Tidlig innsats – felles ansvar, samarbeid barnevern og skole

Presentasjon om: "Tidlig innsats – felles ansvar, samarbeid barnevern og skole"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tidlig innsats – felles ansvar, samarbeid barnevern og skole
Meldeplikt, tiltak og samarbeid Øyer 18. mars 2010 Lisbet Gjønnes, barnevernsjef

2 Målet for informasjonen
”Når bør vi melde?” Meldeplikt Hvordan melde på en måte som fremmer motivasjon for endring, og samtidig sørger for at barn som er i alvorlig fare sikres beskyttelse? ”Hva kan vi forvente fra barnevernet etter melding?” Hva skjer etter melding Hva slags tiltak yter barneverntjenesten Hvordan kan vi sammen yte effektiv hjelp Samarbeid i kritiske situasjoner

3 Meldere til barneverntjenesten (hele landet 2008)

4 Meldinger til barneverntjenesten i Ringsaker 2009
Meldingsinstans Ant % Barnet selv 1 0,4 Skole 33 12,7 Mor/far 27 10,4 PP-tjenesten - Familie for øvrig 8 3,1 Politi 66 25,4 Nabo 7 2,7 BUP/voksenpsykiatri 18 6,9 Sosialtjenesten 4 1,5 Andre offentlige instanser 3 1,2 Barneverntjenesten 26 10 Asylmottak, UDI/IMDI Barnevernvakt 16 6,2 Krisesenter Barnehage Frivillige, idrettslag Helsestasjon 14 5,4 Ungdomskont., fritidsklubb Lege/sykehus 3,8 Andre 21 8,1 Sum 260 Nye henvendelser til RUF (33 barn/25 familier) kommer i tillegg ”Andre”: 12 anonyme, 6 private, 3 rettsoppnevnt psykolog

5 Antall meldinger (antall barn), Ringsaker
1999 2001 2003 2005 2007 2008 2009 Antall 107 127 157 152 177 233 260 En melding skal gjennomgås innen èn uke Resultat: Henleggelse Undersøkes videre (innen 3 mnd, ev. 6 mnd) 27 850 undersøkelser i 2008, en økning på 11 prosent sammenlignet med året før.

6 Antall meldinger og barn m tiltak 1996-2008
Antallet bekymringsmeldinger har økt med 85 % på landsbasis Antall barn med barnevernstiltak har økt med 54 %

7 Antall barn med hjelpetiltak øker
barn i barnevernet barn under omsorg (ca 18 % )

8 Konsekvens av økende meldingstall?
Økte ressurser til barnevernet? Sparekniv på alt som ikke er lovpålagt? Økt fokus på ”kjernebarnevern”? Avvisning av flere meldinger? ”Helsestasjon, barnehage og skole må være førstelinje, og håndtere mer selv” ”Kun” evidensbaserte tiltak …? Et barnevern i krise?

9 Faktum: Alt for mange meldinger henlegges, ikke fordi meldingen var grunnløs, men fordi en ikke lykkes med å få til en allianse med foreldrene om behov for endring

10 Statlig og kommunalt barnevern
Buf-etat (statlig nivå) Fagteam – beslutter og formidler tiltak Fosterhjemstjenesten Barneverninstitusjoner Spesielle tiltak: MST, PMTO, FFT, … Valgfrie kommunale tiltak: Barnevernvakt Lavterskeltilbud Ungdomskontakt Marte meo DUÅ Gruppetiltak Ferietiltak … Kommunalt nivå: Barneverntjenesten Leder m/ beslutningsmyndighet (ev. interkommunal) Undersøke meldinger, iverksette tiltak, fremme saker for fylkesnemnd

11 Organiseringsmodeller barnevern
Generalistmodell Funksjonsmodell Målgruppemodell Alle gjør alt, ev. m visse spesial-funksjoner Utredningsteam Tiltaksteam Ev. omsorgsteam Ev. lavterskeltiltak Barneteam Ungdomsteam ”Åpen” beredskap Barnevernsbakvakt Barnevernvakt Telefonliste bv-ansatte til politi (med eller uten jourvakt på dagtid) Bakvakt på omgang Samlokalisert med politi Annen lokalisering

12 Barnevernets målgruppe
. Svært god omsorg Alminnelig god omsorg Omsorg noe over lovens minimum Omsorg klart under lovens minimum Figuren gir nødvendigvis en skjev framstilling av antallet barn det er snakk om, da de aller fleste norsk barn vil befinne seg godt ”over streken”, og ha en alminnelig god omsorgssituasjon. Men poenget er å synliggjøre at det ikke er meningen at barneverntjenesten skal arbeide med alle barn. Barnevernets legitimitet ligger i hvorvidt vi klarer å endre omsorgssituasjonen til de barna som utsettes for alvorlig omsorgssvikt og mishandling av et omfang som ligger klart under lovens minimum. Det er det arbeidet som på vårt stammespråk kalles ”kjernebarnevern”. Hjelpetiltaksarbeidet vårt skal ha som hensikt å forhindre at barn får en omsorgssituasjon som ligger klart under lovens minimum. Vanlige problemer hos vanlige barn er ikke barnevernets fokus. Noe av barnevernets legitimitetsproblemer kan ligge i at allmennheten ikke har innsikt i hvordan de få promillene har det, som har en uakseptabel omsorgssituasjon. Det er vanlig for oss mennesker å forsøke å forstå verden ut fra vår egen situasjon, og det kan forklare at mange later til å tro at foreldre som svikter i omsorgen, bare gjør litt mer av det dumme de selv gjør overfor sine barn, og litt mindre av det positive.

13 Hva er omsorgssvikt? Fysisk omsorgssvikt/forsømmelse (manglende hygiene, påkledning, mat, manglende sikring av barnet…) Fysisk mishandling og vold Utviklingsmessig omsorgssvikt: manglende utviklingsmessig støtte Følelsesmessig forsømmelse Følelsesmessig mishandling Mangelfullt tilsyn (kvantitativt eller kvalitativt) Seksuell utnyttelse Medisinsk omsorgssvikt Uetisk veiledning av barnet (lede barnet inn i kriminelle handlinger) Utdanningsmessig omsorgssvikt (holder barnet unna grunnskole-opplæring, eller godtar at barnet ikke går på skole) Massive foreldrekonflikter som barna trekkes inn i …

14 ”Kort-versjon” konsekvenser av omsorgssvikt
Barn som forsømmes, utvikler ikke evnen til å få kontakt med andre mennesker på en god måte. Noen barn blir ”rampete”, umulige, og ev. asosiale, især hvis de selv har vært gjenstand for vold. Andre blir overlydige eller passivt avventende, og lærer dermed ikke å ta vare på seg selv. De bruker kreftene på å unngå problemer. Noen barn kan ha det svært vondt uten at omgivelsene legger merke til det.

15 Aftenposten : ”Gutten som ble usynlig Skadene på Christoffer Kihle Gjerstads ansikt og kropp bekymret alle. Men ingen varslet. Så døde han.” Skadene er massive, ifølge rettsmedisinerne som obduserte ham: «Av tegn til vold er det påvist utbredte områder med blålig misfarging av huden i ansiktet, armene, skuldrene, høyre flanke, høyre hofte, samt på begge lår og legger. Flere steder går fargen over i rødt, grønt og gult. Det er hudavskrap i venstre tinning, på høyre panne/tinning, på begge skuldre, på innsiden av venstre overarm, på venstre side av lenderyggen, samt fortil på knær og venstre legg.»

16 Hvem har meldeplikt Offentlige myndigheter Helsepersonell Krisesenter
Av eget tiltak, ved: Mishandling Alvorlig omsorgssvikt Alvorlige atferdsvansker

17 Meldeplikt til hvem? Meldeplikt til barnevern Opplysningsrett –
etter samtykke etter vurdering av lovhjemmel ifht taushetsplikt og om det fremmer avgiverorganets oppgaver

18 Bvl § 6-4 Innhenting av opplysninger
”Opplysninger skal så langt som mulig innhentes i samarbeid med den saken gjelder. Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf §§ 4-10, 4-11 og 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf § Like med offentlig myndigheter regnes organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av loven plikter offentlige myndigheter å gi slike opplysninger. Også yrkesutøvere i medhold av lov om leger ..(..).. plikter å gi opplysninger etter andre ledd.”

19 Melding til barnevern/anmeldelse politi
Straffelovens § 139 Det påligger enhver gjennom anmeldelse eller på annen måte, å søke å avverge visse straffbare handlinger som … … Brannstiftelse og andre ødeleggelser som lett kan føre til tap av menneskeliv Falsk anklage med mer som har ført til helt eller delvis sonet frihetsstraff Voldtekt Utuktig omgang med mindreårige under 14 år Utuktig omgang med slekting i nedstigende linje Frihetsberøvelse (over en mnd, eller påført ualminnelig lidelse eller betydelig skade) Undra et barn under 16 år fra foreldrenes omsorg i utuktig øyemed Legemsbeskadigelse Drap Med bøter eller fengsel inntil ett år straffes den som unnlater gjennom betimelig anmeldelse for vedkommende myndighet eller på annen måte å søke avverget visse forbrytelser, …skjønt han til en tid da forbrytelsen eller dens følger ennå kunne forebygges, har fått pålitelig kunnskap om at den er i gjære eller er forøvd.

20 Medisinsk undersøkelse og behandling
(Bvl § 4-10) Livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade Foreldrene sørger ikke for undersøkelse eller behandling Vedtaksmyndighet: Fylkesnemnda (ingen hasteparagraf i akuttsituasjoner; må løses ved nødrett/helse) Medisinsk tvangsbehandling eller undersøkelse innebærer et inngrep i foreldreansvaret, men innebærer ingen omsorgsovertakelse. Barneverntjenesten må på samme måte som foreldrene respektere barnets selvbestemmelsesrett i disse spørsmålene (barn som har fylt 16 år regnes vanligvis å ha samme selvbestemmelsesrett som voksne i medisinske spørsmål). Barnevernloven gir ingen hjemmel for hastevedtak om medisinsk behandling og undersøkelse i akuttsituasjoner, Men forarbeidene gir anvisning på at det da kan være aktuelt å anvende ulovfestet nødrett. I akuttsituasjoner vil dette ikke nødvendigvis være en barnevernsak, men en avgjørelse som like godt kan treffes av helsepersonell. Spørsmål til innspill: Er mangelfull oppfølging av barns tannhelse alvorlig forsømmelse av et barns helse?

21 Bvl § 4-10 Vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling
”Dersom det er grunn til å tro at et barn lider av en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade, og dersom foreldrene ikke sørger for at barnet kommer til undersøkelse eller behandling, kan fylkesnemnda vedta at barnet med bistand fra barneverntjenesten skal undersøkes av lege, eller bringes til sykehus for å bli undersøkt. Fylkesnemnda kan også vedta at en slik sykdom skal behandles på sykehus eller i hjemmet i samsvar med anvisning fra lege.” Lovtekst – i tilfelle spørsmål

22 Barn med særlige behandlings- og opplæringsbehov (Bvl § 4-11)
Funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn: Foreldrene sørger ikke for at barnet får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring Vedtaksmyndighet: Fylkesnemnda Innebærer en begrensning i foreldreansvaret, når det gjelder å vurdere behandlingstiltak eller særlig opplæringsbehov for sine barn. Gir hjemmel for å pålegge poliklinisk behandling eller opplæringstiltak. Kan dreie seg om plassering i spesialinstitusjon om nødvendig, uten omsorgsovertakelse, med mindre poliklinisk behandling eller annen form for døgnbehandling vil være et tilstrekkelig tiltak.

23 ”Dersom foreldrene ikke sørger for at et
Bvl § 4-11: Vedtak om behandling av barn som har særlige behandlings- og opplæringsbehov: ”Dersom foreldrene ikke sørger for at et funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket særlige behov for behandling eller opplæring, kan fylkesnemnda vedta at barnet skal behandles eller få opplæring med bistand fra barneverntjenesten.”

24 Alvorlig omsorgssvikt, omsorgsovertakelse (bvl § 4-12)
Alvorlige mangler ved daglig omsorg eller personlig kontakt og trygghet (her-og-nå-vurdering) Svikt i forhold til oppfølging av et barns særlige behandlings- eller opplæringsbehov Mishandling eller andre alvorlige overgrep Overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd, fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet – (inkl framtidsvurdering)

25 ”Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes
Bvl § 4-12 Vedtak om å overta omsorgen for et barn (fylkesnemnda) ”Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet Et vedtak etter første ledd kan bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes når det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter § 4-4 eller ved tiltak etter § 4-10 eller § 4-11.”

26 Plassering pga barnets egen atferd (bvl § 4-24)
Alvorlig eller gjentatt kriminalitet Vedvarende misbruk av rusmidler Eller på annen måte (eks vagabondering, prostitusjon) 4 + 4 uker måneder

27 Tilbakeholdelse - forbud mot flytting
- Nyfødtsituasjoner - Barn som er plassert av foreldrene (”privat plassering”) Beslutningsmyndighet: Fylkesnemnda Akutt: Barnevernleder Inntil tre måneder, for å legge til rette for flytting til foreldrene, eller for å forberede omsorgovertakelse. Vilkår: …dersom flyttingen kan være til skade for barnet. Bvl § 4-8, 4-9 – ikke meldeplikt Gjelder barn som er plassert privat av foreldrene utenfor hjemmet, for eksempel hos besteforeldre. Eller nyfødtsituasjoner, hvor en vurderer at det vil være til skade for barnet å forlate fødeavdelingen med foreldrene.

28 Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner
(Bvl 4-6 første og andre ledd) Pga at barnet er uten omsorg (”uteblivelsessituasjoner” med mer) Beslutningsmyndighet barneverntjenesten Fare for at barnet blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet Beslutningsmyndighet barnevernleder eller påtalemyndighet, vedtaket må godkjennes av fylkesnemndas leder – om mulig innen 48 timer 4-6 første ledd: Dersom et barn er uten omsorg fordi foreldrene er syke eller barnet er uten omsorg av andre grunner, skal barneverntjenesten sette i verk de hjelpetiltak som umiddelbart er nødvendige. Slike tiltak kan ikke opprettholdes mot foreldrenes vilje. Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet. Vedtaket skal snarest, og om mulig innen 48 timer, foreløpig godkjennes av lederen i fylkesnemnda. Forslag om videre plassering må være sendt til fylkesnemnda innen seks uker. Hvis grunnlaget er atferdsproblemer hos barnet, må sak være oversendt innen 2 uker. Ellers faller vedtaket bort.

29 Bvl § 4-6 Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner
”Dersom et barn er uten omsorg fordi foreldrene er syke eller barnet er uten omsorg av andre grunner, skal barnevern tjenesten sette i verk de hjelpetiltak som umiddelbart er nødvendige. Slike tiltak kan ikke opprettholdes mot foreldrenes vilje. Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet. Vedtaket skal snarest, og om mulig innen 48 timer, foreløpig godkjennes av lederen i fylkesnemnda. Barnevernadministrasjonens leder kan i slike tilfeller også treffe midlertidig vedtak etter § 4-19 Er det truffet vedtak etter annet ledd, skal forslag som nevnt i § 7-3 sendes fylkesnemnda snarest, og senest innen seks uker, men innen to uker hvis det gjelder tiltak etter § 4-24 Dersom saken ikke er sendt til fylkesnemnda innen fristene som nevnt i fjerde ledd, faller vedtaket bort.”

30 Informasjon og samtykke ved melding
Melding om mulig behov for hjelpetiltak, med samtykke Meldes uavhengig av samtykke ved alvorlig omsorgssvikt, men gjerne i samarbeid med foreldre Informer om mulig om at melding sendes Unntak: Mulig politietterforskning ved mishandling, vold, seksuelle overgrep, ev. andre straffbare forhold

31 Utfordring: Hvordan informere om bekymring/melding på en måte som:
Fremmer foreldrenes aksept for undersøkelsen? Fremmer motivasjon for tiltak? Vennlig anmodning fra oss: Unngå å true med melding, eks, ”Hvis ikke dette ordner seg, så må jeg meldte til barnevernet”

32 Ansvaret for å melde Hvem skal melde innen en enhet/instans?
Hvilken instans skal melde, når flere er involvert i saken, og flere har bekymring? Ved frykt for ”tap av tillit” - hvem har minst å tape? - hvem har best ”kreditt”? Generelt: Fokuser på belastningen for barnet, ikke foreldrenes atferd Om erfaring med at flere satt med bekymring, men regnet med at andre hadde meldt

33 Problematiske meldinger
”Skjulte bekymringer”/skjult agenda ”Søknad” om enkle hjelpetiltak, uten å opplyse om alvorlig, kjent omsorgssvikt Dobbeltkommunikasjon (sier én ting i drøftinger, noe annet med klient til stede og skriftlig) ”… så dere kan ha det i bakhodet…” Språket er vårt redskap, vi kan ikke bruke det ”usagte” Om åpenhet: Hvorfor vi ikke kan gjøre noe med opplysninger som ikke kan settes ord på Umulig å snakke med noen om noe det ikke skal settes ord på! Vi ser og forstår verden ut fra det ståstedet vi har. Barnevernets anledning til å drive myndighetsutøvelse, gjør at vi må være opptatt av at partenes rettssikkerhet ivaretas, og kan forbløffes over at andre instanser ikke har like sterkt fokus på rettssikkerhetsperspektivet. Dvs at privat part må få vite hva vi vet, kan ikke ha skjult agenda. Et faglig fundament i vår forståelse av verden, er også at det er en forutsetning for å få endret noe, at du kan sette ord på det. Et fenomen må omtales for at den kan endres. I kontakt med samarbeidspartnere kan vi forbløffes over at noen har et ønske om å snakke med oss ”under hånden”. De vil si ifra til oss om et barns omsorgssituasjon, men de vil ikke at vi skal skrive det ned. Det er ikke mulig for oss å arbeide slik: Det strider mot rettssikkerheten. Det er ikke mulig for oss å arbeide med et fenomen vi ikke kan omtale. Det ser ut for oss som at dette er en utfordring som noen av våre samarbeidspartnere må forsøke å skape en holdningsendring i forhold til, på sine arbeidsplasser. Jeg har spurt mine medarbeidere hva de oppfatter kan ligge bak de problemene vi av og til møter på dette området. Siden skole er den typen melder vi får flest meldinger fra, så kommer eksemplene først og fremst derfra: De nevner at lærere ofte vet så mye, men at de ikke vet hva de skal gjøre med all informasjonen og derfor heller ikke klarer å sortere den og begrepsfeste den. Det virker som det er vanskelig for dem å tre inn i den private sfære, og derfor velger å melde på bekymringer som ikke er barnevern (for eksempel problematikk som er relatert til barnets skolehverdag – og følgelig heller burde blitt meldt til pp-tjenesten (skolevegring, uro i klassesituasjonen, konflikter med medelever, osv)), men når vi snakker med melderen, så forteller de mye mer.

34 Vær beredt! På å stille oppfølgingsspørsmål til barn som sender en ”prøveballong” På å ha en dialogisk samtaleform med barn På å ta imot betroelser Lov aldri hemmeligholdelse, si f.eks.: ”Kanskje må jeg fortelle det til en annen voksen, for å kunne hjelpe deg, men da skal du få vite det først” Øv!

35 Hva skjer etter melding?
Melder informeres om at melding er mottatt og navn på saksbehandler Foreldrene innkalles til samtale på kontoret: Meldingen presenteres (ev. med melder til stede) Foreldrene får presentere sin versjon Undersøkelsen planlegges Hvem skal det innhentes opplysninger fra Samtykke til å innhente informasjon fra andre, om nødvendig Hvem skal vi samarbeide med, ha møter med Avtaler om nye samtaler og hjemmebesøk Orientering om partsrettigheter

36 Barnevernundersøkelse
Informasjonsinnhenting fra andre Samtaler med foreldre og barn Sammen Hver for seg Ev. avdekkingssamtale ved Barnehuset Hjemmebesøk Observasjoner Samarbeidsmøter Sakkyndig utredning i spesielle saker Tilbakemelding til off. melder Hvis dere savner informasjon: Spør! Tidsfrist: 3 måneder, ev. 6 mnd i særlig tilfelle

37 Om informasjonsinnhenting
Formkrav Ingen formkrav, følg forvaltningsskikk Uttalelsen skal brukes internt og ev. eksternt (fylkesnemnd/rett) Hvem uttaler seg ved instansen? Informasjon fra større eller sammensatte enheter ”Privatpraksis”? Uoversiktlige informasjonskilder Hvordan håndtere motstridende opplysninger og vurderinger

38 Drøfting før melding? Internt jf linje Anonymt med barneverntjenesten
Med overordnet I eget fagteam, etter ordinær drøftingsmodell (lp, grow, reflekterende team, …) som sikrer ansvarlig håndtering Anonymt med barneverntjenesten Anonymt i overgrepsteam Ev. i tverrfaglig oppvekstteam el.l, med samtykke eller hjemmel i lov

39 Barneverntjenestens/leders myndighet
Rett og plikt til å foreta undersøkelser Innhente opplysninger fra andre Foreta hjemmebesøk Samtale med barn i enerom Pålegg om undersøkelse ved sykehus el.l. (feks barnehuset) Sette inn hjelpetiltak med samtykke Fremme sak til fylkesnemnda: Pålegge hjelpetiltak Omsorgsovertakelse og atferdsplassering OBS: Vitneplikt etter stevning Midlertidige vedtak i akuttsituasjon

40 Partenes innsynsrett Innsynsrett Anonyme meldinger må unngås!
Innsynsretten gjelder også navn på melder Vedtak om å unnta fra innsynsretten, kan påklages Fvl § 19 om begrensninger i parters rett til innsyn gjelder ikke i fylkesnemndsak Anonyme meldinger må unngås!

41 Barns rettigheter under saksbehandlingen
Skal informeres og gis anledning til å uttale seg fra 7 år Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet Partsrettigheter fra fylte 15 år Talsperson i fylkesnemndsaker, anslagsvis fra 7 år

42 Tradisjonelle tiltak i barnevernet
Fritidstiltak Tilsyn Hjelp til å bo utenfor hjemmet Mødrehjem/foreldre-... Fosterhjem Barneverninstitusjon ... Råd/veiledning Hjemkonsulent Besøkshjem/avlastning Støttekontakt Økonomisk hjelp Barnehageplass/SFO Aktivitetsgrupper

43 Manualbaserte tiltak i barnevernet
Foreldrestøttende tiltak: MST De utrolige årene (”Webster-Stratton”) PMTO (”parental management training”) Marte meo (Nærmiljøterapeutiske tiltak) (- mer vekt på evidensbaserte tiltak, særlig rettet mot atferdsproblemer)

44 Samarbeid skole og barnevern
”Beste praksis”?: Felles fokus, selv om målet er forskjellig Godt relasjonsarbeid, respektfull behandling Myndiggjorte foreldre Løpende avklaring av ansvar og oppgavefordeling Samarbeid i sårbare og kritiske situasjoner: Akuttsaker Plassering av barn uten samtykke og uten samarbeid fra foreldre Massive foreldrekonflikter ?

45 Skjønnsutøvelse Faglig/klinisk skjønn og ”folkevett”:
Er vi noen lunde enige om hva som er omsorg klart under lovens minimum? Hva er absolutt nødvendig for et barns utvikling? Hva slags omsorg gir alvorlig skade på et barns utvikling Ev. etisk test: ”Offentlighetsprøven” Hvor ligger grensen for alvorlig omsorgssvikt, jf meldeplikten?

46 Risiko og sårbarhetsanalyse
Samarbeider vi godt nok? Hva vil være viktige tiltak for å sikre godt samarbeid mellom skoler, barnevern, og andre som arbeider med utsatte barn?

47 § 15-3. Opplysningsplikt til barneverntenesta
       Personalet i skolar etter denne lova skal i arbeidet sitt vere på vakt overfor forhold som kan føre til tiltak frå barneverntenesta.        Utan hinder av teieplikta skal personalet av eige tiltak gi opplysningar til barneverntenesta når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i heimen eller når det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt, jf. §§ 4-10 til 4-12 i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntenester, eller når eit barn har vist vedvarande alvorlege åtferdsvanskar, jf. § 4-24 i den same lova. Også etter pålegg frå dei organa som er ansvarlege for å gjennomføre lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntenester, skal personalet gi slike opplysningar.

48 § 15-4. Opplysningsplikta til sosialtenesta
       Personalet i skolar etter denne lova skal i klientsaker gi råd og rettleiing til sosialtenesta. Personalet skal vere på vakt overfor forhold som bør føre til tiltak frå sosialtenesta, og skal av eige tiltak gi sosialtenesta opplysningar om slike forhold. Av eige tiltak kan opplysningar berre givast med samtykke frå eleven, eventuelt frå foreldra, eller så langt opplysningane elles kan givast utan hinder av teieplikta.

49 Helsepersonelloven § 33 § 33. Opplysninger til barneverntjenesten Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forholdsom kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester § 4-10, § 4-11 og § Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov § 4-24.        Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger.

50 Helsepersonelloven § 32 § 32. Opplysninger til sosialtjenesten
       Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold etter å ha innhentet samtykke fra pasienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt etter § 21.        Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til sosialtjenesten, når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf. lov om sosiale tjenester § 6-2a. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om sosiale tjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger.        I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger.

51 Meldeplikt jf barnehageloven
§ 22. Opplysningsplikt til barneverntjenesten        Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side.        Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester § 4-10, § 4-11, § 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. samme lov § Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter barnehagepersonalet å gi slike opplysninger. Opplysninger skal normalt gis av styrer.

52 Meldeplikt jf barnehageloven
§ 21. Opplysningsplikt til sosialtjenesten Barnehagepersonalet skal gi sosialtjenesten bistand i klientsaker. De skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og de skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold. Av eget tiltak kan opplysninger bare gis etter samtykke fra klienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt. Opplysninger skal normalt gis av styrer.