Akershus 13. Februar 2014 Tore Skandsen, IMTEC.

Presentasjon om: "Akershus 13. Februar 2014 Tore Skandsen, IMTEC."— Utskrift av presentasjonen:

1 Akershus 13. Februar 2014 Tore Skandsen, IMTEC

2 Den gode Akershusskolen Hvordan lede endring
Skoleutvikling - Hovedtrekk Hvordan reagerer lærere på endring Noen verktøy Veilede faglig Skolevandringsmetodikk Refleksjon i forhold til egen praksis Den coachende dialogen Tore Skandsen, IMTEC

3 Hall 1979, Dalin 1994: 1.Skoleutvikling er en prosess og ikke en enkeltstående begivenhet. Forandring tar tid. Det er langt fra beslutning til virkelig gjennomføring. 2.Individet er målet for endring dersom vi ønsker endringer i klasserommet. 3.Skoleutvikling er et personlig anliggende. Vi er ofte opptatt av de tekniske sidene ved innovasjon og glemmer de menneskelige sidene. Suksessen ved en innovasjon er knyttet til hvordan det enkelte individ opplever mestring, skuffelser, motivering ol 4.Skoleutvikling er ikke en udefinerbar prosess. Deltakerne gjennomgår stadier, og de lærer av prosessen. Tore Skandsen, IMTEC

4 De tre overlappende fasene i en utviklingsprosess( M
De tre overlappende fasene i en utviklingsprosess( M. Miles et al, 1987) INSTITUSJO- NALISERING IMPLEMEN- TERING INITIERING TID Tore Skandsen, IMTEC

5 Fasene med resultater Resultater TID INSTITUSJO- NALISERING IMPLEMEN-
TERING INITIERING TID Tore Skandsen, IMTEC

6 Implementering og kvalitet i skoleutvikling
Lav Implementering Høy Implementering Høy Kvalitet Lav kvalitet Kilde : M. Fullan, 1991 Tore Skandsen, IMTEC

7 UTVIKLING INKREMENTELL RADIKAL REAKTIV PROAKTIV Tore Skandsen, IMTEC
Inkrementell - gradvis steg for steg, planlagt _ strategisk - radikal - forstyrrer en gradvis utvikling interne forandringer - organisasjonen selv vil eksterne - hva noen andre vil skal skje i skolen reaktiv proaktiv PROAKTIV Tore Skandsen, IMTEC

8 Innhold og organisering
Nåværende arbeidsprosess Nåværende organisering Ny arbeidsprosess Ny organisering Tore Skandsen, IMTEC

9 Tore Skandsen, IMTEC Eiers handlinger Lederens handlinger
Lærernes handlinger i kvantitet Lærernes handlinger i kvalitet Elevenes handlinger i kvantitet Elevenes handlinger i kvalitet Elevenes læringsresultat øker Tore Skandsen, IMTEC

10 Hvordan skjer skoleutvikling på din skole/ i ditt fylke?
Tore Skandsen, IMTEC

11 Se hvordan det er ”normalt” at man reagere på endring
Se hvordan det er ”normalt” at man reagere på endring. Bruk av Gene Hall Tore Skandsen, IMTEC

12 OPPMERKSOMHETSSTADIER (fritt etter Gene Hall)
Hvordan forholder lærere seg til noe som er nytt? Stadium 0: Uforbindtlighet – ikke i bruk Det er liten interesse for de nye tanker og ideer. Noen må skape en mottakelighet Tore Skandsen, IMTEC

13 Stadium 1: Oppmerksomhet - Orientering Læreren blir oppmerksom på innovasjonen og ønsker å lære mer om den. Tore Skandsen, IMTEC

14 Stadium 2: Personlig – Forberedende handling Læreren er i tvil om de krav som stilles til ham/henne og om han/hun vil kunne makte å gjennomføre. Læreren er opptatt av hvordan det nye vil virke inn på hans/hennes arbeidssituasjon, tidsbruk og lignende Tore Skandsen, IMTEC

15 Stadium 3: Utprøving Oppmerksomheten er nå rettet mot den måten innovasjonen gjennomføres på. Spørsmål om effektivitet, organisering, ledelse og tidsbruk blir viktige Tore Skandsen, IMTEC

16 Stadium 4: Konsekvens - rutine Oppmerksomheten rettes nå mot de konsekvenser innovasjonen har for elevene. Spørsmål om relevans, evaluering av resultater og nødvendige endringer for å bedre elevenes prestasjoner begynner nå som regel å stå sentralt Tore Skandsen, IMTEC

17 Stadium 5: Samarbeid I dette stadiet er læreren mest opptatt av å få til samarbeid med andre lærere i bruk av innovasjonen. Tore Skandsen, IMTEC

18 Stadium 6: Refokusering - fornyelse
Læreren kan nå se mer avslappet på hele prosjektet. Han/hun er oppmerksom på svakheter, kommer med forslag til endringer og vil gjerne fortsette arbeidet. Tore Skandsen, IMTEC

19 Sammenfattet : 0. Ikke bruk 1. Orientering 2. Forberede handling
3. Utprøving 4. Rutine 5. Samarbeid 6. Fornyelse Tore Skandsen, IMTEC

20 Hvor er du og dine kollegaer i endringsprosessen ?
0. Ikke bruk 1. Orientering 2. Forberede handling 3. Utprøving 4. Rutine 5. Samarbeid 6. Fornyelse Tore Skandsen, IMTEC

21 ENDRINGSPROSESSEN Hvem er subjekt i denne prosessen ?
Tore Skandsen, IMTEC

22 Mental ryddeprosess. Hva er det vi gjør ved skolen vår som er nytt og hva er ”gammelt” nytt Tore Skandsen, IMTEC

23 Planverk Visjon Utviklings Drift plan Pedagogisk plattform
Tore Skandsen, IMTEC

24 Oppgave 1 Hva gjør vi av nye oppgaver ved skolen Tore Skandsen, IMTEC

25 Oppgave 2 Hva er drift og hva er utviklingsarbeid ?
Tore Skandsen, IMTEC

26 Tore Skandsen, IMTEC

27 Verktøy Sette opp en prosess for å sikre framdrift Bruk ”trakten”
Tore Skandsen, IMTEC

28 VALG AV FORBEDRINGSOMRÅDE(R)
NÅ-SITUASJON – ØNSKET SITUASJON Tore Skandsen, IMTEC

29 VALG AV FORBEDRINGSOMRÅDE(R)
NÅ-SITUASJON – ØNSKET SITUASJON IDEMYLDRING IDEVURDERING PLANER TRINN/TEAMPLANER INDIVIDUELLE HANDLINGER Tore Skandsen, IMTEC

30 Veiledning Faglig veiledning Tore Skandsen, IMTEC

31 "Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der hvor han er og begynne der. Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst" (...)"Vil jeg likevel gjøre min forståelse gjeldende, så er det fordi jeg er forfengelig og stolt, så jeg i stedet for å gavne ham egentlig vil beundres av ham." (Kierkegaard). Tore Skandsen, IMTEC

32 Roller Tore Skandsen, IMTEC

33 Diverse perspektiver Veiledning vil alltid være en målrettet aktivitet. I den “profesjonelle veiledningssamtalen” har veilederen et meransvar for kvaliteten i samtaleforløpet. Veiledningen baserer seg på et avtaleforhold og er derfor kjennetegnet av både struktur og progresjon. I profesjonell pedagogisk veiledning er det veisøker som er i fokus enten dette er en student eller elev. Veiledning kan derfor sees på som en måte å stimulere veisøkerens egen læring (Løw 2009). Tore Skandsen, IMTEC

34 Mesterlære - et asymmetrisk forhold mellom en som mestrer fagets ferdigheter (mesteren), og en som ikke gjør det (lærlingen). Dette er også blitt betegnet som modellæring eller observasjonslæring Coaching - Coachen er den som hjelper veisøker å forbedre sine egne prestasjoner ved å utvikle mentale eller praktiske ferdigheter Narrativ tilnærming – la personen fortelle hva som betyr noe for en. Veisøker forteller om sine erfaringer både i nåtid, fortid og fremtid. Tore Skandsen, IMTEC

35 Systemisk veiledning: opptatt av å kartlegge kommunikasjon og samhandling mellom personer og organisasjoner og finne ut av hvilken påvirkning de utøver på hverandre. Denne veiledningstilnærmingen bygger blant annet på ideer hentet fra Gregory Bateson og Urie Bronfenbrenner. Her blir mennesket beskrevet som en del av et sosialt system og relasjonene mellom personer blir fremhevet som viktige. Tore Skandsen, IMTEC

36 «coachende tilnærming»
Skolevandring og en «coachende tilnærming» Akershusskolene, Vibeke M. Mostad

37 Denne økten: «skolevandringsmetodikk» Refleksjon i forhold til egen praksis Den coachende dialogen Erfaringsdeling Oppsummering

38 Skolevandring er et TILTAK
Et TILTAK må ha et mål Et TILTAK må planlegges

39

40

41

42 Vibeke Mostad, Knut Stranden Stiftelsen IMTEC
. Fornye Foredle DELTA-modellen Forbedre Oktober 2013 Vibeke Mostad, Knut Stranden Stiftelsen IMTEC

43 Skolevandring er et TILTAK
Et TILTAK må ha et mål Et TILTAK må planlegges

44 Coachende dialog!

45 G: Hva tenker dere er det store målet med «Skolevandring»
G: Hva tenker dere er det store målet med «Skolevandring» ? 3 min individuelt

46 Snu deg mot 2 andre og del tankene deres! 6 minutter
g: Hva ønsker dere å gå ut med når denne dagen er over? Hva trenger dere av kompetanse? 3 min individuelt Snu deg mot 2 andre og del tankene deres! 6 minutter Den med det lengste håret på hver gruppe snur seg mot hverandre, to og to, og oppsummerer trioens behov. Jeg spør tre tilfeldige!

47 LUNSJ!

48 Hva sier teorien?

49 Observatørens rolle i klasserommet

50 Ingen er usynlig!

51 Skolevandring er en metode for at skolens ledelse skal være tett på undervisningspraksis i et fastlagt mønster, "Tett på ledelse" handler om synlig, tilretteleggende og støttende ledelse for å utnytte organisasjonens største ressurser - medarbeiderne! (Jan Eide)

52 I all ledelse skal vi skape resultater sammen med våre medarbeidere, men det er et lederansvar å sikre kvaliteten på de tjenestene vi leverer! Da må lederen være god på – personalledelse - pedagogisk ledelse

53 Skolevandring handler om å ha
fokus på systematiske oppfølging og utvikling av lærere og på skolen som lærende organisasjon

54 Three minute Classrom walk thorugh
Skolevandring som metodikk for pedagogisk ledelse har vi fra: Downey Walk through modellen, utarbeidet av Downey et. Al (2004): Three minute Classrom walk thorugh Downey arbeider som professor ved San Diego State University ved Educational Leadership.

55 Å «italesette» taus kunnskap
«Downey`s modell legger til grunn observasjoner av lærere i praksisfeltet, med allmenne og kjente observasjons kriterier. I etterkant rettes det fokus mot enkeltindividet med veiledende og reflekterende utviklingssamtaler med målsetting om en lærende organisasjon» Å «italesette» taus kunnskap

56 å frambringe samarbeidende, reflekterende dialog,
En av de viktigste forutsetningene for å skape en god kultur for lærende organisasjoner, er å frambringe samarbeidende, reflekterende dialog, at lærerne støttes i arbeidet med å bli ansvarlige for individuell egenanalyse som prosess i forbedring av egen praksis. (Downey et. a.,2004)

57 Hensikt – HANDLING – Effekt
Reflekterende dialog handler i pedagogisk sammenheng å se på: Hensikt – HANDLING – Effekt - og det må være læreren som er subjektet i denne dialogen

58 For å få dette til, anbefales først en runde hvor observasjon og tilbakemelding kun skjer mellom leder og den enkelte lærer. Etter «modellerende praksis» kan lærerteam gå over til kollegaveiledning. Først da nærmer skolen seg å bli en «Lærende organisasjon»

59 I Downey sin modell blir enkeltlærere
observert i svært korte perioder av gangen. Det legges ikke noen spesiell vekt på ”førsamtaler” Rektor trer rett inn i klasserommene og observerer hver lærer 6-7 ganger med 3 minutters varighet. Det legges stor vekt på ettersamtalen som gjerne er knyttet til medarbeidersamtalen, hvor hensikten er refleksjon som skal lede til ny praksis.

60 Refleksjonssamtalen skal bringe den ansatte ut i den proksimale utviklingssonen, også kalt utvidet komfortsone. (Lehns oversettelse NTNU)

61 Å lede en klasse, er å lede:
det sosiale miljøet (avhengig av lærerens relasjonelle ferdigheter) Undervisningen (avhengig av lærerens didaktiske kompetanse) elevenes læringsprosesser (Læreren som leder)

62 Skolen må bli enige om felles kjennetegn på:
det sosiale miljøet (avhengig av lærerens relasjonelle ferdigheter) Undervisningen (avhengig av lærerens didaktiske kompetanse) elevenes læringsprosesser (Læreren som leder) Disse skal danne utgangspunktet for skolevandringen, for samtalene før – og etter

63 Refleksjon: Hva av denne metodikken kan brukes på din skole?

64 Oppfølgingssamtalen:
Leders refleksjon: Hva så jeg, hva hørte jeg, hva tenker jeg om det... Hva du tenker kan foredles og forbedres, men hva som skal fornyes spør du etter! Kommunikasjonsform: LØFT og coachingtilnærming Hvordan bidra til nye handlinger og resultat (Downey)

65 Vibeke Mostad, Knut Stranden Stiftelsen IMTEC
. Fornye Foredle DELTA-modelen Forbedre Oktober 2013 Vibeke Mostad, Knut Stranden Stiftelsen IMTEC

66 PAUSE

67 Lederen har: - Makt: styring Kraft: Sette «hjørneflagg»
Få personalet til «å italesette»

68 «Lederen» har: - Makt:styring Kraft: Sette «hjørneflagg»
Få personalet til «å italesette»

69 Kjennetegn på en «coachende tilnærming»

70 Veileder Kommandant

71 V Utf Fp

72 C FP Utf

73 Til refleksjon: Hvor har du din styrke?
Veileder Til refleksjon: Hvor har du din styrke?

74 Overlegen Underlegen Likeverdig
Sofie Manning

75 Kjennetegn på en «coachende tilnærming»:
Å Lytte: «Du svarer med utgangspunkt i den du lytter til» «å legge seg selv til side» (Susann Gjerde)

76 Å Lytte på: Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3

77 Eksempler: Nivå 1 Parallell samtalen Assosiasjonssamtalen Overtagelsen

78 «å legge seg selv tilside»
Eksempler: Nivå 2 «å legge seg selv tilside» Susann Gjerde

79 Du svarer med utgangspunkt i den du lytter til!

80 Kunsten å stille åpne spørsmål.
Hv.ord + verb + DU

81 Kunsten å stille åpne spørsmål.
Hv.ord + verb + DU = SANT

82 Kjennetegn på en «coachende tilnærming»:
Å lytte på nivå 2 Vær nysgjerrig på den andre – vær spørrende «å legge seg selv til side» (Susann Gjerde)

83 Å tåle stillhet Kjennetegn på en «coachende tilnærming»:
Å lytte på nivå 2 Vær nysgjerrig på den andre – vær spørrende «å legge seg selv til side» (Susann Gjerde) Å tåle stillhet

84 «Kunsten» å gjøre om egne råd til muligheter for den andre!

85 Hvorfor er det DU som skal lytte – og læreren som skal snakke?

86 Prosess - Refleksjonsarbeid – PROFESJONSUTVIKLING
Forstår «Eksformasjon» Hører Skaper mening «Eksformasjon» «Eksformasjon» MENINGSBÆRENDE INFORMASJON Hjerneforskning av Chris Argyris

87 Refleksjon: Hvor har du dine sterke sider?

88 Hva, Hvordan og Når: (Et forslag som grunnlag for refleksjon til hva som passer på DIN skole akkurat nå)

89 HVA skal observeres? Hva har hele skolen gått inn for?
Hva er lærernes individuelle utviklingsprosjekt?

90 Hvordan: 1) Hva lederen ser etter er skjematisert og laget i samarbeid med hele personalet

91 2) Første besøk etter avtalt tidspunkt, ettersamtalen raskt etterpå.
(Her er det hva som læreren bør «foredle» som skal ha hovedfokus)

92 3) Så setter dere av noen uker hvor dere «vandrer» uten forvarsel
3) Så setter dere av noen uker hvor dere «vandrer» uten forvarsel. 5-6 minutter, 4 ganger hos hver lærer. Denne runden blir fulgt opp som en del av den årlige medarbeidersamtalen (Fra MAS til MUS)

93 NÅR: Denne runden legges i et tidspunkt der den kan bli fulgt opp som en del av den årlige medarbeidersamtalen (Fra MAS til MUS)

94 Metodikken med den «grønne permen»

95 Systemperspektiv/kvalitet
Prosessperspektiv/kvalitet «Produkt» perspektiv/kvalitet EFFEKT