Professor Kirsten Sandberg

Presentasjon om: "Professor Kirsten Sandberg"— Utskrift av presentasjonen:

1 Professor Kirsten Sandberg
FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Retten til økonomisk sosialhjelp Våren 2012

2 Oversikt Reglene er fra flyttet til lov nr. 131/2006 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (forkortet sosnavl.), men endringene er mest lovtekniske: Økonomisk stønad som man har krav på, sosnavl. § 18 Stønad som kommunen kan gi, § 19 Kvalifiseringsprogram, §§ 29-34 Kvalifiseringsstønad, §§ 35-40

3 Ansvarlige myndigheter
Begge stønadsformene er kommunens ansvar Arbeids- og velferdsetaten og kommunen skal ha felles kontor i alle kommuner, som bl.a. skal ta seg av disse oppgavene for kommunene Arbeidsdepartementet har overordnet ansvar Arbeids- og velferdsdirektoratet faglig ledelse Statens helsetilsyn er tilsynsmyndighet

4 Formålsparagrafen, § 1, utvidet i Stortinget: Nytt annet ledd
       Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.        Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.        Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.

5 Plassering av økonomisk sosialhjelp i stønadssystemet
Nederste sikkerhetsnett De som ikke klarer å skaffe penger til livsopphold pga manglende inntekt De som lever av ytelser fra folketrygden e.l. som ikke strekker til De som har store gjeldsforpliktelser Mange av disse regnes som ”fattige”: Inntekt under 60 % av medianinntekten (EUs definisjon). Definisjonen diskuteres.

6 Menneskerettigheter ØSK art. 9 retten til sosial trygghet, herunder trygdeytelser, art. 11 retten til adekvat levestandard Tilleggsprotokoll om individuell klagerett, ikke trådt i kraft. Ikke ratifisert av Norge Gjennomføre med alle egnede midler, jf art. 2 Ikke bare respektere og beskytte, men også tilrettelegge for oppfyllelse Uten diskriminering FNs barnekonvensjon art. 26 om sosiale trygdeytelser og art. 27 om adekvat levestandard

7 Noen fakta Minstepensjonen har økt, de trenger i mindre grad sosialhjelp ved siden av personer mottok sosialhjelp i 2009, dvs 2,4 % av befolkningen De fleste har et forbigående hjelpebehov Men 40 % mottok sosialhjelp i 6 mnd el mer, 12 % gjennom hele året Diskusjon om normene for sosialhjelp er for lave

8 Økonomisk rådgivning Kommunen har plikt til å gi opplysning, råd og veiledning, jf § 17, selv eller ved andre Forebyggende og problemløsende Avhengig av behov, for eksempel hjelp til budsjett Hjelpe til med å reforhandle lån Kommunen selv gi lån i vanskelige situasjoner Avtaler etter gjeldsordningsloven

9 Stønad til livsopphold, § 18
Første ledd:       ”De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.”   Rettighetsbestemmelse, dvs. har rett til stønad hvis oppfyller vilkårene Vilkårene er skjønnsmessige Ikke kan sørge for sitt livsopphold Gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter

10 Hva ligger i livsopphold
Rundskriv I-34/2001: Kjerneområdet er individenes grunnleggende behov for bolig, mat, klær, oppvarming, hygiene. Dessuten innbo, husholdningsartikler, forsikring, TV-lisens og aviser, offentlig kommunikasjon, medisiner, alminnelige fritidsaktiviteter, lege, tannlege. Barns behov for utstyr til fritidsaktiviteter Vedlikehold av bolig dekkes i utgangspunktet ikke. Heller ikke bil. Men særlige tilfeller. Jul, bursdager, konfirmasjon, skolestart etc. Ikke isolert sett nødvendige for livsopphold, men helhetsvurdering, og særlig hensyn til barns behov. Mat og drikke Mat og drikke er en selvsagt del av kjerneområdet. Utgiftene vil variere blant annet med husholdningens størrelse, sammensetning og eventuelle barns alder. Nivået ved beregning av utgifter til mat baseres på et nøkternt, ernæringsmessig fornuftig kosthold, og skal gi rom for et varmt måltid hjemme per dag. Personer som av medisinske grunner er avhengig av spesielle dietter, vil som regel motta trygdeytelser til dekning av ekstrakostnadene dette innebærer. I enkelte tilfeller kan vedkommende likevel ha behov for ekstra ytelser til mat. Klær og sko Klær og sko av alminnelig god kvalitet til hverdagsbruk, fritid og andre anledninger (pentøy) er en del av livsoppholdet. Den enkeltes behov her vil variere, avhengig av alder og arbeidsforhold mv. Det kan legges til grunn at klær i en viss utstrekning kjøpes på salg, men det bør ikke forutsettes at klær skal kjøpes brukt. Fritidsaktiviteter Kostnader knyttet til alminnelige fritidsaktiviteter skal legges til grunn ved vurdering av stønadsbehovet. Særlig når det gjelder barn og unge er det viktig at de har anledning til å delta i den type aktiviteter som er vanlig for barn og unge på stedet. Se punkt om barnefamilier. Også for voksne kan det etter en konkret vurdering være rimelig å yte stønad til fritidsaktiviteter og for eksempel deltakelse på kurs, i organisasjonsvirksomhet og lignende. Fritidsutstyr til barn Hensynet til at barn skal ha en normal oppvekst til tross for familiens dårlige økonomi innebærer bl.a. at de får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter. I den grad dette krever særlig utstyr, er slikt utstyr en del av livsoppholdet. Se også punkt om barnefamilier.

11 Må ha forsøkt å forsørge seg selv gjennom arbeid
Tilmeldt NAV som reelle arbeidssøkere og normalt ta det arbeidet som blir tilbudt Hvis dagpenger som ikke er tilstrekkelige, kan få supplerende sosialhjelp Selvstendig næringsdrivende: Prøve å finne arbeid Først bruke andre økonomiske rettigheter, særlig trygd. Evt søke supplerende sosialhjelp Studenter må søke Statens lånekasse Bruke midler i bank, selge bil el båt Selge stor, nedbetalt bolig? Tja, må uansett ha bolig. Evt belåne.

12 Stønadens størrelse, § 18, 2. og 3. ledd
”Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen.        Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået.” Sikre forsvarlig livsopphold Tilrettelegge for at klarer seg selv etter hvert, ikke være for strenge Skal behandles individuelt Må ha oversikt over søkerens økonomi – inntekter og utgifter

13 Veiledende satser, rundskriv A-2/2011
Satsene prisjusteres i 2012 i tråd med anslaget for vekst i konsumprisene i nasjonalbudsjettet for (1,6 pst.). Satser per måned fra 1. januar (satser gjeldende fra 1. januar 2011 i parentes): Enslige kr (kr ) Ektepar/samboere kr (kr ) Person i bofellesskap kr (kr ) Barn 0-5 år kr (kr ) Barn 6-10 år kr (kr ) Barn år kr (kr ) Ikke forpliktende for kommunene

14 Hva dekker satsene, jf. A-2/2011
Utgifter til det løpende, daglige livsoppholdet; mat og drikke, klær og sko, husholdningsartikler og hygiene med mer, TV-lisens, avis og telefon, fritidsaktiviteter, fritidsutstyr til barn og reiseutgifter (bruk av offentlig kommunikasjon i forbindelse med daglige gjøremål). Ikke med: Boutgifter, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr. Dette inngår i kjerneområdet i livsoppholdet, men denne typen utgifter må vurderes særskilt i hvert enkelt tilfelle.

15 Forts Spesielle utgifter: Utgifter i forbindelse med høytids- og merkedager, fritidsutstyr, spedbarnsutstyr, barnepass, skolestart, videregående opplæring, utgifter knyttet til samvær med barn, lege, psykolog mv., legemidler, tannbehandling, syns- og hørselshjelpemidler mv., flytteutgifter, vedlikehold av egen bolig, bilhold og særlige behov for øvrig Disse kan etter en konkret vurdering være en del av livsoppholdet

16 Formen på stønaden Sosnavl. § 21: Bidrag, lån, garanti for lån, eller varer og tjenester. Hovedregel: Tilskudd, som ikke skal tilbakebetales, ”bidrag” Lån aktuelt ved forskuttering av trygd, studielån etc. eller i nødtilfeller. I så fall skal vedtaket inneholde bestemmelser om lånevilkårene Varer og tjenester: Bare unntaksvis, jf. 4. ledd, særlige forhold

17 Rettsanvendelsesskjønn eller fritt forvaltningsskjønn?
”Sosialtjenesten har både rett og plikt til å utøve skjønn når den vurderer om det skal ytes stønad, og ved utmåling av stønaden” (rundskriv A-2/2011) ”Vurderingen av om søkere oppfyller vilkårene, og følgelig har rett til økonomisk stønad, er ikke en skjønnsmessig vurdering. …derimot et betydelig rom for skjønn når det gjelder ytelsenes nivå og art” (Ot.prp. Nr. 103 ( ) til sosnavl.)

18 Svar: Uttalelsene er uklare mht typen skjønn.
Om man skal få ytelsen: Rettsanvendelsesskjønn (vilkårene). Har krav på den hvis vilkårene oppfylt. Utmåling: ”fritt” skjønn, men må være i tråd med lovens formål

19 Sosialhjelp etter skjønn, § 19
Særlige tilfeller Vilkår: Personen trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon Ikke rettskrav, kommunen kan gi Skjønnet må være forsvarlig, ikke: Usaklig forskjellsbehandling Utenforliggende hensyn Vilkårlig (tilfeldig) Åpenbart urimelig

20 Eksempler Tilskudd til feriereiser for funksjonshemmede, må ofte ha med ledsager Ferie- og fritidsaktiviteter for barn Uforutsette påkjenninger, f.eks. kjøleskapet ryker mens man er mellom to jobber Student som har kort tid igjen til eksamen og uten sosialhjelp må slutte Dekning av gjeld

21 Bruk av vilkår, § 20 Nær sammenheng med vedtaket
Ikke uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Ikke i strid med andre bestemmelser i loven her eller andre lover Samarbeid med stønadsmottaker, stor vekt på hans/hennes mening, jf. § 42

22 Vilkår om arbeid Spesielt nevnt: Utføre passende arbeids- oppgaver i bostedskommunen, jf. 1. ledd Begrunnelse Hensynet til stønadsmottaker, arbeidstrening osv. Gjenytelser til kommunen Kontrollfunksjon, unngå svart arbeid o.l. ”Passende” arbeid: som han/hun kan makte, ikke meningsløst, rimelig i forhold til situasjon NAV-tiltak, evt. vurdere kvalifiseringsprogram Ikke plikt hvis vedkommende ikke egnet eller har omsorgsoppgaver

23 Kvalifiseringsprogram og -stønad
Vedtatt 2007 Hovedvirkemiddel i regjeringens fattigdomsbekjempelse Meningen at stønadsmottakeren, ”deltakeren”, skal kunne kvalifisere seg for arbeidslivet Kvalifiseringsprogrammet skal være individuelt tilpasset Kvalifiseringsstønad er høyere enn økonomisk sosialhjelp

24 Kvalifiseringsprogram, § 29
Hvem, jf. første ledd: Personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven 1 eller arbeidsmarkedsloven. F.eks. lave dagpenger eller sosialhjelp.

25 Vilkår, § 29 annet ledd Rett til kvalifiseringsprogram forutsetter at
a) søkeren har gjennomgått en arbeidsevnevurdering, b) tett og koordinert bistand gjennom deltakelse i programmet vurderes som hensiktsmessig og nødvendig for å styrke vedkommendes mulighet for deltakelse i arbeidslivet, og c) arbeids- og velferdsforvaltningen kan tilby et tilpasset program

26 Mer om programmet, § 30 m.fl. Full tid
Bestå av tiltak og aktiviteter ut fra den enkeltes forutsetninger. Arbeidsrettede tiltak og aktiv arbeidssøking, arbeidstreningstiltak, mestringstrening, botrening osv. Helsemessig oppfølging. Iverksettes innen 6 måneder etter søknad For inntil ett år. Kan forlenges med ett år, unntaksvis lenger ut fra progresjon, motivasjon etc. Programmet kan stanses hvis saklig begrunnet i den enkeltes forhold, § 34

27 Kvalifiseringsstønad, § 35
Har rett til dette mens man går på kvalifiseringsprogram Stønad til livsopphold, men ikke nærmere behovsvurdering Størrelse: 2 G pr. år. G = i dag. Høyere enn sosialhjelp, som for en enslig er ca pr. år Utbetaling skjer etterskuddsvis ut fra fremmøte. Annen arbeidsinntekt trekkes fra, men ikke krone for krone Aslaks: 9.9.4 Rettspolitiske vurderinger Ordningen med kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad har ikke vart i mange år, og er fra regjering og Storting vurdert å kunne være et svært tjenlig virkemiddel i sosial- og arbeidspolitikken. Målsettingen er at folk skal kunne komme inn i ordinært arbeid, om dette på noen måte er mulig. En rekke instanser kan forpliktes til å delta ved utarbeidelse og gjennomføring av programmet. Deltakeren er samtidig sikret en stønad til livsopphold på et høyere nivå enn økonomisk sosialhjelp. Dette vil både motivere for deltaking og frata deltakeren økonomiske bekymringer som kan stå i veien for full innsats i programgjennomføringen. Gjeldsrådgivning kan være en del av programmet. Selv om vedtatt gjeldsordning da vil kunne føre til at kreditorene gis rett til deler av stønadsbeløpet som nedbetaling på gammel gjeld, vil deltakeren være bedre økonomisk rustet etter programmets gjennomføring. Det er for tidlig å vurdere om ordningen vil leve opp til de høye forventningene til denne, og om NAV-kontorene landet over vil ha forutsetninger for – og kompetanse til – å kunne skreddersy program ut fra den enkelte deltakers behov og forutsetninger. Det skal foretas løpende evaluering av ordningen. Innfasingen av programaktiviteten tok lenger tid enn regjeringen og NAV hadde forutsatt. Fra 1. januar 2008 til utgangen av 2010 var det registrert i overkant av 21 700 søknader om deltakelse, og det ble fattet i overkant av 17 200 vedtak om innvilgelse av program. Antall deltakere i programmet var ved utgangen av 2010 i underkant av 9 000. Om lag halvparten av deltakerne som hadde gjennomført programmet ved utgangen av 2009, gikk til ordinært arbeid, utdanning eller andre arbeidsrettede tiltak. For de som gjennomførte programmet i løpet av 2010, var andelen noe lavere. Denne nedgangen har fortsatt utover i 2011. Bevilgningen til dekning av kommunale merkostnader knyttet til kvalifiseringsprogrammet ble i 2010 styrket som følge av at flere kommuner tilbød ordningen, og en ytterligere økning med 200 millioner skjedde i 2011 som del av Handlingsplanen mot fattigdom. Kvalifiseringsprogrammet er nå innlemmet i kommunerammen etter først å være en øremerket ordning. Totalt er innsatsen til kvalifiseringsprogrammet 1,24 milliarder kroner. Det var en nedadgående tendens hva gjelder deltakere i programmet utover i 2011, og også en nedadgående tendens i prosentdelen som etter fullført program går over i arbeid eller andre arbeidsrettede tiltak. Det er stilt spørsmål ved om det beste «potensial» for denne stønadsformen nå har vært gjennom programmet, og at satsningen fra kommunenes side vil avta når deres bidrag skal finansieres over kommunebudsjettet. Arbeidsdepartementet har derfor igangsatt en evaluering av kvalifiseringsprogrammet, og den skal ferdigstilles i 2013. Det er gitt flere forskriftshjemler til reglene om kvalifiseringsprogram og innholdet i slike, og om rett til deltakelse i program. Videre er det gitt forskriftshjemler om utbetaling og kontroll av kvalifiseringsstønad. Det kunne forventes at forskriftsbestemmelser blir gitt på flere felt for å sikre en viss form for likebehandling i kommunene. Per april 2012 er det foreløpig ikke gitt slik forskrifter, kun om internkontroll og ind. plan.

28 Midlertidig botilbud, § 27
    ”Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv.” Akutt bostedsløshet: Brann, evakuering, utkastelse, samlivsbrudd Enten naturalytelse (husvære) eller stønad til å dekke husvære Strengere krav til botilbudet etter rundskr U-5/03 Barnefamilier, barn og unge: Forsvarlig botilbud, § 1, 2 Individuell rettighet. NAV har plikt til å finne botilbud. Kan ikke pålegge den enkelte å finne det selv og at NAV bare dekker utgiftene. NAV skal medvirke til å skaffe fast bolig, § 15 Avhjelpe en akutt bostedsløshet. Med akutt bostedsløshet menes at tjenestemottaker ikke har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet. Fordi det tidligere var mange klager på uhensiktsmessige, uhygieniske og rent helsefarlige hospitsplasser, også til barnefamilier, utga departementet det nevnte Rundskriv U-5/2003. Et helt uegnet midlertidig botilbud vil være i strid med Norges forpliktelser etter ØSK, se punkt 9.2. Den som framsetter krav om midlertidig botilbud overfor NAV og av ulike grunner får avslag, kan kreve å få avslaget begrunnet etter forvaltningslovens alminnelige regler, se stjnavl. § 41 som fastslår at forvaltningsloven gjelder ved praktisering av loven. Et eventuelt avslag kan påklages til fylkesmannen etter stjnavl. § 47, se punkt 9.12.

29 Følger av å gi uriktige opplysninger, § 23
Gitt uriktige opplysninger eller fortiet opplysninger Forsettlig eller grovt uaktsomt Ubevisst eller uaktsomt rammes ikke Dette har ført til uriktig utbetalt stønad Stønaden skal tilbakebetales

30 Klage Avgjørelse i sak om økonomisk stønad er enkeltvedtak, jf. § 40, 2. ledd ”avgjørelser om tildeling” betyr ikke bare de som tildeler, men også de som avslår Både etter § 18 (rettskrav) og § 19 (skjønn) Kan klage både på avslag og utmåling, etter begge bestemmelser, jf. § 47 Kan klage på vilkår i tildelingsvedtaket Det samme gjelder for kvalifikasjonsprogram og midlertidig botilbud

31 Klageorgan og kompetanse, § 47
Fylkesmannen er klageorgan Følge forvaltningsloven, jf. sosnavl. § 41 MEN: skjønnet tilsidesettes bare hvis ”åpenbart urimelig” Svakere posisjon enn andre som får kommunale enkeltvedtak Begrunnelse: Det kommunale selvstyret. Hvorfor er det viktigere her enn ellers? Se forvl. § 34 annet ledd annet punktum Forvl. § 34 annet ledd: Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, 4 og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham. Der statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommune 5 eller fylkeskommune, 5 skal klageinstansen legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn.

32 Tilsyn med loven Fylkesmannen § 9, om kommunen oppfyller sine plikter
Statens helsetilsyn § 10, overordnet faglig tilsyn. Landsomfattende tilsyn 2010: Lovbrudd i 45 av 50 undersøkte kommuner I nesten halvparten av de undersøkte kommunene: Lovbrudd når det gjelder kartlegging av søkerens situasjon og opplysning av saken. Ytelser tildeles ut fra normer uten individuell vurdering Den som faller utenfor § 18, har krav på vurdering etter § 19. I flere kommuner gjøres dette rutinemessig ikke