Attføringsmessa 18. januar 2012

Presentasjon om: "Attføringsmessa 18. januar 2012"— Utskrift av presentasjonen:

1 Attføringsmessa 18. januar 2012
Hvilke arbeidskraftsbehov har Norge på kort og lang sikt? v/ assisterende arbeids- og velferdsdirektør Yngvar Åsholt

2 1 mill flere sysselsatte siste 40 år
Det er nå nesten 1 million flere sysselsatte enn i Hovedårsaken er at kvinnene i denne perioden i langt større grad har kommet inn i arbeidslivet. For menn har antallet sysselsatte gått opp, men sysselsettingsfrekvensen er nå lavere enn i For kvinner har antallet nesten doblet seg, og andelen av kvinnene som er sysselsatt har økt fra 44 prosent i 1972 (AKU-tall) til 67 prosent i 2010. Ser at sysselsettingen faller i nedgangskonjunkturene, men raskt tar seg inn igjen. Siste periode (etter 2004) er veksten ekstra sterk på grunn av høy arbeidsinnvandring fra Øst-Europa.

3 Fra vareprodusent til tjenesteprodusent
Ser vi på hvilke type produksjon vi har i Norge, så har også dette endret seg betydelig i forhold til tidligere. I 1930 var over 40 prosent sysselsatt i primærnæringene, i 2007 gjaldt dette bare 3 prosent. Motsatt har andelen i tjenestenæringene økt fra under 40 prosent i 1930 til nesten 80 prosent i 2007. Samfunnet har altså endret seg betydelig, fra vareproduksjon til tjenesteproduksjon. Ikke en uvanlig utvikling når et land blir rikere.

4 Særlig sterk vekst innen helse- og sosialetjenster
Ser vi nærmere på enkeltnæringer kommer flere trekk fram. Innen helse- og sosialtjenester ser vi en nesten lineær stigning i perioden. Sysselsettingen har økt jevnt og trutt fra drøyt til over sysselsatte, og nå kommer eldrebølgen så behovet denne utviklingen vil nok fortsette. Økningen innen helse- og sosialtjenester skyldes både økt standard, befolkningsvekst og økt levealder. Skal vi holde på dagens standard innen eldreomsorg vil det kreves betydelig økning i sysselsettingen også videre framover. En annen gruppe som har vokst klart er næringene forretningsmessig, faglig og teknisk tjenesteyting. En del av veksten her forklarer også direkte nedgangen i for eksempel industrien, ved at mange industribedrifter (og andre virksomheter) for eksempel setter ut kantinedrift til ISS, det samme med rengjøring osv. Dette gjør at sysselsettingen har blitt flyttet fra industri til forretningsmessig tjenesteyting. En annen gruppe som har vokst har vært for eksempel konsulentselskap. Et poeng som er verdt å merke seg er at selv om sysselsettingen har falt i industrien, er dette fortsatt en av de største næringene vi har. Industriproduksjonen har også økt klart i perioden, og vi sitter dermed igjen med en svært effektiv industri. Også innen bygg og anlegg svinger sysselsettingen noe med konjunkturene, men trenden er en stigende sysselsetting her. Det er all grunn til å tro at både bygg og anlegg og industri fortsatt vil være store og viktige næringer i Norge framover, og at de vil ha behov for både faglært og ufaglært arbeidskraft. En litt artig sak å ta med seg fra denne figuren er sysselsettingen i offentlig administrasjon og forsvar som fortsatt er lavere enn i Noe av dette skyldes trolig nedbemanning i forsvaret (?), og at kantinedrift, vaskehjelp og lignende er satt ut, men det er vanskelig å finne støtte for noen stor byråkratisering i disse tallene.

5 Dagens situasjon Lav arbeidsledighet Høy yrkesdeltakelse
Stor mangel på ingeniører og bygge- og anleggsarbeidere Stor usikkerhet Litt om situasjonen i Norge i dag. Vi har fortsatt svært lav arbeidsledighet i Norge, særlig når vi sammenligner med resten av Europa og verden for øvrig. Sysselsettingen er også svært høy, og yrkesdeltakelsen på et høyt nivå historisk sett (71,8 %) og svært høyt i forhold til andre land. Dette gjør at arbeidsmarkedet i deler av landet og for noen typer yrker er svært stramt, og mangelen på arbeidskraft stor. Særlig gjelder dette for ingeniører og ikt-personell (særlig oljeingeniører), og for fagarbeidere innen bygg og anlegg. Vi ser også store regionale forskjeller ved at det er stor mangel på arbeidskraft i Rogaland, mens Telemark, som har en helt annen type industri, sliter med økende ledighet og flere permitterte. I forhold til utviklingen videre er det imidlertid nå stor usikkerhet. Neste foil.

6 Hva skjer med verdensøkonomien?
Utviklingen de neste årene svært avhengig av utviklingen i Europa og USA 1. Gjeldskrisen blir løst uten at vi får en ny bankkrise 2. Gjeldskrisen blir ikke løst – Hellas og Italia misligholder sin gjeld -> Ny internasjonal bankkrise Uansett svært lav vekst i Europa det neste året Når vi ser på utviklingen på arbeidsmarkedet de nærmeste årene, er det spesielt en faktor som nå er viktig, og det er hvordan utviklingen i verdensøkonomien og særlig Europa blir. Blir gjeldskrisen i Europa løst uten at vi får en ny bankkrise, eller går for eksempel Hellas og Italia konkurs og utløser bankkonkurser og en ny bankkrise. Skjer det siste vil også Norge bli rammet i langt større grad enn vi har blitt til nå, og vi vil få en situasjon som minner om 2008/2009 da det ble flere ledige i Norge på ett år. Klarer man å løse de store problemene i eurosonen uten at vi får en ny bankkrise, så vil fortsatt veksten i Europa bli svært lav de nærmeste årene (særlig i Sør-Europa). Dette vil ramme norsk eksportindustri, men samtidig vil vi fortsatt ha høye oljeinvesteringer, høye boliginvesteringer, investeringer i infrastruktur og trolig økt privat konsum. I et slik scenario vil altså Norge klare seg bra.

7 Tredoblet nettoinnvandring
Etter utvidelsen av EU økte arbeidsinnvandringen til Norge svært raskt. Fra 2004 til 2008 ble innvandringen mer enn tredoblet. Den høye arbeidsinnvandringen har hatt stor effekt på det norske arbeidsmarkedet. Den har i stor grad hindret flaskehalser, f.eks innen bygg og anlegg og industrien, hvor mangelen på arbeidskraft var svært høy i perioden Dette kan ha bidratt til å forlenge oppgangskonjunkturen vi den gang var inne i, ved å holde ned lønnsveksten og dermed også prisveksten. Da finanskrisen kom så vi at arbeidsinnvandringen falt, men nå er den på vei opp igjen og ser ut til å bli rekordhøy i år (om lag i år, mot drøyt i 2008). At innvandringen gikk ned når finanskrisen kom viser at den i stor grad er etterspørselsbestemt. At vi nå er i en situasjon hvor veksten i Europa ser ut til å bli svært lav framover, og arbeidsledigheten høy, gjør at vi venter at arbeidsinnvandringen til Norge vil holde seg på et høyt nivå de nærmeste årene.

8 Hvor jobber arbeidsinnvandrerne?
Fagarbeidere og ufaglærte innen bygg og anlegg og industri Helsepersonell innen helse, pleie og omsorg Butikker, samt hotell og restaurant Noen spesialister (leger, ingeniører…) En svært stor andel av arbeidsinnvandrerne begynner å jobbe i bygg og anlegg eller industrien, både som faglærte og ufaglærte. Dette gjelder særlig arbeidsinnvandrere fra Polen og Baltikum I tillegg er vi helt avhengig av import av arbeidskraft for å dekke behovet innen helse, pleie og omsorg. Både mange svensker og andre nasjonaliteter jobber i dag på sykehjem rundt om i landet, både som ufaglært og faglært. Vi har også en viss import av spesialister til Norge, disse kan også komme fra land utenom EU på spesialist kvote. For eksempel gjelder dette ingeniører/sivilingeniører og leger. Dette er imidlertid en liten del av den totale arbeidsinnvandringen.

9 Utviklingen på lengre sikt
Dominert av mer strukturelle endringer Demografi Teknologiske endringer Utdanningsmønster Klimaendringer Utviklingen på arbeidsmarkedet de nærmeste årene er altså i stor grad avhengig av utviklingen i verdensøkonomien og konjunkturutviklingen. Begynner vi å se lenger fram i tid (10-20 år), er det de mer strukturelle endringene som har betydning. Demografi, med eldrebølge, innvandring osv. Teknologiske endringer osv.

10 ”Eldrebølgen” Betydningen av demografiske endringer
store svingninger i fødselskull fra 1900 og fram til i dag (2008) Figuren viser antallet levendefødte i Norge fra 1900 fram til Arbeidsstyrken vil i all hovedsak bestå av personer mellom 20 og 67 år. I dag tilsvarer dette de som er født mellom 1945 og Vi ser altså at de store fødselskullene fra siste halvdel av førtitallet nå har begynt å gå av med pensjon, og at de nå blir erstattet av mindre kull. Om 20 år vil arbeidsstyrken bestå av personer født mellom 1965 og 2012, mens de store kullene vil være pensjonister. Vi blir altså færre arbeidstakere per pensjonist. Kilde: SSB

11 Eldrebølgen Vil gi stort behov for helse-, pleie- og omsorgspersonell
Men allerede de neste årene: Stort erstatningsbehov - Store kull går av med alderspensjon de neste årene  selv om bedriftene ikke trenger å øke sysselsettingen, må de ha folk for å erstatte de som går av med pensjon. Eldrebølgen gir oss dermed to store utfordringer. Det ene er at nå vi får stadig flere gamle vil behovet for helse, pleie og omsorgspersonell øke kraftig. Dette vil begynne å slå inn i årene fremover, men for alvor trolig først om 5-10 år når de store kullene nærmer seg 80 år. Den første utfordringen, som kanskje er mindre kommunisert, er imidlertid at når disse store kullene i årene fremover går av med pensjon må de erstattes. Vi får altså et stort erstatningsbehov. Selv bedrifter som totalt sett må nedbemanne kan altså dermed trenge å ansatte nye folk, fordi ”for mange” går av med pensjon. Det er ikke gjort noen beregninger for dette erstatningsbehovet i Norge, men vi vet at gjennomsnittsalderen er høy for eksempel for tannleger, en del typer ingeniører og for lærere. Det er altså naturlig å vente at det her vil bli et stort erstatningsbehov framover.

12 Hvordan løse eldrebølgen?
Utnytte kvinners arbeidskraftspotensial Øke pensjoneringsalderen Arbeidsinnvandring Øke sysselsettingen blant innvandrere Flere med redusert arbeidsevne inn i arbeidslivet Teknologisk utvikling (Helseroboter?) Hva kan vi gjøre for å løse disse utfordringene? Utnytte kvinners arbeidskraftspotensial. Kvinner i Norge jobber i langt større grad deltid enn for eksempel svenske kvinner. En beregning fra 2006 viste at dersom andelen norske kvinner som jobbet deltid kommer ned på svensk nivå, ville dette tilføre arbeidsstyrken årsverk. Øke pensjonsalderen. Målet med pensjonsreformen er å få flere til å arbeidere mer. Lykkes vi med dette vil det ha stor betydning i forhold til utfordringene med en eldre befolkning. Arbeidsinnvandringen er allerede svært høy, men tydelig etterspørselsstyrt. For blant annet å dekke behovet for arbeidskraft i helse- og sosialtjenester er det vanskelig å komme utenom fortsatt høy arbeidsinnvandring. Øke sysselsetting blant innvandrere. For noen innvandrergrupper er sysselsettingsfrekvensen i dag betydelig lavere enn for nordmenn, dette gjelder for eksempel somaliere m.fl. Dersom vi bedre klarer å integrere disse i arbeidslivet vil vi også her ha mye arbeidskraftspotensiale å hente ut. Redusert/nedsatt arbeidsevne. Regjeringen satser nå på å få flere med redusert funksjonsevne inn i arbeidslivet, men de siste årene har vi også sett en stor økning i antallet personer redusert hos NAV med nedsatt arbeidsevne. En nøkkelutfordring blir å lykkes bedre med å få disse tilbake i arbeid. Teknologisk utvikling. I industrien har sysselsettingen gått ned de siste 40 årene, men produksjonen har likevel gått klart opp. Skyldes teknologisk utvikling som har økt effektiviteten betraktelig. Kan vi se samme utvikling også i andre næringer, for eksempel helse? I Japan utvikles helseroboter som kan ta de tunge løftene på sykehjem, vanlig om 20 år?

13 Teknologiske endringer
Fortsatt utvikling innen IT Klimavennlig teknologi Klimatilpasning vil kreve mye ressurser, jmf ”Dagmar” -> Krever både ingeniører, men også bygge og anleggsarbeidere Utviklingen IT: WEB, automatisering, kommunikasjon. Siste 30 år har internett kommet, bankvesenet totalt forandret, mobiltelefoni osv, vil neppe stoppe nå! Store klimautfordringer. Må utvikle teknologi som erstatning for dagens fosillteknologi. Nye biler, kraftforsyning, energieffektive hus, strømsparing, redusere utslipp fra transport, industri osv. Krever teknologirevolusjon. Må også tilpasse oss nytt klima. Vil få mer ekstremvær med mye nedbør, sterk vind, flere ras osv, jamfør Berit, Cato, Dagmar, Emil, ras i Sør-Trøndelag osv. Dette setter helt nye krav til bygging av hus, veier, jernbane, kraftlinjer, næringsbygg osv. Hvor kan de stå? (boom for geologer), Nye byggekrav vil påvirke ingeniører, arkitekter og bygge- og anleggsarbeidere. Nye ras/orkaner vil kreve ny gjennoppbygging av veier/jernbane  Øker behovet for anleggsarbeidere

14 Lavere etterspørsel etter personer med lav utdanning (Kilde: SSB)
Framskriving fra SSB fra 2008: Utvikling i sysselsettingen etter utdanningsnivå. Representerer altså etterspørselen. Ser at det har vært og fortsatt vil være en sterk vekst i etterspørselen etter personer med høyere utdanning, og fagutdannede fra videregående nivå. Etterspørselen etter personer med øk.ad og almennfag på vidergående, eller uten fullført videregående vil derimot falle.

15 Flere med høy utdanning i arbeidsstyrken (kilde: NAV)
Framskriving av arbeidsstyrken etter utdanningsnivå, 2007 – 2030. Men samtidig går ikke antallet med kun grunnskole ned! (Dette er forutsatt at folk fortsetter å utdanne seg som de gjorde i årene ). Det vil framover bli fleire menn med kun grunnskole pga drop out frå videregående, mens det blir færre kvinner. Dette skulle tilsi økt arbeidsledighet for personer med kun grunnskole, som er den gruppen som har klart høyest arbeidsledighet også i dag. Dette er frå NAVs framskriving av arbeidstilbudet.

16 Arbeidsledighet i pst. av arbeidsstyrken etter utdanningsnivå (Kilde: SSB)
Går vi tilbake til SSB sin framskriving, venter også de at arbeidsledigheten vil øke for de uten fullført videregående. Denne framskrivingen er som sagt fra 2008, i starten på finanskrisen, og de ventet da en kraftig økning i ledigheten fram til 2011, for så å få en bedring fra i år av. No er nok denne bedringen utsatt. Hovedpoenget blir uansett at på lang sikt (fra 2016 og utover), vil ledigheten øke for de uten fullført videregående, mens den er stabil fro de andre gruppene.

17 Utfordring Flere menn med kun grunnskole, men færre jobber
Høy innvandring kan også gi flere ledige innvandrere Grupper som sliter på arbeidsmarkedet Hvordan unngå at disse faller utenfor? Svært viktig å tilpasse tiltak til arbeidsmarkedsbehovene Dette blir altså en hovedutfordring på arbeidsmarkedet framover. Vi får flere menn med kun grunnskole, men samtidig færre jobber å tilby disse. Dette er også i dag en gruppe som vi ser sliter på arbeidsmarkedet og oftere faller utenfor. Samtidig fortsatt høy innvandring, og selv om størsteparten av denne er arbeidsinnvandrere fra Europa, ser vi at også disse i større grad blir gående arbeidsledige over lenger tid dersom de mister jobben. På grunn av eldrebølgen vil vi de neste tiårene jevnt over ha mangel på arbeidskraft, da blir en hovedutfordring å bedre klare å utnytte de ressursene vi har.

18