Kurs i forvaltningsrett

Presentasjon om: "Kurs i forvaltningsrett"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kurs i forvaltningsrett
Av Marius Stub

2 Innledende bemerkninger
Kort om min bakgrunn Om dette kurset og dets formål Kurset tar sikte på å være eksamensrettet, og vil derfor være oppgavebasert Jeg kommer ikke til å forelese generelt over ulike forvaltningsrettslige emner – med ett viktig unntak Kurset forutsetter aktiv deltakelse fra deres side For å lykkes til eksamen må man beherske grunnleggende forvaltningsrett kunne vise sensor hva man kan Den som bidrar muntlig, blir flink til begge deler Fremdriftsplan

3 Kursets hovedproblemstillinger

4 Oppgave 94 (1:12) Problemstilling:
Hva slags avgjørelse er en beslutning om å sette opp et trafikkskilt på et bestemt sted? Det finnes fire typer av avgjørelser: Enkeltvedtak Eks.: Et forbud eller en utslippstillatelse Andre individuelle avgjørelser Eks.: En beslutning om å kjøpe kontorrekvisita Forskrifter Eks.: Personopplysningsforskriften Andre generelle avgjørelser Eks.: En avgjørelse om man i fremtiden skal kjøpe inn all kontorrekvisita fra en bestemt leverandør

5 Oppgave 94 (2:12) Hvorfor er det nødvendig å skille?
Saksbehandlingsreglene varierer, jf. § 3 Forvaltningen må alltid følge de alminnelige reglene i kapitlene II og III Når forvaltningens skal treffe enkeltvedtak, må den i tillegg følge reglene i kapitlene IV-VI Når forvaltningens skal gi forskrifter, må den i tillegg til reglene i kapitlene II og III, følge reglene i kapitlene VII

6 Oppgave 94 (3:12)

7 Oppgave 94 (4:12) Hvilke vedtak er "enkeltvedtak" og hvilke er "forskrifter"? § 2 første ledd bokstavene a-c To-trinns definisjon: Er avgjørelsen et ”vedtak", jf. bokstav a? Hvis ja, er vedtaket et ”enkeltvedtak”, jf. bokstav b? en ”forskrift”, jf. bokstav c?

8 Oppgave 94 (5:12) Første trinn: Foreligger et "vedtak"? "avgjørelse"
"under utøving av offentlig myndighet" "bestemmende" "rettigheter eller plikter" "private personer"

9 Oppgave 94 (6:12) "avgjørelse"
Skal det foreligge et vedtak, må det være fattet en avgjørelse Det må derfor avgrenses mot råd, veiledning, henstillinger og forslag faktiske handlinger men en beslutning om å foreta en faktisk handling, kan godt være en ”avgjørelse” i lovens forstand Beslutningen om å sette opp et trafikkskilt er klart nok en avgjørelse

10 Oppgave 94 (7:12) "under utøving av offentlig myndighet"
Kjerneområde: Avgjørelser som er truffet under utøvelse av statens såkalte "høyhetsrett" Når staten bruker sin særskilte kompetanse til å bestemme over andre, som ikke hviler på verken avtalekompetanse eller eierrådighet Normering (forbud og påbud), kontroll og sanksjonering Utenfor faller rene privatrettslige disposisjoner Typiske eksempler: avtaler om kjøp eller leie Jo lenger vi fjerner oss fra disse ytterpunktene, desto mer tvilsom blir løsningen

11 Oppgave 94 (8:12) Et trafikkskilt vil ofte (men ikke alltid) romme en bindende rettsregel, og slike regler kan bare det offentlige fastsette Lakmustest: Kan du eller jeg heve fartsgrensen på E18, eller bestemme fartsgrensen på en privat vei? Etter vegtrafikkloven § 5 annet ledd er det departementet som avgjør "hvilke myndigheter som kan treffe vedtak om oppsetting [av skilt]" Nærmere regler er gitt i skiltforskriften, som skiller mellom forskjellige typer av skilt Vegdirektoratet Politiet

12 Oppgave 94 (9:12) "bestemmende for rettigheter eller plikter"
Kjerneområde: Avgjørelser som stifter, opphever eller begrenser en rett ("rettsstilling"), plikt eller kompetanse Utenfor faller råd, veiledning, henstillinger og forslag

13 Oppgave 94 (10:12) Er et trafikkskilt "bestemmende" i lovens forstand?
Svaret vil bero på hva slags skilt det er snakk om (”skiltets normative innhold”): Et forbuds- eller påbudsskilt vil være bestemmende Utenfor faller rene opplysningsskilt Men hva med fareskilt eller skilt som utelukkende fastsetter retningslinjer? Plikt til økt aktsomhet?

14 Oppgave 94 (11:12) "private personer"
Både fysiske og juridiske personer Også offentlige organer omfattes i den utstrekning den utstrekning organet "har samme interesse eller stilling i saken som private parter kan ha", jf. § 2 siste ledd Uttrykket må avgrenses mot beslutninger som gjelder forvaltningen selv (interne instrukser) Dette vilkåret skaper ingen problemer her

15 Oppgave 94 (12:12) Beslutningen er altså et vedtak. Men er det et enkeltvedtak, en forskrift eller begge deler? Det avgjørende er om vedtaket retter seg mot "en eller flere bestemte personer" (bokstav b) eller "et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer" (bokstav c) Som regel er vedtakets utforming avgjørende Unntak kan tenkes, jf. sementeksempelet Et trafikkskilt retter seg mot alle og enhver, og er derfor iallfall en forskrift

16 Oppgave 95 (1:3) Problemstilling
Hva slags avgjørelse – om noen – er det å sette opp et trafikkskilt? Ta som vanlig utgangspunkt i § 2, og knytt drøftelsen til elementene der Eksamenstips: Vær kort der du kan være det – det er sjelden nødvendig å drøfte alle vilkårene like grundig

17 Oppgave 95 (2:3) Er det truffet et vedtak? ”avgjørelse”
Det tvilsomme her er grensen mot faktiske handlinger Beslutningen om å sette opp et skilt er en avgjørelse Selve oppsettingen er ingen avgjørelse Skiltet regnes imidlertid som forkynt det det tidspunktet det er ”satt opp og avdekket”, jf. skiltforskriften § 1 nr. 2 For øvrig vises det til oppgave 94

18 Oppgave 95 (3:3) Er vedtaket et enkeltvedtak eller en forskrift?
Det er iallfall en forskrift, jf. oppgave 94 Men er det også et enkeltvedtak? Eieren kan rammes på flere måter: som trafikant som grunneier som eier av vertshuset

19 Oppgave 132 (1:6) Spørsmål 1: Var Peder Ås inhabil?
Det er ikke gitt særregler om habilitet i vegtrafikk-lovgivningen Løsningen beror derfor på forvaltningsloven § 6 Å være inhabil vil si at det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til ens upartiskhet Hvorfor har vi regler om inhabilitet? sikre riktige avgjørelser styrke folks tillit til forvaltningen hensynet til tjenestemannen selv

20 Oppgave 132 (2:6) Omfattes Peder av habilitetsreglene?
Ja, jf. ”offentlig tjenestemann” Var han inhabil? § 6 første ledd (inhabil uansett) § 6 annet ledd (inhabil hvis tilliten svekkes) § 6 tredje ledd (avledet inhabilitet) Unntak: § 6 fjerde ledd (kurante avgjørelser) § 7 (hastesaker)

21 Oppgave 132 (3:6) § 6 første ledd § 6 annet ledd
Tilknytningen mellom Ole og Peder rammes ikke av noen av alternativene § 6 annet ledd ”andre særegne forhold” Forhold av samme art som nevnt i første ledd Andre forhold Vennskap og uvennskap Særlig interesse i sakens utfall Tidligere befatning med saken i et annet organ Ingen ubetinget inhabilitetsgrunn, slik som i kommuneloven § 40 nr. 3 og domstolloven § 106 nr. 8

22 Oppgave 132 (4:6) "egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet"
Her: Tidligere forelsket i søkerens datter Forsmådd og sjalu "egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet" Om dette vilkåret er oppfylt, vil bero på arten og styrken av de særlige forholdene Peder tok bruddet tungt Tidsaspektet

23 Oppgave 132 (5:6) Var det en saksbehandlingsfeil at Peder likevel innstilte på avslag? Den som er inhabil etter § 6 første eller annet ledd, kan ikke forberede eller treffe avgjørelse i en forvaltningssak Her: Peder har tydeligvis forberedt saken Det foreligger dermed en saksbehandlingsfeil Ville løsningen ha blitt annerledes dersom Peder var fast bestemt på at han ikke var inhabil, jf. § 8? Virkningen av saksbehandlingsfeilen reguleres av § 41

24 Oppgave 132 (6:6) Spørsmål 2: Var vegsjefen inhabil?
Omfattes han av habilitetsreglene? Ja, jf. ”offentlig tjenestemann” Var han inhabil? § 6 første ledd – ikke aktuell her § 6 tredje ledd – ikke aktuell her § 6 annet ledd Ingen spesiell tilknytning til Ole Fjell Hva med forholdet til Peder Ås?

25 Oppgave 138 (1:10) Problemstilling:
Hadde Holm krav på å få innsyn i brevet? Partsoffentlighet/allmennoffentlighet "parter"/"enhver" "enkeltvedtak"/"virksomhet" "sakens dokumenter"/"dokumenter i en bestemt sak" straks saken er kommet i gang/"utferdiget" eller "er kommet inn til eller lagt frem for" vedtaksorganet/der dokumentet ligger faktiske opplysninger i interne dokumenter kan ikke unntas/kan unntas taushetsplikt gjelder ikke/taushetsplikt gjelder "skal … gis kopi"/"i rimelig utstrekning … gi kopi"

26 Oppgave 138 (2:10) Forvaltningsloven Kommer loven til anvendelse?
Ja, jf. § 1 Kommunen er et offentlig organ, og det er ikke gitt særregler om partsinnsyn i vegtrafikklovgivningen Har Lars krav på innsyn etter § 18 første ledd? Gjelder saken et enkeltvedtak, jf. § 3 første ledd? Ja, jf. § 2 første ledd bokstavene a og b Er Lars Holm "part" i saken? § 2 første ledd bokstav e

27 Oppgave 138 (3:10) "retter seg mot" "ellers direkte gjelder"
En formell avgrensning – omfatter adressaten for vedtaket Før vedtak treffes, omfattes dem som vedtaket kan rette seg mot "ellers direkte gjelder" En materiell avgrensning – omfatter dem som i vesentlig grad berøres av vedtaket Omfatter iallfall den som selv har søkt om noe eller som krever noe, og den som kravet retter seg mot I tillegg omfattes den som får endret sine rettigheter og plikter gjennom vedtaket Derimot er det ikke uten videre tilstrekklig at man rent faktisk berøres av vedtaket (f.eks. ved støy, skygge eller redusert omsetning) - det skal i så fall mye til (men vedkommende vil etter omstendighetene kunne få klagerett, jf. § 28)

28 Oppgave 138 (4:10) Er Lars part?
Det er ikke Lars selv som har søkt om tillatelsen, men faren til Marit Lars er derfor ikke den som vedtaket vil "rette seg mot" Spørsmålet blir da om han reelt sett berøres så sterkt at han likevel anses for å være part, jf. "ellers direkte gjelder" Rettigheten tilkommer ikke Lars, men faren Det er Lars og Marit som skal bo der

29 Oppgave 138 (5:10) "sakens dokumenter"
Brevet er klart nok et "dokument" i lovens forstand, jf. § 2 første ledd bokstav f Brevet hører dessuten til "saken" Delkonklusjon: Lars har i utgangspunktet krav på å få innsyn i brevet Unntak i §§ 18 og 19 Taushetsrett, ingen taushetsplikt Ofte bør forvaltningen utvise meroffentlighet

30 Oppgave 138 (6:10) Kan brevet unntas etter § 18 annet ledd?
Er brevet er internt dokument? Brevet er ikke utarbeidet av kommunen selv, men kom fra en ekstern avsender Bokstavene a-c: Ikke aktuelle her Delkonklusjon: Brevet i sin helhet kan ikke unntas etter § 18 første eller annet ledd Lars ville uansett kunne ha krevd innsyn i faktiske opplysninger, jf. § 18 tredje ledd

31 Oppgave 138 (7:10) Kan enkeltopplysninger i brevet unntas etter § 19?
Sammenhengen med § 13 b første ledd nr. 1 Det aktuelle grunnlaget er her annet ledd Bokstav b: "andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre" Opplysningene om Lars og Marit? Opplysningen om hvem som var kilde, jf. Rt s (Islamabad)? Konklusjon: Lars har krav på innsyn

32 Oppgave 138 (8:10) Offentlighetsloven Kommer loven til anvendelse?
Ja, jf. § 1 Kommunen er et offentlig organ, og det er ikke gitt særregler om allmennhetens adgang til innsyn i vegtrafikklovgivningen Har Lars krav på innsyn etter § 2? "enhver" "saksdokumenter" § 3: "dokument" som er "kommet inn"

33 Oppgave 138 (9:10) Kommer noen av unntakene til anvendelse?
Internt dokument, jf. § 5? Nei, jf. drøftelsen av forvaltningsloven Inneholder dokumentet opplysninger som er undergitt taushetsplikt, jf. § 5 a? "personlige forhold", jf. § 13 første ledd? Ja, men opplysningen kan likevel gjøres kjent for dem som de direkte gjelder, jf. § 13 a nr. 1 Ville løsningen ha blitt annerledes dersom Marit hadde fremsatt begjæringen?

34 Oppgave 138 (10:10) Inneholder dokumentet opplysninger som kan unntas etter § 6? Nei Konklusjon: Lars kan kreve innsyn i medhold av offentlighetsloven § 2 første ledd

35 Oppgave 159 (1:5) Problemstilling:
Hadde kommunestyret plikt til å begrunne unnlatelsen av å gripe inn? Hvilke hensyn taler generelt sett for og imot en begrunnelse? lettere å forsone seg med utfallet lettere å vurdere om og i tilfelle på hvilket grunnlag vedtaket bør angripes bidrar til at vedtaksorganet tenker seg bedre om mothensyn: arbeidskrevende

36 Oppgave 159 (2:5) A. Forvaltningsloven Kommer loven til anvendelse?
Ja, jf. § 1 Kommunen er et offentlig organ, og det er ikke gitt særregler om begrunnelse i kommuneloven kapittel 6 Reglene om begrunnelse står i §§ 24 og 25 Det er bare "enkeltvedtak" som skal begrunnes Spørsmålet blir da: Er beslutningen om ikke-bruk av kompetanse et enkeltvedtak, jf. § 2 første ledd bokstavene a og b?

37 Oppgave 159 (3:5) Konklusjon: Ingen begrunnelsesplikt etter fvl.
Det foreligger nok en avgjørelse Det springende punkt er da om unnlatelsen av å bruke kompetansen etter forurensningsloven er "bestemmende for rettigheter eller plikter" I teorien har man drøftet dette i relasjon til klagereglene (se Boes artikkel i Tidsskrift for Rettsvitenskap nr. 2/1999) Enkelte lovbestemmelser bygger på det syn at unnlatelser ikke er enkeltvedtak, og det tryggeste er nok å legge dette til grunn ellers også Unnlatelsen er ikke et vedtak, og kan da heller ikke være et enkeltvedtak Konklusjon: Ingen begrunnelsesplikt etter fvl.

38 Oppgave 159 (4:5) B. Forurensningsloven § 37 tredje ledd
"enkeltvedtak også om pålegg ikke blir gitt" Er lovens vilkår oppfylt? "noen" må ha bedt kommunen om å gripe inn Uttrykket omfatter utvilsomt naboer, vellag og andre private parter Men hva med helse- og sosialstyret? Vil antakelig bero på om de opptrådte som kommune eller som eier av badeplassen

39 Oppgave 159 (5:5) C. Plikter fylkesmannen å ta klagen under behandling? Forurensningsloven § 85 Spørsmålet må løses etter forvaltningslovens regler, jf. forurensingsloven § 85 annet ledd tredje punktum Forvaltningsloven Kompetansen til å gi pålegg etter forurensingsloven § 37 ligger hos kommunestyret, jf. kommuneloven § 6 Det følger da av § 28 annet ledd annet punktum at departementet er klageinstans, ikke fylkesmannen Konklusjon: Fylkesmannen kan avvise saken

40 Oppgave 169 (1:5) Er det begått noen feil i forhold til forvaltningslovens klageregler? Kommer loven til anvendelse? Ja, jf. § 1 Kommunen er et offentlig organ, og det er ikke gitt særlige klageregler i alkoholloven § 28 "enkeltvedtak" Det å gi skjenkebevilling etter alkoholloven er utvilsomt et enkeltvedtak, jf. § 2 første ledd bokstavene a og b Husk at også enkelte andre avgjørelser kan påklages, jf. §§ 14, 15 siste ledd og 21.

41 Oppgave 169 (2:5) "kan påklages" Er enkeltvedtaket påklagd?
Det må fremgå av klagen at man klager, og ikke bare at man beklager seg Her: "en resolusjon hvor det i kraftige ordelag ble tatt avstand fra" skjenkebevillingen Utsagnet må tolkes I dette tilfellet er det naturlig å se resolusjonen som en klage, især siden den ble levert til departementet

42 Oppgave 169 (3:5) "part" "rettslig klageinteresse"
Nei, jf. § 2 første ledd bokstav e Det er nok å slå dette kort fast "rettslig klageinteresse" Omfatter flere enn dem som er parter Men hvor skal grensen trekkes? Forholdet til tvistemålsloven § 54 Klageretten bør ikke være snevrere enn adgangen til å anlegge en sivil sak Interessen må være av en slik art og styrke at det er rimelig å innrømme klagerett

43 Oppgave 169 (4:5) Når har organisasjoner klagerett? Hva med "Total"?
Den grunnleggende avgjørelse: Rt s. 569 Vedtaket må berøre interesser som saklig sett ligger innenfor organisasjonens formål De aktuelle interessene må videre berøres på en slik måte at det er rimelig å innrømme klagerett Organisasjonen må videre være noenlunde representativ, og ikke være opprettet utelukkende med det formål å angripe vedkommende avgjørelse Hva med "Total"?

44 Oppgave 169 (5:5) Er klagefristen overskredet?
Fristen skal beregnes etter reglene i § 29 annet ledd Faktum gir neppe tilstrekkelig opplysninger Har kommunen gått fram på riktig måte dersom den var i tvil om resolusjonen var en klage? Nei, den skulle da ha tatt kontakt med organisasjonen for å få avklart spørsmålet organisasjonen ikke hadde rettslig klageinteresse, eller dersom klagen var for sent fremsatt? Nei, klagen skulle da vært avvist, jf. § 33 annet ledd klagen ikke oppfylte lovens formelle krav? Nei, organisasjonen skulle da fått anledning til å rette den, jf. § 32 tredje ledd

45 Oppgave *178 (1:8) Kan Konkurransetilsynet omgjøre?
Kommer loven til anvendelse? Ja, jf. § 1 Konkurransetilsynet er et offentlig organ, og det er ikke gitt særlige omgjøringsregler i konkurranseloven eller i tjenestemannsloven § 35 – forvaltningens "angrepille" Gjelder saken et enkeltvedtak? Ja, jf. særregelen i § 2 annet ledd Ville ansettelsesvedtaket vært et enkeltvedtak om særregelen tenkes borte?

46 Oppgave *178 (2:8) Omgjøring etter § 35 første ledd Bokstav a?
Nei, endringen er "til skade" for "noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser" Bokstav b? Nei, underretning om vedtak har "kommet fram" Gjelder det en "re integra"-regel i tillegg? Eckhoff/Smith utelukker ikke det, jf. s. 277 Etter mitt syn bør dette i stedet drøftes i tilknytning til femte ledd

47 Oppgave *178 (3:8) Bokstav c? Må ansettelsesvedtaket "anses ugyldig"?
"Det er forutsatt at forvaltningen skal bruke de samme ugyldighetsreglene som domstolene", jf. Ot.prp. nr. 3 ( ) s. 98 Tre kategorier av ugyldighetsgrunner: Materielle feil Prosessuelle feil Personelle feil Hvilken kategori er aktuell her? Vedtaket bygger på feil faktum, og det er iallfall en materiell feil (kan også være en prosessuell)

48 Oppgave *178 (4:8) Når fører feil faktum til ugyldighet?
Det beror på om avgjørelsen bygger på feil rettsfakta (alltid ugyldig) feil skjønnsfakta (kan være ugyldig) I vårt tilfelle dreier det seg om feil skjønnsfakta. Det avgjørende blir da om feilen er så vesentlig at den kan ha øvet innflytelse på avgjørelsen (se Rt s. 1374) om partene har medvirket til feilen, og om parten kan lastes for det

49 Oppgave *178 (5:8) Her: Løsningen kommer vel an på hva slags stilling det var tale om ("førstesekretær i Konkurransetilsynets juridiske kontor") Var det snakk om en juriststilling, var opplysningen utvilsomt vesentlig I motsatt fall er løsning mer tvilsom

50 Oppgave *178 (6:8) Bokstav e? "alminnelige forvaltningsrettslige regler" Loven henviser her til de regler som gjaldt forut for forvaltningsloven Gir adgang til omgjøring selv om vedtaket er gyldig, selv om det er gitt til underretning om det, og selv om omgjøring vil være til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller tilgodeser Omgjøring på dette grunnlaget kan være aktuelt der det er gjort en feil, eller saken nå vurderes annerledes enn på avgjørelsestidspunktet (f.eks. etter et valg) det oppstår nye faktiske forhold (man får ny kunnskap om eksisterende skadevirkninger, utviklingen tar et annet løp enn forutsatt, vesentlig mislighold mv.)

51 Oppgave *178 (7:8) Når kan vedtak omgjøres i medhold av denne bestemmelsen? Avgjørelsen beror på en interesseavveining De hensyn som taler for omgjøring må veie vesentlig tyngre enn de som taler imot Ved vurderingen må det bl.a. legges vekt på om behovet springer ut av nye faktiske forhold hvor sterke samfunnshensyn som berøres om vedtaket var egnet til å gi forventninger om at det ikke ville bli endret om den private part har innrettet seg etter det Her: Var det tale om en juriststilling, kan vedtaket omgjøres

52 Oppgave *178 (8:8) Kan Moderniseringsdepartementet omgjøre?
§ 35 annet ledd Er MOD "klageinstans" eller et "annet overordnet organ"? Ja, se f.eks. konkurranseloven § 20 fjerde ledd Kan omgjøre i samme utstrekning som tilsynet selv § 35 tredje ledd Er normalt relevant, men får ikke anvendelse her, jf. § 3 annet ledd annet punktum

53 V2001 – oppgave 2 (1:11) Spørsmål 1: Rett til klagebehandling?
Kommer loven til anvendelse? Ja, jf. § 1 Kommunen er et offentlig organ, og man skal legge til grunn at forvaltningsloven får anvendelse § 28 "enkeltvedtak" Uforpliktende uttalelser under et folkemøte er ikke en "avgjørelse"

54 V2001 – oppgave 2 (2:11) Vilkårene var dermed ikke oppfylt på avvisningstidspunktet Subsidiært: Var de "parter" eller hadde de "rettslig klageinteresse"? Holm Kan etter omstendighetene være part, men har iallfall rettslig klageinteresse – hans interesse i saken er av en slik art og styrke at det er rimelig å innrømme klagerett Tanten Faller klart utenfor

55 V2001 – oppgave 2 (3:11) Foreningen
Berører vedtaket interesser som saklig sett ligger innenfor organisasjonens formål? Rømmingsfare Berøres jakt- og fiskeinteressene på en slik måte at det er rimelig å innrømme klagerett? Påvirkes faunaen i området negativt? Er organisasjonen noenlunde representativ? Få medlemmer, men mange fra det aktuelle strøket (15 av 35 husstander var med)

56 V2001 – oppgave 2 (4:11) Spørsmål 2: Er Ås' klage fremsatt i tide?
Klagefristen fremgår av § 29 3 uker fra underretningstidspunktet Ås var for sent ute Underretningen kom frem 7. februar Klagen ble fremsatt muntlig 18. mars

57 V2001 – oppgave 2 (5:11) Spørsmål 3: Oppreisning? § 31
Det er underinstansen som i første omgang tar stilling til spørsmålet om oppreisning § 32 første ledd bokstav a, jf. § 33 annet ledd forutsetningsvis Avgjørelsen er overlatt til forvaltningens diskresjonære skjønn, jf. "kan", men oppreisning kan bare gis dersom vilkårene i første ledd bokstavene a eller b er oppfylt Selv om sistefristen er ute, kan vedtak omgjøres innenfor rammen av § 35

58 V2001 – oppgave 2 (6:11) Her: "ikke kan lastes"
Forsinkelsen skyldes feberens herjinger Hvorfor ble ikke vedtaket påklagd 16. mars? "av særlige grunner er rimelig" Saken gjelder hans levebrød Ved skjønnsutøvelsen legges vekt på om en endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre, jf. § 31 annet ledd Andre hensyn Tidsmomentet, graden av innrettelse mv.

59 V2001 – oppgave 2 (7:11) Spørsmål 4: Oppfyller faksen lovens krav til en klage? § 32 første ledd – "skal" Bokstav a: klagen skal være skriftlig Ikke oppfylt Bokstav b: undertegnet av part eller fullmektig Ikke oppfylt, jf. også § 12 annet ledd siste punktum Det er uklart om kravene i bokstavene c og d er oppfylt Hvilken virkning får feilene?

60 V2001 – oppgave 2 (8:11) Spørsmål 5: Er fylkesmannen bundet?
§ 34 første ledd annet punktum "Klageinstansen er ikke bundet av at underinstansen har ansett vilkårene for å foreligge" Klageinstansen kan dermed avvise en sak selv om førsteinstansen har kommet til at det foreligger et enkeltvedtak, at klageren har klagerett, og at klagefristen overholdt

61 V2001 – oppgave 2 (9:11) Spørsmål 6: Kan KRD behandle saken som klagesak? § 28 tredje ledd Svaret er klart nei – loven gir bare rett til ett klagetrinn Hvorfor går ikke loven lengre? Slik oppgaven er formulert, er det ikke nødvendig å drøfte § 35

62 V2001 – oppgave 2 (10:11) Spørsmål 7: Var kommunens klage-behandling slik den skulle være? Lovfestede saksbehandlingskrav § 33, jf. også § 32 tredje ledd Saksforberedelsen i klagesaker følger reglene om enkeltvedtak i kapitlene IV og V Regelen er naturlig (og unødvendig) – også vedtaket i klagesaken vil være et enkeltvedtak

63 V2001 – oppgave 2 (11:11) Ulovfestede saksbehandlingskrav
Planutvalget skulle ha gitt Peder adgang til å rette klagen § 32 tredje ledd, jf. § 11 første ledd Planutvalget skulle ha utredet saken bedre § 33 annet ledd, jf. § 17 første ledd Skulle planutvalget ha varslet Lars Holm? § 33 tredje ledd, jf. § 16 første ledd Ulovfestede saksbehandlingskrav Grunnkravet til en forsvarlig saksbehandling Planutvalget skulle varslet Holm uansett Marte skulle ikke ha opptrådt som Peders fullmektig

64 Legalitetsprinsippet
1. Noen utgangspunkter Faktiske handlinger Utgangspunkt: Alminnelig handlefrihet – også for forvaltningen Når kreves det særlig hjemmel? Lex superior-prinsippet Lov kreves hvis tiltaket er forbudt i lov Forskrift kreves ved forskriftsforbud Legalitetsprinsippet Lov kreves hvis tiltaket er særlig inngripende

65 Legalitetsprinsippet
Beslutninger Utgangspunkt: Det kreves kompetanse for å kunne treffe rettslig bindende beslutninger Når kreves det særlig hjemmel? Lex superior-prinsippet Lov kreves hvis beslutningen er forbudt i lov Forskrift kreves ved forskriftsforbud Legalitetsprinsippet Lov kreves hvor andre mulige hjemmelsgrunnlag ikke strekker til, jf. Eckhoffs firkant

66 Legalitetsprinsippet
Forholdet mellom prinsippene Handlinger og beslutninger Lex superior-prinsippet Legalitetsprinsippet

67 Legalitetsprinsippet
2. Hensyn Hensynet til den materielle rettssikkerheten Legalitetsprinsippet beskytter mot tiltak som ikke er godkjent av Stortinget på forhånd Vilkårlighet, ensidighet og nidkjærhet Hensynet til demokratiet Sammenhengen med folkesuvereniteten og maktfordelingsprinsippet Legalitetsprinsippet sikrer en viss demokratisk legitimitet unngår en uheldig maktkonsentrasjon

68 Legalitetsprinsippet
3. Når kreves hjemmel i lov? To tilnærmingsmåter Området for det som krever hjemmel i lov kan beskrives positivt eller negativt Andenæs: "offentlighet myndigheter kan ikke gripe inn overfor borgerne i individuelle tilfelle uten å ha hjemmel for det i formell lov" Eckhoff/Smith: "når ingen av dem strekker til, er lovgivningskompetansen det eneste som kan gi grunnlag for rettslig bindende beslutninger”

69 Legalitetsprinsippet
4. Hva menes med hjemmel i lov? Med "lov" menes iallfall lovregler forskriftsregler gitt med med hjemmel i lov provisoriske anordninger Husk: En lovregel er et produkt av en tolking som alltid bygger på mer enn én rettskildefaktor Kravet til lovhjemmel kan være oppfylt selv om det aktuelle tolkingsresultatet et stykke på vei bygger på andre rettskildefaktorer enn loven selv Hvor langt fra ordlyden kan et tiltak ligge? Det beror på hvor inngripende tiltak det er tale om

70 Legalitetsprinsippet
Rt s. 530: ”Jeg antar, med bakgrunn i teori og rettspraksis, at kravet til lovhjemmel må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en befinner seg på, arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor tyngende det er overfor den som rammes. Også andre rettskildefaktorer enn loven selv må etter omstendighetene trekkes inn.”

71 Legalitetsprinsippet
5. Hvilke handlinger og beslutninger har hjemmel i lov? Løsningen må bero på en tolking av den aktuelle lovbestemmelsen Ved eksamensbordet vil de viktigste rettskildefaktorene være ordlyden lovens formål (sjekk om det finnes en egen formålsbestemmelse) reelle hensyn Husk at legalitetsprinsippet er relativt

72 Legalitetsprinsippet
Eks.: Kan tolleren kroppsvisitere Peder Ås? Kreves hjemmel i lov, eller er andre rettslige grunnlag tilstrekkelige? Lov er utvilsomt nødvendig Foreligger hjemmel i lov? Tolloven § 12 nr. 5 ("undersøkelse ... på person") Tolloven er utvilsomt en "lov", så spørsmålet blir om den aktuelle bestemmelsen gir tilstrekkelig hjemmel Tiltaket er inngripende, og det må klar hjemmel til Språklig sett er en visitasjon en "undersøkelse" Hva med forvaltningspraksis og reelle hensyn? Konklusjon

73 Oppgave 3 (1:9) Spørsmål a:
Kan misjonæren tvangsvaksineres dersom en lovbestemmelse gir hjemmel for det? Grunnloven § 75 a oppstiller ingen materielle skranker, men det er likevel klart at lovgivningsmyndigheten begrenses av andre grunnlovsbestemmelser, for eksempel § 97 konstitusjonell sedvanerett Ingen av disse skrankene er aktuelle her

74 Oppgave 3 (2:9) Spørsmål b:
Kan misjonæren tvangsvaksineres eller isoleres uten hjemmel i lov? I utgangspunktet er svaret nei, jf. lex superior-prinsippet Straffeloven § 222 (tvang), § 223 (frihetsberøvelse) og §§ 228 og 229 (legemskrenkelser) Hva med nødrett? Straffeloven § 47

75 Oppgave 3 (3:9) Spørsmål c: Vil et samtykke være tilstrekkelig?
I utgangspunktet vil et gyldig samtykke erstatte lov Det gjelder imidlertid visse grenser for hva man lovlig kan samtykke til ("uavhendelige rettsgoder") Ved vurderingen vil det bl.a. ha betydning hvor omfattende inngrep det er tale om, og hvilket formål det tjener Hvordan slår disse momentene ut her?

76 Oppgave 3 (4:9) Spørsmål d:
Kan misjonæren selv velge isolasjon fremfor tvangsvaksinering? Dersom helsemyndighetene har hjemmel til begge deler, er det opp til forvaltningen å avgjøre hvilket tiltak som skal iverksettes Dersom myndighetene bare har hjemmel til å tvangsvaksinere, kan misjonæren foreslå frivillig isolasjon i stedet, men kan heller ikke her binde forvaltningen med sitt valg

77 Oppgave 3 (5:9) Spørsmål e: Lov eller forskrift i medhold av lov?
En forskriftshjemmel vil alltid kunne oppfylle hjemmelskravet, men bare dersom forskriften har tilstrekkelig klar hjemmel i lov Jo mer inngripende bestemmelser det er tale om, desto klarere må forskriftshjemmelen være Hva med instrukser? I Tollvesenets interne instrukser sto det at tollere har "rett til å bruke makt for å gjennomføre den kontroll som tolloven hjemler" – men stemmer det?

78 Oppgave 3 (6:9) Spørsmål f:
Må tiltaket være uttrykkelig nevnt i loven? Med "lov" menes som nevnt "lovregel" Kravet til lovhjemmel kan være oppfylt selv om det aktuelle tolkingsresultatet et stykke på vei bygger på andre rettskildefaktorer enn loven selv Jo mer inngripende tiltak det er tale om, desto klarere må hjemmelen være

79 Oppgave 3 (7:9) Spørsmål g: Gir smittevernloven hjemmel for tiltakene?
§ 1-1 Formålsbestemmelse Får betydning for lovtolkingen Får betydning for skjønnsutøvelsen § 3-1 Forskriftshjemmel Men gir den også hjemmel for selve tiltakene?

80 Oppgave 3 (8:9) § 3-8 Annet og tredje ledd gir en forskriftshjemmel Men hva med fjerde ledd? § 4-3 Forskriftshjemmel § 5-2 Annet jf. første ledd gir hjemmel for isolasjon § 5-4 Gir regler om gjennomføringen, men også hjemmel til "pleiemessige og sikkerhetsmessig tiltak" Hva med tvangsvaksinasjon?

81 Oppgave 3 (9:9) Spørsmål h:
Finnes det andre hjemmelsgrunnlag for tvangsvaksinasjonen? Har tiltaket tilstrekkelig hjemmel i forskrift? Hva med nødrett, jf. straffeloven § 47? "paa anden Maade uafvendelig Fare" Skal ikke tolkes helt bokstavelig – kan man slukke brannen med naboens fillerye, trenger man ikke ofre sitt eget persiske teppe Vil isolasjon være tilstrekkelig?

82 Oppgave 12 (1:6) Spørsmål a: Måtte beordringen ha hjemmel i lov?
Tenk etter hva som ligger i selve beordringen Faktisk handling eller rettslig bindende beslutning? Beordringen innebærer at Lars Holm pålegges svært inngripende plikter reise utenlands delta i kamphandlinger med fare for eget liv I utgangspunktet kreves det hjemmel i lov

83 Oppgave 12 (2:6) Men hva med forvaltningens alminnelige instruksjonsmyndighet? At en forvaltningstjenestemann kan instrueres, skyldes et stykke på vei ansettelsesforholdet En vernepliktig er ikke ansatt, men innkalt Det er gitt regler om beordring i vernepliktsloven, og det er naturlig å se dem som uttømmende

84 Oppgave 12 (3:6) Spørsmål b:
Hvor klar må lovhjemmelen i tilfelle være? Legalitetsprinsippet er relativt Jo mer inngripende tiltak det er tale om, desto klarere må hjemmelen være Husk Rt s. 530 I dette tilfellet er tale om meget inngripende plikter, og det må derfor klar hjemmel til

85 Oppgave 12 (4:6) Spørsmål c:
Gir de aktuelle bestemmelsene tilstrekkelig hjemmel? § 2 Sier noe om oppbudenes formål, men gir neppe hjemmel til å pålegge plikter (mots. St.meld. nr. 14 ( ) s. 30) Får imidlertid betydning for lovtolkingen skjønnsutøvelsen

86 Oppgave 12 (5:6) § 7 Hovedregelen om beordringsplikten: "Enhver verneplikten er forpliktet til å … utføre den tjeneste som blir pålagt ham” Tjenesten kan også måtte utføres utenfor riket, jf. §§ 2 og 6 forutsetningsvis Bestemmelsen må imidlertid tolkes i lys av lovens formål, jf. § 2 Verneplikten skal tjene til "forsvar av landets interesser" Omfatter dette også FN-tjeneste i Bosnia?

87 Oppgave 12 (6:6) Spørsmål d: Andre aktuelle lovbestemmelser? § 15 § 6
Sier noe om krigstjenestepliktens tidsmessige avgrensning, men gir neppe hjemmel til å pålegge plikter utover det Spørsmål d: Andre aktuelle lovbestemmelser? § 6 Sier noe om plikten til å bli stående i sitt oppbud, men innebærer neppe at man også har plikt til å la seg beordre utenlands

88 Oppgave 13 (1:7) Spørsmål a: Gir § 16 hjemmel for vilkårene?
I utgangspunktet er det forbudt å forurense, jf. § 7, men forurensingsmyndighetene kan i medhold av § 11 gi særskilt tillatelse til utslipp Det fremgår av § 16 at det kan knyttes vilkår til tillatelsen for å motvirke at forurensing fører til skader og ulemper fremme en effektiv energiutnyttelse

89 Oppgave 13 (2:7) Vilkår 1: Utslippet må ikke overstige en grenseverdi
Er dette egentlig et vilkår? Hvis ja, er det klart nok tale om et vilkår som motvirker skader og ulemper for miljøet Vilkår 2: Bellona skal kunne ta stikkprøver Vissheten om at det kan bli tatt stikkprøver, kan avholde bedriften fra å slippe ut for mye I så fall tjener også dette vilkåret miljøhensyn Hvilken betydning (om noen) har det at Bellona er en privat stiftelse?

90 Oppgave 13 (3:7) Spørsmål b:
Hvilken betydning har den ulovfestede vilkårslæren? Hva går læren ut på? Det er antatt at forvaltningen har en viss adgang til å knytte vilkår til en begunstigende avgjørelse når den har diskresjonær kompetanse Er derimot kompetansegrunnlaget lovbundet, kan det ikke settes vilkår lex superior-prinsippet

91 Oppgave 13 (4:7) Adgangen til å sette vilkår kan rettslig sett forankres i det aktuelle kompetansegrunnlaget Når forvaltningen kan gjøre det mer (f.eks. å avslå en søknad), må den også kunne gjøre det mindre (å innvilge den på visse vilkår) Hvilke grenser gjelder? Vilkåret må ha saklig sammenheng med begunstigelsen, og ikke være uforholdsmessig tyngende I tillegg kan loven selv sette grenser

92 Oppgave 13 (5:7) Hvilken betydning får vilkårslæren her?
Kravet til saklig sammenheng fremgår direkte av loven selv, jf. § 16 På dette punkt har det praktisk sett lite å si om læren får anvendelse eller ikke Derimot må loven antakelig forstås slik at det ikke er adgang til å sette vilkår som er urimelig tyngende for den begunstigede To mulige begrunnelser: Begrensningen følger av loven, riktig tolket Loven må suppleres med den ulovfestede læren

93 Oppgave 13 (6:7) Spørsmål c: Går vilkårene for langt? Vilkår 1
Saklig sammenheng, jf. ovenfor Uforholdsmessig tyngende? Forurensningsmyndighetene står tilsynelatende fritt til å foreta etterfølgende endringer av grenseverdien, men hva med forholdet til § 18 første ledd nr. 6 jf. forvaltningsloven § 35 siste ledd annet alternativ? Her har man tatt forbehold, og adgangen til endringer vil være noe videre enn ellers (men den er ikke ubegrenset)

94 Oppgave 13 (7:7) Vilkår 2 Saklig sammenheng, jf. ovenfor Uforholdsmessig tyngende? Det er ikke tvilsomt at myndighetene kunne ta foretatt tilsvarende stikkprøver, jf. §§ 48 og 50 Hvilken betydning (om noen) har det at Bellona er en privat stiftelse? Fare for at vannprøvene manipuleres? Fare for uheldig medieeksponering? Hvor langt vil en eventuell ugyldighet rekke?

95 Skjønnet og dets grenser
Man skiller gjerne mellom lovbunden kompetanse (f.eks. utlendl. § 17) rettsanvendelse (”hvis p, så q”) lovtolking bevisbedømmelse subsumsjon diskresjonær kompetanse (f.eks. tolloven § 12) rettsanvendelse og skjønnsutøvelse (”hvis p, så kan q eller r”) Domstolenes prøvelsesrett varierer etter hvilken del av bestemmelsen det er tale om

96 Skjønnet og dets grenser
Rettsanvendelse Skjønnsutøvelse Hovedregel Full prøvelse - tolkingen - bevisbedømmelsen - subsumsjonen Ingen prøvelse - Fritt skjønn/diskresjonært skjønn/hensiktsmessighetsskjønn/ ”kan-skjønn” Unntak Unntaksvis prøves ikke subsumsjonen - Boe: rettsanvendelsesskjønn med begrenset domstolskontroll - Eckhoff/Smith: ”fritt skjønn” Skjønnsutøvelsen kan imidlertid prøves indirekte - utenforliggende hensyn - usaklig forskjellsbehandling - osv.

97 Oppgave 53 (1:2) Hvilke sider av vedtaket kan domstolene prøve?
Hva med rettsanvendelsen? Retten må her som ellers kunne prøve om loven er tolket rett, om faktum er bedømt korrekt, og om regelen er anvendt riktig "foretak eller sammenslutninger av foretak" "som overtrer forbudene i § 10 eller § 11" § 11: "utilbørlig utnyttelse av sin dominerende stilling" Er deler av bestemmelsen av en slik karakter at retten ikke vil prøve subsumsjonen?

98 Oppgave 53 (2:2) Hva med skjønnsutøvelsen?
Retten kan i utgangspunktet ikke prøve om det var hensiktsmessig å gripe inn med et forbud Forvaltningens utøvelse av sin diskresjonære kompetanse kan bare prøves indirekte gjennom den ulovfestede lære om myndighetsmisbruk er det lagt vekt på utenforliggende hensyn? foreligger det usaklig forskjellsbehandling? er resultatet sterkt urimelig?

99 Oppgave 55 (1:2) Hvilke sider av vedtaket kan domstolene prøve?
Hva med rettsanvendelsen? Kan i utgangspunktet prøves fullt ut Er deler av bestemmelsen av en slik karakter at retten ikke vil prøve subsumsjonen? "når det finner at inngrep tilsies … av hensyn til likestilling mellom kjønnene"

100 Oppgave 55 (2:2) Hva med skjønnsutøvelsen? § 12: "kan forby"
Ofte innebærer uttrykket "kan" at deler av avgjørelsen er overlatt til forvaltningens frie skjønn, men løsningen må bero på en tolking Ot.prp. nr. 57 ( ) s. 29: "Ved den foreslåtte kompetanse er det lagt til Markedsrådet å ta stilling til om forbruker-hensynet er så framtredende i en sak at rådet må ta saken under behandling og eventuelt nedlegge forbud mot handlinger."

101 Oppgave 72 (1:2) Er forvaltningsskjønnet lovlig?
Er det tatt utenforliggende hensyn? Det er lagt vekt på ønsket om å unngå en urokråke og på konkurransemessige hensyn Løsningen må bero på en tolking av loven Ordlyden gir beskjeden veiledning Hva med lovens formål? Hensyn som varetar lovens formål vil normalt være saklige, men også nøytrale hensyn kan være det Motvirkes formålet, er hensynet normalt usaklig

102 Oppgave 72 (2:2) Andre mulige feil ved skjønnet?
Lovens hovedformål er antakelig å vareta forbrukerinteresser, men har antakelig også en side mot konkurransemessige hensyn Om "ønsket om å unngå en urokråke" er et lovlig hensyn, vil bero på hva som ligger i det Ønsket om å favorisere SAS må vel anses som utenforliggende i lys av våre forpliktelser etter EØS-avtalen artikkel 4 Andre mulige feil ved skjønnet? Faktum gir ikke nok opplysninger til å si noe bestemt om dette

103 Oppgave 76 (1:5) a. Treffer Ås et enkeltvedtak?
Kommer loven til anvendelse? Ja, jf. § 1 Ambassaden er et forvaltningsorgan, og det er ikke gitt egne saksbehandlingsregler i utenrikstjenesteloven Er avgjørelsen et enkeltvedtak? Undersøk først om det foreligger et "vedtak", jf. § 2 første ledd bokstav a Er det truffet en "avgjørelse"? Ja, Holm bestemmer seg for ikke å gripe inn

104 Oppgave 76 (2:5) Er avgjørelsen truffet under "utøving av offentlig myndighet"? Det å gi økonomisk støtte anses som regel som offentlig myndighetsutøvelse, også når man ikke har noe rettslig krav på ytelsen, jf. E/S s. 228 Løsningen er mer uklar når det gjelder ulike former for tjenesteyting (praktisk bistand mv.) Antakelig er også dette vilkåret oppfylt

105 Oppgave 76 (3:5) Er vedtaket et enkeltvedtak?
Er avgjørelsen "bestemmende for rettigheter eller plikter"? Holm har ikke krav på hjelp til å rømme (uansett om man bygger på den nye eller den gamle loven) Det er overlatt til ambassadens diskresjonære skjønn om det skal gripes inn eller ikke (innenfor rammen av lovgivningen på stedet) Reelle hensyn Avgjørelsen er et vedtak Er vedtaket et enkeltvedtak? Ja, jf. § 2 første ledd bokstav b

106 Oppgave 76 (4:5) b. Er skjønnet rettslig i orden?
Er det lagt vekt på ulovlige hensyn? Klargjør hvilke hensyn det er lagt vekt på Holm har seg selv å takke Ønsket om å slå hardt ned på narkotikaondet Forholdet til tyrkiske myndigheter "Vill vest"-diplomati Løsningen må bero på en tolking av loven Hensyn nr. 3 og 4 er klart lovlige, jf. § 1 Hensyn nr. 2 er klart utenforliggende Hva med hensyn nr. 1?

107 Oppgave 76 (5:5) Andre mulige feil ved skjønnet?
Usaklig forskjellsbehandling? Sterkt urimelig avgjørelse?

108 Ugyldighet Tre kategorier av ugyldighetsgrunner: Materielle feil
Feil ved rettsanvendelsen Feil ved skjønnsutøvelsen Prosessuelle feil Saksbehandlingen er ikke i samsvar med lovfestede krav i forvaltningsloven eller i særlovgivningen ulovfestede krav Personelle feil Vedtaket ble truffet av feil organ Vedtaket ble truffet av rett organ, men av feil person

109 Ugyldighet Når er et vedtak ugyldig pga. materielle feil?
Feil ved rettsanvendelsen Aktuelt der forvaltningen gir et pålegg det ikke er hjemmel for Feilen kan gjelde tolkingen bevisbedømmelsen subsumsjonen I slike tilfeller vil vedtaket normalt bli ugyldig

110 Ugyldighet Feil ved skjønnsutøvelsen (faktiske eller rettslige)
Aktuelt der forvaltningen legger vekt på utenforliggende hensyn ved vurderingen av om en søknad skal innvilges I slike tilfeller må løsningen bero på en helhetsvurdering Det avgjørende blir her om feilen er så vesentlig at den kan ha øvet innflytelse på avgjørelsens innhold (se Rt s om den uheldige drosjeeieren) om ugyldighet vil være til gunst eller skade om partene har medvirket til feilen, og om parten i tilfelle kan lastes for det

111 Ugyldighet Når er et vedtak ugyldig pga. saksbehandlingsfeil?
Ta utgangspunkt i § 41 Vedtaket er gyldig på tross av feilen dersom det ”er grunn til å regne med” at feilen ”ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold” Husk at bestemmelsen bare sier noe om når et vedtak er gyldig – den kan ikke tolkes antitetisk (men kan derimot anvendes analogisk)

112 Ugyldighet Hvilke momenter kan være relevante ved vurderingen?
Lovbunden eller diskresjonær kompetanse? Hva slags feil er begått, og hvor grov er den? Sakens art og skjønnets karakter Skal flere feil vurderes hver for seg, eller kan de ses i sammenheng? Feilene kan ikke kumuleres direkte, men kan ses i sammenheng, jf. Graver s. 495

113 Ugyldighet Dersom vedtaket ikke er gyldig etter § 41, må spørsmålet om vedtaket er ugyldig løses på bakgrunn av ulovfestet rett Vedtaket vil normalt kunne bli ugyldig dersom det er en ”ikke fjerntliggende mulighet” for at feilen kan ha virket inn på vedtaket I tillegg må det foretas en helhetsvurdering av om ugyldighet vil være til gunst eller skade for parten sakens utfall graden av innrettelse hvor lang tid som har gått om parten er å bebreide for det som har skjedd

114 Ugyldighet Forholdet mellom § 41 og reglene om ugyldighet 100 %
Erstatning 50 % Kan bli ugyldig ”ikke fjerntliggende mulighet” Gyldig § 41 Gyldig 0 %

115 Ugyldighet Når er et vedtak ugyldig pga. personelle feil?
Vedtaket kan bli ugyldig dersom feilen kan ha øvet innflytelse på avgjørelsens innhold Skill mellom ulike typer av personelle feil Overordnet organ Det skal mye til før vedtaket blir ugyldig Underordnet organ Vedtaket vil normalt være ugyldig

116 Kort om erstatning For at ansvar skal inntre, må
det foreligge et ansvarsgrunnlag, den skadelidte må være påført et økonomisk tap, og det må foreligge årsakssammenheng mellom den erstatningsbetingende handlingen eller beslutningen og tapet

117 Kort om erstatning Mulige ansvarsgrunnlag:
Arbeidsgiveransvar, jf. § 2-1 For at det skal bli tale om noe ansvar på dette grunnlaget, må myndighetsutøvelsen være rettsstridig, for lovlige tiltak er normalt ikke erstatningsbetingende Et gyldig vedtak vil dermed ikke i seg selv utløse krav på erstatning, jf. Rt s. 453 Kravet til årsakssammenheng vil innebære at det normalt heller ikke vil være erstatningsbetingende å begå feil som ikke leder til at vedtaket blir ugyldig Et ugyldig vedtak kan derimot utløse krav på erstatning, men bare der ugyldigheten springer ut av forsettlige eller uaktsomme forhold

118 Kort om erstatning Objektivt ansvar?
Det gjelder antakelig ikke noen alminnelig regel om objektivt ansvar for ugyldige vedtak I Rt s. 578 (Randaberg) og Rt s forutsettes det at kommuner ikke er objektivt ansvarlige Når det gjelder staten, er rettsstillingen mer uklar I Rt s. 416 ble staten pålagt et rent objektivt ansvar etter et uhjemlet tilbakekall av en advokatbevilling i pønalt øyemed

119 Oppgave 70 (1:12) Oppgaven reiser to hovedspørsmål:
Er avslaget gyldig? Er kommunen erstatningsansvarlig? Hvilke ugyldighetsgrunnlag bør drøftes? Ugyldig pga. saksbehandlingsfeil? Ugyldig pga. materielle feil?

120 Oppgave 70 (2:12) Ugyldig pga. saksbehandlingsfeil?
Foreligger det saksbehandlingsfeil? Hvilke saksbehandlingsregler må følges? Forvaltningsloven (og alkoholloven) Ulovfestede krav til en forsvarlig saksbehandling Var det en feil at saken ble forlagt? Rammes neppe av noen konkret lovbestemmelse, men av de ulovfestede kravene til saksbehandlingen Når en sak glemmes i 4-5 måneder, er ikke saksbehandlingen forsvarlig

121 Oppgave 70 (3:12) Var saksbehandlingstiden for lang?
§ 11 a første ledd "uten ugrunnet opphold" Tastads sak er utvilsomt behandlet for sent Skulle Tastad fått foreløpig svar? § 11 a annet jf. tredje ledd Det skal gis et foreløpig svar dersom det vil ta "uforholdsmessig lang tid" å behandle saken Gjelder saken et enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar dersom henvendelsen ikke kan besvares i løpet av én måned

122 Oppgave 70 (4:12) Et foreløpig svar skal alltid gis "snarest mulig" Tastads sak gjaldt utvilsomt et enkeltvedtak, jf. § 2 første ledd bokstavene a og b, og hun skulle derfor fått et foreløpig svar Konklusjonen så langt blir derfor at det hefter flere saksbehandlingsfeil ved vedtaket Ugyldig? Ta utgangspunkt i § 41 Husk at bestemmelsen bare sier noe om når et vedtak er gyldig – den kan ikke tolkes antitetisk (men kan derimot anvendes analogisk på andre feil)

123 Oppgave 70 (5:12) Er det "grunn til å regne med" at feilene ikke "kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold"? Generelle momenter: Lovbunden eller diskresjonær kompetanse? Hva slags feil er begått, og hvor grov er den? Sakens art og skjønnets karakter Her: Diskresjonær kompetanse Feilene har imidlertid ikke påvirket det faktiske grunnlaget for avgjørelsen, eller hindret en effektiv kontradiksjon mv.

124 Oppgave 70 (6:12) Evt. subsidiært: Er vedtaket ugyldig?
Vedtaket vil normalt være ugyldig dersom det er en ikke helt fjerntliggende mulighet for at feilen kan ha virket inn på vedtaket Sannsynlighetsovervekt kreves ikke Hvor grensen går, beror på omstendighetene, jf. E/S s. 429 og Boe s. 833 Her: Det er neppe tilstrekkelig sannsynlig at feilen har virket inn på vedtaket, og vedtaket er derfor ikke ugyldig på dette grunnlag

125 Oppgave 70 (7:12) Ugyldig pga. materielle feil?
Utenforliggende hensyn? Er det tatt utenforliggende hensyn? Det er tatt hensyn til Tastads skatteunndragelse Om dette er utenforliggende, må bero på en tolking av loven § 1-7b: "uklanderlig vandel i forhold til … skattelovgivningen" Vil kunne legge vekt på dette, med mindre det er tale om mindre forhold langt tilbake i tid

126 Oppgave 70 (8:12) Evt. subsidiært: Fører feilen til ugyldighet?
Det avgjørende blir her om feilen er så vesentlig at den kan ha øvet innflytelse på avgjørelsen (se Rt s. 1374) om partene har medvirket til feilen, og om parten i tilfelle kan lastes for det Det fremgår klart av faktum at det aktuelle hensynet har øvet innflytelse på avgjørelsen Er hensynet utenforliggende, vil derfor vedtaket være ugyldig

127 Oppgave 70 (9:12) Er kommunen erstatningsansvarlig?
Forutsett at vedtaket er ugyldig For at ansvar skal inntre, må det foreligge et ansvarsgrunnlag, den skadelidte må være påført et økonomisk tap, og det må foreligge årsakssammenheng mellom den erstatningsbetingende handlingen eller beslutningen og tapet

128 Oppgave 70 (10:12) Foreligger det et ansvarsgrunnlag?
Søksmålet er rettet mot kommunen. Undersøk derfor først skadeserstatningsloven § 2-1: Er den eventuelle skaden voldt ved forsett eller uaktsomhet? Feilen skyldes en feilvurdering av hvilke hensyn det er tillatt å legge vekt på Rt s. 1273: "det skal mye til for at en kommune skal frifinnes på grunnlag av unnskyldelig rettsvillfarelse ved myndighets-utøvelse"

129 Oppgave 70 (11:12) Er kommunen erstatningsansvarlig på objektivt grunnlag? Det gjelder ikke noen alminnelig regel om objektivt ansvar for ugyldige vedtak truffet av kommuner, jf. Rt s. 1273 Førstvoterende viser her til at flere kommuner er frifunnet pga. unnskyldelig rettsvillfarelse Når det gjelder staten, er rettsstillingen mer uklar

130 Oppgave 70 (12:12) Foreligger det årsakssammenheng?
Kravet er ikke oppfylt dersom resultatet mest sannsynlig ville ha blitt det samme uten feilen Se Rt s. 781 (Peelorg) til illustrasjon 19 representanter stemte mot. Om feilen tenkes borte, kan det tenkes at 9 av disse ville ha stemt på en annen måte Hadde alle stemt for, ville søknaden ha blitt innvilget Hadde alle stemt mot, ville søknaden ha blitt avslått Hadde noen stemt for og noen mot, ville utfallet bero på hvordan stemmene nærmere fordelte seg

131 Kursoppgave i miljørett - I
1. Må klagen avvises? Hvilke klageregler får anvendelse? Det er klaget over hhv. et reguleringsvedtak og et dispensasjonsvedtak, som begge er truffet i medhold av plan- og bygningsloven Etter pbl. § 15 får forvaltningsloven anvendelse når ikke annet er bestemt Det finnes enkelte særregler om klage, men ikke om dispensasjonsvedtaket kan påklages (men se § 27-3 når det gjelder reguleringsvedtaket), hvem som har klagerett, Løsningen må derfor forankres i forvaltningsloven kap. VI

132 Kursoppgave i miljørett - I
”enkeltvedtak” Dispensasjonen er utvilsomt et enkeltvedtak, jf. fvl. § 2 første ledd bokstavene a og b Men hva med reguleringsvedtaket? Vedtaket innebærer en bindende regulering av arealbruken innenfor det aktuelle området (i motsetning til f.eks. fylkesplaner), gitt i medhold av det offentlighetens høyhetsrett Også reguleringsvedtaket er dermed et enkeltvedtak overfor dem det rammer (og er dessuten en forskrift overfor andre)

133 Kursoppgave i miljørett - I
”part” eller ”rettslig klageinteresse” Innbyggerne i Uthavn kan utvilsomt ikke anses som parter, jf. fvl. § 2 første ledd bokstav e Men har de rettslig klageinteresse? Forholdet til tvistemålsloven § 54 Klageretten bør ikke være snevrere enn adgangen til å anlegge en sivil sak Interessen må være av en slik art og styrke at det er rimelig å innrømme klagerett

134 Kursoppgave i miljørett - I
Her: populært friluftsområde for innbyggerne i Uthavn, men også for den øvrige befolkning i kommunen naturinngrepet var betydelig, men vil antakelig ikke hindre fortsatt bruk av området ingen var nærmere til å klage enn innbyggerne selv, siden kommunen opptrådte både som eier og som reguleringsmyndighet Konklusjon: Innbyggerne hadde rettslig klageinteresse Legg til grunn at klagefristen er overholdt og at klagen tilfredsstiller lovens krav

135 Kursoppgave i miljørett - I
2. Var reguleringsendringen lovlig? Kunne planendringen behandles etter reglene i § 28-1 nr. 2 og 4? ”mindre vesentlig endring” Etter en naturlig språklig forståelse av ordlyden kan ikke endringen være for omfattende, men den gir ikke klar beskjed om målestokken skal være kvalitativ eller kvantitativ (eller kanskje begge deler) I praksis har det vært lagt avgjørende vekt på om det vil være forsvarlig å behandle endringssaken på den forenklede måten som loven legger opp til

136 Kursoppgave i miljørett - I
Her: endringen gjelder ca. 1/6 av et populært friluftsområde naturinngrepet var betydelig, men vil antakelig ikke hindre fortsatt bruk av området området lå i nærheten av et viktig hekkeområde for sjøfugl, uten at de eventuelle miljømessige konsekvensene var skikkelig utredet andre berørte interesser var heller ikke hørt, jf. også forvaltningsloven § 17 Konklusjon: Endringen skulle ha vært foretatt etter de alminnelige reglene i §§ 27-1 og 27-2, jf. § 28-1 nr. 1

137 Kursoppgave i miljørett - I
3. Var dispensasjonsvedtaket lovlig? Det var utvilsomt nødvendig med byggetillatelse Utbyggingen var ”i strid med” den eksisterende reguleringen i kommuneplanen, jf. § 20-6 (2) Spørsmålet blir da: Kunne saken behandles som dispensasjonssak etter § 7, eller måtte det en reguleringsplan til? § 23 krever reguleringsplan for ”større bygge- og anleggsarbeider”, og § 7 bør nok tolkes innskrenkende slik at man ikke kan dispensere fra det kravet

138 Kursoppgave i miljørett - I
Subsidiært: Var dispensasjonsvedtaket gyldig? ”særlige grunner” Antakelig må dette oppfattes som et vilkår for å kunne dispensere (men se Backer s. 176 flg.) Uttrykket ”særlige” er språklig sett ikke klart, men innebærer iallfall en terskel som må overstiges Her: Nasjonalt behov for fornybare energikilder Lokalt sett behov for ”blest” og arbeidsplasser Anlegget kunne ha vært plassert et annet sted Konklusjon: Antakelig var vilkåret oppfylt, og dispensasjonen vil i så fall være gyldig

139 Kursoppgave i miljørett - I
Forholdet til § 17-2 Var byggingen i strid med byggeforbudet i strandsonen? En reguleringsplan går foran byggeforbudet, jf. § 17-2 annet ledd første punktum Slik plan er ikke gitt Forbudet får derimot anvendelse i områder som i kommuneplanen er lagt ut til LNF-område etter § 20-4, med mindre tiltaket er i samsvar med særskilt fastsatte bestemmelser, jf. § 17-2 annet ledd tredje punktum Slike bestemmelser er ikke gitt I utgangspunktet er derfor tiltaket i strid med forbudet Men: Hva med unntaket i tredje ledd?

140 Kursoppgave i miljørett - II
1. Klagen fra Vindkraft Hvilke klageregler får anvendelse? Det er klaget over en utslippstillatelse er gitt i medhold av forurensningsloven Etter forurl. § 85 første ledd reguleres saksbehandlingen av forvaltningslovens bestemmelser I annet ledd er det imidlertid er særregel om hvilke organer som er klageinstans for ulike vedtak Løsningen må derfor også her forankres i forvaltningsloven kap. VI

141 Kursoppgave i miljørett - II
Det er ikke tvilsomt at avgjørelsen er et ”enkeltvedtak”, og at Vindkraft er ”part” i saken, jf. § 28 Det er videre naturlig å legge til grunn at klagen fyller lovens krav, og at klagefristen er overholdt Det springende punkt blir dermed om det var rettslig adgang til å stille vilkår om biologiske undersøkelser over 10 år erverv av et annet friluftsområde til erstatning for det gamle

142 Kursoppgave i miljørett - II
Gir § 16 hjemmel for vilkårene? I utgangspunktet er det forbudt å forurense, jf. § 7, men forurensingsmyndighetene kan i medhold av § 11 gi tillatelse til utslipp Det fremgår av § 16 at det kan knyttes vilkår til tillatelsen for å motvirke at forurensing fører til skader og ulemper fremme en effektiv energiutnyttelse Antakelig må loven forstås slik at det ikke er adgang til å sette vilkår som er urimelig tyngende, på samme måte som etter den såkalte vilkårslæren

143 Kursoppgave i miljørett - II
Var de aktuelle vilkårene lovlige? Vilkåret om biologiske undersøkelser er klart nok saklig, mens løsningen er mer tvilsom når det gjelder vilkåret om dekningskjøp Dersom man forutsetter at begge vilkår oppfyller saklighetskravet, blir spørsmålet om noen av dem (evt. i kombinasjon) er uforholdsmessig tyngende Vilkåret om undersøkelser er uproblematisk Det andre vilkåret er mer tvilsomt, iallfall hvis det er snakk om et område av en viss størrelse (men se likevel § 16 annet ledd første punktum)

144 Kursoppgave i miljørett - II
2. Klagen fra naboene Slå fast kort innledningsvis at forvaltningslovens bestemmelser blir avgjørende for klagebehandlingen oppgaven ikke gir holdepunkter for å løse spørsmålet om ”rettslig klageinteresse” annerledes enn i del I (selv om det egentlig må foretas en særskilt vurdering her) det forutsettes at klagen oppfylles lovens krav og at den er fremmet rettidig

145 Kursoppgave i miljørett - II
De springende punkter blir etter dette om det var adgang til å legge avgjørende vekt på behovet for å utvikle alternative energikilder om saken er tilstrekkelig utredet Skjønnsutøvelsen Det beror på en tolking av loven om et hensyn er utenforliggende eller ikke Hensyn som varetar lovens formål vil normalt være saklige, men også nøytrale hensyn kan være det Motvirkes formålet, er hensynet normalt usaklig

146 Kursoppgave i miljørett - II
Det aktuelle hensynet fremmer neppe direkte lovens formål, men vil kunne gjøre det indirekte dersom vindkraft leder til mindre forurensning enn alternativ kraftproduksjon Antakelig vil dette være et relevant hensyn Men: Har SFT lagt for stor vekt på det? Domstolene er normalt tilbakeholdne med å prøve forvaltningens vektlegging av ulike relevante hensyn, jf. Rt s. 78 (Eid kommune) Anførselen kan neppe føre frem

147 Kursoppgave i miljørett - II
Saksbehandlingen Var saken tilstrekkelig utredet? Etter forvaltningsloven § 17 skal forvaltningen påse at saken er ”så godt opplyst som mulig” Bestemmelsen skal ikke tas helt på ordet, men innebærer iallfall et krav om at saken skal være forsvarlig opplyst før vedtak treffes § 17 bør for øvrig tolkes i lys av Grunnloven § 110 b, våre folkerettslige forpliktelser og prinsippet om en bærekraftig utvikling og føre var-prinsippet Etter mitt syn er antakelig saken mangelfullt utredet

148 Kursoppgave i miljørett - III
Kan vedtaket omgjøres? Det er gitt egne regler om omgjøring i forurensningsloven § 18 Det første spørsmålet blir om ”skaden eller ulempen ved forurensningen blir vesentlig større eller annerledes enn ventet da tillatelse ble gitt”, jf. § 18 første ledd nr. 1 Det som i tilfelle setter saken i en annen stilling, er at flere av fugleartene i våtmarksområdet var på den ”røde liste”, men er det tilstrekkelig?

149 Kursoppgave i miljørett - III
Dernest må det (evt. subsidiært) undersøkes om vedtaket kan omgjøres i medhold av forvaltningsloven § 35, jf. § 18 § 35 første ledd bokstav c (”ugyldig”)? Er tillatelsen helt eller delvis ugyldig? § 35 femte ledd (”ulovfestede regler”)? Avgjørelsen beror på en interesseavveining De hensyn som taler for omgjøring må veie vesentlig tyngre enn dem som taler imot Blant annet vil det ha betydning om det foreligger tungtveiende allmenne hensyn eller nye faktiske forhold

150 Kursoppgave i miljørett - III
Kan domstolene overprøve et eventuelt omgjøringsvedtak? Skill mellom rettsanvendelse og skjønnsutøvelse Domstolene har i utgangspunktet full prøvelsesrett når det gjelder rettsanvendelsen Unntaksvis prøves ikke subsumsjon Skjønnsutøvelsen kan derimot ikke prøves Men foreligger det myndighetsmisbruk, prøves skjønnsutøvelsen indirekte

151 Kursoppgave i miljørett - III
Det er rettsanvendelse å avgjøre om lovens vilkår er oppfylt ”skaden eller ulempen blir vesentlig større eller annerledes” Domstolene vil her som ellers iallfall kunne prøve tolkingen og bevisbedømmelsen Derimot forutsetter det aktuelle vurderingstemaet en bred vurdering av en rekke ulike hensyn, som det i tillegg er nødvendig med en særlig fagkyndighet for å kunne vurdere Konklusjon: Antakelig vil domstolene avstå fra å prøve subsumsjonen i dette tilfellet

152 Kursoppgave i miljørett - III
Er lovens vilkår først oppfylt, er det overlatt til forvaltningens frie skjønn å avgjøre om tillatelsen skal omgjøres I utgangspunktet kan ikke domstolene prøve skjønnsutøvelsen (”kan-skjønnet”) Foreligger det myndighetsmisbruk? Oppgaven gir ikke holdepunkter for å anta det