Hvordan utnytte de digitale fortrinn ved bruk av mapper og mappevurdering? NVU- konferansen 16-17.mars på Høgskolen Stord/Haugesund Gjertrud Husøy 2010.

Presentasjon om: "Hvordan utnytte de digitale fortrinn ved bruk av mapper og mappevurdering? NVU- konferansen 16-17.mars på Høgskolen Stord/Haugesund Gjertrud Husøy 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan utnytte de digitale fortrinn ved bruk av mapper og mappevurdering? NVU- konferansen mars på Høgskolen Stord/Haugesund Gjertrud Husøy 2010

2 Bakgrunn Dette prosjektet må sees som et delprosjekt av ”Digitale mapper og konsekvenser for læringsmiljø i høgere utdanning” (Rimmereid, Madsen, Husøy, Gjøvik & Ekker 2009) I: Haugen, H. (2009) Læringsmiljø på nett – erfaringar frå forsøk og prosjekter. Trondheim. Tapir Akademiske Forlag men denne gang med utgangspunkt i bruk av digitale mapper i sykepleierutdanningen. Må også sees i samanheng med prosjekt: Nye lærings- og vurderingsformer i sykepleierutdanningen (Husøy 2009) Gjertrud Husøy 2010

3 Mappevurdering 3. Semester i en treårig bachelorutdanning i sykepleie
90 studenter 4 individuelle studiekrav (henholdsvis medisin, kirurgi, psykiatri og hjemmesykepleie)var gjenstand for trekking til eksamen To studiekrav ble trukket ut til sluttvurdering, derav et av studenten selv og et av lærerne Studentene på dette kullet var blitt vurdert med gruppeeksamen 1. semester og muntlig 2. semester. Det var derfor viktig, ut fra lærernes vurdering, å teste studenten individuelt i studiets 3. semester. (Rammeplan for sykepleierutdanningen, Læreplan for emnet) Gjertrud Husøy 2010

4 Mapper og mappevurdering
Gjertrud Husøy 2010

5 Metode og analyse Datagrunnlag:
Fokusgruppeintervju  med 4 lærere og en moderator som gjorde skriftlige notater i møtet. (Morgan 1993, Wibeck 2000). Deltagerne fikk tilsendt definisjon av digital mappe og intervjuguide før møtet. Intervjuet tok 1 time og 15 min. med “lydopptak”, samt en kort introduksjon før opptaket startet. Læreplan for emnet og de aktuelle studiekrav, samt samtale med en deltaker i ettertid. Fenomenologisk analyse (fire trinn)             (Giorgi 1998, Kvale 1997) Kritikk: Lite utvalg? Metning? Gjertrud Husøy 2010

6 Digital mappe “En digital mappe er en systematisk samling utvalgte studentarbeider som viser innsats, fremskritt og prestasjoner innen ett eller flere områder. Innholdet i mappen må vise noe om studentenes refleksjoner i forhold til egen læring og angi retning for arbeidet med videre utvikling. Mappene må lagres og organiseres digitalt og bruke digitale mediespesifikke virkemidler. Mappene kan være mer eller mindre åpne for andre. Samlingen må omfatte studentmedvirkning når det gjelder valg av innhold, utvalgskriterier og eventuelt kriterier for å bedømme nivået. ” (Madsen 2008) Paulson, F. L., Paulson, P. R., & Meyer, C.(1991). What makes a portfolio a portfolio? Educational leadership, 48(5) 60-63 Gjertrud Husøy 2010

7 Ressymè av intervjuguide til fokusgruppen
Åpenhet, hvem skal lese mappen? (Arb/Innleveringsmapper) Hvordan påvirker digitalisering av mappene læringsprosessene i faget? Dybde, bredde (stimulerer arbeidet med digitale mapper bestemte typer kunnskaper?) Studentmapper/Innleveringsmapper Samarbeid (kollektiv kunnskapsbygging) Vurderingskriterier Validitet (gyldig): studentens kompetanse/sensorreliabilitet (pålitelig) Kontroll, hvordan brukes kontrollmulighetene? Gi sluttkommentar: effekt av arbeid med digitale mapper i forhold til andre metoder med tanke på faglig kvalitet Gjertrud Husøy 2010

8 Hovedfunn Utnytting av det digitale verktøyet
Læringsprosesser og underveis vurdering (formativ og summativ vurdering) Rammefaktorer og tekniske utfordringer Fra det kollektive til det individuelle Omfanget av mappen og eksamensordningen Læreforutsetning, problem ved ikke bestått Gjertrud Husøy 2010

9 Funnene presentert med inspirasjon ut fra en didaktisk relasjonsmodell (Hiim og Hippe 1998)
Gjertrud Husøy 2010

10 Faginnhold - de ulike studiekravene
”Me var klar på at de i perioder anbefalte dem å gå sammen og ha idemyldring” ”man hadde jo slike felles veiledninger på alle i begynnelsen (…..) men med en gang de begynte å levere inn så var det individuelt” Studiekrav i kirurgisk sykepleie, medisin, psykiatri (case - prosessoppgave) og kommunehelsetjeneste: sykehjem/hjemmesykepleie (Case: 1. drøft sykepleiers oppgave 2. drøft sykepleie til pasienten) I tillegg må studenten bestå to passeringstester innen sykdomslære/farmakologi/patologi for å gå opp til skoleeksamen. Det gis felles gradert karakter 50% hver (Læreplan for emnet) PBL-kognitivt læringssyn (Bjørke 2006) Gjertrud Husøy 2010

11 Sentrale aspekt ved sosiokulturelt perspektiv på læring
Kunnskap og læring er grunnleggande sosial Kunnskap og læring er distribuert Kunnskap og læring er situert Læring er mediert Læring inneber deltaking i praksisfellesskap Språket er sentralt i læringsprosessar (Dysthe 2003) Mappeinnholdet ble til i samhandling, studenter og lærere var integrert i læringsfellesskapet som oppsto Gjertrud Husøy 2010

12 Utnytting av det digitale verktøyet
”Utfordringen her er at me brukar det digitale verktøyet til tradisjonelle oppgåver mens den digitale verden åpnar for veldig mykje meir, me har ikkje klart å utnytte det godt nok” ” For me brukar aktive læringsformer, øving og samtaler med studentene i for eksempel øvingsavdelinga, og det fanger vi ikkje opp med nokon digital mappe på nokon som helst måte. Me kunne kanskje gjort det og lagt de tinga også inn, sant?” Felles veiledning på de ulike studiekrav var obligatorisk i starten Øving og samtaler er ikke innlemmet i mappen, slik som rollespill i øvingsavdelingen Studentene legger hyperlink i referanselisten på aktuelle kilder Kvalitetsreformen(St.meld ) Gjertrud Husøy 2010

13 Beskrivelse av arbeidsformer gjengitt fra læreplan for emnet:
Forelesninger/video/rollespill Caseoppgaver og øvelser knyttet til sykepleielaboratoriet/sykepleiesenteret Mappekrav og studiekrav Gjertrud Husøy 2010

14 Undervisnings- og læringsmål
Illeris (1974) skiller mellom samfunnets mål, studentens mål og lærerens mål. Når det gjelder samfunnets mål, er det i følge Samhandlingsreformen, Stortingsmelding nr. 47 ( ), et klart uttrykt mål om at elektronisk kommunikasjon skal være den normale måten å kommunisere på i forholdet mellom behandler og pasient. Dette innebærer bl.a. elektronisk timebestilling, helseinformasjon og opplæring, online-konsultasjoner og telemedisin, samt tilgang til egen journal (Haugeto 2009). Gjertrud Husøy 2010

15 Læringsprosesser og underveis - vurdering
” Men eg er heilt einig at å gi skriftleg tilbakemelding er krevjande, og eg stiller også alltid spørsmål, et stort spørsmålstegn, kor mykje, viss eg brukar ein time på å gi skriftleg tilbakemelding, og det er ein digital mappe, eller på en vanlig via brev, så lurer eg på, kor lang tid brukar dei på å lese denne tilbakemeldinga og tar den inn over seg?” Formative og summative vurdeingsformer (Havnes m. fl I: Dysthe og Engelsen 2003) Ulik tilbakemelding fra lærerne: ”bobler”, kommentarboks, muntlig og skriftlig. Gjertrud Husøy 2010

16 Sosiokulturelt læringssyn (Vygotsky 1978)
Fokus på den sosiale kontekstens betydning for læringsutbyttet: hvordan aktørene samhandler og ny kunnskap utvikles og deles Utviklingen går fra det sosiale til det individuelle Internalisering: Lærer først sammen (interpsykologisk plan), så alene (intrapsykologisk plan) Den proksimale utviklingssonen: området av kognitive oppgaver som er vanskelige for barnet å klare alene, men som barnet kan klare med veiledning og oppmuntring fra andre (Evenshaug & Hallen, 2001, s.436) Gjertrud Husøy 2010

17 Fra det kollektive til det individuelle (Vygotsky 1978)
At studentene ble testet individuelt fremhever lærerne slik: ” Men det er en helt annen måte med studiekrav for da må du prestere” Dybde - breddekunnskap? Gjertrud Husøy 2010

18 Rammefaktorer og tekniske utfordringer
”Jeg tror jeg er litt Ole Brumm der det er en fordel med både og, at du har en elektronisk, men at de leverer to, en elektronisk og en papir, så kan vi sjekke elektronisk for plagiat osv og vi slipper for oss, ikke for studentene, at vi som skal ta ut ex antall så er det en kjempejobb.” (Eksamensforskrifter Jfr. Universitets og høgskoleloven 2005) Gjertrud Husøy 2010

19 Læreforutsetninger Det er vanskelig å administrere studentens mappe og utforme ny summativ vurdering ved ikke bestått. Enklere å lage en enkel eksamen, eller la studentene ta del i neste kull sin eksamen når vurderingsordningen ikke er mappe kombinert med andre tester – over tid……………..(se neste foil) Gjertrud Husøy 2010

20 Konklusjon Dette prosjektet viser at lærerne er blitt mer bevisst på hva som er underveisvurdering og hva som er sluttvurdering, samt hvilke muligheter som ligger i læringsverktøyet Fronter. Et annet viktig funn er lærernes fokus på studentenes evne til egne vurderingar, og at det ikke ble levert inn plagiat. Lærerne poengterte at det å kontrollere for fusk når innholdet er digitalt har forenklet jobben. Mappevurdering kan være en utfordring å administrere ved ikke bestått. Studentene på dette kullet viste tilsvarende lik innsikt og kunnskap i praksis som ved tidligere kull. Gjertrud Husøy 2010

21 Litteraturliste Bjørke, G. (2006) Aktive læringsformer. Handbok for studenter og lærere i høgere utdanning. Oslo. Universitetsforlaget Dysthe, O. and Engelsen, K.S. (2003) Mapper som pedagogisk redskap. Perspektiver og erfaringer. Oslo, Abstrakt forlag. Giorgi, A. (1985). Phenomenology and psychological research: essays. Pittsburgh, Pa., Duquesne University Press.             Husøy, G. (2009) Prosjektrapport: Nye lærings- og vurderingsformer i sykepleien (2005 – 2008) Haugeto, Å.K.(2009) Pasient 2.0:Helse på nett Teknologirådet (lest ) Hiim, H. og Hippe, H. (1998) Læring gjennom opplevelse, forståelse og handling. En studiebok i didaktikk. Oslo. Universitetsforlaget KD LOV (Universitets- og høgskoleloven) (lest ) Kvale, S. (1997). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo, Ad notam Gyldendal. Fra 5. oppl utgitt på Gyldendal akademisk Madsen, T. (2008) Fire selvfølgeligheter om digitale mapper?. Red Allern, M. og K. S. Engelsen Mapper i digitale læringskontekstar: erfaringar og perspektiv frå høgre utdanning. Tromsø, Norgesuniversitetet. Morgan, D. L. (1993). Successful focus groups: advancing the state of the art. Newbury Park, Calif., Sage.                  Paulson, F. L., P. R. Paulson, et al. (1991). "What makes a portfolio a portfolio?" Educational leadership 48(5). St.meld.nr.27 ( ) Gjør din plikt – Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning Wibeck, V. (2000). Fokusgrupper: om fokuserade gruppintervjuer som undersökningsmetod. Lund, Studentlitteratur.                 Gjertrud Husøy 2010