Gevinstrealisering - kalkylemodeller

Presentasjon om: "Gevinstrealisering - kalkylemodeller"— Utskrift av presentasjonen:

1 Gevinstrealisering - kalkylemodeller
Se også eget regneark med modeller

2 Målsetting med temaet Gevinstrealisering – forståelse
Når planlegges gevinstrealiseringen Hvordan sannsynliggjøre gevinstrealiseringen på et tidlig tidspunkt Samfunnsøkonomisk kalkyle, NytteKostnadskalkyle Metodikk Teknikk Samfunnsøkonomisk kalkulasjonsrente Hva kan måles i en NK-analyse Litteratur: NOU 1997: 27 Nytte-kostnadsanalyser

3 Faser i industri/bygg Byggeperiode Forprosjekt og basis engineering
Detail engineering Byggeperiode Avslutning og idriftsetting tid Mål på aktivitet Gevinstrealisering Kan tas ut Opplæring

4 Avslutning og idriftsetting
Faser i IT-prosjekt Et større IT-prosjekt i en ikke IT-organisasjon Byggeperiode Detail engineering Avslutning og idriftsetting + opplæring Forprosjekt Basis engineering Mål på aktivitet Gevinstrealisering Kan tas ut tid

5 Faser i OU-prosjekt Hovedprosjekt Forstudie Forprosjekt
Et større organisasjonsutviklingsprosjekt bør en kjøre etter PLP Hovedprosjekt Forstudie Forprosjekt Mål på aktivitet + opplæring Kan tas ut Mer på dette. OU-prosjekter utgjør mer og mer av daglig virksomhet, spesielt i offentlig sektor Radikale endringer Gradvise endringer tid

6 Faser i et større prosjekt i AT
Gevinstrealisering på to nivåer Samfunnet = objektene Intern i AT, AT som lærende organisasjon Hovedprosjekt Forstudie Gevinstrealisering AT Forprosjekt Gevinstrealisering i AT AT som lærende organisasjon Mål på aktivitet Gevinstrealisering objektene + opplæring internt AT Gjentak for å måle gevinstreali-sering og lære av disse tid

7 Hva er samfunnsøkonomisk lønnsomhet
”--- at kroneverdien av en konsekvens skal settes lik det befolkningen er villig til å betale for å oppnå den ---” At noe er «samfunnsøkonomisk lønnsomt» betyr at befolkningen til sammen er villig til å betale minst så mye som tiltaket faktisk koster For belyse slike vurderinger bruker vi Nytte-kostnadsanalyser (NK-analyser)

8 Avtagende grensenytte
Sekundære behov: Behov skapt av sosiale forhold og markedsføring Tilfredsstillelse Primære behov: Mat og klær Kjærlighet Trygghet Annerkjennelse Inntekt/ressurser Nytte/velferd Inntekt/ressurser Nytte/velferd ? Avtagende grensenytte: Etter hvert som muligheten for å skaffe oss stadig nye goder øker, avtar den relative nytten disse verdiene har for oss

9 NK-analyse eller skjønn
Hva er mest lønnsomt? Forebyggende tiltak Livreddende tiltak La personer død eller bli invalidisert (veier og ulykker) NK-analyser vil ikke gi en fullstendig analyse av slike forhold NK-analyser vil aldri kunne erstatte en åpen og bred offentlig debatt og politisk skjønn Men NK-analyser vil som regel kunne gi grunnleggende bidrag til forståelse, debatten og det politiske skjønnet NK-analyser er alltid i kroner og øre Uttrykk det som kan uttrykkes i kroner og øre Resten uttrykkes kvalitativt og konsekvensmessig, hvor en overlater vurderingen av verdien til leseren

10 Samfunnsmessig anskaffelseskostnad
Anskaffelseskostnaden er selve investeringsobjektet: Dvs prosjektets kostnader Pluss eventuelle infrastrukturkostnader som ikke er belastet prosjektet fra basisorganisasjonen Pluss kostnader med oppfølging pluss de kostnader som påløper hos objektet Tidskostnader som følge av prosjektet Kostnader og investeringer som objektet må gjennomføre som en konsekvens av prosjektet Ved at en da i AT synliggjør brutto kostnader på alle prosjekter så vil en raskere og mer effekt kunne gjennomføre NK-analyser.

11 Regler for kalkulasjonspriser
Prisen ved den norske grensa ekskl. toll og avgifter Diamond Mirrless-resultatet Det offentlige skal bruke de samme kalkulasjonspriser som i privat sektor Brutto lønn inkl. sos.kostnader MVA – innføring også på offentlig sektor for å redusere konkurransevridning Miljøavgifter – forurensning/arbeidsmiljø Lokalt – ja Nasjonalt - tja Globalt – nei Arbeidsløshet Korttid – nei Langtid – nja Regionalt – tja Regionalt og langtid - ja

12 Regler for kalkulasjonspriser
Kalkulasjonsrente 7% Langsiktig risikofri vurdering 2-4% (reell rente, internasjonalt, Norges Bank signalrente) Risikovurdering i statlig sektor i snitt ca. 4% Økonomi er et komplisert system i en slags form for likevekt som ”justerer” seg selv og de feil vi gjør Ikke regne dobbelt Kortsiktige ”gode løsninger” har som regel en langsiktig motsatt ”negativ” og forsterker det egentlige problemet Strukturelle problemer må løses strukturelt

13 Kalkulasjonsrente? Varierer fra individ til individ
En funksjon av den situasjon vi er i Et uttrykk for prioritering i et tidsrom Hva er rente? Tidsperspektiv – ”i dag” kontra ”i morgen” Risikoelement i dag kontra om ett år, hva velger du? Halveringsformelen Bruk: 7% kalkulasjonsrente normalt 4% kalkulasjonsrente ved vurdering av ny forskrift/lov

14 Metodikk - nåverdimetoden
Dersom vi får utbetalt årlige beløp av ulik størrelse, A0, K1, K2, ... Kn i slutten av hvert år, i n år og renten r er fast. Kan vi finne nåverdien, NV, ved følgende beregning: A0 er anskaffelseskostnaden og er alltid et negativt tall i kalkylene

15 Nåverdimetoden Investeringens fremtidige kontantstrømmer tilbakeføres - diskonteres - til investeringstidspunktet ved hjelp av en rentefaktor Alle kontantstrømmene diskontert til år Anskaffelsesutgiften =Netto nåverdi (NNV) Dersom NNV er positiv, er investeringen lønnsom

16 Rente – hva er best? Normalt beste løsning – litt etter hvert

17 En modell på ”God vakt” Det er vanskelig å anslå som følge av ”God vakt” Antall reduserte dødsfall Reduksjon i invalidisering Reduksjon i sykefravær Andre effekter av et bedre arbeidsmiljø Men det kan være lærerikt å lage en modell og kjøre beregningene

18 Gevinstene = innbetalingene
Kvantitative verdier Redusert sykefravær Færre som blir invalidisert helt eller delvis Færre dødsulykker Kvalitative verdier Bedre livskvalitet Trygghet / mindre angst Bedre arbeidsmiljø

19 NK-analyse 1 – ”God vakt”

20 NK-analyse 2 – ”God vakt”
Dvs, det er overveiende sannsynlig at ”God vakt” er et meget lønnsomt prosjekt! Men for å finne ut om det har vært en riktig bruk at ATs ressurser må vi gjøre tilsvarende beregninger på alle andre prosjekter og prosjekter som ikke ble gjennomført

21 Verdsetting av miljømessige goder
Markedspriser Betalingsvillighet (betinget verdsetting) Reisekostnadsmetoden Hedoniske metoder (sammenligne valg) Kostnadseffektivitetsanalyser Betinget verdsetting er problematisk ved: Verdsetting av truede dyrearter Verdsetting av liv Ekspertpaneler Verdsetting (nei) Konsekvensutredning (ja)

22 Verdsetting av miljømessige goder
Konsekvensanalyser – effektfokusert Et tilsynsprosjekt på arbeidsmiljø, det er lett å kalkulere investerings- og driftskostnader Effekten vet vi lite om Problemstilling: hvor stor må effekten være for at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt Den skjønnsmessige vurderingen blir om det er sannsynlig at effekten blir så stor Politisk skjønn Ekspertpanel Eksempel Hva må være minimum effekt av ”God vakt” for at dette skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt

23 Hva er minimums effekt for at det skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt?
Bruk av målsøkning: velg verktøy + målsøkning, Sett celle c35 til 0 mill ved å endre celle a3 (effekt vurd)

24 Verdsetting av miljøgoder
Reisekostnadsmetoden En vil bruke opplevelsen inntil en føler at grensenytten blir lik grensekostnaden

25 Verdsetting av tid Tid er en for viktig ressurs til å kaste bort
Tid er den ressursen ”jeg” har størst knapphet på Jeg kan bruke tid til å tjene mer penger For å bruke på velferdsgoder Jeg etablerer dermed en (min) likevekt mellom tid på å tjene penger og tid på det gode liv Dvs den siste timen med det gode liv er like mye verdt som hva jeg kan tjene brutto ved å jobbe den siste timen ekstra Marginal nytte = marginal kostnad

26 Verdsetting av ”Fjelltoppen”
Reisekostnadsmetoden 8 000 personer over Besseggen hvert år?

27 Verdsetting av Birkebeinerrittet
Lag en NK-analyse av Birkebeinerrittet Noen basis forutsetninger for deltakerne 15000 deltakere med deltakeravgift på kr 750 Gjennomsnittelig reisetid er 2,5 timer en vei og det er 180 km en vei, regn pris per km på kr 2,00 30% tar organisert busstransport til kr 400 50% overnatter til en snittpris på kr 900 Alle spiser for kr 400 Rittet tar i snitt 4,5 timer Alle bruker utover dette ca. 10 timer i tilknytting til forberedelse til rittet, eks trening Det frivillige arbeidet 1300 frivillige Snitt 7 timer per frivillig Regn en basis timepris på kr 300

28 Avslutning Vi kan i dag verdsette mange goder hvor det ikke er observerbare markedspriser Problemområder Verdien av det vi ikke vet Verdien av en art (planter, dyr, organismer) Et menneskeliv (ulykker) definert til NOK 10 mill. (FD 1998), forsikringsutbetalinger I dag kan denne prisen være 30 – 40 mill. Alternativtankegangen er viktig Vi kan i dag ikke verdsette vennskap på en meningsfylt måte Hedoniske metoder vil gjennom konkrete undersøkelser gi oss stadig mer kunnskap om hvordan vi gjennom våre handlinger verdsetter det gode liv i kroner og ører

29 Avslutning NK-analyser er et verktøy for å forstå og gi oss et bedre beslutningsgrunnlag Fort gjort å regne dobbelt Mange har misstillitt til slike kalkyler, derfor Synliggjør forutsetningene Snu problemet på hodet: ”Hvor stor må effekten være for at dette er samfunnsøkonomisk lønnsomhet” Still spørsmålet: ”Hva er sannsynligheten for at vi klarer dette?” Er vurderingene over 90% så er det meget sannsynlig at dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt