Kritiske røster Ensidig fokus på forskningsbasert kunnskap

Presentasjon om: "Kritiske røster Ensidig fokus på forskningsbasert kunnskap"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kritiske røster Ensidig fokus på forskningsbasert kunnskap
Nedvurdering an erfaringsbasert kunnskap Advarsler mot hierarkisk tilnærming Manglende ivaretagelse av mangfold, etikken, skjønnhet, variasjon og individtilnærming.( Boge et al 2006)

2

3 ? Ensidig fokus på forskningsbasert kunnskap
Kan det være at dette er mer ukjent for sykepleiere enn Erfaringsbasert kunnskap Kunnskap om pasientens preferanser og behov ?

4 Retningslinjer Som del av KBP-kritikken er det også uttrykt skepsis til bruk av retningslinjer Frykt for at slike vil gå ut over bruk av faglig skjønn KBP blir sett som en måte å kontrollere profesjonell praksis på ved å begrense autonomien til klinikerne

5 Retningslinjer Retningslinjer er som navnet sier ment å gi retning
Retningslinjer skal hele tiden prøves opp mot klinisk skjønn og pasientens behov og preferanser Retningslinjer bidrar til at man må grunngi de valgene man gjør og bidrar slik til å fremme en reflektert praksis Pasienten har krav på behandling basert på den beste tilgjengelige kunnskap

6 Helsepersonelloven § 4 Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig

7 Ikke bare forsvarlig, men omsorgsfull hjelp
Forskningsresultater kan ikke være det eneste som avgjør våre valg av handlinger i møte med enkeltpasienter og pårørende Også våre tidligere erfaringer, pasient og pårørendes behov og preferanser, situasjonen vi står i, rammene vi har for tjenesteutøvelsen spiller inn for de valg vi tar

8 Ulike kunnskapsformer i sykepleie
Empiri Estetikk – sykepleie som kunst Personlig kunnskap - erfaring Etikk

9 Komplementær kunnskap
Å være oppmerksom på disse fire ulike kunnskapsformene er vesentlig for å forstå kompleksiteten og mangfoldigheten i sykepleiefaget Alle disse kunnskapsformene er nødvendige for å utøve god sykepleie, og ingen av dem er tilstrekkelig alene All kunnskap er dessuten gjenstand for utvikling

10 Også i utøvelsen av prosedyrer må estetisk, praktisk og etisk kunnskap brukes
Det er ikke tilstrekkelig at erfaringsbasert kunnskap og pasientpreferanser er brukt i utforming av prosedyrene Den enkelte sykepleier må også bruke sin erfaring og etterspørre hva pasienten ønsker i den konkrete situasjonen

11 Det er i møtet med pasienten, i den enkelte praksissituasjon at kunnskapsbasert praksis foregår
Det er der forskningsresultater, erfaringsbasert kunnskap og pasientens behov og preferanser til sammen skal styre de valg som tas Skal jeg insistere på å følge prosedyren til punkt og prikke eller er det forhold ved situasjonen som nødvendiggjør tilpasning?

12 Verdibasert praksis Ingen forskning og ingen klinisk utøvelse er objektiv, eller fri for verdier Enten sykepleieren påberoper seg kunnskapsbasert praksis eller ikke, så styrer verdier praksisutøvelsen Praksis og praktiske overveielser foregår alltid i en mellommenneskelig og uforutsigbar kontekst

13 Moralske dilemma Oppstår i situasjoner som er preget av usikkerhet og tvetydighet Når konsekvensene av en handling er vanskelig å forutse og når tradisjonelle etiske prinsipper ikke er til hjelp eller motstrider hverandre

14 Spørsmålet avgjør metoden!
«Metodehierarkiet»eller «gullstandard» med RCT’er på topp Randomiserte kontrollerte studier kan først og fremst svare på effekt av tiltak Andre typer spørsmål krever andre tilnærminger Det er derfor meningsløst å rangere kunnskap – one size does not fit all

15 To dominerende paradigmer i sykepleie
Empiri framkommet i kvantitative studier – brukes til å foreskrive praksis. Generaliserbarhet er viktig Empiri framkommet i kvalitative studier – tolkende tilnærming, med fokus på opplevelse og erfaring. Målet er ikke å generalisere, men horisontutvidelse, å forstå bedre

16 Mange problemstillinger innenfor sykepleiefaget lar seg ikke undersøke ved randomiserte kontrollerte studier (RCT) Det kan heller ikke lages prosedyrer for alt Er det likevel mulig å snakke om kunnskapsbasert praksis innenfor de områdene som ikke omfattes av prosedyrer?

17 Kvalitativ forskning Kan bidra til KBP på mange måter
Utfordre måter å gjøre ting på som er tatt for gitt Belyse faktorer som påvirker pasienter og klinikere Øke forståelsen for organisasjonskulturens betydning i endringsprosesser Evaluering av helsetjenesten

18 Det kvantitative fortrinnet
Det har til nå vært lettere å finne gode kvalitetssikrede oppsummeringer av kvantitativ forskning enn av kvalitative studier Det er derfor vanskeligere å få oversikt over feltet innenfor kvalitativ forskning

19 Det kvalitative fortrinnet
Kompleksiteten i helsetjenesten gjør at det ofte er vanskelig å forklare hva som påvirker hva, hvem og når Viktig å forstå kontekst for å forstå hvordan et tiltak virker og hvorfor Dette kan være forskjellig i ulike settinger Krever derfor andre forskningsmessige tilnærminger enn RCT

20 Eksempel fra forskningsverdenen
En stor forskningsstudie på sykehjem foregår nå i regi av Senter for omsorgsforskning Vest

21 Kan et strukturert opplæringsprogram i form av undervisning og veiledning til personalet, redusere forekomst av agitasjon og bruk av tvang overfor personer med demens i sykehjem? Vekt på tillitsskapende tiltak 12 sykehjem får tilbud om opplæringsprogrammet og 12 andre sykehjem er med i studien som kontrollgruppe (Cluster-RCT)

22 Hvordan fange opp hvorfor opplæringsprogrammet kanskje viser seg å ha effekt på noen sykehjem og andre steder ikke? Hvilke faktorer virker inn på implementeringen av ny praksis som følge av opplæringsprogrammet? For eksempel kontekst, tilrettelegging, lederforankring i det enkelte sykehjemmet? Da må andre metoder til! I studien brukes etnografisk metode i tillegg til RCT’en

23 Kombinasjon av metoder
RCT: Hva ved opplæringen virket eller virket ikke? Etnografi: Sier noe om hvilke kontekstuelle faktorer som bidrar til at opplæringsprogrammet virket eller ikke virket. Belyser hvordan intervensjonen virket og i noen grad hvorfor intervensjonen virket Kombinasjon: gir innsikt i ulike forklaringsfaktorer

24 Samarbeid med pårørende
Hvorfor lykkes noen sykehjem godt med dette og andre ikke så godt? Hva er det de gjør som lykkes med det? Hva særpreger organisasjonskulturen der de lykkes? Disse spørsmålene kan sannsynligvis best besvares med hjelp av kvalitativ metode Pårørendeundersøkelsen kan imidlertid gi oss noen konkrete holdepunkter for hva som påvirker deres tilfredshet med sykehjemmet

25 Samarbeid med pårørende
Mer om det i det videre! Takk for oppmerksomheten!