SKOLEN OG BARNAS BESTE...

Presentasjon om: "SKOLEN OG BARNAS BESTE..."— Utskrift av presentasjonen:

1 SKOLEN OG BARNAS BESTE..

2 ”Children need people to become human”
Uri Bronfenbrenner: ”Children need people to become human”

3 Hvordan skaper vi en god lærer ?
Utvikle personlige egenskaper: Autoritet, humor, kontaktevne, samarbeidsevne, kreativitet og fleksibilitet Relasjonskompetanse: Skape vilje til og motivasjon for å sette seg inn i elevers og foreldres situasjon og vise interesse for deres liv Planlegging og gjennomføring av undervisning: Sikre relevant faglig kunnskap, profesjonalitet og evne til å planlegge for læring, struktur, varierte metoder, utnytte redskaper (også IKT…), kunnskap om læring, vurderingskompetanse Planlegging og gjennomføring av sosialpedagogiske tiltak: Bidra til å utvikle evne og vilje til å skape et trygt og inspirerende miljø for elevene Sosialisering og nettverksbygging: Skape kompetanse og motivasjon for å arbeide med oppdragelse og grensesetting, mobilisering av foreldre i samarbeid, lærersamarbeid og utnytting av det profesjonelle nettverket rundt skolen Læreren som forsker: Utvide forståelsen av lærerrollen til også å omfatte skoleutviklingskompetanse og endringsvilje

4 Hva slags kompetanse trenger vi til møtet med elevene og foreldrene?
Gode planleggere - forberede oss godt Kunne skape tillit Kunne respektere - likverdighet Ydmykhet Kjenne til kommunikasjonsprosesser: Verbale og kroppslige Kunne skaffe oss veiledning eller henvise videre...

5 Hva slags “råd” trenger elevene?
Hjelp til konfliktløsing? Lykkes i vennskap - sosial kompetanse? “Faglig” rådgiving og støtte? Samtale om vanskelig ting hjemme? Hjelp til å se sin egen rolle i samspillet på skolen? Om sitt forhold til sanksjonssystemet? Dette er min erfaring med hva som er elevenes behov - mangler det noe? Poenget er at vi må skaffe oss oversikt over hvilke forhold som er mest presserende i en sak, finne en vinkel og mulige innspill som kan dytte litt på systemet. Ta litt ekstra om sanksjonssystemet. Noen må kunne snakke med elevene om hvordan det de gjør virker i forhold til hva de selv og de voksne tenker. Realitetskonfrontering med støtte til alternative valg. (Plast om sanksjoner?)

6 Hvordan kan du skape bedre relasjoner til ”problematiske” elever og dermed bedre utgangspunkt for samtalen? 1.Sett opp en liste over alt du har prøvd og som ikke har virket….. 2.Sett opp en liste over endringstiltak som vil gi barnet ”overraskende” reaksjoner på uønsket adferd... 3.Sett opp en liste over det du kunne og ville gjøre for å gi barnet en litt bedre dag i morgen….

7 Forutsetninger for grensesetting…..
Viktig med ”innvendig” oppdragelse – ikke overflatisk og ”utvendig” regulering av atferd Foreldre og lærere må ha en strategi mot aggresjon – ikke møte den med egen aggresjon og opptrapping Sanksjoner og konsekvenser må komme sikkert, og eleven må vite at den kommer Sanksjon og konsekvenser må komme i en sammenheng, og barnet må skjønne sammenhengen mellom handling og konsekvens Harde straffer virker dårligst – Utøveren er modell for barnet. Og husk: Vi blir sintere mens vi slår! Viktig med et godt forhold mellom den som setter grenser og barnet – det demper aggresjonseffekten Utstøting av den aggressive fra det sosiale fellesskapet er like farlig som aggresjonen i seg selv!

8 Tiltak i elevsamtalen 1. Bruk få ord i grensesettingen, ros samarbeid, men ikke takk barnet for positiv adferd (som en tjeneste mot deg) 2. Spør med henvisning til regler og avtaler: Hva gjorde du? Hva er regelen? Hva skulle du ha gjort? Hva kommer du til å gjøre? 3. Spør deg fram til en avtale eller kontrakt:Hva gjorde du? Hva tjente du på det? Hva kan du gjøre som hjelper deg mer? Hva vil du helst gjøre? 4. Unngå: Hvorfor? HVIS DE FØRSTE TILTAKENE IKKE HJELPER, SÅ MÅ VI PRØVE UT ENDRINGER I DE VOKSNES TAKLING AV UTFORDRINGSSITUASJONENE: 4. Klare meldinger, men ikke trusler når du setter grenser/griper inn i situasjoner - få ord, fordi de skal oppfattes og være svært målretta og utvetydige 5. Disse spørsmålene skal bevisstgjøre og forankre samtalen i det som var forventningene til adferden, nemlig formelle og uformelle regler i miljøet 6. Nytt handlingsgrunnlag forhandles fram: Gjerne skriftlige kontrakter som skrives under og besegles med håndslag. Reforhandling hvis kontrakten brytes - straff erstattes med at forventede konsekvenser av avtalebrudd blir realisert straks.

9 Virkemidler i samtalen
Bruk følelsesuttrykk bevisst, men naturlig (Humor, vennlighet, fasthet, negative signaler) Ikke-fiendtlighet virker sterkere en følelsesladde sinneutbrudd Administrering av realistiske sanksjoner er bedre enn urealistiske trusler om straff Bygg relasjonen videre som grunnlag for forpliktende samarbeid i ettertid – sosial binding Fokuser på avtaler - rydd unna det som åpenbart er mulig først Gjør klart hva som skal skje videre og hva som er gjenstand for diskusjon og hva som bestemmes av deg som voksen og profesjonell

10 Sosiallæreres samtaler med elever og foreldre
Voksenkontakt og jeg-støtte Oversikt-og struktursamtale - kartlegging Faglig veiledning Problemløsende samtale Foreldresamtale uten elev Foreldresamtale med elev Kollegasamtale – utvikling eller problemløsing Samarbeidssamtale med representanter fra tverrfaglig nettverk

11 Rutter - 79: ”15000 hours” 12 ungdomsskoler i London 4 hovedområder:
Fravær Eksamensresultater Atferd i skolesituasjonen Involvering i ungdomskriminalitet Gode resultater på ett område - ofte bra på resten også!

12 Positive skolefaktorer:
Lekser gis regelmessig og rettes… Lærerne kommer presis til timene… Godt forberedt undervisning… Faste og kjente rutiner… Lærerne gir uttrykk for positive forventninger…. Mulige elevroller med ansvar og modenhet… Rent og ryddig på skolen…. Lærerne stiller opp når elevene trenger dem, faglig og sosialt...

13 Andre viktige forhold... Jo flere faktorer, jo bedre virkning…
Faglige og disiplinære tiltak hadde samlet støtte i personalet og var ”fellesprosjekt”.. Lærerne samarbeidet om undervisningen…

14 Norske lærere om tiltak (prioritert rekkefølge…)
Styrk undervisningen! Sats på støttende og positive reaksjoner overfor elevene! Forhandlinger framfor kommando! Korrigering og irettesettelse om nødvendig! Negative sanksjoner og formelle reaksjoner er siste utvei! OGDEN -99

15 Hvordan bør lærere tenke og handle som ledere i læringsmiljøet?
Send ikke elever til rektor! Bruk ikke straffesystemer knyttet til glemmekryss eller andre ”dødslister”! Send ikke elever på gangen! Send aldri ”brev hjem” til elever som har brutt skrevne eller uskrevne regler! Hvorfor ikke??!!

16 Noen nyttige tips ? Lavt tilsnakk er bedre enn høyt tilsnakk!
Berøring/handling er bedre enn mas! Nærhet i grensesetting er bedre enn avstandskorrigering! Generelt lavt stemmevolum er bedre enn generelt høyt stemmevolum! Kollektivt fokus og oppmerksomhet er bedre enn individuelt fokus! Overlapping (grensesetting uten å avbryte undervisningen) er bedre enn avbrudd! Positivt fokus på elever/atferd er bedre enn negativ fokus! Bruk av tegn/øyekontakt er bedre enn verbal korrigering! Planlagt grensesetting med plan/modell for opptrapping er bedre enn spontaninngrep! Fokus på aktivitet er bedre enn fokus på atferd! Ros er bedre enn negativ kritikk! Å gjennomføre naturlige konsekvenser er bedre enn stadige trusler! Å involvere seg er bedre enn å være overflatisk og ikke tørre å gå inn i konflikter! (Kilde: Frode Jøsang - Ramsvik skole)

17 Foreldresamtalen: Fins det en idealfamilie?

18 Utgangspunktet vårt bør være:
Foreldre gjør helst sitt beste - vil barna vel! Foreldrerollen er vanskelig og må læres! Foreldre ønsker og trenger støtte, info og forsterking! Foreldre har også egne behov! Fokuser på samarbeid med familien om de ressursene som finnes - ikke feil og mangler! Målet er å myndig-gjøre familien - ”empowerment”!

19 Om foreldresamtalen: Målsetting Observasjon/analyse Holdning
Nedtone personlige følelser/moral Forståelig språk og bilder Følge opp avtaler 1. Hva vil jeg oppnå med samtalen - ha en strategi og planlegge spørsmål som er i tråd med denne. 2. Høre foreldrenes versjon og så legge fram ditt grunnlag for samtalen - beskrive bakgrunnen: Beskrivende og ”objektiv” form Saklig framstilling - finne en felles plattform 3. Gjensidig respekt for personen - uavhengig av hvor råtten saken er - hvorfor? 4. Viktig i startfasen - mulig å vise følelser, men det må være slike som tjener strategien, ikke som bygger på våre behov. 5. Sjekk at den du snakker med faktisk forstår deg - kulturforskjeller - språk og begreper kan være vanskelige. Ord har ulik betydning. Vær klar og tydelig 6. Grunnlaget for videre arbeid er tillit. Ikke svikt tilliten.

20 Hva er hovedutfordringene for rådgivere og sosiallærere?
Utvikle oversikt over skolens miljø og skape gode relasjoner til barn og foreldre som sliter Utvikle kompetanse til systematisk arbeid for mobilisering av elevenes ressurser Etablere et profesjonelt nettverk av sosialiseringsaktører i lærerpersonalet – målbevissthet Etablere og håndtere det tverrfaglige samarbeidsnettverket rundt skolen til beste for elever og læreres skolehverdag Odd Eriksen HiØ

21 Et oppvekstmiljø…… Skolen Hjemme SFO ”UTE” Fritidsklubben Super´n Far
Tante Skolen SFO ”UTE” Bestemor Fritidsklubben Barnevern Super´n Speider´n PPT BUP

22 Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell
Roller… Aktiviteter…. RELASJONER….. MAKRO…… EKSO MIKRO MIKRO MESO MAKRO…… MIKRO MIKRO EKSO