Når livet på jorden er truet – angår dette så egentlig kirken?

Presentasjon om: "Når livet på jorden er truet – angår dette så egentlig kirken?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Når livet på jorden er truet – angår dette så egentlig kirken?
Workshop ”Grøn kirke”  Når livet på jorden er truet – angår dette så egentlig kirken? Nyborgstrand, 14. juni 2009 Hans-Jürgen Schorre Rådgiver for miljø- og samfunnsspørsmål i Kirkerådet/ Dnk (byråkrat) Kontaktperson for kirkelig nettverk for miljø, forbruk og rettferd (ildsjel) 12 år medlem og leder av lokal menighetsråd og fellesråd

2 Disposisjon: Om samfunnets miljøutfordring
- Om vårt økologiske fotavtrykk - Om bærekraftig samfunnsutvikling Om kirkens Gudsbilde, menneske- og livssyn – et paradigmeskifte? Om kirkens selvbilde og arbeid med miljø og rettferd Om Bibelens budskap og vårt oppdrag

3 Jorda var liten, lyseblå, og så utrolig alene
Jorda var liten, lyseblå, og så utrolig alene. Den er vårt hjem, og den må beskyttes som en hellig relikvie. Jorda var absolutt rund. Jeg trodde jeg visste hva ordet rund betydde helt til jeg så jorda fra rommet Aleksej Leonov, Sowjet ”I am alone, surrounded by unbelieving activists and inactive believers. Where are the true christians?” Shane Claiborne

4 2007 – CO2-utslipp fra menneskelig aktivitet gir varmere klima nå!
Temperaturøkning siste århundre: 0,74°C Innlandsisen smelter Nedbørsmønstrene endrer seg (mer flom og mer tørke) Sommerisen i Arktis smelter 6 5 4 3 2 1 -1 1900 2000 2100 Temp endring Grader Celcius Basert på SPM-7, IPCC WGI Forth Assesment Report. Har forskøvet ”nullpunktet” til 1900, og lest av en temperaturøkning på 0,8 frem til i dag. + 0,74 (c) WWF-Canon / Kevin Schafer 4

5 Utslippene vil fortsette å øke dersom vi ikke gjøre noe for å snu utviklingen
2100 2050 1850 2000 1950 1900 5 10 15 20 25 Den røde linjen viser et mer ekstremt, scenario Hvordan CO2 utslippene fortsetter å vokse vil særlig avhenge av utviklingen i utviklingslandene. Den oransje linjen viser en mulig fortsettelse av dagens utvikling . Voksende CO2 utslipp fra 1850 frem til i dag

6 Konsekvensene blir et varmere klima
Temperaturøkning frem til 2100: Mellom 1,8 og 7,1°C. Med en utvikling omtrent som i dag, mest sannsynlig: 3,5°C Temp endring Grader Celcius 6 5 4 3 2 1 -1 1900 2000 2100 +3,5 Basert på SPM-7, IPCC WGI Forth Assesment Report. Har forskøvet ”nullpunktet” til 1900, og lest av en temperaturøkning på 0,8 frem til i dag. Har lagt til projeksjoner fra samme figur, oppgitt ”best estimate” sres A1b og A2 (tabell SPM-2) for temp. økning fra 2000 til 2100, og lagt til 0,8 for temperaturøkning fra 1900 tl 2000. (c) WWF-Canon / Michel GUNTHER 6

7 Noen få graders oppvarming vil endre livet på jorda dramatisk - for mennesker
Temperaturøkning på 3-4 grader Flere milliarder mennesker uten sikker vannforsyning Mer enn en halv milliard mennesker står i fare for å bli rammet av hungersnød Dette kan i sin tur føre til enorme folkeforflytninger og politisk ustabilitet 6 5 4 3 2 1 -1 1900 2000 2100 +3,5 7

8 …og for dyr, planter og hele økosystemer
Veksten i CO2-utslippene må snus i løpet av de nærmeste 5-10 årene! Deretter må de globale utslippene reduseres med 50-80% innen midten av dette århundret 2100 2050 1850 2000 1950 1900 5 10 15 20 25

9 Å redusere norske utslipp er både teknisk og økonomisk mulig
Basert på Lavutslipps- Utvalget: Slik kan Norge redusere sine drivhusgass-utslipp med 30% innen 2020 og 80% innen 2050. 9 9

10

11

12 Ja, det er trist. Men hva angår det kirken?
Min tante for en del år siden: Hvorfor betaler kirken egentlig et menneske for å jobbe med miljøspørsmål?

13 ”Melting ice – a hot topic”
Vi holder framtiden til planeten vår i våre hender, sa Tutu i sin preken ved den tv-sendte gudstjenesten i Ishavskatedralen i Tromsø på Skaperverkets dag 3. juni 2007. Pachauri: Vi need a paradigmechance in mind and behaviour! Klimakonferanse Svalbard, september 08 Vi som har underskrevet denne uttalelse, uttrykker følgende: Klimaspørsmålet er det etiske spørsmålet som utfordrer oss mest i dag, sammen med fattigdoms- spørsmålet. Klimatrusselen er så alvorlig at modige handlinger og beslutninger kreves nå. Dette utfordrer oss både som privat personer, som kirke, som næringsliv, som organisasjoner, våre politikere og oss som samfunn. Vi utfordrer alle til å ta klimatrusselen på alvor. En ensidig vekt på penger og materiell vekst, er i dagens situasjon umoralsk. Vi trenger en ny forståelse av solidaritet som handler om vårt ansvar for vår sårbare jord.

14 Mali, oktober 2008

15 Den Andres ansikt. I følge den kristne tradisjon møter oss her Kristus: «For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke,» leser vi iMatteusevangeliet. De menneskene som lider m est nød på grunn av klimaendringen kan derfor sies å være Kristus. I vårt forhold til de lidende utsies det en dom. Flomofrenes og tørkeofrenes lidelse er i seg selv en anklage og en moralsk dom over oss.

16

17 Living Planet Report 2006 …og rettferdsproblem !
Verden bruker nå 25 prosent mer av fornybare ressurser enn Jorden produserer (økologisk fotavtrykk) Jordens samlede ”biokapasitet” er nå på 1,8 ”globale hektar” per verdensborger – mens den gjennomsnittlige borgerens forbruk er på 2,23 hektar – altså 25 prosent over kapasiteten. Klimagassutslipp utgjør nå nesten halvparten av menneskehetens globale fotavtrykk. Nordmannens (økologiske fotavtrykk – 5,8 globale hektar eller godt over tre ganger det økologisk forsvarlige – betyr at om alle verdens innbyggere forbrukte av Jordens biokapsitet i samme grad, ville det vært nødvendig med godt over tre jordkloder. …og rettferdsproblem !

18 Kurs for samfunnsutvikling
Nei kaptein, Du må har kjørt feil… Nødvendig med snuoperasjon i retning Bærekraft. 1/10

19 Samfunnsendring Diffusjonsteori 60% 20% 20%

20 Angår dette kirken? Hvem er kirken? Hvem hører til våre menigheter?
Hvem snakker på vegne av kirken? Kirkemøtet Kirkerådet Bispemøtet KA Bispedømmeråd Biskop Fellesråd (kommune) Over 80% av befolkningen Menighetsråd Prest 11 bispedømmer 1300 menigheter

21 Hva kan jeg gjøre?

22 Hva kan jeg gjøre?

23 Avmaktsfølelse og ansvarsfraskrivelse
Jeg vet ikke Kunnskap, informasjon Jeg kan ikke Bevisstgjøring av handlingsrom Jeg vil ikke Motivasjon, inspirasjon

24 Truet liv – troens svar:
Dette er en av de viktigste forsamlingene i Norge. Uten dere er det helt umulig å lykkes som miljø- og utviklingsminister. Erik Solheim til Kirkemøtet 2007

25

26

27 fra KM 1996 til sommer 2009 bygge nettverk utvikle verktøy
lage plattform for arbeidet forankre i grunnlagsdokumenter

28 Nettverk og nettsider

29 Møteplasser

30 Utviklet verktøy grønne menigheter/ miljøfyrtårn Skaperverkets dag
Kirkebygg grønn kirkebok Kirkegårder Miljøsteget

31 - forbedre egen praksis bidra til dialog og nytenkning
profetisk røst - forbedre egen praksis bidra til dialog og nytenkning

32 Et eksempel fra Bjørgvin

33 F. Eks. Bø menighet i Telemark
Miljøfyrtårn miljøsertifisering for små og mellomstore bedrifter og virksomheter Mer enn 1000 sertifisert pr. 2007 Bransjekrav for menighet og fellesråd F. Eks. Bø menighet i Telemark

34 Det nytter! Håpstegn Fondsforvaltning: Etisk forvaltning av både oljefondet og OVF, 10% av OVF-avkastningen til søsterkirker i sør, Kolibri kapital Merkeordning for rettferdige varer: Handel med rettferdige varer økte med 41% i Norge (54 millioner kroner omsetning i 2005), rettferdige handelsbyer og kommuner i Storbritannia

35 Håpstegn 2: Ressursbevissthet
Sletting av u-landsgjeld: Jubilee 2000, verdens største underskriftsaksjon, Guiness-rekordbok, kirkene veldig sentral

36 Håpstegn 3: ”Sykkelprester” Skaperverkets dag
Grønne menigheter og Miljøfyrtårnsertifisering (menighet, kontorbedrift, bygning, sommerstevne, virksomhet, osv.) Alle sentrale strategi- og arbeidsdokumenter blir forandret (gudstjeneste, diakoni, strategiplan, trosopplæring, salmer, kommunikasjon) Gryende motkultur, ”grønn vekkelse?”, 9% / 3%

37 Noen undersøkelser: 2001: Rapport ”Grønn vekkelse?”
2002: Maktutredningen: Kirkeledere har skiftet fra konservativ til radikal elite 2003: World Watch Rapport: Religionenes bidrag til en bærekraftig utvikling. Øystein Dahle: Kirken kanskje den eneste institusjonen i dag som kan lede an i en samfunnsendring i retning bærekraft

38 "Gjør Kirken til det den i sitt vesen er:
- verdens største miljøbevegelse og verdens største bevegelse for å bekjempe fattigdom.” Martin Lönnebo

39 Historiker Lynn White The historical roots of our ecological crisis (Science 1967)
Teolog Ernst Conradie Guds fravær (transcendens) Dualistisk menneskebilde Frelse redusert fra kosmos til sjel ”Flukt-eschatologi”

40 GUD Skaper – Frelser - Livgiver
Med- menneske Jeg ? ? Med- skapning Sjel Meg selv Kropp ?

41 GUD Skaper – Frelser - Livgiver
Sentrale relasjoner Sentrale verdier Glede GUD Skaper – Frelser - Livgiver Bevissthet/sansing Takknemlighet Tilhørighet/ avhengighet Undring Med- skapning Med- menneske Jeg Kjærlighet medfølelse/ medlidelse Ansvarlighet Meg selv Ærefrykt Ydmykhet

42 Unbelieving activists
Høy økologisk bevissthet Unbelieving activists Active believers ”dobbel vekkelse?” Inactive believers Høy trosbevissthet

43 4/2008 Kirkeverger i Borg 5,9 Tillegg kirke/miljø: 6,3 4/2008 Studenterforbundet Oslo 6,6 Tillegg kirke/miljø: 6,9 3/2008 Lundeneset vgs (Stavanger) 4,1 Tillegg kirke/miljø: 3,7 3/ 2008: diakoner Hamar 6,12 Tillegg kirke/miljø: 7,1 2/ 2008 prester Nord-Hål. 6,59 2/ 2008: diakonistudenter Oslo 5,74 2000: 4, ,10 1993: , ,94

44

45 Kirkemøtet 2007: Truet liv . Troens svar.
Kirkens vitnesbyrd i lys av klimaendringer og arbeid med miljø, forbruk og rettferd.

46 Truet liv – troens svar:
Vær en stemme i vår tid, som taler rett om de store spørsmål. Gi folk håp. Man menneskene til ydmykhet. Bruk deres store nettverk. Bistands- og miljøvernminister Erik Solheim til Kirkemøtet 2007

47 Kirkemøtet 2007 Kirken vil ha bærekraftsreform for miljøet
Kirkemøtet vil umiddelbart ha iverksatt en bærekraftsreform for miljøet fram mot reformasjonsjubileet i 2017. Dyptgripende endringer, skal berøre all kirkelig virksomhet, men utfordringer også til alle som enkeltmennesker og til regjering og Storting.

48 Forankring i grunnlagsdokumenter
Ny diakoni-definisjon: Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet (2008) Forankring i grunnlagsdokumenter ”Med diakoni forstås kirkens medmenneskelige omsorg og fellesskapsbyggende arbeid og den tjeneste som i særlig grad er rettet mot mennesker i nød.”(1988)

49 Bibelens budskap og kirkens oppdrag
Jorden og det som fyller den, verden og de som bor i den,         alt hører Herren til. (Salme 24) Inkarnasjon: Gud ble menneske! Dere er jordens salt! Dere er verdens lys! (Matteus 5) For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. (Rom. 8) Kolosserbrev 1, …i ham skaptes alt i Himlene og på jorden…Gud besluttede å la hele fylden bo i ham og ved ham å forlige alt med seg, hvad enten det er på jorden eller i Himlene, idet han stiftede fred ved blodet på hans kors.

50 "Herre, hjelp oss å leve som disipler i vår tid!
Leg oss, så vi kan leve et liv i helhet midt i - og for – en istykkerrevet verden!" (Korsvei – bevegelsen)

51 Korsveis 4 veivisere Søke Jesus Kristus Bygge fellesskap Leve enklere
Fremme rettferdighet

52 “By blood, I am Albanian. By citizenship, an Indian
“By blood, I am Albanian. By citizenship, an Indian. By faith, I am a Catholic nun. As to my calling, I belong to the world. As to my heart, I belong entirely to the Heart of Jesus.”

53 Hva vil kjærligheten føre til – om vi virkelig lever den? Notto Thelle
Jorda minnet om juletrepynt som henger i det svarte rommet. Ettersom vi kom lenger og lenger bort, ble den mindre. Til slutt var den på størrelse med en perle, den vakreste perlen du kan forestille deg. Det vidunderlige, varme, levende objektet så så skjørt ut, så spesielt, at hvis du tok på det med en finger, ville det falle fra hverandre. Å se dette må forandre mennesket. Det må få ham og henne til å verdsette Guds skaperverk og hans kjærlighet. James Irwin, USA Hva vil kjærligheten føre til – om vi virkelig lever den? Notto Thelle

54 Til samtale: Spørsmål/ kommentarer Hva er dere enig/ uenig i?
Hva kjennetegner min menighet? Hva er kirkens oppdrag? Er våre menigheter relevant for dagens mennesker?

55 Grønn menighet – hva betyr det?
Å være en grønn menighet, en grønn kirke betyr… Å forkynne menneskenes verdi og plass som del av skaperverket, forvalter – ikke herre Å tenke gjennom vår tro på nytt i lys av dagens økologiske krise Å leve økologisk og ansvarlig som enkeltmenneske, menighet, kirke og samfunn Å være en uredd og kritisk profetisk røst i samfunnet, lokalt og globalt Å finne ildsjeler og gi dem støtte, lage nettverk Å bruke fantasi og handlingsrom