter. Kursene utgjør de resterende 35 %. Eksempler på aktiviseringstema: Strikking Knivmaking Slektsforskning Mat- og vinkultur Livreddende førstehjelp Båtførerprøven Etc. .... Eksempler på organisasjonstema: Mental Helses sosialpolitiske program Organisasjonsopplæring, styreverv Etikk-kurs Fornying av lokallagsmøtene Kommunens rehabiliteringsplan Teamarbeid i styret Frivillig innsats – er dugnaden død? Etc... Det er bare fantasien som setter grenser! Kan dere sette ”Vi lærer å ...” foran temaet, kan det også godkjennes som voksenopplæring! Studiearbeid i LHL – generell presentasjon utarbeidet januar 2010

6 Generelle krav til studiearbeid
STIKKORD TIL INNLEDER - VELG UT DET DU TRENGER/ØNSKER Generelle krav til studiearbeid Ny lov om voksenopplæring fra Forskriften sier: Kurset skal være forhåndsgodkjent av et studieforbund Kurset skal følge en godkjent studieplan Kurset skal være av minst 8 timers varighet Det kan legges inn 15 minutters pause for hver time Ingen nedre eller øvre grense for hvor mange deltakere et kurs må ha Deltakerne må ha deltatt på minst 75 % av timene Nedre aldersgrense er 14 år Kurstilbudet skal være åpent for alle Kursene skal være bekjentgjort på en eller annen måte At kurset skal være forhåndsgodkjent betyr at det må meldes inn FØR kurset starter. Vanligvis skal alle kurs meldes inn og godkjennes av det studieforbundet Funkis (tidligere Funkis), som Mental Helse tilhører. Studieplanen er viktig – den sier noe om målgruppe, læringsmål, materiell, innhold etc. Kursarrangøren må leite etter en standardisert felles eller organisasjonsspesifikk studieplan som er godkjent på forhånd. Tidligere krav til voksenopplæring var at kurset måtte vare i minimum 12 timer. Dette tallet er nå redusert til 8 timer – noe som er svært positivt i forhold til vår målgruppe. Pauser er godkjent, men vi regner allikevel alltid en time som en klokketime. Har dere en økt fra klokka 16 – 19, kan dette kjøres i ett, og deretter kan det tas en pause på 45 minutter. Men det beste i forhold til læringsutbytte, er å ta jevnlige pauser – 15 minutter per time fungerer ofte best! At kurset er ”åpent” betyr ikke at vi ikke kan arrangere kurs for spesielle målgrupper. Det vil si at for eksempel et kurs for valgkomiteer i en bestemt organisasjon er å betrakte som åpent, og dermed tilskuddsberettiget. Kunngjøring kan være en plakat på nærbutikken, lagets brosjyre, en annonse i avisa eller på lagets hjemmesider. Bruk den type kunngjøring som egner seg best for hvert enkelt kurs! Studiearbeid i LHL – generell presentasjon utarbeidet januar 2010

7 STIKKORD TIL INNLEDER - VELG UT DET DU TRENGER/ØNSKER
Studieplaner Lov om voksenopplæring krever at alt studiearbeid (alle kurs) følger en godkjent studieplan. Det finnes en rekke forhåndsgodkjente studieplaner innen en mange emner og fagfelt. Dette er både felles studieplaner og studieplaner spesielt laget for den enkelte organisasjon. (organisasjonsspesifikke studieplaner). Oversikt finnes på og i kurs-systemet KursAdmin. Funkis har et hefte med oppdatert oversikt over alle studieplanene. Det kan lastes ned fra Funkis sine nettsider eller bestilles hos Funkis. Hva er en studieplan i forhold til et kurs. Dette tas mer opp på neste lysark men hovedtingen Er: MED UTGANGSPUNKT I EN OG SAMME STUDIEPLAN KAN DET KJØRES MANGE TYPER KURS.” Felles studieplaner: Funkis har siden 2010 engasjert medlemsorganisasjonene i arbeidet med å lage gode felles studieplaner De felles studieplanene omfatter tema som i stor grad er felles for alle medlemsorganisasjonene og de er alle forhåndsgodkjente av FS. Les mer på FS sine sider Felles studieplaner Organisasjonsspesifikke studieplaner: Dette er studieplaner som er spesielle for den enkelte organisasjon og som også forhåndsgodkjente av FS. Merk at andre organisasjoner også kan benytte seg av disse studieplanene. Dersom vi skal kjøre et kurs og ser at LHL har en organisasjonsspesifikk studieplan som passer perfekt, er det bare å bruke den. Like ens kan andre organisasjoner velge å benytte en av Mental Helses organisasjonsspesifikke studieplaner. Ny studieplan: Siden det nå finnes studieplaner innen alle kategorier, vil behovet for nye studieplaner være minimalt. Men dersom et fylkes- eller lokallag tenker å arrangere et kurs der de ikke finner en godkjent studieplan som passer, må de ta kontakt med MH sentralt og sammen vurdere behov og utarbeidelse av en ny studieplan som drøftes med Funkis og siden legges inn i KursAdmin for godkjenning. Mer om KursAdmin seinere i lysark-serien. Mer om studieplaner på neste side Studiearbeid i LHL – generell presentasjon utarbeidet januar 2010

8 Studieplanen er en rammeplan
Det er mulig å holde kurs på deler av studieplanen Timetallet er den ytre rammen for lengden – man kan kjøre et kortere kurs (husk: min. 8 timer) Let etter riktig studieplan enten på nettsidene til Funkis eller i KursAdmin Når studieplanen er valgt kan planleggingen av selve kurset begynne Når selve kursplanen er ferdig trenger den ikke sendes inn til Funkis for registrering Lite behov for nye studieplaner. Det er nå så mange studieplaner innen alle emner at det burde ikke være behov for nye. Men dersom det er behov, kontakt MH sentralt, ved kursansvarlig. En studieplan er en rammeplan. Rammen kommer frem i timeantallet på studieplanen, med minimum på 8 timer og maksimalt timetall angitt. Maksimalt antall timer kan benyttes der man kjører et kurs som dekker hele studieplanen. Rammen gir oss mulighet til å arrangere kurs som omfatter kun deler av studieplanen. Da er det naturlig å bruke færre studietimer. Søke etter studieplaner i KursAdmin: Det kan søkes på navn på studieplanen, på deler av navn eller på nummer. Det kan også søkes på det emnet studieplanen er registrert under. Nye studieplaner – minst mulig av det: Lokallag og fylkeslag skal ikke lage nye studieplaner. Nå er det laget så mange studieplaner innen alle kategorier at det dekker behovet som finnes for alle organisasjonene under Funkis. Men dersom et fylkes- eller lokallag tenker å arrangere et kurs der de ikke finner en godkjent studieplan som passer, må de ta kontakt med MH sentralt og sammen vurdere behov og utarbeidelse av en ny studieplan. Den drøftes først med Funkis før den legges inn i KursAdmin for godkjenning.

9 STIKKORD TIL INNLEDER - VELG UT DET DU TRENGER/ØNSKER
Kurs med og uten utgifter Uten dokumenterte utgifter Selv om kurset ikke har utgifter, får de en minstesats. Tilskudd 500 kroner for hvert kurs Med dokumenterte utgifter Utgiftene kan være til lærerlønn, materiell, bevertning reiseutgifter etc. (2012)100 kroner for hver time fra Funkis samt 30 kroner for hver time fra MH. Funkis utbetaler hele beløpet og sender fellesregning til MH. Det er viktig at ALL kursvirksomhet rapporteres! For det første er det en inntekstkilde for laget, og for det andre gir det Mental Helse samlet sett flere timer, noe som i neste omgang gir større tilskudd! Så selv om dere ikke har spesielle utgifter i forbindelse med et kurs, er det bra om dere melder det inn og rapporterer kruset på vanlig måte. Dere får 500 kroner, og Mental Helse får registrert timer! Har dere utgifter knyttet til kurset, tar dere vare på kvitteringene, skriver regnskap ved rapportering, og oppbevarer rapporteringen i 10 år.. Som regnskapsloven krever! Dere får kr. 100 pr. time fra Funkis og kr. 30 pr. time fra Mental helse sentralt. Dere får 100 kroner for hver time – altså minimum 800 kroner, men det er ingen øvre grense for hvor mange timer kurset kan gå over. Men øvre timetall på studieplanen er øvre ramme. Skal dere ha lengre kurs enn det, arrangere heller to eller flere kurs. Har dere utgifter på et mindre beløp enn det timesatsen tilsier, får dere selvsagt ikke mer enn det regnskapet viser. Men det er ikke ”vanskelig” å dokumentere utgifter: bruker dere lokallagets lokaler senteret kan dere føre opp utgifter knyttet til strøm, husleie eller rengjøring, og deltakernes reiseutgifter kan også føres opp som utgifter ved behov. Hva dere velger å bruke den økonomiske støtten til, bestemmer dere selv. Ofte vil dere oppleve at hele timebeløpet går med til å dekke for eksempel lærerlønnen. Da må de resterende utgiftene enten betales av kursdeltakerne (kursavgiften kan gjerne være forskjellig for medlemmer og de som ikke er medlemmer... det skal lønne seg å være medlem i Mental helse!) eller av laget. Studiearbeid i LHL – generell presentasjon utarbeidet januar 2010

10 Studieaktiviteten i Mental Helse
STIKKORD TIL INNLEDER - VELG UT DET DU TRENGER/ØNSKER Studieaktiviteten i Mental Helse Utviking de siste 5 årene: antall kurs        antall timer antall deltakere 2007 67 1119 2008 178 3311 2009 138 2990 1310 2010 198 4135 1439 2011 277 5151 1867 2012 ? Studiearbeid i LHL – generell presentasjon utarbeidet januar 2010

11

12 MH Tildelte midler - kurs og opplæring 2011 pr. fylke
I 2011 fikk Mental Helse et totalt tilskudd fra Funkis på kr , fordelt på alle kurstimene Mental helse sentralt betalte ut ca. kr til lokallag, kr. 30 pr. time Det er stor forskjell på fylkene Hvordan kan vi lære av de gode fylkene=

13 STIKKORD TIL INNLEDER - VELG UT DET DU TRENGER/ØNSKER
Studieledere i lokal- og fylkeslag. Styret i laget har ansvaret for lagets handlingsplan for kommende år og lagets opplæringsaktiviteter utgjør en viktig del av denne planen. Jfr. vedtekter for Mental Helse,§20-4 og §27.4. Valg av studieleder: På årsmøtene i fylkeslagene skal det velges en studieleder. Det står i vedtektene våre. Det er en fordel at det samtidig nedsettes et studieutvalg. Dette vil være nyttig også i lokallag. Studieleders hovedoppgaver: planlegge organisere rapportere Når årsmøtene er gjennomført er det viktig å melde fra til administrasjonen i Mental Helse hvem som ble studieleder. Mental Helse har laget egne mail-adresser til studielederne. kurs og annen opplæringsvirksomhet i laget Studiearbeid i LHL – generell presentasjon utarbeidet januar 2010

14 Retningslinjer for studieledere i fylkene
Fremkommet etter gruppearbeid i tidligere studieledersamlinger. Vedtatt i Sentralstyret i februar 2012. Målet med retningslinjene er å gjøre studiearbeidet i organisasjonen mer synlig styrke studielederens rolle og oppgaver bidra til at aktiviteten i organisasjonen registreres og gjennom det øker lagenes mulighet til å drive kurs og aktiviteter. Videre er det også et mål å få en ordning med lokale nettverk av studieledere som etter mal av de sentrale samlingen kan tilbys samlinger og opplæring fra sine fylker. Retningslinjene kan lastes ned fra nettsidene våre om Kurs og opplæring Studieleders rolle i styret: • Bidra til at studiearbeid er tema og blir satt på dagsorden i styret og på styremøter. • Sørge for at studieaktivitet kommer inn i handlingsplan så konkret at det kan gjennomføres. • Bidra til kartlegging av fylkets kompetansebehov og bidra til at opplæringsaktiviteten blir målrettet. • Delta på studieledersamlinger og videreformidle informasjonen i eget fylke. • Bidra sammen med styret til å få gjennomført opplæring i studiearbeid lokalt. Innmelding og ferdigmelding av kurs til Funkis (FS) • Registrere/melde inn kurs til FS. • Ha ansvar for deltakerlister, arkivere bilag og ferdigmelde kurs til FS. Støtte lokallagene • Å støtte lokallag i studieaktiviteten deres og å være motivator, informant og pådriver for lokallagene. Ha oversikt over: • Ha oversikt over fylkets registrerte kursaktivitet i FS via KursAdmin. • Holde seg oppdatert om interne og eksterne kurs via bl.a. FS og videreformidle dette. • Studieleder har ansvar for å holde seg oppdatert på det som står på hjemmesiden - kurs og opplæring, og videreformidle dette til fylke og lokallag. Tips for studieledere i Mental Helse • Tenk medlemmer og ikke bare eksisterende styremedlemmer når vi driver organisasjonsopplæring for å nå frem til de som ikke har verv. • Kurs og studieturer kan få laget til å blomstre. • Invitere andre til kurs, arrangere kurs sammen med andre. • Viktig å evaluere kurs – det står i regelverket at det skal være evaluering av kurs. • Opplæringsaktiviteter kan drives som prosjekter og dermed søke om midler. • Fylket kan ha et studieutvalg av lokale studieledere slik at studieleder ikke er alene om oppgavene. • Finne muligheter til hva som det kan lages kurs på. • Finne forelesere til kurs, men ikke å kjøre kurset (organisere). • Studieleder må markedsføre seg overfor lokallagene og kan delta på møter i lokallagene for å gjøre seg kjent. • Hva med lukket gruppe for alle studielederne og KUPP på Facebook? • Huske at studiearbeid er så mangt – fra hobbykurs og kulturturer til organisasjonsmessige kurs.

15 Strategi for opplæring i Mental Helse 2010 - 2013
Oppsummert sier strategien: Opplæring er viktig for bærekraftig utvikling i alle ledd i organisasjonen og det må løftes til å bli et tema i alle vedtaksføre ledd. (Organisasjonspolitisk program s. 18) Målsetningen er å sikre at alle lag lager planer for opplæring. Den kan (og bør) legges inn som et punkt i lagets handlingsplan som presenteres på årsmøtet. Studieleder eller den som har ansvar for kurs/opplæring har en viktig rolle i å påse at dette gjøres. Mental Helse har laget et strateginotat for opplæring, Dette er vedtatt for 2010 – 2013. Studieplanen som et punkt i lagets handlingsplan. Handlingsplanen for kommende år skal opp på lagets årsmøte. Dette er en konkret oppgave for studieledere å jobbe med om høsten. Få studiearbeidet på dagsorden, ta det opp i styremøter Hva gjør vi av studiearbeid nå? Hvilken målsetting skal vi ha for neste år? Hvordan få dette forankret i lagets arbeid? Regionsekretærene har en viktig rolle i å bistå lagene med kursing og opplæring – det står i deres stillingsinstruks Strategien for opplæring har 4 opplæringsnivå, de er listet opp på de neste sidene Regionsekretærene: Skal være en støttespiller og ved behov medvirke fylkes- og lokallaga i forbindelse med opplæring av tillitsvalgte og brukerrepresentanter i Mental Helse.

16 MH har 4 nivå innen organisasjonsopplæring
Opplæringsnivå 1 - Grunnleggende organisasjonsopplæring og skolering av tillitsvalgte på lokal- og fylkesplan For eksempel Organisasjonskurs Opplæringsnivå 2 - Styremedlemmers roller og ansvarsområder i lokal- og fylkeslag: Leder Nestleder Sekretær Kasserer Studieleder Styremedlemmer Andre organisasjonsroller: Brukerrepresentant, hjelpetelefonkontakt og likemannsopplæring

17 Opplæringsnivå 3 og 4 Opplæringsnivå 3 - Temakurs som organisasjonen v/ regionsekretærer og andre i administrasjonen kan tilby på lokalt/fylke/sentralt plan: Tale- og møteteknikk, Kommunikasjons- og mediekurs Teambygging, Etikk og Konflikthåndtering Brukermedvirkning, Personlig motivasjon Kontrollkommisjon Individuell plan (IP) / rettighetsopplæring, Overlevingskurs for pårørende, Lover og forvaltning. Opplæringsnivå 4 – Organisasjon og ledelse for sentrale tillitsvalgte Kompetanse-/teambygging sentralstyret Landsstyrets roller og oppgaver Strategiplaner for opplæring

18 STIKKORD TIL INNLEDER - VELG UT DET DU TRENGER/ØNSKER
Studiemateriell Mental Helse har utviklet en del studiehefter og presentasjoner. Noe er lagt på nettsidene og kan lastes ned, for eksempel Styrets forberedelse til årsmøtet og Sosialpolitisk påvirkningsarbeid. Ellers har Regionssekretærene oversikt over studiemateriell de selv bruker når de holder kurs og veileder i forhold til kurs og annet studiemateriell. Også Mental Helse sentralt v/ KUPP medlemmer og sekretær kan være behjelpelige med å finne godt studiemateriell. Ellers er det mulig å få eller kjøpe studiemateriell fra FUNKIS eller andre organisasjoner, som for eksempel LHL, HLF osv. Studiemateriell som andre organisasjoner har utarbeidet. - Vi finner dette i studieplanene deres. Der er det lenke til hvor det kan hentes på nettet eller til hvor man kan ringe for å bestille Studiearbeid i LHL – generell presentasjon utarbeidet januar 2010

19 Studieforbundet FUNKIS oppgaver Innmelding av kurs
Via KursAdmin Innmeldingsskjema Skjema for deltakeroversikt/rapportering

20 Funkis – tidligere Funksjonshemmedes studieforbund (FS)
STIKKORD TIL INNLEDER - VELG UT DET DU TRENGER/ØNSKER Funkis – tidligere Funksjonshemmedes studieforbund (FS) Funkis er et offentlig godkjent studieforbund, og kan dermed få offentlige tilskudd til voksenopplæring og studiearbeid. Funkis ble stiftet i 1994. 54 medlemsorganisasjoner ca medlemmer fylkesledd i de fleste fylker sekretariat i Oslo pr – 5 ansatte Fra Funkis nettside: ”Det er spesielt viktig for Funkis å legge til rette for at voksne funksjonshemmede skal få tilgang til opplæring. Vi ønsker en voksenopplæring som kan være et viktig redskap for livsmestring og motivasjon for våre grupper.” Studiearbeid i LHL – generell presentasjon utarbeidet januar 2010

21 Studieforbundets oppgave
STIKKORD TIL INNLEDER - VELG UT DET DU TRENGER/ØNSKER Studieforbundets oppgave Stimulere til samarbeid og koordinere felles voksenopplæringsaktiviteter Veilede medlemsorganisasjonene når det gjelder studietiltak Være pådriver for tilpasset voksenpedagogikk Søke å påvirke offentlig politikk på sitt område. Kontaktinfo E-post .no Nettside .no Telefon Postadresse Pb Youngstorget 0028 Oslo Studiearbeid i LHL – generell presentasjon utarbeidet januar 2010

22 Mental Helse sine organisasjons-spesifikke studieplaner, pr. mai 2012
Etikk i praksis MH Stigmatisering – MH Kompetanseheving av studieledere – MH Styrets forberedelse til årsmøte Sosialpolitisk påvirkningsarbeid MH Kurs og opplæring i Venn 1-programmet MH Kompetanseheving av regionsekretærer – Mental Helse Individuell Plan (IP) Planlegging av Verdensdagen for psykisk helse eller andre arrangement for organisasjonen.

23 STIKKORD TIL INNLEDER - VELG UT DET DU TRENGER/ØNSKER
Innmeldingsskjema I god tid før kurset starter, skal dere melde inn kurset til Funkis . Innmeldingen gjøres via: Datasystemet KursAdmin Eller ved å sende inn et innmeldingsskjema for godkjenning (del A skal fylles ut). Innmeldingen kan sendes inn på papir eller elektronisk per e-post Skjemaet kan lastes ned fra Funkis sine nettsider eller dere kan få det tilsendt i e-post fra MH sentralt. Det er fremdeles mulig å melde inn kurs på gamlemåten, pr. e-post eller pr. brev til Funkis Funkis vil da registrere kurset i KursAdmin slik at systemet blir en fullstendig base over de kursene som kjøres pr. organisasjon og lag i organisasjonen. Studiearbeid i LHL – generell presentasjon utarbeidet januar 2010

24 STIKKORD TIL INNLEDER - VELG UT DET DU TRENGER/ØNSKER
            Rapportering Etter at kurset er avsluttet skal det rapporteres til Funkis. Dette gjøres enten via KursAdmin eller pr. e-post eller post ved bruk av skjemaer. Nødvendige opplysninger er: navn, adresse og fødselsdato for hver deltaker avkryssing av frammøte datoer og antall timer for hver samling regnskapsoversikt underskrift av studieleder og eventuelt ”lærer”/veileder Studiearbeid i LHL – generell presentasjon utarbeidet januar 2010

25 Adresse og telefon FUNKIS
Hvis du ikke bruker KursAdmin, sendes søknad om godkjenning og rapportering av kurs til: Funkis, Torggata 10, 0181 Oslo Tlf: Fax: e-post: