Klima, skog og urfolks rettigheter

Presentasjon om: "Klima, skog og urfolks rettigheter"— Utskrift av presentasjonen:

1 Klima, skog og urfolks rettigheter
Vemund Olsen Regnskogfondet

2 Hovedpunkter Klimagassutslipp fra skogødeleggelse
Urfolks rettigheter i REDD Norges klima- og skoginitiativ Urfolks rettigheter i Norges klima- og skogsatsning

3 Skograsering slipper ut milliarder av tonn CO2

4 15-20% av globale utslipp av drivhusgasser skyldes avskoging

5 Avskoging er største utslippskilde i mange tropiske land

6 Skog og klima Stor interesse for REDD siden klimatoppmøtet på Bali i 2007 Utvikles på ulike arenaer: globalt, nasjonalt og lokalt REDD brukes et samlebegrep for ulike tilnærminger: viktig å presisere innholdet

7 REDD: mulighet eller trussel?
Avhengig av hvordan REDD virkeliggjøres, kan det føre til: Utslippsreduksjoner Styrkede rettigheter for urfolk og lokalsamfunn Bevaring av naturskog og biologisk mangfold Fattigdomsbekjempelse Bedre styresett

8 REDD: mulighet eller trussel?
Økte utslipp (offsets) Ødeleggelse av naturskog for omgjøring til plantasjer Ytterligere marginalisering av urfolk og lokalsamfunn Økt fattigdom pga mindre tilgang på naturressurser Tvangsfordrivelse av urfolk og lokalsamfunn

9 Urfolks rettigheter i REDD

10 Sikre rettigheter = garanti mot avskoging

11 Urfolks rettigheter i REDD
REDD-tiltak påvirker bruk av landområder og naturressurser Urfolks rett til sine tradisjonelle områder og naturressurser anerkjennes i internasjonale menneskerettighetsinstrumenter: ILO konvensjon 169, FNs erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP), CERD, CESCR, CCPR, ACHR etc.

12 Urfolks rettigheter i REDD
Problem: REDD utvikles i miljøer med liten kunnskap om menneskerettigheter og utviklingsspørsmål Fokus på skog som karbonlagre, ikke som livsgrunnlag Klimakonvensjonen er en FN-konvensjon, og burde følge FN-politikk om “mainstreaming” av MR Nødvendig å lage sikringsmekanismer for urfolks deltakelse og rettigheter, samt biologisk mangfold og godt styresett

13 Urfolks holdning til REDD
Mange ulike posisjoner “No rights, no REDD” Motstandere: REDD er enda et ressursutvinningsprosjekt som undergraver rettigheter og kontroll over ressurser Tilhengere: REDD gir mulighet for økte inntekter og større ressurskontroll lokalt

14 Norges rolle Pådriver for urfolks rettigheter i klimaforhandlingene
Mindre tydelig fokus i Klima- og skogprosjektet (KoS-prosjektet) Urfolks rettigheter ivaretas i varierende grad i de ulike REDD avtaler og finansieringskanaler som Norge støtter Regnskogsmilliardene klassifiseres som bistandsmidler

15 Klima- og skogprosjektet
Målsetningene til KoS-prosjektet: Bidra til at utslipp fra skog inkluderes i ny internasjonal klimaavtale Bidra til kostnadseffektive utslippsreduksjoner Ivareta naturskog og dens evne til å binde drivhusgasser Positiv bi-effekt: “bærekraftig utvikling inkludert fattigdomsbekjempelse og sikring av urfolks rettigheter”

16 UN-REDD Programme Oppsto på Norges initiativ, med Norge som eneste giverland Svært gode retningslinjer for arbeid med urfolk Menneskerettighetsbasert tilnærming Alle aktiviteter skal være i tråd med ILO 169, UNDRIP og UNDGs retningslinjer for urfolksspørsmål Basert på urfolks rett til fritt, forutgående og informert samtykke (FPIC) Urfolk har 1 representant med stemmerett (leder av UNPFII) pluss 3 observatører på UN REDDs Policy Board

17 Forest Carbon Partnership Facility (FCPF)
Verdensbankens REDD-mekanisme Følger World Bank operational policy 4.10 om urfolk “Free, prior and informed consultation” 1 urfolksrepresentant som observatør i ”Participants’ Committee”, uten stemmerett

18 Bilaterale avtaler Brasil (2008): inntil 1 mrd USD til 2015
Tanzania (2009): inntil 500 millioner NOK til 2015 Guyana (2009): inntil 1,5 mrd NOK til 2015 Indonesia (2010): inntil 1 mrd USD

19 Brasil Betaling for oppnådde utslippsreduksjoner
Ingen referanser til urfolk eller menneskerettigheter Men: Amazonasfondets egne retningslinjer har detaljerte kriterier for støtte, inkl FPIC God lovgivning på urfolks rettigheter Deltakelse fra urfolk i styringskomiteen Men: utviklingsbanken BNDES er uvant med denne typen prosjekter, og bankens prosedyrer ekskluderer i praksis mindre organisasjoner og prosjekter

20 Guyana Tydelig fokus på urfolks rettigheter og deltakelse
Betaling for både utslippsreduksjoner og “enabling activities”, inkl tiltak for å sikre urfolks landrettigheter og FPIC Referanse til UNDRIP og FPIC Krav om rapportering på og uavhengig vurdering av beskyttelse av urfolks rettigheter Men: gjenstår å se hvordan dette implementeres. Vil kreve tett oppfølging fra Norge.

21 Indonesia Urfolk og deres rettigheter nevnes ikke med ett ord
Enhver referanse til urfolks rettigheter ble blokkert av Indonesia Vag referanse til deltakelse: “give opportunity of full and effective participation, subject to national legislation...” Urfolks situasjon i Indonesia er svært sårbar

22 Støtte til sivilsamfunnsaktører
Delmål: økt deltakelse av urfolk og lokalsamfunn i overvåking og forvaltning av mer bærekraftig skogbruk, samt øke urfolk og lokalsamfunns land- og brukerrettigheter og etablering av rettferdige fordelingsmekanismer

23 Støtte til sivilsamfunnsaktører
Prioritet: Kapasitetsbygging av urfolk og lokalsamfunn for å sikre deres deltakelse i politikkutforming og beslutningsprosesser, samt sikre bærekraftig bruk av naturressurser/ skog

24 Oppsummering REDD vil få stor betydning for urfolks rettigheter og livsgrunnlag, på godt eller vondt Norges rolle som giver og pådriver for redusert avskoging gir stor mulighet og stort ansvar for å sikre urfolks rettigheter i REDD Det mangler helhetlig politikk på dette området: Norge må integrere urfolkshensyn og rettigheter i alt sitt arbeid med REDD

25 Tusen takk! Regnskogfondet