Landskonferanse for sosionomer

Presentasjon om: "Landskonferanse for sosionomer"— Utskrift av presentasjonen:

1 Landskonferanse for sosionomer 12.5.06
NAV-reformen Landskonferanse for sosionomer

2 Telemarksforsking-Bø
Hva er problemet? Økte sosiale utgifter Uførepensjon Alderspensjon Sosialhjelp Ledighet Skjult ledighet (3% eller 9%) Hysterese (avleiring av marginale grupper) Telemarksforsking-Bø

3 Pensjoner og attføring
Telemarksforsking-Bø

4 Antall sosialhjelpsmottakere
Telemarksforsking-Bø

5 Telemarksforsking-Bø
Hysterese Ledige stillinger Prosent ledighet Telemarksforsking-Bø

6 Telemarksforsking-Bø
Årsaker Arbeidsmarkedet Større krav i arbeidsmarkedet Utstøting og høyere inngangsterskler A- og B- arbeidsmarked Globalisering og nasjonalt lønnsnivå Kun arbeid for de mest produktive Industrien ”rensker” ut de uproduktive Helse Arbeidsmiljøet er dårligere (fysisk og psyko-sosialt) Vi blir sykere. Terskelen for å bli syk er lavere Liberal praksis hos primærlegen Lite effektivt hjelpeapparat Telemarksforsking-Bø

7 Telemarksforsking-Bø
Hvorfor NAV-reform? Politisk begrunnelse Økte ambisjoner om å få flere i jobb Arbeidslinja skaper behov for et mer helhetlig tilbud tilpasset en bredere (og svakere) gruppe Organisatorisk begrunnelse Styringssystemet (NPM) fra 80-tallet har skapt en fragmentert forvaltning En helhetlig politikk krever en integrert forvaltning Brukerperspektivet Brukerne låses inne på passive ytelser (løper tiden ut) Brukerne blir kasteballer mellom etatene Mangel på helhetlig tilbud/plan/oppfølging Telemarksforsking-Bø

8 Fra samarbeid til sammenslåing av velferdsforvaltningen
Samarbeidslinja Attføringsreformen (overføring av ansvar for YH til Aetat) Basisgrupper Samarbeidsrundskriv Samarbeidslinja har ikke gitt forventede resultater (St.meld. 46) Sammenslåingslinja (NAV) En statlig etat Ett felles velferdskontor (stat og kommune) Telemarksforsking-Bø

9 Telemarksforsking-Bø
Hva er NAV-reformen? Målene: Få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad Gjøre det enklere for brukerne og tilpasse forvaltningen til brukernes behov Få en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning Det organisatoriske virkemidlet: Felles velferdskontor i alle kommuner (Aetat, trygd, sosial) Felles ledelse mellom stat og kommune Sosialtjenestens kap. 5 som et minimum En veileder/ kontaktperson/ koordinator Spesialenheter på fylkesnivå Telemarksforsking-Bø

10 Telemarksforsking-Bø
NAV-modellen (1) Telemarksforsking-Bø

11 Telemarksforsking-Bø
NAV-modellen (2) Kilde: NAV-interim Telemarksforsking-Bø

12 Telemarksforsking-Bø
Ambisjonene Erfaring viser at mye av innsatsen til de tre etatene dreier seg om ytelsesforvaltning NAV er ønske om å rasjonalisere for å frigi tid til oppfølging av brukerne Sentralisering av ytelsesforvaltning og spesialtjenester (til fylke) Bruk av IT-baserte inngangsporter Omprioritering av ressurser fra ytelsesforvaltning til tjenester (veiledning, oppfølging) Gjensidig forpliktelse mellom NAV og bruker i form av en ”kontrakt” Telemarksforsking-Bø

13 Endring i virkemidlene
Større ansvar til arbeidsgiverne IA-avtalen: Arbeidsgiver skal legge en handlingsplan i sykepengeperioden Utvidet ansvar i sykepengeperioden (fra 16 dager til 21 dager Innstramning i ytelsene Dagpenger (fra 3 til 2 år/terskel økt fra 1,25G-1,5G. ) Tidlig vurdering av yrkesrettet attføring i sykepengeperioden Tidsbegrensningen i rehabiliteringspenger (unntaksbest.) Midlertidig uføretrygd Vilkårssetting i sosialtjenesten Nye virkemidler i forbindelse med NAV Superstønad (sykepenger, rehabilitering, attføring)? Arbeidssøkerstønad/velferdsstønad? Nye tiltak/virkemidler??? Telemarksforsking-Bø

14 Hva slags velferdspolitikk vil vi finne i NAV?
”Welfare” eller ”workfare”? Kortere perioder på passive ytelser Mindre rettighetsbaserte ytelser (varighet) Mer behovsvurderte og vilkårsbaserte ytelser Mer rettigheter til aktive tiltak og andre tjenester Mer individuell oppfølging av brukerne Gjensidig forpliktelser og krav mellom bruker og velferdsetat Men vil man lykkes? Telemarksforsking-Bø

15 Telemarksforsking-Bø
Det umuliges kunst? ”Studies of efforts to link comprehensive service programs found the constrains so formidable that only under exceptional conditions could localities develop and maintain the programs” (Weatherly et al 1987). Barrierene er for store til at det er mulig å skape et holistisk tjenestetilbud (Challis et al 1988, Marsh and Richards 2000) “It is not sensible to have multi-disciplinary teams coordinating everything. They are a scarce resource to be deployed with care” (Perri 6) Telemarksforsking-Bø

16 Samordningsforsøkene
Startet opp i 2002 og avsluttet i 2005 Felles mottak Førsteledd (skrankefunksjon) Andreledd (avklaring, enkel saksbehandling) Felles fagland Samlokaliserte etater med mindre tverretatlige team for flerbrukere Fullskala tverretatlige team Funksjonsdelte avdelinger (arbeid og inntekt) Telemarksforsking-Bø

17 Telemarksforsking-Bø
Separate team Moss Lødingen, Narvik Telemarksforsking-Bø

18 Telemarksforsking-Bø
Fullskala team Saupstad Kristiansand Telemarksforsking-Bø

19 Funksjonsdelte modeller
Verdal Løten Telemarksforsking-Bø

20 Samlet brukertilfredshet
Sammenligningskommuner Forsøks- kommune Totalt Meget fornøyd 23 22 Ganske fornøyd 35 39 37 Verken eller 26 24 Ganske misfornøyd 11 Meget misfornøyd 5 100 Telemarksforsking-Bø

21 Telemarksforsking-Bø
Brukertilfredshet Telemarksforsking-Bø

22 Avklaring, oppfølging og tiltak
Telemarksforsking-Bø

23 Etatenes evne til å samordne tjenestene
Telemarksforsking-Bø

24 Oppsummering brukerundersøkelse
Ingen vesentlige forskjeller i brukertilfredshet samlet sett Brukerne med behov for samordnede tjenester er mer fornøyd i forsøkene Ungdom er mer fornøyd i forsøkene Noen forsøk utmerker seg positivt (Saupstad, Moss og Lødingen) Telemarksforsking-Bø

25 Telemarksforsking-Bø
Forklaringer Forsøkene skapte større forventinger enn de klarte å leve opp til (lovnader om tiltak/jobb) Brukerne forventet én etat, men møte en bare delvis integrert etat Noen brukere ønsker ikke nødvendigvis å gå fra en passiv ytelse og ut i aktivitet Noen brukere opplevde de åpne mottakene som problematiske (personvern) Telemarksforsking-Bø

26 Medarbeidernes erfaringer
Raskere utveksling av informasjon mellom etatene Bedre kjennskap til hverandres ytelser og tjenester Bedre avklaring av brukerne Tidkrevende å samarbeide God avklaring, men mangel på tiltak Barrierer: Tekniske Strukturelle (ulike mål) Kompetanse Kultur Telemarksforsking-Bø

27 Strukturelle barrierer
Sentrifugalkreftene Etatene har ulike mål knyttet til henholdsvis ulike produksjonsoppgaver (statsetater) og sosialbudsjett (kommunen) Man har oppnådd samarbeid på tross av, ikke på grunn av styringssystemene Prioritering Vanskelig å prioritere alt samtidig Erfaringer fra Storbritannia: ”man skulle gjøre alt, men fikk utrettet lite” Der man lykkes med å frigjøre tid til oppfølging har de: Prioritert over tid: ”Opprydding” eller ”De enkleste først” Utnyttet personalressurser på tvers av etatene (Verdal) Organisasjonsmodeller med lave transaksjonskostnader (Saupstad) Telemarksforsking-Bø

28 Telemarksforsking-Bø
Kompetansebarrierer Prinsippet om at alle skal gjøre alt er en risikabel strategi Man kan opparbeide seg kunnskap om de andre etatene, men ikke tilegne seg like lett kunnskapen i de andre etatene. Kunnskap om gir gode forutsetninger for vellykket og effektivt samarbeid. Nødvendig med en viss form for spesialisering Jo mer spesialisering, desto mer behov for samarbeid (transaksjoner) mellom medarbeiderne Jo mindre spesialisering, desto større kompetansespenn Telemarksforsking-Bø

29 Telemarksforsking-Bø
Kulturelle barrierer Alle ser kulturforskjellene, men kulturene har stort sett fått leve side ved side Det skapes etter hvert aksept for ulike måter å jobbe på Telemarksforsking-Bø

30 Sett fra sosialtjenestens ståsted
Tabell 10.1 viser for det første at sosialtjenesten gjerne oppfatter seg selv som den barmhjertige, den som tar ansvar for å stille krav til brukerne eller tar ansvar når sakene kastes mellom trygdeetaten og Aetat. Samtidig betraktes trygdeetaten som den inhumane fordi de syke ikke kommer inn under deres trygdeordninger og må nedverdiges til å gå på sosialhjelp resten av livet. Aetat på sin side betraktes som portvokteren som siler de uegnede fra de som egner seg i arbeidslivet. Telemarksforsking-Bø

31 Sett fra Aetats ståsted
I tabell 10.2 ser vi at også Aetat betrakter seg som den humane parten i den forstand at de ikke ønsker å utsette brukerne for flere nederlag enn nødvendig. Samtidig betrakter de både trygdeetaten og sosialtjenesten som de kyniske og kunnskapsløse fordi de ikke forstår hva som kreves i arbeidsmarkedet. Telemarksforsking-Bø

32 Sett fra trygdeetatens ståsted
Vi ser at trygdeetaten gjerne betrakter seg som forsvarere av målene og reglene i velferdssystemet. Trygdeetaten oppfatter også sosialtjenesten på lik linje med hvordan sosialtjenesten oppfater seg selv, som klientenes advokat. Men mens sosialtjenesten selv opplever at de kjemper for brukernes sak, opplever trygdeetaten at sosialtjenestens advokatrolle er mer egoistisk motivert med tanke på å redusere sine egne arbeidsoppgaver. Telemarksforsking-Bø

33 Hva består kulturforskjellene av?
Bilder av seg selv og de andre Hver av etatene har en egenoppfatning som går ut på å rettmessig forsvare ulike sider ved velferdssystemet (klientene, trygdeordningene og veien inn i arbeidsmarkedet) Hver av etatene oppfatter at de selv utfører denne oppgaven på en forsvarlig og/eller human måte De andres handlemåter er med på å undergrave den forsvarlige eller humane måten å jobbe på. Telemarksforsking-Bø

34 Hvor langt strekker etatenes ansvar seg?
Hva er oppfølging (under endring) Sosial: hjemmebesøk Aetat: innkallinger/telefon Trygd: informasjonsbrev Brukerperspektiv Sosial: ”se og forstå” ut fra brukernes ståsted Aetat: brukeren er hovedaktøren og saksbehandleren bare veileder (jf. aktørmodellen) Trygd: brukeren skal ha ansvar for å gjøre en del oppgaver (skaffe dokumentasjon) Telemarksforsking-Bø

35 Aetats og trygds grensesetting
”Så har du Aetat ...De er også tøffere overfor brukerne for det er de [brukerne] som skal ordne seg jobb. Det er sånn ’hva har du tenkt å gjøre’. De har den der” (saksbehandler sosialtjenesten). ”Vi skal da ikke ta over livet til folk. Vår oppgave er å sikre at de får en fair behandling i forhold til det de har rett på ... De er selv de beste til å skaffe den dokumentasjonen som trengs” (saksbehandler trygdeetaten). Telemarksforsking-Bø

36 Hvor streng skal man være?
”Når vi kommer inn i en situasjon der alle brukerne til de tre etatene kommer inn i et system, vil vi få større motsetninger mellom etatene, i forhold til hvor streng man skal være” (saksbehandler Aetat). ”En kollega av meg kom og la frem et problem med en far med en kone og unger. Trolig var kona psykisk syk. … Aetat mente at vi skulle kutte pengene. Det var jeg helt uenig i. Etter en dialog ble vi imidlertid enige. Etter min mening var det et problem å kutte pengene siden det var unger med i bilde. Jeg mente vi måtte prøve noe annet. Men vi to har hatt mange sånne runder, og vi klarer å bli enige. Men er det mange sterke personligheter ute i etatene, så er kan det bli et større problem å bli enige. Det er spesielt i forhold til de svake gruppene vi kan bli uenige” (saksbehandler sosialtjenesten). Telemarksforsking-Bø

37 Er målet en enhetlig kultur?
”Faren med en felles velferdsetat kan være at vi blir for like” (trygdesjef) Kulturbygging dreier seg nødvendigvis ikke om å bygge ned eller eliminere etatskulturene Hver av kulturene har et rasjonale og er knyttet til a) brukergruppene, b) arbeidsoppgavene og c) lover/regler Kulturbygging har dreid seg om å skape forståelse for eksistensen av ulike ”kulturer” (væremåter) og hvorfor de er som de er. Telemarksforsking-Bø

38 Kulturforskjeller i styringssystemene
Medarbeiderne kan godt leve med hverandres kulturelle særpreg, men ikke nødvendigvis i hverandres styringssystemer Scenarier i en fremtidig velferdsetat Trygd: ”Sentralt hold må ta mer ansvar, gi klarere regler og definere oppgavene bedre” Sosial: ”For å få til bedre samordning må vi heller bryte reglene enn å få flere. Vi må ha mer frihet lokalt”. Aetat: ”Ja, vi blir for regelstyrt og må ha mer frihet. De kan heller måle oss på resultatene” Sosial: ”Den kvasifriheten Aetat ønsker er frihet under detaljmåling.” Telemarksforsking-Bø

39 Telemarksforsking-Bø
NAV-policy Vektlegging av økonomi eller tjenester? Målet er å omprioritere ressurser (personalet) fra økonomiforvaltning (saksbehandling) til å utføre tjenester (veiledning, oppfølging). Prioritering av de ”sterke” eller de ”svake”? Signalene er at de som står lengst fra arbeidsmarkedet skal prioriteres Mer prioritering av tjenester mot de som står langt fra arbeidsmarkedet? Telemarksforsking-Bø

40 Telemarksforsking-Bø
Mulig scenario Telemarksforsking-Bø

41 Grupper som står langt fra arbeidsmarkedet
Erfaring fra samordningsforsøkene Dreier fokus fra de vanskelige gruppene mot de enklere gruppene Erfaringen er at man ikke har gode nok virkemidler for de som står lengst fra arbeidsmarkedet Løsningen blir ofte passiv uføretrygd Mange av de som står langt fra arbeidsmarkedet er syke (jf. Lødemel og Dahl) For lite samordning med helsetjenester Diffuse muskel- og skjelettlidelser Psykiatri og rus Lett psykiatri For lite fokus på andre tilbud enn arbeidsrelaterte tiltak Telemarksforsking-Bø

42 Storbritannia - ONE-forsøk -
ONE-forsøkene ga ingen effekt på overgangen til jobb eller jobbsøking Saksbehandlerne møtte en svært sammensatt gruppe klienter Mer arbeidskrevende klienter skapte et kapasitetsproblem (behov for å bruke mer tid per klient) Lengre køer -> behov for kriselån --> økt ressursbruk Fokus rettes mot økonomiske rettigheter og bort fra jobbrelaterte saker (både fordi brukerne ønsket det og fordi veilederne hadde best kunnskap på økonomiske saker) Telemarksforsking-Bø

43 Jobcentre-Plus (eller minus)
Erfaringen fra ONE var at mer vekt måtte legges på oppfølging og mindre på økonomi Jobcentre Plus etablerte en egen økonomisk veileder i tillegg til den personlige veilederen. Evalueringen av Jobcentre-Plus Positiv effekt på jobbformidling Negativ effekt på tjenestene til de med passive ytelser (saksbehandlingstid, informasjon, økonomisk hjelp, hjelpetiltak) Telemarksforsking-Bø

44 Telemarksforsking-Bø
Evaluering av JCP The original motivation for the creation of Jobcentre Plus was that all clients should receive a service tailored to their personal circumstances. But the explicit work-focus of the new organisation, reflected in the high weight attached to job entry outcomes, raises questions as to whether the new organisation is wholly beneficial to less job-oriented client groups (Karagiannaki 2005/2006). Telemarksforsking-Bø

45 Telemarksforsking-Bø
Utfordringene Utfordringer med NAV Utvikle kompetanse om et bredt tjenestetilbud både overfor svake og sterke grupper. Utvikle nettverk og henvisningskompetanse både til helse/rehabilitering og arbeidsrelaterte virkemidler Innstramninger i de økonomiske ytelsene og bruk av krav/vilkår, forutsetter et helhetlig tjenestetilbud, både for de sterke og de svake Man kan stille krav om at brukerne skal være aktive, men hva slags aktivitet bør være brukerbestemt eller tilpasset den enkeltes behov Telemarksforsking-Bø