Evaluering av Kunnskapsløftet Samisk Et prosjekt på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet Nordlánda dutkam (Nordlandsforskning) i samarbeid med: Høgskolen.

Presentasjon om: "Evaluering av Kunnskapsløftet Samisk Et prosjekt på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet Nordlánda dutkam (Nordlandsforskning) i samarbeid med: Høgskolen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Evaluering av Kunnskapsløftet Samisk Et prosjekt på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet Nordlánda dutkam (Nordlandsforskning) i samarbeid med: Høgskolen i Finnmark og Norut Áltá Presentasjon ved Marit Solstad (NF) Avslutningskonferanse Evaluering av Kunnskapsløftet. 31. okt. 2012 Radisson, Holbergs Plass, Oslo

2 Vil LK06S medvirke til at vi nærmar oss idealet om likeverdig skole og opplæring for de samiske folkegruppene i Norge? Delprosjekt 3: Hvordan virker selve læreplanen styrende for arbeidet for en mer likeverdig samisk skole? Delprosjekt 1: Har forberedelsene på sentralt, regionalt og lokalt nivå vært hensiktsmessige for implementeringen av LK06-S? Delprosjekt 2: Har de ulike virkemidlene knyttet til LK06S vært hensiktsmessige for implementeringen av læreplanen?

3 Datagrunnlag Spørreskjemaundersøkelser (2008 og 2009+)
Forvaltningsnivået Elever - Lærere - Rektorer – Foreldre Utvalg: Alle, men liten respons, så oppfølging for å få bred dekning. Kvalitative intervju) Forvaltningsnivå: Skoleeiere, Sametinget og fylkesmenn (2009 og 2011) Skolenivå: Rektorer – Lærere – Elever – Foreldre (vinter 2009/10) Utvalg: Typiske kasus og varierte kasus. Tilgjengelighet. Seminarer (høst/vinter-2010) Lærere, skoleledere m.fl. og elevseminarer/gr.intervju Utvalg: Noe ulikt – mål å samle ulike synspunkt .

4 Samisk opplæring under LK06S
Samisk opplæring under LK06S. Analyse av læreplan og tidlige tiltak for implementering. NF-rapport 3/2009 Forfattere: Mikkel Bongo, Leif Eriksen, Sidsel Germeten, Britt Kramvig, Kitt Lyngsnes, Vigdis Nygaard og Karl Jan Solstad (red.) Fra plan til praksis. Erfaringer med Kunnskapsløftet Samisk. NF-rapport 6/ Forfattere: Mikkel Bongo, Leif Eriksen, Sidsel Germeten, Kitt Lyngsnes, Marit Solstad og Karl Jan Solstad (red.)] Rett til samisk opplæring –ideal eller realitet NF-rapport 3/2011 Forfattere: Karl Jan Solstad (red.), Annelin Gustavsen og Marit Solstad. Kunskapsløftet 2006 Samisk – Mot en likeverdig skole? NF-rapport 1/2012 Karl Jan Solstad (red.), Vigdis Nygaard og Marit Solstad. 1. Analyse av læreplan og tidlige tiltak for implementering Historisk gjennomgang Tidlige tiltak for implementering: Aktørers roller, implementeringens første fase, oppstartsproblemer Om LK06S – læreplananalyse – LK06S/L97S/LK06 2 Erfaringer med LK06S For hver gruppe 3 Ekstrarapport – tiltak i Handlingsplanen for samisk språk – elevdata. 4 Sluttrapporten – mye basert på kvantitativt materiale

5 Rammeverk for sluttrapporten
Læreplanen i en samfunnskontekst Symbolsk funksjon, legitimering Læreplanen på institusjonsnivå Pragmatiske løsninger Læreplanen i undervisningskonteksten - Sosialt samspill - Den didaktiske relasjonsmodellen i en samfunnskontekst Doyle (1992)”Pedagogy and curriculum” Urfolksperspektiv.

6 Samiske rettigheter Sameparagrafen i Grunnloven (§ 110A, 1988): Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfunnsliv. ILO-konvensjonen (nr / 1990) FNs Urfolkserklæring (1994) § 15 Rett til eget språk, kultur og utdanningssytem. Tilgang til statens utdanningssystem Staten forpliktet til å tilrettelegge

7 Nordisk samekonvensjon (under utarbeidelse)
Samer i samisk distrikt: Undervisning i og på samisk. Samer utenfor samisk distrikt: Undervisning i samisk, på om mulig. Nasjonale læreplaner skal utvikles i samarbeid med sametingene. Opplæringsloven 1998 § 6-2 I samiske distrikt: Alle rett til opplæring i og på samisk. Utanfor samiske distrikt: Alle samer rett til opplæring i samisk. Om minst ti elever i kommune ønsker det, har de også rett til opplæring på samisk, så lenge det er minst seks elever igjen i gruppa. Kommunen bestemmer organiseringa

8 Skoleeiers informasjon om samisktilbud
Store forskjeller mellom kommuner Generelt liten informasjon Casekommunene vurderer behovet ulikt, delvis overlatt til skolenivå Overgang til vgs. ulik mulighet til å krysse av for språkvalg

9 Kommuner med samisk (38) %
Alle (344) kommunene % Kommuner med samisk (38) % Den enkelte skole informerer foresatte muntlig og/eller skriftlig ved innskriving til skolen 27 63 Kommunen sender brosjyre/informasjonsbrev som formidles til alle foresatte ved hver skolestart 3 11 Det informeres om samiske elevers rettigheter gjennom annonse i lokalpressa for skolestart 1 5 Kommunen sender informasjon direkte til foresatte med samisk bakgrunn 10 18

10 Samisk opplæring under LK06S
Samisk læreplan for hele grunnopplæringa. Generell del lite spesifikt samisk. Prinsipp for opplæringa i Kunnskapsløftet – Samisk Inkl. Læringsplakaten: ”Den samiske skolen og lærebedriften skal legge til rette for at elevene/lærlingene får en kvalitetsmessig god opplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv.” Særskilte samiske planer Parallelle og likeverdige læreplaner Styringsreform Resultatfokusert: Kompetansemål Metode og organiseringsfrihet Grunnleggende ferdigheter, Vurdering og elevmedvirkning

11 Organisering av grunnskoleopplæring i eller på samisk
INNAFOR SPRÅKFORVALTNINGSOMRÅDET Alle følger LK06S Kommunen kan kreve at alle skal ha samiskopplæring OPPLÆRING PÅ SAMISK: Sameskoler Samiske/norske klasser i samisk-norske skoler Egen samiskklasse i norsk skole OPPLÆRING I SAMISK Stedlig lærer: Lærer reiser rundt/elevene samles Fjernundervisning Ressursskoler: Stedlig, ambulerende og fjernundervisning

12 Fylkeskommunal organisering
Finnmark; mest stedlig lærer Troms; Kongsbakken stedlig, Nordreisa også fjernundervisning. Nordland og sørover; Røros og Grong stedlig, ellers fjernundervisning.

13 Hva bestemmer organisering?
Lang/kort erfaring med samisk Antall elever med samisk (nivå, språk, begrenset/åpent tilbud, distribuert) Skolestruktur, antall skoler, avstand mellom skoler Tilgang på lærere/kompetanse Det beste en kan få til gitt resursene – ikke optimalt

14 LK06S på skolenivå - datagrunnlaget
68 rektorer – ¼ fra språkforv. kommuner 129 lærere – nesten ¾ fra språkforv omr. Flest rektorer og lærere fra store skoler, ¾ bare 1-10 elever som tar samisk Timeplanlegging vanskelig Rektorer: 31 b.sk., 20 b. og ung.sk., 7 ung,sk, 9 vgs. 31 b.sk., 20 b. og ung.sk., 7 ung,sk, 9 vgs. 40% over 200 elever, 20% under 50 elever. – ennå større grad store skoler blant lærerne Likevel -¾ av skolene har bare 1-10 elever som tar samisk – kun få skoler over 50 elever (6% (NS)) Lever med opplæring i samisk::

15 Rektorers vurdering av lærersituasjonen
Spørsmål Skole innafor forvaltningsområde Skole utafor Stemmer heilt eller delvis (%) N Stemmer heilt el.delvis (%) Skolen har lærere med formell kompetanse for å kunne undervise i samisk språk. 100 18 54 48 Skolen har lærere som underviser i eller på samisk uten formell kompetanse. 29 17 35 46 Det er vanskelig å få lærere med tilstrekkelig kompetanse til å undervise i/på samisk. 72 70 Skolen har lærere med god kompetanse innen samisk kultur, historie og næringsliv. 63 Opplæring ette LK06S må i stor grad baseres på fjernundervisning og samlinger ved samiske ressurssentra. 11 40 47

16 Implementeringa av LK06S i skolen og undervisningskonteksten
Lærernes oppfatning og arbeid med LK06S Den erfarte læreplanen Språklige forutsetninger for opplæringa Arbeidet i klasserommet/ulike arenaer Læringsarbeidet i lokal kontekst

17 Lokalt læreplanarbeid
Forutsetter stedlige lærere/lærernettverk Skoleeier lite aktiv, ofte delegert Svært ulikt resultat Statlig nivå kommer inn med veiledning i læreplan for samisk 1. og 2. språk. – lokal frihetsrom ga ulikt engasjement/resultat

18 Lærernes vurdering av kompetansemålene
LK06S gir presise og gode målformuleringer for opplæringen (60%). LK06S forutsetter et grundig og systematisk l pl. arb. v sk./komm/fkomm (90%). Vanskelig å bryte ned kompetansemålene (67 %) Skolens ledelse tilrettelegger for drøfting av hvordan målene skal brytes ned og brukes i pl.l (31%) ¾ mener at lærerne selv har komp i å bryte ned læreplanmålene i samisk. 70% oppgir at det er utarbeidet lokale l.pl. i samisk 60% svarer at skolen har utarbeidet årsplaner der komp mål er brutt ned til læringsmål. Fire av fem sier at teamet/læreren bestemmer selv Planarbeid ensomt?

19 Elevene om samiskefagets status.
S1 elever samsikfagets status i som høyere enn S2 elever Foreldre til S1 elever prioriterer samisk høyere enn S2 elever Også skolens prioritering av faget oppleves lavere blant S2 elevene. LS og SS elevenes gir faget høyere prioritering med årene, foreldrene og skolen motsatt NS elever mener skolens prioritering er høyere i vg enn gr.sk.

20 Elevmaterialets sammensetning
Språkvariant Samisk 1.språk Samisk 2.språk Samlet N Nordsamisk 47,5 52,5 100 % 644 Lulesamisk 46,7 53,3 45 Sørsamisk 31,8 68,2 22 Samlet antall 334 377 711 Språkvariant Forvaltnings-kommune Ikke forvalt-ningskommune Alle N Nordsamisk 79,7 % 20,3 % 100 % 644 Lulesamisk 46,7 % 53,3 % 45 Sørsamisk 27,3 % 72,7 % 22 Språkvariant 5.-7. klasse klasse videregående Alle % /N Nordsamisk 49,2 % 34,8 % 16,0 % 100/643 Lulesamisk 35,6 % 22,2 % 42,2 % 100/45 Sørsamisk 27,3 % 50,0 % 22,7 % 100/22

21 Elevenes vurdering av samiskfaget
Spørsmål om fagene NS LS SS Alle Synes du samisk er et spennende fag? 51 69 68 53 Tror du at du vil få god bruk for kunnskaper i samisk i framtida? 67 84 91 Har du bruk for det du lærer i samisk utafor skolen? 63 70 86 65

22 Nordsamiske elevers syn på samiskfaget
I språkforv. Omr. Utafor spr.forv.omr Spørsmål om fagene NS1 NS2 Synes du samisk er et spennende fag? 48 43 71 76 Synes du samisk er et vanskelig fag? 24 42 21 31 Har du bruk for det du lærer i samisk utafor skolen? 50 67 Tror du at du vil få god bruk for kunnskaper i samisk i framtida? 74 55 72 Antall N for hver kolonne 292 216 14 117

23 Språkstøtten i hjemmet
364 foreldre har svart Andelen mødre med samisk språktilhørighet er høyere. 1/3 begge NS og tilsvarende bare No.

24 Foreldres egenrapporterte språkkompetanse
56% forstår det meste som sies på samisk 33% sier det snakkes mest samisk hjemme 45% har fått opplæring i samisk på skolen Hhv 7% og 9% leser og skriver best på samisk. 41% oppgir å ikke ha tilknytning til samisk 66% av elevene oppgir å forstå det meste som sies på samisk 41% av elevene rapporterer at de for det meste snakker samisk hjemme Betyr det å ikke forstå samisk at du ikke har ”noen spesiell samisk tilknytning”?

25 Elevenes vurdering av egne ferdigheter og bruk av samisk språk
Elevenes vurdering av egne ferdigheter og bruk av samisk språk. % som svarer ja. Spørsmål om ferdigheter og bruk av samisk Nord-samisk Lule- samisk Sør- Alle Forstår du det aller meste som sies på samisk? 66 70 57 Foretrekker du å snakke samisk når du har mulighet til det? 52 51 29 Snakker dere for det meste samisk hjemme? 42 33 24 40 Snakker du for det meste samisk med vennene dine? 9 10 37 Mange forstår blant alle guppene. Den store differansen er i forhold til bruk av språket. For LS et fall fra 70-9 prosent (aldersammensetning) For

26 Elevenes vurdering av egen forståelse og bruk
NS innafor (%) NS utafor (%) LS/SS alle (%) NS1 NS2 LS SS Forstår du det aller meste som sies på samisk? 88 50 70 43 57 Foretrekker du å snakke samisk når du har mulighet til det? 74 26 44 51 S29 Snakker minst én av foreldrene dine samisk? 86 9 36 7 79 62 Snakker dere for det meste samisk hjemme? 78 12 33 24 Snakker du for det meste samisk med vennene dine? 77 10 Antall elever for spørsmålene 14 23-24 21

27 Elevenes vurdering av egne ferdigheter i samisk skriftspråk etter språkform. % som svarer ja.
Spørsmål om ferdigheter i samisk Nord-samisk Lule- samisk Sør- Alle Synes du det er lett å lese samisk tekst? 59 50 38 66 Synes du det er enklest å lese norsk tekst? 81 89 82 Leser du helst samisk tekst når du kan velge mellom samisk og norsk? 17 11 10 16 Skriver du samisk bedre enn norsk? 14 2 13

28 Gjennomføringen av læreplanen
Lærernes vurdering av samiskplanene: LK06S Sikrer progresjon mot mål (4/5) ½ mener S1 plan ikke er egnet som vurderingsgrunnlag ½ mener det er vanskelig å integrere gr.l.fh.

29 Bevisstgjøring av elevene
Uke- og arbeidsplan: Læringsmål oppgis (70%) Arbeidsmåter oppgis (60%) Vurderingskriterier oppgis (50%)

30 Arbeidsmåter 4/5 mener fagplanen i samisk innbyr til variert bruk av arbeidsmåter. Ingen utvikling mot mer variasjon Press mot målbar komp. Lite bruk av lokal kunnskap og nærmiljø (prinsippdelen) Regneferdigheter utelates Elevsamlinger – alternative læreingsarenaer

31 Læremidler 9/10 lærere mener at samiskplanene forutsetter et bredt tilgang av læremidler 6/10 mener læreboka er det viktigste læremidelet for å realisere målene i læreplanen

32 Lærernes vurdering av læremiddeltilfang
Heilt eller nokså enig Utsagn NS LS SS Vi har tilfredsstillende lærebøker i samisk som førstespråk. 31 Vi har tilfredsstillende lærebøker i samisk som andrespråk. 28 10 Skolen har god tilgang på konkretiseringsmateriell for undervisning på samisk. 24 18 Skolen har tilgang på digitale læremidler på samisk. 32 33 17 Antall 88-95 7-9 10-12

33 Læremidler som brukes Lærere Helt eller nokså enig Utsagn NS LS SS
Vi bruker mye av lærebøkene fra arbeidet med L97-S/L97/R94. 84 63 75 Vi kopierer ofte fra diverse bøker og bruker i undervisningen. 90 89 86 Vi utvikler og bruker mye egenproduserte læremidler. 81 77 Vi bruker ofte Internett som kilde. 70 56 Antall 99-100 8-9 12-14 LS og SS færre tidligere lærebøker (L97) å bruke Kopi gjennomgående Rektorer vurderer situasjonen som bedre enn det lærerne rapporterer – kjent at mer som burde være. I følge rektorene har 71% av skolene innafor spr forv omr benyttet seg av tilbudet fra ST om gratis læremidler, 52% utafor (mindre kjent/vet ikke hva lærerne gjør?) Kritisk situasjon for andre fag på samisk.

34 Elevenes vurdering av læremiddelsituasjonen i samisk % som svarer ja
Nordsamisk Lulesamisk Sørsamisk S1 S2 Har du gode lærebøker i samiskopplæringa 47 40 29 22 14 Finnes det gode nettsider som du kan bruke i samiskopplæringa? (*Uklart om på samisk) 13 27 38 25 20

35 Forutsentingene for samiskopplæring:
Miljøstøtten for samisk språklæring er dårligere enn tilsvarande for norsk for alle de samiske grupperingene. Nær sammenheng mellom organisering av samiskundervisning og lokale språksituasjon. Lærerressursene er presset, knappe og sårbare for alle gruppene, aller mest for sørsamisk. Opplæringen i og på samisk blir sjelden sett på som skoleeiers og hele skolens ansvar. Dårlig tilgang til lærebøker og andre læremidler. Opplæring på samisk i andre fag svikter i svært stor grad.

36 Er den samiske opplæringa likeverdig?
Den første rapporten dokumenterte at tida mellom godkjent læreplan og implementering var vesentleg kortare for LK06S enn for LK06. Samisk skole er mer tidkrevende for elevane enn ”norsk” skole. Miljøstøtta for samisk språklæring er vesentlig dårligere for opplæring i samisk enn i norsk, til og med i det nordsamiske kjerneområdet. Skolen sine innsatsfaktorar (lærarar, lærebøker, organisering) er mindre gunstige for LK06S-elever enn for LK06-elever. Gjennomføringa av LK06S overskygges av prekær situasjon omkring opplæringen