Program for omstilling og utvikling i Helse Sør-Øst

Presentasjon om: "Program for omstilling og utvikling i Helse Sør-Øst"— Utskrift av presentasjonen:

1 Program for omstilling og utvikling i Helse Sør-Øst

2 Grunnmuren ”Pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene” Pasientens behov er den gjennomgående ledetråd Vi har en gjennomgående ledetråd i det omfattende omstillings- og utviklingsarbeidet som nå foregår i Helse Sør-Øst: Pasientenes behov skal være førende i det daglige arbeidet og i utviklingen av struktur og innhold.

3 Omstilling er nødvendig
Vi må omprioritere ressursene for å skape et bærekraftig helsevesen Et økende gap mellom behov og finansiering Et omfattende program med fem innsatsområder Sykdomsgrupper i vekst Forskning Medisinsk teknologi IKT Moderne nybygg Kompetanseutvikling Hovedstadsprosessen Forskning IKT, stab og støtte Kunnskapshåndtering Mobilisering Vi har en del kunnskap om utfordringer i helsetjenesten fraover: Vi får flere eldre – sterk økning fra 2015 Store sykdomsgrupper, blant annet diabetes, overvekt og lungesykdommer, vil øke i omfang og kompleksitet Forskning og faglig utvikling vil føre til at nytt utstyr, nye medisiner og nye behandlingsmetoder vil være tilgjengelig. Mye av dette vil være kostnadskrevende og sette nye krav til våre medarbeidere Pasientene og deres pårørende vil stille høyere krav til dokumentert kvalitet i behandling og omsorg Samfunnet vil kreve bedre samspill og samarbeid mellom de forskjellige nivåene og aktørene i helsevesenet Omstillingsarbeidet skal være preget av åpenhet, ærlighet og god kommunikasjon med de involverte Helse Sør-Øst ønsker å være en positiv aktør i samfunnet og være åpne for omverdenen. Vi har gjennomført en omfattende høringsprosesser for å sikre kommunikasjonen med de involverte og interesserte. De berørte og interesserte har fått god anledning til å komme med sine innspill og synspunkter. Om lag 1000 fagfolk, brukere og medarbeidere har deltatt i arbeidet. Vi er stolte av den prosessen som er gjennomført. Det mange har vært inne og gitt sine bidrag, og det er den aller beste forsikringen om at saken er et godt beslutningsgrunnlag for styret den 20. nov – slik at de kan fatte et vedtak som er til beste for pasientene

4 Klok bruk av helsekronene - til beste for pasientene
Omstillingene gjøres ikke for å spare penger Vi moderniserer helsetjenesten: bruker arealene riktigere lager fellesløsninger i hele regionen flytter pengene til mer pasientbehandling, forskning og for å sikre gode arbeidsvilkår for våre ansatte

5 Det handler om - kvalitet, medvirkning og prioritering
… for å møte pasientenes behov, nå og i fremtiden Målet er å sikre kvalitet i tjenestene. De skal være: virkningsfulle (fører til helsegevinst) trygge og sikre (unngår utilsiktede hendelser) involverer brukerne og gi dem innflytelse samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte tilgjengelig og rettferdig fordelt Det vil bli flere syke og vi får stadig bedre mulighet til å gi behandling, men det vil koste penger. Omstillingene gjøres ikke for å spare penger, men for å få til bedre pasientbehandling. Det norske samfunnet kommer til å bruke mye penger i helsevesenet i årene som kommer. Vi skal sørge for at vi prioriterer riktig og bruker ressursene på best mulig måte for pasientene. Omstillings- og utviklingsprogrammet i Helse Sør-Øst skal bidra til bedre pasientopplevd kvalitet, mer helhetlig behandling, effektiv bruk av kapasitet og kompetanse, styrket forskning og til at medarbeidernes kunnskap blir benyttet samtidig som de blir respektert og godt ivaretatt. Det er pasientenes behov – nå og i framtiden som skal være førende. Derfor legger vi målene i nasjonal kvalitetsstrategi til grunn for arbeidet

6 Vi skal… Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og personlig økonomi Bedre samordningen mellom nivåer Samordne på fag og styrke forskningen Sikre et fortsatt desentralt tilbud Ta ut stordriftsfordeler Bedre koordinering og utnyttelse av personell, arealer, IKT, støttefunksjoner, innkjøp og investeringer mv Økonomisk resultatkrav skal sikres Omstille slik at det kommer hele nasjonen til gode St.prp nr 44 ( ) som lå til grunn for Stortingsvedtakene om å slå sammen Helse Sør og Helse Øst. I stortingsproposisjonen ble det sammenslåtte regionale helseforetaket gitt klare omstillingsoppdrag.

7 Hvordan skal vi gjøre det?
Valg av strategisk vei inn mot 2020 Helse Sør-Øst etablerer en plan for en bærekraftig utvikling i regionen som består av seks innsatsområder: Pasientbehandling Forskning Organisering og utvikling av fellestjenester (IKT, stab- og støttefunksjoner) Kunnskapshåndtering og beste praksis Mobilisering av medarbeidere og ledere God økonomistyring

8 Framtidas helsevesen…
Vedtakene skal realisere blant annet nasjonal helsepolitikk: Nasjonal helseplan Nasjonal kvalitetsstrategi prinsippene i opptrappingsplanen for psykisk helsevern opptrappingsplanen for rusfeltet og Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Strategisk plan vil definere formål for de enkelte strategiske valg og sette mål for perioden samt omtale virkemidler og oppfølging av planarbeidet og de overordnede målene for utviklingsarbeidet

9 Videreutvikling (Del 2 Historikk)
Bakgrunnen for arbeidet ligger halvannet år tilbake i tid. I januar 2007 besluttet regjeringen å slå sammen Helse Sør og Helse Øst RHF. Begrunnelsen var et klart behov for bedre samordning av tjenester og tilbud mellom sykehusene i de to regionene. 18. desember i fjor vedtok styret i Helse Sør-Øst "Program for omstilling og utvikling". Programmet er inndelt i fem innsatsområder som skal sikre regionens innbyggere et fullgodt helsetilbud i mange år fremover. "Hovedstadsprosessen" er et av innsatsområdene, der sykehus innenfor Oslos grenser inngår som del av sykehusområde Sentrum. (Niels Hagen, ) Videreutvikling

10 Generelle prinsipper for videreutvikling - av spesialisthelsetjenestene
Framtidig organisering og prioritering skal sikre mer likeverdiget og tilgjengelighet av tjenestetilbudet i regionen Desentralisere det vi kan og sentralisere det vi må Etablere tilstrekkelige opptaksområder og volumer for å sikre kvalitet på mer spesialiserte tjenester

11 Prinsipper for videreutviklingen - av spesialisthelsetjenestene i Helse Sør-Øst
Etablere sykehusområder Helhetlig ansvar for sin befolkning Tilby lokalbaserte spesialisthelsetjenester og mer spesialiserte tjenester for sitt område Tjenester innen både somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling Fra døgn til dagbehandling og polikliniske tjenester der dette er hensiktsmessig Sykehusene, i samarbeid med kommuner og fastleger skal etablere tjenestene etter LEON-prinsippet Hvorfor? Helhetlige pasientforløp - rett behandling på rett sted Sikre kvalitet gjennom robuste områder med tilstrekkelig opptaksområde og volumer Oversiktlig tjenestetilbud med god tilgjengelighet Nærhet til akuttfunksjoner, innenfor somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering Nærhet til behandling av de vanligste sykdommene – tilbud der folk bor 80-90 % av befolkningens behov for tjenester dekkes i sykehusområdet Lokalsykehusene skal gi trygghet for riktig diagnostikk, utredning og behandling. Lokal samordning mellom somatikk, psykisk helse, rus og rehabilitering skal styrkes. Anslagsvis prosent av pasientkontaktene vil finne sted ved lokalsykehusene. Vi ønsker å innføre felles prosedyrer av høy kvalitet for pasientbehandling i hele regionen – beste praksis og trygghet Noen ekstra punkter fra styresaken: Innenfor hvert sykehusområde må det etableres en strategi for videre funksjons- og oppgavefordeling for å sikre etterlevelse av prinsippene i denne styresaken. Sykehus innenfor et sykehusområde må etablere felles rutiner og informasjonsgrunnlag som sikrer helhetlige og sammenhengende pasientforløp som bygger på beste kunnskap, er trygge og baseres på reell brukermedvirkning. Pasientenes rett til fritt sykehusvalg skal understøttes. Sykehusområdene danner grunnlaget for fremtidig inntektsfordeling i regionen. Sykehusområdene danner grunnlaget for å vurdere fremtidig behov for investeringer i bygninger, utstyr og IKT. Styresak pkt 4a

12 Prinsipper for videreutviklingen - av spesialisthelsetjenestene i Helse Sør-Øst
Forpliktende samhandling med kommunehelsetjenesten Avtale om samhandling der kommune og helseforetak er likeverdige parter Avtalene skal omfatte somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering, etablering LMS og andre forebyggende tiltak Klar fordeling av ansvar, gjensidig kompetanse- og informasjonsutveksling, mulighet for deltakelse i hverandres planprosesser Plikt til å vurdere konsekvenser for hele behandlingskjeden Hvorfor? Hvorfor? Helhetlige behandlingsforløp - pasientene trenger ikke tenke på hvem som leverer de enkelte ledd i pasientbehandlingen Bygge ned skillene mellom nivåene – utvikle lokalbaserte tilbud (døgnplasser, poliklinikker, ambulante tjenester) Bygge opp kompetanse og nye samarbeidsflater Styrke kommunenes behandlingsapparat med kompetanse og kunnskap fra sykehusene –Kommunikasjonen mellom fastlege og sykehus er ofte ikke tilfredsstillende. Revmatikerpasient Rita Hauge Planlegging og utvikling av tjenestetilbudet i det enkelte sykehusområde skal skje i en forpliktende og avtalebasert samhandling med kommunene i opptaksområdet. Kommuner og helseforetak er likeverdige avtaleparter. Eksisterende avtaler mellom helseforetak og kommuner/bydeler skal videreutvikles slik at de sikrer klar fordeling av ansvar, gjensidig kompetanse- og informasjons­utveksling, mulighet for deltakelse i hverandres planprosesser og plikt til å vurdere konsekvenser for hele behandlingskjeden ved endringer i egne tjenester. Samarbeidsavtalene skal omfatte somatikk, psykisk helsevern, TSB og rehabilitering, lærings- og mestringstiltak og forebyggende arbeid. Det etableres samarbeidsutvalg som normalt skal ha representasjon fra brukerne, kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten samt praksiskonsulentene. Møte bla stor andel eldre Styresak pkt 4b

13 “Helseproblemer”, Dagens Næringsliv 06.06.2008
Kilde: Dagens Næringsliv Sitat DNs Arne Bjartnes 6. juni 2008 ”Helseminister Sylvia Brustad, KrF-leder Dagfinn Høybråten og Høyres Inge Lønning er ganske enige om det store bildet”. Det handler om å gjøre ting smartere og bedre. Det handler om å sentralisere det som bør sentraliseres og desentralisere det som bør desentraliseres, for å sikre at folk får behandling på riktig nivå..... ....Flommen mot sykehusene må stoppes, sa AP’s Jan Bøhler. Det er stor enighet mellom politikerne om hva som bør gjøres, men det vaskligste er hvordan man skal få det til. Inge Lønning mener hovedproblemet ikke er om helseforetakene mangler en milliard eller to, men at de ikke forvalter de 85 milliardene de har på en måte som gir resultater i forhold til ressursinnsatsen.” “Helseproblemer”, Dagens Næringsliv

14 Prinsipper for videreutviklingen - av spesialisthelsetjenestene i Helse Sør-Øst
Lokalbaserte spesialisthelsetjenester Desentralisert utredning og behandling, herunder lindrende behandling, oppfølging, LMS og rehabilitering Akuttfunksjoner skal utvikles med utgangspunkt i gode lokale prosesser med bred forankring Etableres lokalt tilpassede akuttmedisinske behandlingskjeder i nær sammenheng med det kommunale legevaktstilbudet I det lokalbaserte spesialisthelsetjenestetilbudet vil bl.a følgende inngå: Dag- og døgntilbud innen i indremedisin Elektive kirurgiske tjenester Bredt spekter av polikliniske tjenester DPS/ BUP/ psykisk helsevern Ambulante spesialisthelsetjenester Tilbud innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling Lærings- og mestringstilbud Hvorfor? Hvorfor? Behandling der pasientene bor Bedre helsetjenesten til en voksende gruppe eldre, kronikere Styrke tjenestene på de prioriterte områdene rus, psykisk helsevern, habilitering og rehabilitering Legger til rette for et tettere samarbeid med kommunehelsetjenesten Trygghet for at pasienten ved akutt sykdom – en dør inn Den demografiske og den medisinske utviklingen gjør det både nødvendig og mulig å utvikle lokalbasert tjenester både i og utenfor sykehus - Tenk om jeg kunne fått rett diagnose med én gang. Trygghet og tillit til sykehuset og legen er viktig. Kreftpasient Hans Sverre Gaard Hansen Med lokalbaserte spesialisthelsetjenester forstås i det videre tjenester for vanlige og sammensatte lidelser der det er behov for nærhet og bredde­kompetanse. Med spesialiserte tjenester forstås tjenester der det er behov for samling for å sikre tilstrekkelig volum og kvalitet eller spisskompetanse. Karakteristisk for slike tjenester vil være at det kreves større befolknings­grunnlag for å oppnå erfaring og samlet kompetanse Vi skal desentralisere mest mulig og utvikle lokalsykehusene slik at flertallet av pasientene kan få behandling på lokalsykehus. Lokalsykehusene skal gi trygghet for riktig diagnostikk, utredning og behandling. De lokalbaserte tilbudene vil være det viktigste kontaktpunktet med spesialisthelsetjenesten for pasienter med et kronisk eller elektivt pasientforløp. På den annen side vil også den lokalbaserte spesialisthelsetjenesten være en dør inn ved akutte lidelser både innen somatikk, rus og psykisk helsevern. Det kombinerte lokalbaserte akuttilbudet i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten vil skape trygghet for at pasienten ved akutt sykdom vil bli diagnostisert riktig og ferdig­behandlet lokalt eller sendt videre til riktig behandlingsstedet. Styresak pkt 4c

15 Prinsipper for videreutviklingen - av spesialisthelsetjenestene i Helse Sør-Øst
Organisering av akuttfunksjoner og prehospitale tjenester Akuttfunksjoner for kirurgi, ortopedi og andre spesialiserte funksjoner skal som hovedregel samles under en ledelse og fortrinnsvis på ett sted i hvert sykehusområde Effektive og trygge prehospitale tjenester med høy kvalitet og tilstrekkelig kapasitet, som understøtter funksjonsdelingen Hvorfor? Rett diagnose og rett behandling på riktig sted Samle pasientgrupper – større volum – øvelse gjør mester Trygghet og nærhet – en dør inn Rett bemanning og organisering av tjenestene for bedre kvalitet i sortering og prioritering Helse Sør-Øst vil gjennomføre en regional utredning av organiseringen av prehospitale tjenester Styresak pkt 4d

16 Prinsipper for videreutviklingen - av spesialisthelsetjenestene i Helse Sør-Øst
Spesialiserte områdefunksjoner og regionale funksjoner Spesialiserte områdefunksjoner skal som hovedregel samlet ett sted innenfor sykehusområdet Regionale funksjoner skal som hovedregel samles ett sted i regionen Lokalisering må bygge pasienters behov gjennom faglig kvalitetsvurdering, faglig avhengigheter og ressursvurderinger Hvorfor? Bedre ressursutnyttelse – kapasitet og kompetanse Færre små enheter der ”alle gjør alt” Få ned arealer Mindre fragmenterte og ingen uoversiktlige tjenester Lik behandling av lik diagnose Hvorfor? Jeg har vært innom fire forskjellige sykehus for den samme lidelsen. Spesialisering hadde vært en fordel. Hjertepasient Jørn Pettersen Med lokalbaserte spesialisthelsetjenester forstås i det videre tjenester for vanlige og sammensatte lidelser der det er behov for nærhet og bredde­kompetanse. Med spesialiserte tjenester forstås tjenester der det er behov for samling for å sikre tilstrekkelig volum og kvalitet eller spisskompetanse. Karakteristisk for slike tjenester vil være at det kreves større befolknings­grunnlag for å oppnå erfaring og samlet kompetanse Det skilles mellom spesialiserte områdefunksjoner som av faglige og ressurs­messige vurderinger bør ha et opptaksområde svarende til ett sykehusområde, og derfor bare bør tilbys ett sted i et sykehusområde, og regionale funksjoner, som bør samles ett sted for hele helseregion Sør-Øst. Viktig å understreke er en samling av en spesialiserte funksjon ett sted innenfor et sykehus­område ikke betyr at alle slike tjenester bare må tilbys ett sted. Det er akuttfunksjoner og dermed døgntilbudet som det er ønskelig å samle. Når det gjelder polikliniske og dagbaserte tjenester er det, i samsvar med ønsket om å etablere sterke lokalbaserte tjenester, ønskelig at det etableres et desentralt tilbud. Dette må skje i samarbeid med sykehuset som har akuttfunksjon for den spesialiserte tjenesten. Ved en slik organisering kan pasienter både utredes og følges opp lokalt, også for mer lidelser som trenger mer spisskompetanse. Etablering av større sykehusområder betyr at vi tilpasser gammel infrastruktur til en fremtid med et mer pasientvennlig, helhetlig tilbud og riktig behandling på rett sted Vi har overtatt en gammel infrastruktur - både mht til bygg og tjenesteproduksjon – som vi nå tilpasser en fremtid hvor pasientene ønsker bedre samhandling og samordning. Pasientene ønsker en dør inn i et system som kan bidra med trygghet, nærhet og tilgang til høykvalifisert ekspertise når dette er nødvendig og ønskelig. Vi skal samle det vi må, desentralisere det vi kan. Høyspesialiserte funksjoner skal samles for å sikre god kvalitet i behandlingen. Slik behandling vil bli utført på færre sykehus enn i dag. Vi skal unngå unødvendige dubleringer av nasjonale og regionale ressurssentra, i dag har vi mellom 20 og 30 slike dubleringer. Styresak pkt 4e

17 – Vellykket primærbehandling av kreft er god ressursbruk i tillegg til den åpenbare nytten for pasienten. Vi må derfor organisere oss slik at primær-behandlingen har høyest mulig kvalitet. Sigbjørn Smeland klinikksjef Radiumhospitalet - Rikshospitalet

18 Prinsipper for videreutviklingen - av spesialisthelsetjenestene i Helse Sør-Øst
Regionale fagråd Det etableres tverrfaglige regionale fagråd Fagrådenes mandat og sammensetning fastsettes av Helse Sør-Øst RHF Ledes av regionavdelingen, eventuelt av fagavdelinger ved annet helseforetak i regionen Råd som gis må bygge på dokumentert kunnskap og beste praksis Hvorfor? Likeverdige tilbud og effekt av tjenestetilbudet Mindre ulikhet i faglig praksis – lik diagnose gir lik behandling Implementere nasjonale og regionale retningslinjer Sikre at ikke nye prosedyrer og behandlingsformer iverksettes uten vurdering av regionale konsekvenser og prioriteringer Kunnskap blir brukt og erfaringsutveksling blir vanlig Forankring og dialog ,med det samlede fagmiljøet og brukere må ivaretas Det er for store forskjeller mellom enkelte helseforetak, enkelte sykehus og ned til enkelte enheter på samme sykehus i forhold til hvordan de behandler pasienter med samme sykdom. Slik kan vi ikke ha det. Vi vil arbeide for at befolkningen i hele regionen får gode og likeverdige helsetjenester basert på dokumenterbar kunnskap. Fagrådene – sentrale i oppfølging av regional funksjonsdeling. Skal skape transparens med hensyn til faglig praksis og bidra til at vedtatt funksjonsdeling følges opp. Styresak pkt 4f

19 – Tjenestene er ikke godt nok organisert i dag
– Tjenestene er ikke godt nok organisert i dag. Det er mye dublering, uklarhet i oppgaver og sløsing med ressurser. For å løse dette er Hovedstads -prosessen svært viktig for hovedstadsområdet. Den vil bidra til faglig sett bedre løsninger med mer effektiv ressursbruk. Olav Røise divisjonsdirektør Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus HF

20 Prinsipper for videreutviklingen - av spesialisthelsetjenestene i Helse Sør-Øst
Relasjon til private leverandører Inngår i oppgave- og funksjonsdelingen innenfor sine respektive sykehusområder Underlegges samme krav til omstilling, organisering og driftseffektivitet som helseforetakene Krav til leveranser utformes av Helse Sør-Øst RHF i samarbeid med helseforetakene. Avtalene inngås som tidligere av Helse Sør-Øst RHF Avtalespesialistene bidrar sammen med det offentlige tjenestetilbudet til å dekke befolkningens behov innenfor det sykehusområdet de er lokalisert Kjøpe helsetjenester fra Diakonhjemmet sykehus AS og Lovisenberg Diakonale sykehus AS. Kjøpene skal i utgangspunktet baseres på et definert opptaksområde Hvorfor? Viktig supplement til det offentlige Styrker tilbudet – både i fht kvalitet, effektivitet og kapasitet Samhandlingen med HFene i utarbeidelse av leveranser sikrer bedre samlet kapasitetsutnyttelse Forutsigbarhet og mulighet for mer langsiktig planlegging for de private sykehusene og institusjonene Vedtatt strategi for kjøp av helsetjenester ligger til grunn – stryresak 020/2008 Styresak pkt 4g

21 Rehabilitering

22 Prinsipper for organisering og utvikling - av rehabiliteringstjenestene
Rehabiliteringstilbudet i sykehusområdene Ivaretas enten ved tilbud i egne helseforetak eller gjennom avtaler med private rehabiliteringsinstitusjoner Sykehusområdene skal i samarbeid med kommunene, utforme områdevise planer for hvordan rehabiliteringstilbudet i sykehusområdet skal utvikles Helse Sør-Øst RHF utarbeider regional plan for habilitering og rehabilitering første halvår 2009 Hvorfor? Sikre bedre integrering mellom behandling og rehabilitering Ivareta at rehabilitering blir er en naturlig del av pasientforløpet Sikre mer likeverdighet og tilgjengelighet innen rehabilitering Mer desentralt rehabiliteringstilbud - mindre variasjon i tilbud og ressursforbruk mellom helseforetakene Sørge for tilstrekkelig kapasitet og kompetanse innen rehabilitering Sykehusområdene ivareta % av spesialisthelsetjenestens ansvar for rehabilitering Styresak pkt 5a

23 Prinsipper for organisering og utvikling - av rehabiliteringstjenestene
Samling av den regionale rehabiliteringen Regionale rehabiliteringsfunksjoner samles Organiseres i tett samarbeid med øvrige regionsykehus-funksjoner Hvorfor? Styrke rehabilitering som fagfelt og sikre videre fagutvikling, forskning og utdanning Bygger videre på fagmiljøer og kompetanse ved SSR og Sunnaas Sikre gode pasientforløp innen spesialisert rehabilitering Satsingsområde i Helse Sør-Øst Styresak pkt 5b

24 Psykisk helsevern

25 Prinsipper for organisering og utvikling - av psykisk helsevern
Opptrappingsplanen for psykisk helsevern ligger til grunn Enhetlig ledelse av DPS- og institusjonstilbud innen psykisk helsevern innen hvert sykehusområde Plan for utvikling av psykisk helsevern i Helse Sør-Øst på strategisk nivå innen første halvår 2009 Områdevise planer for hvordan tilbudet innen psykisk helsevern i sykehusområdet skal utvikles og styrkes innen utgangen av 2009 Hvorfor? Sikre mer likeverdighet og tilgjengelighet innen psykisk helsevern Oppnå mindre variasjon i tilbud og ressursforbruk Økt grad av desentrale tilbud i DPS Behov for mindre areal – mindre ressurser til vedlikehold, gi mer til pasientbehandling Rett kompetanse på rett sted Planer for bedre koordinering og oppfølging i fht behov både i fht forskning og utdanning Styresak pkt 6

26 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling

27 Prinsipper for organisering og utvikling - av tverrfaglig spesialisert rusbehandling
Tilbudet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal styrkes i tråd med opptrappingsplanen for rusfeltet Det skal sikres en enhetig ledelse av TSB innen hvert sykehusområde Som del av lokalsykehusfunksjonen skal det utvikles helhetlige tilbud innenfor TSB, dvs. både ambulante og polikliniske tjenester, samt dag- og døgnbehandling Sykehusområdene skal innen utgangen av 2009 utforme områdevise planer for hvordan tilbudet innen TSB skal utvikles og styrkes Hvilke langtidsplasser som skal være regionale funksjoner og hvilke som skal integreres i sykehusområdene blir vurdert og en regional strategi legges fram for styret ila andre halv år 2009 Hvorfor? Styrke rusfeltet for en økende andel rusmiddelmisbrukere Rusmiddelmisbrukeres individuelle behov skal fanges opp og mangfoldet og bredden i tilbudet sikres Sikre god utnyttelse av ressurser og samlet fagkompetanse Sikre mer likeverdighet og tilgjengelighet innen TSB Legge til rette for bedre koordinering, samhandling og helhetlige behandlingsforløp, herunder behovet for akutt avrusing Hvorfor? – Det finnes per i dag ikke et godt nok fagmiljø på rus, da rus er i en oppbygnings -fase. Vi må bygge opp gode fagmiljøer som gir sammenheng mellom lokalbaserte tjenester og spesialistkompetanse. Per Føyn psykiater Klinikk rus og avhengighet Aker universitetssykehus HF Styresak pkt 7

28 Utdanning, forskning og innovasjon

29 Nærmere om utvikling av - Utdanning, forskning og innovasjon
Forskning og innovasjon i tråd med regionens vedtatte strategi Det etableres ett sammenhengende system for forskning og utdanning i tett samhandling med Universitetet i Oslo (UiO) og høyskolene i regionen Det etableres en kjerne (nav) i universitetssykehussystemet, med tung forsknings- og undervisningsaktivitet og en regional understøttende funksjon innen klinikk og forskning Søke å etablere et utvidet strategisk samarbeid med Universitetet i Oslo Hvorfor? Sikre grunnutdanning av leger og andre profesjoner Fremme kvalitet innen forskning og utdanning Styre forskning som gir økt kunnskap om den pasientbehandling som skal gjennomføres i spesialisthelsetjenesten Forskningen skal komme pasientene til gode Helse Sør-Øst RHF vil utvikle forskning og innovasjon i tråd med regionens vedtatte strategi (sak ). Det regionale helseforetaket vil videreføre sine forpliktelser i forhold til utdanning av helsepersonell, herunder spesialistutdanning av leger i samme volum og med fokus på å oppnå de nødvendige kvalifikasjoner. Det foreslåtte Oslo universitetssykehus HF (OUS HF) skal utgjøre kjernen (navet) i universitets­sykehus­­systemet, og ha tung forsknings- og under­visningsaktivitet og en regional understøttende funksjon innen klinikk og forskning. Dette sykehuset vil ha sentrale oppgaver knyttet til grunnutdanning av leger og andre profesjoner, forskerutdanning og en forpliktelse til å ivareta regionale funksjoner knyttet til drift av regionale forskningsnettverk, tung regional infrastruktur og innovasjon. Kjerner i universitetssykehussystemet kan ha satellitter bestående av sterke forskningsmiljøer ved andre sykehus når det er nødvendig av faglige hensyn. Samarbeidsorganet konkretiserer oppgaver knyttet til kjernen (navet). Styresak 0xx-2008 pkt 9

30 å Fellestjenester

31 Utvikling av fellestjenester
Fire områder Eiendom Innkjøp og logistikk Administrative støttefunksjoner IKT Ett mål: Støttefunksjoner - både til medisinsk og administrativt arbeid i helseforetaksgruppen skal standardiseres – både når det gjelder teknologi, organisering og prosess for å frigjøre ressurser til pasientbehandling Styresak pkt 9

32 Utvikling av fellestjenester
Eiendom 10 % mindre eiendom 10 % mindre kostnader på eiendomsfeltet Helhetlig system for vedlikehold av bygningsmasse Organisering og styring av investeringer i et regionalt perspektiv Plan for organisering av eiendomsområdet behandles i desember Hvorfor? 2 600 kvadratmeter sykehusbygg – tilsvarer 350 fotballbaner. Vedlikehold av alt dette er kostbart Hvorfor? Mindre å vedlikeholde gir mer penger til pasientbehandlingen Nye Ahus må utnyttes i fht framtidig økt kapasitet Helhetlig oversikt på investeringer og vedlikehold – bedre oversikt og riktigere prioritering. Investere i prosjekter som gir størst effekt for bedre pasientbehandling Infrastruktur som er tilpasser dagens behov – både medisinsk og sosialt Skal ikke spare penger - men modernisere helsesektoren ved å flytte penger til pasientbehandlingen Styresak – 9

33 Utvikling av fellestjenester
Hvorfor? Administrasjon og innkjøp Revidert strategiplan for innkjøp og logistikk behandles i styret i desember Etabler felles, effektive administrasjonssystemer og profesjonalisere innkjøpsarbeidet Gevinstrealisering på omlag 400 mill innen utgangen av 2009 Hvorfor? Alle HFene er oppsatt med full administrasjon i alle funksjoner – effektiv organisering kan frigjøre ressurser til kjernevirksomheten – pasientbehandling Bedre innkjøpsbetingelser - felles innkjøp gir bedre pris og økonomisk gevinst Stor organisasjon kan bruke sin kundemakt til å påvirke forholdene for mer etiske og sosiale forhold ved handel Kjøper for om lag 15 milliarder i året. Håndterer om lag fakturaer – effektiv organisering og systemer er mindre ressurskrevende og øker kontrollen/oversikten Klok bruk av midlene – til beste for pasientene Styresak – 9

34 Utvikling av fellestjenester
Administrative støttefunksjoner Etablere og implementerer fellestjenester for støttefunksjoner innen områdene: Lønn & personaladministrasjon Ressursstyring & arbeidsplansystem Rekruttering og ansettelse Anskaffe systemer som kan implementeres hos en felles tjenesteleverandør (Sykehuspartner) og tas i bruk i samtlige helseforetak Ansattgrupper samles i større faglige enheter Standardisere kodeverk og prosesser Hvorfor Forbedring av styringsinformasjon - oppnå bedre overblikk og kontroll samt sikre god og effektiv planlegging av ressursene i helseforetakene Realisering av økonomiske gevinster - direkte kostnads-effektiviseringer innen HR-området Standardisere de administrative HR-tjenestene i felles løsninger med høyere kvalitet for brukerne Styresak pkt 9

35 Utvikling av fellestjenester
IKT Etablerer felles tjenesteleverandør (styresak ) Klarere styringsmodell Felles porteføljestyring Hvorfor? Alt for mange prosjekter igangsatt samtidig i HFene. For store investeringer gjort enkeltvis – får ikke klok bruk av ressursene Sikrer koordinering og prioritering Sikrer etablering av gode systemer som kommer medisinske miljøer til gode for å bedre kvaliteten i behandlingen Bedre systemer = vi blir mer kostnadseffektive Trygghet for - Rett informasjon på rett sted - hele tiden Stort potensiale i HSØ – utgangspunkt: brukte 2800 ulike dataprogrammer og driftet 3600 severe, samtidig som det pågikk mer enn 200 små og store IKT-prosjekter Styresak – 9

36 Inndeling i sykehusområder 7 sykehusområder
Styresak pkt 10

37 Sykehusområde Følgende HF inngår Opptaksområder/kommentarer Østfold sykehusområde Sykehuset Østfold HF Sykehusområdet er det samme som dagens opptaksområde. Akershus sykehusområde Akershus universitetssykehus HF Sykehusområdet omfatter bydelene 10 (Grorud), 11 (Stovner) og 12 (Alna) i Oslo, Rømskog kommune i Østfold samt Akershus fylke med unntak av kommunene Asker og Bærum. Spesialiserte funksjoner (områdefunksjoner) for Nes kommune. Oslo sykehusområde Ullevål universitetssykehus HF, Aker universitetssykehus HF, Rikshospitalet HF Sykehusområdet omfatter Oslo med unntak av bydelene 10 (Grorud), 11 (Stovner) og 12 (Alna) Opptaksområdene for Diakonhjemmets sykehus, Lovisenberg Diakonale sykehus inngår Innlandet sykehusområde Sykehuset Innlandet HF Jevnaker kommunes sykehustilhørighet til Ringerike sykehus opprettholdes som i dag. Nes kommunes lokalsykehustilhørighet til Sykehuset Innlandet opprettholdes som i dag. Spesialiserte funksjoner ivaretas av Akershus universitetssykehus HF Buskerud, Asker og Bærum sykehusområde[1] Sykehuset Asker og Bærum HF, Sykehuset Buskerud HF, Blefjell sykehus HF avdeling Kongsberg, Ringerike sykehus HF Sykehusområdet omfatter helseforetakenes nåværende opptaksområder. Blefjell sykehus HF sitt opptaksområde i Buskerud Telemark og Vestfold sykehusområde1 Sykehuset Telemark HF, Sykehuset i Vestfold HF, Psykiatrien i Vestfold HF Blefjell sykehus HF avdeling Rjukan og Notodden Blefjell sykehus HF sitt opptaksområde i Telemark Sørlandet sykehusområde Sørlandet sykehus HF I tillegg til disse kommer helseforetakene Sunnaas sykehus HF og Sykehusapotekene HF 1) Foreløpig navn. Navnespørsmålet utredes særskilt og fremmes i desembermøtet.

38 7 sykehusområder Dette innebærer….
Blefjell sykehus HF deles mellom sykehusområdene Buskerud, Asker og Bærum og Telemark/Vestfold Sykehuset i Kongsberg og Blefjell sykehus sitt opptaksområde i Buskerud blir en del av område Buskerud, Asker og Bærum Sykehusene i Notodden og Rjukan og opptaksområde i Telemark blir en del av område Telemark/Vestfold. Deling av Blefjell sykehus HF gjennomføres fra 1. juli 2009, når ett helseforetak i Buskerud, Asker og Bærum sykehusområde etableres Ansvaret for tjenester til befolkningen i bydel Alna i Oslo og Follo i Akershus overføres fra Oslo sykehusområde til Akershus sykehusområde innen Det vurderes om slik overføring kan påbegynnes fra et tidligere tidspunkt Ansvaret for lokalsykehustjenester til befolkningen i Nes kommune på Romerike vurderes overført fra Innlandet sykehusområde til Akershus sykehusområde etter overføringen fra Oslo er gjennomført og nødvendige kapasitetsanalyser er foretatt Sunnaas sykehus HF videreføres. Virksomheten organiseres og videreutvikles basert på regional plan som forelegges styret første halvår Nødvendig tilknytning til regionsykehuset ivaretas og videreutvikles. Styresak pkt 10

39 Ny foretaksstruktur Virksomhetene innen det enkelte sykehusområde skal som hovedregel organiseres som ett helseforetak Valg av modell for ledelse og organisering innenfor sykehusområdene er et sentralt virkemiddel for å oppnå våre mål Tydeliggjøre ansvar og styrke ledelsesfunksjonene Sikre ledelsesmessig gjennomføringskraft Styresak pkt 11

40 Ny foretaksstruktur Fra 1. januar 2009 etableres Oslo Universitetssykehus HF som omfatter Rikshospitalet HF, Ullevål universitetssykehus HF og Aker universitetssykehus HF Fra 1. juli 2009 etableres ett helseforetak i sykehusområde Vest som omfatter Sykehuset Asker og Bærum HF, Sykehuset Buskerud HF, Ringerike Sykehus HF og Blefjell Sykehus HF avdeling Kongsberg. Det opprettes et interimstyre for det nye helseforetaket fra 1. januar 2009. Virksomhetene i Telemark og Vestfold sykehusområde videreføres som tre helseforetak. Det etableres en forpliktende avtalestruktur mellom helseforetakene Det stilles de samme krav til utvikling av det samlede pasienttilbudet i dette sykehusområde som i områder som er organisert i ett helseforetak Starte interne prosesser fra for å sikre at gevinster kan tas ut på lik linje med de andre sykehusområdene Organiseringen evalueres fortløpende gjennom virksomhetsrapportering og årlig melding Styresak pkt 11

41 Virksomhetsoverdragelser (1)
Med basis i en regional utredning skal lokalbaserte og områdefunksjoner ved følgende enheter ved Rikshospitalet HF/SSR overføres fra 1. juli 2009: Rikshospitalet HF/SSR Stavern overføres til sykehusområde Telemark og Vestfold v/Sykehuset i Vestfold HF Rikshospitalet HF/SSR Sørlandet Kongsgård sykehus overføres til Sørlandet sykehus HF Rikshospitalet HF/SSR Telemark Rehabiliteringssenter (Nordagutu) overføres i sin helhet til Sykehusområde Vestfold/Telemark ved Sykehuset Telemark HF I tillegg skal lokal- og områdefunksjoner ved Sunnaas sykehus HF overføres til respektive sykehusområder Definering og samling av regionale funksjoner innen rehabilitering fra disse enhetene gjennomføres innen etter en nærmere regional utredning ledet av Helse Sør-Øst RHF I tillegg vil det skje virksomhetsoverdragelser både i fht endirnger i struktur og organisering innen IKT og AdmHR Dette følger egne løp og omstillingsavtalen og 12 prinsipper ligger til grunn for dette arbeidet. Egne planer – blir lagt ila de nærmeste dagene… Styresak – pkt 12

42 Virksomhetsoverdragelser (2)
Følgende enheter virksomhetsoverdras fra det tidspunkt Akershus universitetssykehus HF overtar ansvar for befolkningen i bydel Alna og i Follo: Alna DPS og Follo DPS, inklusive avgiftningstilbud innen TSB Furuset BUP og Follo BUP Ski sykehus Den delen av institusjonstilbudet innen psykisk helsevern i Oslo som betjener befolkningen i Follo og bydel Alna overdras til Ahus fra det tidspunkt Ahus overtar ansvaret for denne befolkningen Styresak – pkt 12

43 Spesielle forhold for Oslo
(KART OVER OSLO GÅR AUTOMATISK ETTER 3 SEK OVER I LOGOENE TIL DE 5 SYKEHUSENE)

44 Særskilte utfordringer i Oslo
Nærmere om organiseringen og utviklingen - av sykehusområde Sentrum Særskilte utfordringer i Oslo Raskt økende befolkning… Høy andel ikke-vestlige innvandrere… 1-2% årlig vekst Ikke-vestlig bakgrunnIkke-vestlig bakgrunn 20% 93% Vestlig bakgrunnVestlig bakgrunn 80% Oslo Resten av landetResten av landet 2007 2025 Betydelig helsemessig sosial ulikhet… Forventet levealder i år Raskt økende befolkning… Endringer i sykdomspanorama Flere med kreft Flere med kroniske sykdommer Storby- problematikk Sosial ulikhet i helse Rusproblematikk Stor bredde i fagmiljø lokalsykehus- nasjonale spissfunksjoner Sterke forsknings- og utdanningsmiljø Mange lokasjoner – korte avstander Gir muligheter... Lokalsykehus – samling og styrking av kompetanse Kunnskap om demografi Samhandlingskompetanse Breddekompetanse Område- og regionsfunksjoner Samling for å ivareta kvalitet på pasientbehandling og forskning Samling for å ivareta regionale og nasjonale oppgaver Stor bredde i fagmiljøer, lokalsykehus, spissfunksjoner, sterke forsknings- og utdanningsmiljøer sammen med korte avstander gir store muligheter for en god løsning i Sentrum. Samling for å ivareta kvalitet på pasientbehandling på lokalsykehusnivå, samling for ivareta kvalitet på pasientbehandling og forskning, og nasjonale oppgaver på område/regionsnivå. Faglig står Oslo sterkt, men det er mange lokasjoner. Alder og tilstand på bygningsmassen på Aker og Ullevål er totalt sett utilfredstillende. 13 års forskjell Menn 85 Kvinner 80 75 70 Ytre vest Indre vest Ytre øst Indre øst V. Aker Sagene

45 Nærmere om organiseringen og utviklingen - av sykehusområde Sentrum
Oslo: 17% av befolkningen, 34% av antall senger, 43% av antall leger, 20% av DRG og 87% av NIFU-poeng NIFU-poeng DRG Leger Senger 13 Ingen har flere leger og bredere sykehustilbud enn det Oslos befolkning har. Til tross for dette, og til tross for geografisk nærhet til alle tjenester, kan behandlingstilbudet for mange oppleves lite tilgjengelig. Utfordringen er todelt; manglende samhandling mellom sykehusene og manglende samhandling mellom sykehusene og fastlegene, som ofte kan være usikre på hvilket sykehus de skal henvise pasienten til. Første skritt på veien for å løse utfordringen er etableringen av Oslo Universitetssykehus. Dette vil sikre nødvendig koordinering og samhandling mellom de tre sykehusene i sentrum. Som pasient skal du oppleve èn åpen dør, enten du har behov for lokale- eller spesialiserte tjenester. 26 34 74 87 66 43 57 Styresak – pkt 13

46 I dag: 23 av 28 fagområder har regionfunksjoner to steder
UUS AUS RH UUS AUS Plastikk P P Nevrointerv. P P Nevrokirurgi P P Annen interv. P P P P Slag P P Karkirurgi Gastrokirurgi P P Geriatri P Thoraxkirurgi P P Infeksjon P P Urologi P P Endokrinologi P P Ortopedi P P Kardiologi P P Barnekirurgi P P Kreftkirurgi P P Lunge P P Onkologi P P Nefrologi P P Flere sykehus utfører mange av de samme behandlingene. Manglende koordinering gjør at det på et sykehus kan være mange korridorpasienter, mens det på tilsvarende avdeling på et annet sykehus kan være ledig kapasitet. ØNH P Rheuma P Dublert avdeling med region-oppgaver Funksjon tilstede P Øye P Nevrologi P P Gyn/føde P P Gastro P P Pediatri P P Hematologi P P Styresak – pkt 13

47 Nærmere om organiseringen og utviklingen - av sykehusområde Sentrum
Lokalbaserte spesialisthelsetjenester Oslo universitetssykehus HF skal understøtte et organisatorisk skille mellom lands-/regions-/områdefunksjoner og lokalsykehusfunksjoner Lokalsykehusfunksjoner innen somatikk, psykisk helsevern og TSB, samt regionale funksjoner innen psykisk helsevern og TSB, samles innenfor Oslo universitetssykehus HF Etablere et akuttmottak med observasjonssenger for TSB i sykehusområde Oslo, i samarbeid med Oslo Kommune Etablere et samhandlingsprosjekt i 2009 med Oslo kommune Hvorfor? Oslobefolkningen skal få likeverdige lokalbaserte spesialisthelsetjenester som ivaretar god samhandling med kommunen Tydeliggjøre og styrke lokalsykehusfunksjonen – bedre ressursutnyttelse Rett behandling på rett nivå – LEON-prinsippet Bedre kvalitet gjennom økt fokus på pasientforløpene Nye organisasjonsformer for å sikre likeverd i tilbudet til multietniske grupper og bidra til å redusere sosial ulikhet Styresak – pkt 13a

48 Nærmere om organiseringen og utviklingen - av sykehusområde Sentrum
Storbylegevakt Samarbeidsavtale mellom Oslo kommune og Helse Sør-Øst om innhold, organisering og finansiering Tilpasset brukernes behov, storbyens spesielle utfordringer og de muligheter den medisinske og teknologiske utviklingen gir Kapasitet i tjenestetilbudet i sentrum tilpasses tilbudet i storbylegevakten i tråd med LEON-prinsippet Hvorfor? Effektive og gode behandlingsforløp hvor nødvendig behandling tiltak gis til riktig tid og på rett sted En dør inn! Beste mulig ressursutnyttelse Gode modeller for samhandling Arenaer for erfaringsutveksling Velfungerende kompetanseutviklingsmodeller Kontinuerlig kunnskapsutvikling Styresak – pkt 13b

49 Nærmere om organiseringen og utviklingen - av sykehusområde Sentrum
Lands, region og områdefunksjoner Dagens dublerte lands- og regionsfunksjoner samles i utgangspunktet på Gaustad Dagens multitraumefunksjon ivaretas og videreutvikles. Det samme gjelder den regionale og nasjonale funksjonen innen beredskapsområdet Nye bygg og bygningsmasse av god kvalitet forutsettes brukt - bygningsmessige justeringer og oppgraderinger i dagens bygningsmasse må ses i sammenheng med muligheten for å ta ut økonomiske gevinster gjennom en mer samordnet drift av det nye helseforetaket Hvorfor? Effektive behandlingsforløp med god kvalitet der nødvendig behandling gis til riktig tid og på rett sted Beste mulig ressursutnyttelse Sikre samordning av høyspesialiserte fagmiljøer - sterkere fagmiljø og bedre pasientflyt Styrket forskning gjennom bredere fagmiljø Tydeliggjøring av rollen som nasjonalt referanse­sykehus i fronten av den internasjonale medisinske utviklingen Styresak – pkt 13c

50 Gjennomføring – videre arbeid

51 Hva skal gjøres framover? (1)
Utarbeide en gjennomføringsplan som sees i sammenheng med Plan for strategisk utvikling i Helse Sør-Øst Det etableres kvalitative og økonomiske mål for hele gjennomføringsprosessen Det skal i planen særskilt gjøres rede for: Prosess for deling av Blefjell sykehus HF Prosess for videre arbeid med etablering av ett foretak i sykehusområde Buskerud, Asker og Bærum Prosess for videre arbeid i forhold til sykehusområde Oslo Prosess for oppfølging av endringer innen rehabiliteringsfeltet Prosess for oppfølging av vedtak og premisser i forhold til alle helseforetak med spesielt fokus på medvirkning fra brukere og ansatte Målene skal bidra til økt pasientkvalitet, styrket forskning og frigjøring av ressurser for å møte fremtidige pasientbehov Det legges til grunn at helseforetakene, i den videre planlegging og gjennomføring av endringer i pasienttilbudet, herunder i akuttfunksjoner, foretar nødvendige risiko- og sårbar­hets­analyser før implementering skjer. Videre må det, med utgangspunkt i pasientforløpsanalyser, sikres tilstrekkelig kapasitet i alle ledd. Styresak 0xx-2008 – pkt 14a

52 Hva skal gjøres framover? (2)
Premisser og videre oppfølging Vedtak i saken vil, sammen med administrerende direktørs saksutredning, danne grunnlaget for de mål og eierkrav som gis til helseforetakene i særskilte foretaksmøter og som vilkår til bevilgningen gjennom driftsavtalen Helseforetakene skal i den videre planlegging og gjennomføring av endringer i pasienttilbudet, herunder i akuttfunksjoner, foretar nødvendige risiko- og sårbarhetsanalyser før implementering skjer Den framtidige organiseringen av medisinske støttefunksjoner i Helse Sør-Øst utredes innen 2010 med utgangspunkt i den nye strukturen Styresak 0xx-2008 – pkt 14b

53 Hva skal gjøres framover? (3)
Medvirkning Brukerne og deres organisasjoner skal sikres medvirkning i gjennomføringen av de vedtatte endringer i samsvar med de prinsipper for brukermedvirkning som Helse Sør-Øst legger til grunn For å sikre god involvering som sikrer trygghet, åpenhet og forutsigbarhet i prosessene for de ansatte, legges den regionale omstillingsavtalen og Helse Sør-Øst sine12 prinsipper for medvirkning i omstilling til grunn. Styresak 0xx-2008 – pkt 14c

54 Mobilisering av ansatte og ledere
Viktig å sikre god omstiling som:   1. Opprettholde motivasjon hos ansatte og ledere 2. Bevare faglige miljøer   3. Sikre god drift og kvalitet på pasientbehandlingen Følgende tiltak er kritiske: 1. Planlegging både på makro- og mikronivå 2. Kommunikasjon for å forklare behov for endringer 3. Involvering i gjennomføringen

55 – For å holde motivasjonen oppe må vi være tro mot hovedoppgaven; holde et aktivt fokus på pasientbehandling og faglige oppgaver. Beholde roen, og holde folk samlet. Ha rause ledere som tåler litt og legger til rette for gode hverdager og fagutvikling. Anne Beate Sætrang sykepleier / avdelingsleder Aker universitetssykehus HF

56 Hva skal gjøres framover? (4)
Evaluering Det øremerkes midler til å gjennomføre en følgeevaluering knyttet til gjennomføringen av de endringer som styret vedtar Evalueringen skal særlig følge den kvalitative utviklingen i pasientilbudet og arbeidsmiljøet Styresak 0xx-2008 – pkt 15d

57 Hvorfor er det nødvendig
Bedre kvalitet pasientbehandling Styrke forskning Riktig bruk av kompetanse/personell Mer effektiv driftsorganisasjon Styre fremtidige innvesteringer … til beste for pasientene!

58 Mer informasjon finner du på: