Fysisk aktivitet som behandling innen psykisk helsevern –

Presentasjon om: "Fysisk aktivitet som behandling innen psykisk helsevern –"— Utskrift av presentasjonen:

1 Etablering av fysisk aktivitet som behandlingsmetode på institusjonsnivå og i kommunal regi
Fysisk aktivitet som behandling innen psykisk helsevern – Tysvær 7. Mars 2007 Helsesportpedagog Atle Skrede, Helse Førde

2 BEHANDLINGSFORMER Medikamenter Samtaleterapi Miljøterapi
Sjelen skal behandles! Hva med KROPPEN og de FRISKE ressursene? Medikamenter: den som raskes benyttes. Økt 234 % i løpet av 10 år. Barn helt ned til 8 år får antidepressive eller de moderne SSRI-preparater (årsaken kan være at pasientene er langt dårligere enn før. Bruken av antipsykotika har gått ned. Mye er avhengig av den enkelte lege. Det hevdes at det er et større problem at for få får hjelp enn at for mange for mange får medisiner, særlig blant UNGDOM Fare for tilvenning.Tar tid før det virker. Har virkning i en del tilfeller. Deprimerte: 30 % effekt. 30 % ikke effekt 30 leger seg selv etter hvert. (stor underrapportering) En rekke bivirkning som bl.a. kan medfører passivitet pga bivirkninger som vektøkning, skjelvinger, diare, hodepine, synsforstyrrelser, kvalme, vannlatningsbesvær, forstoppelse. Flere av disse bivirkningene kan føre til nedsatt motivasjon for å drive fysisk aktivitet.

3 Hippokrates, år 400 f.Kr. ”Det er ikke nok å spise for å holde seg frisk, man må også ha mosjon. Til tross for at mat og mosjon har forskjellige kvaliteter, er begge nødvendige for god helse.”

4 Resepten for et langt liv
Riktig næring Hvile Følelsesmessig balanse Fysisk aktivitet Kinesisk lærebok i medisin, år 3000 f.Kr

5 Fysisk aktivitet - i psykiatrien
Innbefatter alle bevegelser som påvirker oss fysisk og ikke minst psykisk og sosialt!  Med andre ord: Aktiviteter som både gir og ikke gir spesiell treningseffekt, men sikter mot en helsemessig tilfredsstillelse; - positiv livskvalitet. I psykiatrien vektlegges psykologiske og sosiale faktorer langt mer enn de fysiske som ellers er mest fremtredende. En person har høy grad av livskvalitet i den grad personen: er aktiv (noe å fylle hverdagen med) Noe meningsfullt å gå til. Å interessere seg for noe uten for seg selv. Å bare være opptatt av seg selv vil lett føre til avsporing fra andre. har samhørighet (fellesskap og samhørighet) Viktig å bety noe for andre, inngå i et fellesskap med forpliktelser har selvfølelse (gode relasjoner og mestring ) har en grunnstemning av glede (redusert angst og bekymring) -er aktiv, føler samhørighet, har selvfølelse & grunnstemning av gled

6 Anbefalinger for aktivitet:
lystprinsippet kjente aktiviteter bevisstgjøre ressurser sammen med andre kroppslige utfordringer gode opplevelser økt brukerstyring ikke kostbare aktiviteter (som første alternativ) I relasjonen mellom brukere og hjelpeapparatet vil det oftest være slik at brukeren har mindre makt og oversikt enn profesjonsutøveren. Mennesker med psykiske lidelser kommer lett i et avhengighetsforhold til hjelperne. Det gjør det vanskelig å fremme egne synspunkter og ta i bruk egne ressurser. De hjelptrengende tilpasser seg ofte fagpersonen og ikke omvendt. Hver enkelt er ekspert pås eg selv. Fagpersonen er ekspert på det generelle. Skap MOTIVASJON! Det er DRIVKRAFTEN bak våre handlinger!

7 Effekten betinget av realistiske, raskt oppnåelige mål
regelmessighet realistiske, raskt oppnåelige mål støtte fra gode forbilder sosiale, meningsfulle opplegg opplevelse av mestring tilpasset,brukerstyrt aktivitet rekreasjonsopplevelse tilpasset funksjonsnivået interesser, ønsker og behov fysiske- og personlige muligheter Ønsker og behov savner sosial støttekontakt økonomi; råd til aktivitetene og føle seg kledd savner flere tilbud; spesielt i helgene og om kvelden Opplevelse av trygghet, tilhørighet, egenverd, å bety noe for andre Dette oppleves som helsefremmende og rehabiliterende

8 Platon, år 400 f.Kr ” Mangel på mosjon bryter ned et hvert menneskes gode form, mens bevegelse og metodisk fysisk aktivitet bevarer og forbedrer den.”

9 Vi et ikkje meir enn før Vi trenar meir på fritida enn før
Kvifor aukar vekta ?

10 Vi ønsker å minimere anstrengelsene og velger ofte å gjøre det som koster minst anstrengelser!

11 ”Somewhere went something terribly wrong.”
Årsak til sykdom Gener Livsstil Uflaks ”Somewhere went something terribly wrong.”

12 Viktig å innsjå: Ingen kan trene for deg
Fysisk aktivitet kan ikkje settes i banken Fokuser på det friske / sunne Fysisk aktivitet gir energi, krefter og overskudd Mestring påvirker selvbildet positivt .. på tvers av diagnoser, alder og kjønn Livskvaliteten; - er betinga av vår mentale helse InIngen kan trene for deg - det er deg det kommer an på Fysisk aktivitet kan ikke settes i banken for å tas ut etter behov Fysisk aktivitet kan være et redskap som bevisstgjør egne ressurser - hjelp til selvhjelp Mestring av fysisk aktivitet kan påvirke selvbildet positivt Fysisk aktivitet kan neppe løse dine psykiske problemer alene, men gi deg energi og krefter til selv å gjøre noe med dem Livskvalitet er betinget av den mentale helsen

13 FAKTA om tilrettelagt fysisk aktivitet
BILLIG ”ENKELT” VIRKNINGSFULLT FÅ OM ENN INGEN BIVIRKNINGER

14 Nødvendige rammebetingelser for fysisk aktivitet i psykiatrien
Regelmessighet (faste tider) Realistiske og avklarende mål Sosiale og meningsfylte opplegg Ledelsen er positiv, i alle fall ikke negativ En, helst to personer brenner for dette Anerkjennelse av fysisk aktivitet som behandling, ikkje fritidssyssel Sette av tid på timeplanen på dagtid til fysisk aktivitet Spesialutdanna personell øyremerka for fysisk aktivitet Gode treningslokale

15 Korleis gå fram for å etablere eit Aktiv på Dagtid treningstilbod?
Lag først ei god prosjektskisse der behovet vert synleggjort. Signaliser ei positiv holdning, spre entusiasme og at dette har du tru på. Formidle kunnskap om metoden til både deltakarar og hjelpeapparatet. Motivasjon får den enkelte både gjennom kunnskap og erfaring. Velg enkle aktivitetar som alle i tillegg kan drive på eiga hand. Legg opp til varierte aktivitetar både innandørs og utandørs for å skape mangfald i tilbodet.

16 Korleis gå fram for å etablere eit Aktiv på Dagtid treningstilbod?
Viktig med dagleg aktivitet – iallfall stimulere til dagleg eigenaktivitet. Bruk god tid på informasjon og marknadsføring. Bruk først og fremst både treningssenter, idrettslag, turlag og andre som tilbyr eit treningstilbod i nærmiljøet. Dette er naturlege møteplassar som ”allmennheten” nyttar og arena for sosial eksponering - god behandling. Spre kunnskap om tema innan helse og livsstil – ha eigne undervisningsdagar med evt innleigde forelesarar. Det er fordeler og ulemper ved å tilpasse gruppetrening. Vise til offentlege dokument

17 Aktuelle offentlege dokument
St.meld nr 25 (1996/97): Åpenhet og helhet Integreringsrapport 1996 NOU – 1998:18: Det er bruk for oss alle Styrking av folkehelsearbeidet St.meld nr 14 ( ): Idrettslivet i endring Opptrappingsplanen for psykisk helse -forslag til tiltak St.meld nr 16 ( ): Folkehelsemeldingen Tipshefte 2004 Handlingsplan for fysisk aktivitet (2004): ”Sammen for fysisk aktivitet”

18 Opptrappingsplan -for psykisk helse 1999-2006
Styrke brukerrettede tiltak og informasjon Flere støttekontakter Utbygging av kultur- og fritidstiltak Individuell plan

19 APD som forebyggende helsearbeid: Styringsdokumentet;
”Helse Vest RHF skal sørge for opprustning av den forebyggende innsatsen i regi av foretakene. Fokus skal ligge på sekundærforebygging,” ” Brukermedvirkning, forbygging og samarbeid med kommunene står sentralt. Dette innebærer omstilling og omstrukturering av det institusjonsbaserte psykiske helsevern. ”

20 Målgrupper Alle mellom 18 og 65 år som er busett i Førde, Naustdal, Jølster, Florø, Høyanger eller Gaular - og som mottek ein av følgjande ytingar: Sjukepengar Attførings- eller rehabiliteringspengar Uføreytingar Overgangsstønad Dagpengar - arbeidsløyse Økonomisk sosialstønad 200 medlemmer i 2007

21 Korleis gå fram for å etablere eit Aktiv på Dagtid treningstilbod?
Positivt: Terskelen for å trene vert lågare Intensiteten er meir fleksibel/kan tilpassast gruppa – frå gong til gong. På ein ordinær gruppetrening på treningssenter er det lett, middels og hard. Slik er det også delvis i turlaget, som ofte kan bli oppfatta å vere eit tilbod for ”racerar” Vektlegg det sosiale i stor grad – kvar deltakar via meir merksemd Deltakarane har rapportert som positivt at personar med same bakgrunn trenar ilag. Personar med ulik bakgrunn, alder og diagnose trenar saman. og forholde seg til ei heil gruppe

22 Korleis gå fram for å etablere eit Aktiv på Dagtid treningstilbod?
Negativt: Ved å lage eigne grupper kan ein bidra til stigmatisering. Gruppa møter berre likesinna og får såleis forsterka sin lidelse/sine symptom/personlighet/livssituasjon Den enkelte vert verande i tilpassa gruppe, men burde heller trene i allmenne treningstilbod. Dersom tilbodet vert drive i regi av rus/psykiatri kan dette bli oppfatta som eit tilbod til berre denne målgruppa og mange opplever dette som ei barriere og unnlet å ta kontakt

23 Økonomi Deltakarar kan få støtte til treningsutstyr/-bekledning gjennom sosialetaten. Ulike nasjonale, regionale og lokale støtteordningar i regi av: - Sosial og Helsedirektoratet avd. fysisk akt og ernæring - Kommunaldepartementet - Helse- og Rehabilitering (Extra - spelet) - Fylkesmannen (tidl. Fylkeslegen) - Fylkeskommunen - FYSAK - Kommunale midlar avd. helse og sosial og/eller kultur - FOU midlar i regi av helseforetaket - Brukarorganisasjonsmidlar i regi av helseforetaket - Stiftingar og legat - La brukarane bidra økonomisk sjølv

24 100 % stilling fysisk aktivitet poliklinikk = ca. 700.000 kr
Inklusive lønn og sosiale utgifter (arb.g.avg./feriepengar osv. utgjer 30 % i tillegg til lønn) ca. kr ,- Diverse mosjonsarrangement og friluftsturar (Holmenkollstafett, leiebil og andretransportutg., testing osv.) ca. kr ,-

25 Økonomi Kostnadseksempel på Aktiv på Dagtid gruppetreningstilbod
Inntekter: Eigenandel Kr. 300,- pr. år x 60 deltakarar = kr. Kommunale tilskot = kr. Fylkeskommunale tilskot (folkehelsemidlar) = kr. Totale inntekter: = kr Utgifter: Marknadsføring = kr. Svømmehalløkt Leige av svømmehall 40 veker x 500 kr. pr. g = kr Lønn treningskontakt 150 kr x 2 timer x 52 veker = kr Gruppetrening treningsstudio Leige kr. 150,- pr.time x 2 t. pr. veke x 52 veker = kr Lønn treningskontakt 150 kr x 2 timer x 52 veker = kr Fjelltur Lønn treningskontakt 150 kr x 4 timer x 52 veker = kr Reiseutgifter + diverse kostnader (grillutstyr osv.) = kr Totale utgifter: = kr

26 Økonomi Kostnadsksempel på Aktiv på Dagtid gruppetreningstilbod
Omfattande treningstilbod

27

28

29

30

31 Økonomi Aktiv på Dagtid gruppetreningstilbod 200 medlemmer
Inntekter Helse og Rehabilitering kr ,- Andre offentlege midlar kr ,- Fylkeskommunen i Sogn og Fjordane kr ,- Medlemsavgift kr ,- Totale inntekter kr ,-

32 Aktiv på Dagtid Førde Deltakere fordelt etter inntektskjelder
Det er eit stort potensiale i å nå sjukmelde !

33 Aktiv på Dagtid Førde Månadleg treningsbesøk

34 Aktiv på Dagtid Førde Gruppetreningsfordeling

35 Aktiv på Dagtid Førde (pr. 23. 02
Aktiv på Dagtid Førde (pr ) Målet er 3200 treningsbesøk i ApD Førde i 2007!

36 Aktiv på Dagtid Førde Kommunal fordeling (pr. 24.02.07)

37 Forankring av Aktiv på Dagtid
Kommune – interkommunalt ? Helseforetaket - LMS ? Fylkeskommunalt ? Fylkesmannen ? Treningssenter ? Eige firma ? Idretten ? Stifting ?

38 Muligheter? Begrensninger?
planer, lover & meldinger (Strategi for barn og unges psykiske helse) gode forskningsresultater gode prosjektresultater behov & skjulte ressurser kvalifisert helsepersonell fysiske muligheter intensjoner følges ikke opp kultur og helse utdanning dualistisk tenkning - ressursutnyttelse - diagnoser planer, lover & meldinger krav til tverrfaglighet ,støttekontakter & hj.tjenester, individuelle planer |penger Strategiplan: sette barn og unges ressurser og mestringsevne i sentrum forskningsresultater, lite som skal til for å få effekt gode prosjekter - fra prosjekt til forankring behov og ”skjulte ressurser” pasienter og pårørende ”idealismen” & fysiske muligheter intensjonene i planer og lovverk følges ikke opp; - kultur og helse ; ”sprik og lite samhandling” utdanning; ønsker flere fagfolk med kunnskap dualistisk tenkning; - kropp og aktivitet lav status God ressursutnyttelse mangler tverrfaglighet, gode overganger, pasienten, pårørende, trygdepenger Diagnoser Timing”, øremerkede midler, tverrfaglighet, kompetanseutvikling! Hva med diagnoser og fysisk aktivitet? ”Timing”, øremerkede midler, tverrfaglighet & kompetanseutvikling!

39 Oppsummering - fysisk aktivitet som terapeutisk virkemiddel
God dokumentasjon på positiv effekt Liten risiko & få bivirkninger Enkelt & økonomisk rimelig Nok grunner til å bli tatt på alvor!?

40 Kroppen utgjør et fantastisk rom FOR SJELEN
Å pleie kroppens bevegelser med henblikk på opplevelser, er derfor samtidig å pleie SJELEN! Resultatet er avhengig av oss som helsearbeidere! Lykke til med tilretteleggingen!

41 Takk for oppmerksomheten og lykke til vidare!