Hvorfor passer eventyr for barn?

Presentasjon om: "Hvorfor passer eventyr for barn?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvorfor passer eventyr for barn?
Anne Fængsrud

2 Innledning Strukturalisme - Propp Pedagogikk - Charlotte Bühler
Psykologi - Bettelheim ”Østenfor sol og vestenfor måne, ”Askeladden og de sju hjelperne”, ”De tolv villender”

3 Eventyr for barn? Er eventyr god barnelitteratur?
Passer det for barn? -form? -innhold? Har barnet nytte av å lese eventyr? Tar barnet skade av å lese eventyr? Èr eventyret livs- og virkelighetsfjernt, fullt av vold og tortur ”løgn og forbannet dikt”?

4 Strukturalisten Propp
Vladimir Propp En modell for alle undereventyr 31 funksjoner eller mønstre ingen eventyr har alle funksjoner fast rekkefølge på funksjonene lovmessig utvikling av handlingen

5 Forenklet funksjonsrekke basert på Propp
1 Misgjerning eller mangel 2 Oppdrag 3 Reise 4 Kvalifiserende prøve og tilegnelse av magiske hjelpemidler 5 Hovedprøve og seier 6 Bryllup

6 To teorier om barn som barnelitteratur
Resepsjonsteorier primært fokusert på når barnet møter teksten (under mottakelsen elle resepsjonen) Hva skjer i barnet? Hvordan opplever barnet eventyret? Eventyr - noe dypt og evig og allmennmenneskelig

7 Bühler - pedagog og utviklingspsykolog
Das Märchen und die Phantasie des Kindes Eventyralderen 3/4 år-10 år parallell mellom barns virkelighetsoppfatning og eventyrets virkelighetsoppfatning Piagets betegnelser på barnets kognitive utvikling

8 Sammenfall av barnesinn og eventyr
synkretisme - barnets sammenblanding av fantasi og virkelighet til en enhet animisme - barnets besjeling av alt magisk tenkning - barnet kan påvirke alt ved hjelp av tanker eller ord egosentrisme - problemer med å skifte perspektiv (desentrering) jf eventyrets form: enkel kronologisk handlingsstruktur, polarisering med mer

9 Bettelheim - psykolog Freud Utviklingspsykologisk modell
Folkeeventyret kan hjelpe barnet gjennom en rekke problemer i oppveksten, fordi det handler om eksistensielle og universelle utviklingsproblemer på et symbolsk plan.

10 Bettelheim (2) Barn må gjennom utviklingsstadier med kriseperioder
Eventyret kommuniserer gjennom bilder, som for barnet er konkret, sensuelle og visuelle eventyret rører ved dypereliggende tilstander Gir favoritteventyret gjenkjennelse?

11 Bettelheim (3) Transhistorisk og transkulturelt
Den narsissistiske skuffelse Ødipus - oversgangssituasjon der barnet utvikler den personlige identitet, en samordning av det-et, overjeg-et og jeg-et Gutten Jenta

12 Bettelheim (4) Søskenrivalisering - den yngstes situasjon er lik Askeladdens Seksualitet det forbudte rom (den forbudte handling) Kvitebjøren/frosken-> prinsen, ”Dukken i gresset” Lystprinsippet kontra realitetsprinsippet

13 Hans og Grete Barns frykt for at foreldrene ikke lenger vil stille opp for dem - barna vender hjem. Uviljen mot å klare seg selv Følelsen av å være ensom og forlatt (narsissistisk skuffelse) Regresjon, jf kakehuset Barnet må selv ta ansvar -fra det til jeg Lystprinsippet må vike for realitetsprinsippet om en skal bli voksen

14 Symboler i eventyrene Askelandden -> et menneske ->en lengsel og en egenskap i vårt indre Slottet -> en bygning -> en drøm om sjelelig rikdom og renhet Trollene -> en fysisk trussel -> en indre trussel Eventyrskogen -> stiene i skogen -> veiene i vårt indre landskap

15 Hvorfor da eventyr for barn?
Jf Bühler og Bettelheim Askeladden er et identifiksjonsobjekt Barnet har mange av Askeladdens egenskaper Sjangertrekkene er ”barnevennlige” Sanne beskrivelser av indre prosesser Eventyrene egger fantasien - og barna blir medskapene

16