Likeverdig kommunikasjon–

Presentasjon om: "Likeverdig kommunikasjon–"— Utskrift av presentasjonen:

1 Likeverdig kommunikasjon–
Etisk refleksjon som metode Fagsjef Kari Hesselberg, KS

2 Prosjekt ”Samarbeid om etisk kompetanseheving”
Forankret i St.melding nr. 25 og i Kvalitetsavtalen mellom KS og Regjeringen Samarbeid mellom Arbeidstaker-organisasjonene Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet KS Prosjektet følger Omsorgsplan 2015

3 Etikk-kommuner 163 kommuner med i prosjektet pr i dag
Alle fylker representert Se alle deltakerkommunene på Nye deltakerkommuner tas opp i prosjektet på nyåret 2012!

4

5 « Det er et gjennomgående problem for oss at mange foreldre med opprinnelse fra andre land ikke møter opp til foreldremøter. Vi skulle så gjerne høre hva de har å si, og vi har så mye vi gjerne ville ha sagt. Nå får vi bare høre i korte glimt ved avlevering og henting av barna hva de mener, og det er utilstrekkelig til å få til et godt samarbeid.» Fra heftet «organisasjonsetikk –hvordan arbeid med verdispørsmål i flerkulturelle organisasjoner» s.8

6 Etikk og likeverdige tjenester
Filosof Tore Frost Likeverd vil si at “Ethvert menneske har krav på å bli møtt (i sin verdighet) som en unik og usammenlignbar person, forskjellig fra alle andre”. (filosof Tore Frost)

7 Respekt for likeverd For eksempel; pasientrettighetsloven, lov om psykisk helsevern, kap. 4A i sosialtjenesteloven, opplæringsloven (særlig kap. 9A), barnehageloven mfl. Felles for disse lovreformene er kravet om respekt for alle menneskers likeverd. Verdigrunnlag, blant annet: informert samtykke, autonomi respekt for integritet Etiske rammebetingelser for tjenestene. Rettighetskravet som følger er brukermedvirkning, individuell plan mv

8 Etisk refleksjon og likeverd
Kravet på like rettigheter betyr ikke at alle har de samme rettigheter. Yrkesetiske retningslinjer og etisk refleksjon er til hjelp for å utøve et godt profesjonelt skjønn i tjenesteytingen Verdighet og integritet er alltid med i yrkesetiske retningslinjer. – dette må bety noe i praksis. Behov for tid og rom for etisk refleksjon

9 Etisk refleksjon Systematisk utforsking av en sak
Se en sak fra flere sider, få nye perspektiver Identifisere en verdikonflikt. Hvilke hensyn veier tyngst? Ta en begrunnet og informert avgjørelse: Hva er det beste gitt de rådende omstendigheter? Bidrar til faglig og etisk skjønn fremfor synsing!

10 Navigasjonshjulet Er det lovlig? Er det i samsvar med verdiene våre?
Jus Er det i samsvar med verdiene våre? Lar det seg begrunne? Etikk Identitet Hva gjør du? Moral Er det riktig? Økonomi Lønner det seg? Omdømme Beholder vi vår troverdighet?

11 Seks sentrale elementer i den kliniske-etiske løsningsprosessen
Hva er de etiske problemer i dette tilfellet? Hva er fakta i saken? Hvem er de berørte parter og hva er deres syn og interesser? Relevante verdier, prinsipper og juridiske føringer? Erfaringer fra lignende situasjoner? Mulige handlingsalternativer Drøfte det ovenstående og forsøke å formulere et eller flere akseptable handlingsalternativer og en konklusjon

12 Det rette, det gale, og det gode
. Galt Rett Det Gode Einar Aadland Grenselinje

13 En helsesøster forteller:
”En jente på 14 år kontaktet meg fordi hun ville ha p-piller. Venninnen hennes hadde fått p-piller av sin fastlege. Jenta hadde en kjæreste på 18 år, som hun hadde vært sammen med en stund. Hun ville ikke at foreldrene skulle vite at hun ønsket p-piller, og sa at hun ville være seksuelt aktiv om hun fikk p-piller eller ikke. Jeg var i tvil om jeg skulle henvise henne til fastlegen for dette. Hun viste ansvar ved å komme til meg, mens samtidig var hun under den seksuelle lavalder og kjæresten brøt loven ved å ha sex med henne. Hun ga uttrykk for at hun selv valgte å ha sex med kjæresten og at han ikke presset henne på noen måte. Jeg viste også at hun hadde svært strenge foreldre som ikke ville ta lett på dette dersom de fikk vite om det. I tillegg var jeg redd for å miste tilliten hos elevene, dersom jeg gikk til foreldrene.” (Fra en av deltakerne i prosjektet ”Samarbeid om etisk kompetanseheving”.)

14 Etisk kompetanse Persepsjon: Evnen til å oppdage etiske utfordringer
Refleksjon: Å kunne overveie sakens forskjellige sider, egen tilnærming og mulige handlings-alternativer Aksjon: Å kunne omsette ønsket praksis i handling Etikk for helse og sosialarbeidarar (Aadland 1998)

15 Suksesskriterier for systematisk etikkarbeid:
Forankring og lokalt utviklet prosjekt Benytte etablerte møteplasser Praksisnær refleksjon Benytte enkle metoder og verktøy Kompetansepåfyll Etisk refleksjon må ledes og dere må trene Leders rolle og engasjement

16

17 Erfaringer fra Stavanger (Tasta og Bergåstjern)
Mer verdighet rundt livets slutt Bedre grunnlag for faglige beslutninger Bedre livskvalitet for enkeltpasienter Mer fleksibilitet i daglige rutiner. ”Må vi gjøre det slik?” Redusert bruk av tvang / makt Kreativitet i tilnærming til konkrete case (idédugnad) Sorteringsarbeid. Bevisstgjøre interessemotsetninger, skjulte verdier og følelser Styrket tverrfaglig samarbeid Tverrfaglige synspunkter blir hørt og verdsatt Nedsatt sykefravær?

18 Hvordan «verdivurderes» en situasjon?
«Tre mindreårige barn arbeider i foreldrenes innvandrerbutikk mange timer pr. dag samtidig som de går på skolen. Barnevernet får melding om dette fra bekymrede naboer. Handler dette om grovt misbruk av barns arbeidskraft, eller handler det om privilegerte barn som får være sammen med familien hele dagen og delta i foreldrenes yrkesliv? Fra heftet «organisasjonsetikk –hvordan arbeid med verdispørsmål i flerkulturelle organisasjoner» s.20

19 To måter å møte etikken på:
1. Gjennom lover og regler: Helsepersonelloven, pasientrettighetsloven, barnekonvensjonen, opplæringsloven retningslinjer, standarder, prosedyrer, rammeplaner 2. Gjennom dømmekraft og skjønn: verdier, holdninger, normer, kultur

20 Etikk er ikke regler for hvordan ting skal gjøres, men måter å tenke om moralske spørsmål på
Etikken byr heller ikke på absolutte svar. Tvert imot Etikk er å stille spørsmål, men på en slik måte at de moralske utfordringene blir systematisk belyst

21 Aktuelle spørsmål i etikkarbeidet:
Hvilke verdier er vårt arbeid basert på? Hvilke verdier ønsker vi at vårt arbeid skal baseres på? Hvordan kommer verdiene til uttrykk i vårt daglige arbeid? Hvilke dilemmaer står vi overfor? Hva kan vi gjøre for å komme nærmere dit vi ønsker å være?

22 Idealer og realiteter Behov for etisk lederskap og organisasjonsetikk

23 Verktøy, gode eksempler og mye mer finner dere på våre nettsider:
Følg oss på facebook:

24 Kontaktinformasjon: Kari Hesselberg, kari.hesselberg@ks.no 90 62 22 57
Pernille Næss, Christine N. Evensen,