Samspillet mellom bostøtte, boligtilskudd og startlån

Presentasjon om: "Samspillet mellom bostøtte, boligtilskudd og startlån"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samspillet mellom bostøtte, boligtilskudd og startlån
Gjenfortelling av en aktuell rapport Rolf Barlindhaug og Kim Astrup: NIBR- rapport 2008:13 Er det samspill og samvirke ? Hva er problemene? Oppfølgingstemaer for diskusjon

2 Bakgrunn Målet i St.m 23 ( ) er at flere vanskeligstilte skal eie sin egen bolig I tbrevet 2007; bes Hb ”om å ”synliggjøre gode sammenhenger mellom v.m, og evaluere sammenhengene med sikte på å forbedre samspillet mellom dem” HB ønsker at kommunene ser vm i sammenheng jf Rundskriv U-10/2002 NIBR = evaluator ,Strategikontoret (Per Å, Lars- M og Per- Erik) i referansegruppa Vi ble bedt om å svare på en rekke konkrete problemstillinger Bak ligger noen mer grunnleggende forutsetninger i norsk boligpolitikk: Kommunale utleieboliger skal ikke være permanente boliger, men gjennomgangsboliger En ønsker at flest mulig skal eie sin egen bolig For å oppnå dette ønsker en at de tre eksisterende virkemidlene skal brukes som virkemiddelpakker 5 % Påpekt både av Riksrevisjonen, ECON (1995) og Østerby (2007): Noen får ikke kommunal leiebolig og klarer ikke betjene et startlån noen har for høy inntekt for å få bostøtte og for lav inntekt for å kunne betjene et startlån, selv om de får boligtilskudd en vet ikke helt hvordan det går med dem som faller mellom ordningene og en vet heller ikke hvor mange det gjelder en antar at de finner en bolig i det private leiemarkedet Det kunne være relevant i dette prosjektet å diskutere (sier litt i rapporten): hva slags rolle skal det kommunale utleietilbudet ha – hvor stort bør det være? hvordan få til et bedre og mer profesjonelt privat leiemarkedstilbud bør bostøtten forbeholdes leiesektoren, som i mange andre land, og dermed ikke brukes i en etableringssammenheng bør en lete etter etableringsordninger som, uavhengig av bostøtten, kunne hjelpe flere i inntektsmellomsjiktet til å bli eiere. Avdekke osv (3 siste punkter)

3 Definerte problemstillinger
I hvilken grad spiller startlån, boligtilskudd og bostøtte sammen; tas i bruk ”virkemiddelpakker?” 5 % av startlånsm. fikk boligtilskudd og bostøtte i 2007 Hva er evt ”hullene” mellom ordningene? Kan ”samspillseffektene” forbedres for å flere vanskeligstilte etablert? Konsekvenser av endringer i regelverket Er samspillet avhengig av kommunal organisering og kompetanse? Drøfte statlige etableringssubsidier i en større sammenheng Vi ble bedt om å svare på en rekke konkrete problemstillinger Bak ligger noen mer grunnleggende forutsetninger i norsk boligpolitikk: Kommunale utleieboliger skal ikke være permanente boliger, men gjennomgangsboliger En ønsker at flest mulig skal eie sin egen bolig For å oppnå dette ønsker en at de tre eksisterende virkemidlene skal brukes som virkemiddelpakker 5 % Påpekt både av Riksrevisjonen, ECON (1995) og Østerby (2007): Noen får ikke kommunal leiebolig og klarer ikke betjene et startlån noen har for høy inntekt for å få bostøtte og for lav inntekt for å kunne betjene et startlån, selv om de får boligtilskudd en vet ikke helt hvordan det går med dem som faller mellom ordningene og en vet heller ikke hvor mange det gjelder en antar at de finner en bolig i det private leiemarkedet Det kunne være relevant i dette prosjektet å diskutere (sier litt i rapporten): hva slags rolle skal det kommunale utleietilbudet ha – hvor stort bør det være? hvordan få til et bedre og mer profesjonelt privat leiemarkedstilbud bør bostøtten forbeholdes leiesektoren, som i mange andre land, og dermed ikke brukes i en etableringssammenheng bør en lete etter etableringsordninger som, uavhengig av bostøtten, kunne hjelpe flere i inntektsmellomsjiktet til å bli eiere. Avdekke osv (3 siste punkter)

4 Metode for å gi svar Konstruere en regnemodell i EXCEL med eksisterende regelverk for de ulike ordningene Gjøre beregninger med regnemodellen: Intervjue Husbankens regionkontorer for å belyse betydningen av kommunal organisering og kompetanse (hos oss: Siri S) Sett på alternative etableringsordninger i England og Irland for å lufte mulige alternativer til dagens ordninger

5 Nøkkelbegrepet: Økonomisk margin:
+ Inntekt (skattepliktige + skattefrie) - Skatt Boutgifter + Bostøtte - Livsoppholdsutgifter = Økonomisk margin Kriterium for å få startlån: Positiv Økonomisk margin = Betalingsevne Beregninger for det 1. året Frarådigsplikt

6 Metodikken er å Se på/ beregne konsekvensene av våre virkemidler for 5 ulike husholdningstyper med gitt inntekt og som trenger en bolig: ….bolig... pris, … finansieringsplan? Valget har en konsekvens:… boutgifter? Bostøtte beregnes når a og b er valgt I modellen kan en se på hvordan husholdningenes situasjon endres ved å variere boligpris, boligtilskudd og inntekt Beregninger for det 1. året Frarådigsplikt

7 1 Gitt en viss boligpris 2. Finansiering 3. Bostøtteberegning - husholdstype - region - inntekt (personinntekt) 4. Økonomisk margin - Inntekt - Skatt - Livsopphold

8 Hvordan bruke modellen
Med dagens regelverk for bostøtte og ved å variere andelen av kjøpesummen som dekkes av boligtilskudd med: hhv 0,20 og 40 pst. kan en ”simulere” beregne konsekvensene Fremstilles enkelst i grafer for fem husholdningstyper som viser hvordan utbetalt bostøtte og økonomisk margin varierer med personinntekt Gir ( i prinsippet ) en ” uendelig” mengde resultater…her vises for… enslig forsørger med ett barn

9 Inntekt måles langs x-aksen, mens y-aksen viser hvordan bostøtte og økonomisk margin varierer med inntekt. Eks. 1 : Enslig forsørger med ett barn Velger: Husholdstype (gir areal) Region Dette gir boligpris areal x kvmpris Egenkapital Rentesats Forutsetninger som gir skattefrie inntekter Type livsoppholdssatser Da beregnes Økonomisk margin og bostøtte simultant for 3 alternative boligtilskuddsandeler – for alle relevante (person) inntektsintervaller. Samspill: Inntektsintervallet der bostøtten er avgjørende for innvilgelse av startlån

10 Figurlesing: Bostøtte fås inntil en øvre inntekstgrense på på 174’ (region 0) for denne husholdningstypen Med et boligtilskudd på 40 pst kreves det en inntekt på 201’ for å kunne betjene et startlån Generelt kan det vises ”samme resultater” i øvrige regioner/grupper med høyere bostøttetak I Oslo gis det bostøtte til enslige forsørgere med ett barn opp til inntekter på 202’, mens selv med 40 pst boligtilskudd må husholdningen ha en inntekt på 249’ for å kunne betjene et startlån. For denne husholdningstypen vil mao ikke bostøtte med dagens regelverk være til hjelp i en etableringssituasjon

11 Noen hovedkonklusjoner
Små samspillseffekter mellom bostøtte og startlån, selv med maksimale boligtilskudd Mangel på samvirke er klarest for barnefamilier og for par uten barn Noe mer samspillseffekter for unge enslige og unge uføre Ikke så storeregionale forskjeller. Men minst rom for samvirke i pressområder Robuste konklusjoner : betyr at konklusjonene er lite følsomme ift endringer i forutsetninger og variable (som f.eks boligprisene)

12 Hvordan kan samspillet forbedres?
Når boligpriser og inntekt holdes konstant. Boligtilskuddet økes Inntektskravet til startlån reduseres Inntektsgrensen for bostøtte økes

13 F.eks Boligtilskuddet økes til 60 pst?
inntil 40 pst hjelper jo ikke! Forslaget sees foreløpig bort fra Inntektskravet til startlånet reduseres Kalkulasjonsrenten skal settes ned? Avdragene utsettes? Inntektsgrensen for bostøtte økes

14 Inntektskravet til startlånet reduseres?
Reduser kalkulasjonsrenta fra dagens 6,5 pst? Farlig,.. ( bankene har 9,0 pst..) gjør at husholdningene blir mer sårbare for renteøkninger og risiko for mislighold øker Risiko for lånekunden er lite framme (… vi er opptatt av fordeling mellom kommune og stat) Endre avdragsprofil/redusere avdragene og øke tilbakebetalingstiden? Fra 20 til 30 år? Gir større risiko for HB og mindre oppbygging av egenkapital for lånekunden, men er egentlig et spørsmål om en spareplan

15 Svaret er forbedring av bostøtten
Dagens boutgiftstaket er ikke tråd med markedsutvikling og inflasjon Boutgiftstaket differensieres for lite i forhold til husholdningsstørrelse og i forhold til pressområder Bedre samspill fordrer at inntektsgrensene for bostøtte økes , /alternativt en økning av boligtilskuddsandelen til 60 pst?

16 Betydning av kommunal organisering og kompetanse
For liten bevissthet om livsoppholdssatser – bruker SIFO- satsene for slavisk Små kommuner har problemer med å gi store boligtilskudd når rammen er liten Noen informanter mener at mange kommuner ikke sjekket ut om startlånesøkere kan få bostøtte Fragmentert organisering - ikke samlokalisert Kompetansen i mange kommuner for dårlig Sier også: Kommunene tar for lite risiko Stort inntektssprik mellom de som kan betjene et startlån og de som kvalifiserer for bostøtte

17 Hvor mange ”trenger” etableringsstøtte i dag?
Oppfølgingstemaer for diskusjon: Behovet for statlige etableringssubsidier? Hvor mange ”trenger” etableringsstøtte i dag? ”Nyrekrutteringen”avhenger av? Demografisk utvikling Bosettingsmønster (og priser i boligmarkeder) Økonomis/Generell fordelingspolitikk / fattigdomsstrategi / trygde- og stønadssatser Leiemarkedets rolle, både kommunalt og privat Skal vi heller oppgi eierambisjonen, alt. stille krav til hvor gammel/ hvor mye egenkapital en ”normal ungdom” skal være for å få statlige bidrag til å etablere seg?

18 Alternative etableringsordninger
Mange studieturer i Husbankregi !- se f.eks.Husnettet/Internasjonalt/Rapporter Se f.eks rapportene fra London Kan flere hjelpes innenfor samme ramem? Shared Ownership; ”delt eierskap” /søkeren kjøper en andel i boligen og leier resten, og kjøper seg gradvis opp – reduserer risikoen Homebuy: rente og avdragsfritt lån som alternativ til boligtilskudd

19 Øvrige anbefalinger fra NIBR
Et saksbehandlingsverktøy kan bevisstgjøre kommunen på når det ikke er nødvendig å gi boligtilskudd Livsoppholdssatser bør bestemmes individuelt (SIFO bør nyanseres) 30 års avdrag på startlån, ikke reduksjon av kalk.renten Ønsket om å gi flere startlån bør nyanseres. Risiko og individuelle skjebner Større bevissthet omk utmåling av boligtilskudd

20 Etterord KRD ble presset til å frigi rapporten fra Stortinget
Rapporten viser kanskje noe vi visste fra før- manglende overlapping Forslagene er jo ikke tilstrekkkelig for å løse problemene – alternative ordninger? Videre prosess m/ anbefalinger

21 Dett var dett

22 Forutsetningene i modellen

23 Om forutsetningene. Finansieringsmodulen
Boligpriser fra NEF for 4 områder. Samme inndeling som bostøttesystemet priser Forutsetning om hvor store boliger ulike hus.typer trenger (minimum) Rapport utarbeidet av et konsulentselskap HATC limited for Mayor of London (Borgermesteren i London) Egenkapital: 0 Boligtilskudd: 0, 20 og 40 prosent

24 Region 1: Oslo Region 2: Stavanger, Bergen og Trondheim Region 3: Kristiansand, Drammen, Tromsø og Fredrikstad

25 Husbankens kalkulasjonsrente på 6,5 %
Om forutsetningene Boutgiftene (= renter og avdrag på lån + drift og vedlikehold) Husbankens kalkulasjonsrente på 6,5 % Nedbetalingstid: 20 år – annuitet Drift og vedlikehold i bostøtteberegning avhengig av boligstørrelse for alle når økonomisk margin skal beregnes

26 Om forutsetningene Bostøttemodulen
Eksisterende regelverk er lagt inn (som kjent nokså komplisert) Forhøyede boutgiftstak i 3 regioner Personinntekt brukes i beregningen Ingen formue Lett å gjøre endringer i Boutgiftstakene Innslagspunkt for progresjon i rimelig boutgift Progresjonssats

27 Forutsetninger om livsoppholdsutgifter
I modellen kan det velges mellom SIFOs satser SIFOs minstesatser Namsfogdens satser (gjeldsordningsloven) Økonomisk stønad til livsopphold (sosialhjelpssatsene) Individspesifikke utgifter Husholdsspesifikke utgifter Satsene varierer med alder på barn Antar barnehageutgifter på små barn (2071 kr. 1. barn og 1449 kr. 2. barn) Lys og varme fra Levekårsundersøkelsen er lagt til Tar ikke hensyn til at en del husholdningsutstyr/kapitalvarer må fornyes

28 Inntekter Personinntekt (lønn eller trygd) Barnetrygd
Bidrag (800 kr. i måneden) Stønad til barnetilsyn Enslige: 64 % av barnehageutgifter, men max / (1 / 2 barn, skattefritt) Par: Fradrag i kapitalinntekt, 1 barn kr. pr. år, 2 barn kr. pr år.

29 Modellen kan vise mulige endringer i regelverket
Modellen kan vise mulige endringer i regelverket . Eks her (1 v + 1 b, reg 2 utgiftstak: kr. Godkjente boutg: (20 pst. tilskudd) To variable er uavhengig av inntekt og er vannrette linjer Rim.boutg (egenandel) har ulike innslagspunkter og er progressiv. 70 pst av diff. utg.tak og egenandel = bostøtte

30 Enslig forsørger med et barn; tiltagende avvik mellom startlån og bostøttekvalifikasjon
% - robusthet i modellen Tiltagende avvik mellom startlån og bostøttekvalifikasjon Variasjon i boligmarkeder – spørsmål om regionale forskjeller i inntekstgrenser? Tilsvarende analyse på barnehagebarn – viser små forskjeller. (jfr. Evt. Rapport) Bostøttens differensieres lite i forhold til