Tor Jacob Moe Nks Olaviken alderspsykiatriske poliklinikk

Presentasjon om: "Tor Jacob Moe Nks Olaviken alderspsykiatriske poliklinikk"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tor Jacob Moe Nks Olaviken alderspsykiatriske poliklinikk
Depresjon hos eldre Tor Jacob Moe Nks Olaviken alderspsykiatriske poliklinikk

2 Uten at han Den enkelte har aldri med Et annet Menneske å gjøre
Holder noe av dets liv i sin hånd.

3 En forbigående stemning
Det kan være lite, En forbigående stemning

4 En opplagthet man Får til å visne eller Man vekker

5 En Lidelse som man Fordyper eller Lindrer

6 Den andres liv lykkes eller ikke.
Men det kan være så Forferdelig mye slik at det simpelthen Står til den enkelte om Den andres liv lykkes eller ikke. KE Løgstrup,Den Etiske Fordring KBH 1962

7 Depresjon og den aldrende hjerne
Depresjon hos eldre er en invalidiserende sykdom som kan resultere i pasientens død Den må diagnostiseres korrekt Den må behandles korrekt

8 Forekomst Over 65 år er forekomsten av depresjon %, major depression 2-4% Depresjon ved demens er vanlig, 40-50% på symptomnivå, 20% på sykdomsnivå Depresjon er persisterende, særlig ved demens og etter slag (50%) Jorm 1995, Rosenvinge 2003, Verkaik 2007 Lyketsos 2002, Ballard 2000, Selbæk 2007 Ballard 2000, Barca 2009

9 Forekomst 2 % av all invaliditet > 60 år skyldes depresjon
Sykehus: 12% depresjon

10 Depresjon i Sykehjem?? 15-25 % depresjon

11 Aldring-Depresjon: Hva påvirker?
Risikofaktorer: Somatisk sykdom: SLAG Alzheimers sykdom Parkinsons sykdom Kreft Kronisk smerte

12 Depresjon hos eldre - biologiske årsaker
Somatiske sykdommer eks. Parkinson, apoplexi, hypothyreose, diabetes, hjerte-lungesykdom, cancer, vitaminmangel Medikamenter (?) Kortikosteroider, interferon, NSAID, beta-blokkere, antipsykotika, Ca-blokker, benzodiazepiner, digitalis Biologiske endringer øker sårbarhet tap av signalstoffer, vaskulære skader Arv Tidlig debut og ved bipolar lidelse Egentlig er det påvist kausal sammenheng mellom medikamenter og depresjon for svært få medikamenter. En bør likevel være nøye med å observere en tidsmessig sammenheng mellom medikament start og debut/forverring av depresjon. Må ikke alltid seponere – særlig hvis det er en viktig medikasjon.

13 Aldring-Depresjon: Hva påvirker?
Behandling: Analgetica Antihypertensiva Antibakteriell behandling Antiparkinson behandling Antikreftbehandling Cardiovaskulær behandling Sederende behandling Steroider

14 Alder påvirker depresjonens form
Tidlig depresjon: < 50 år Tidligere depresjoner Personlighetsforstyrrelser Dårlige familie forhold Skyld følelse Sene depresjoner-Late life depression: > 50 år Angst Hypokondri Apati Kognitiv svekkelse Tap av interesser Stanton L , Kohn R Medicine and Health/Rhode Island 95 No7 July 2012

15 Risikofaktorer Somatisk sykdom Funksjonssvikt Høy alder Kognitiv svikt
Tidligere depresjon Tap av sosiale kontakter Enke/enkemann Kvinne Djernes et al. Act Psych Scand 2006 Heun et al. Eur Psych 2005 Osborn et al. Int J Ger Psych 2003

16 Depresjon iflg ICD-10 ”Hoved”-symptomer Tilleggssymptomer
Senket stemningsleie Mesteparten av dagen Nesten hver dag Upåvirket av ytre forhold Minst to uker Manglende interesse eller glede over aktiviteter som vanligvis gir glede Nedsatt energi eller økt trettbarhet Nedsatt selvfølelse Urimelig selvbebreidelse eller skyldfølelse Tanker om død eller selvmord Nedsatt konsentrasjon Endring i psykomotorisk aktivitet Søvnforstyrrelse Endret appetitt med vektendring

17 Depresjon ICD-10 Mild Moderat Alvorlig Minst to av tre hovedsymptomer
Minst ett tilleggssymptom slik at det totalt blir minst fire symptomer Moderat Tilleggssymptomer slik at det totalt blir minst seks symptomer Alvorlig Alle tre hovedsymptomer Totalt minst åtte symptomer

18 Depresjon ICD-10 Somatisk syndrom
Manglende interesse eller glede over aktiviteter som vanligvis gir glede Nedsatt emosjonell reaktivitet Tidlig morgenoppvåkning Depresjon er verst om morgenen Merkbar psykomotorisk retardasjon eller agitasjon Markert nedsatt appetitt Vekttap Nedsatt lyst

19 Depresjon DSM-IV Fem depressive symptomer må være til stede i minst to uker og representere en endring fra tidligere Minst ett av symptomene må være: Senket stemningsleie Tap av interesse og glede Symptomene fører til fortvilelse eller redusert funksjonsnivå

20 ”Depresjon uten tristhet”
Symptomer Tap av interesse Tretthet Søvnproblemer Somatiske symptomer Ikke tristhet Idiopatisk depresjon Depresjon sekundært til somatisk sykdom Ikke-affektiv syndrom relatert til somatisk sykdom BACKGROUND: Our prior psychometric work suggested that older adults interviewed in 1981 in a community survey were less likely than younger adults to report dysphoria. We hypothesized that this would also be true of older adults interviewed 13 years later. METHODS: This study is a population-based 13-year follow-up survey of community-dwelling adults living in East Baltimore in Subjects were the continuing participants of the Baltimore Epidemiologic Catchment Area Program. After excluding 269 adults who were 65 years of age and older at initial interview in 1981, 1651 adults remained (347 aged 65 years and older and 1304 who were years-old at follow-up). We applied structural equations with a measurement model for dichotomous data (the MIMIC -- multiple indicators, multiple causes -- model) to compare symptoms between adults who were 65 years and older at follow-up with younger adults, in relation to the nine symptom groups comprising the diagnostic criteria for major depression, adjusting for several potentially influential characteristics (namely, gender, self-reported ethnicity, educational attainment, cognitive impairment, marital status and employment). RESULTS: Older adults were less likely to endorse sadness as evidenced by a direct effect coefficient of (95% Confidence Interval , ). After adjusting for several potentially influential characteristics, the direct effect of age was substantially unchanged ( (95% CI , 0.006)). CONCLUSIONS: Older adults in 1994, like older adults in 1981, were less likely to endorse sadness than younger persons. This finding suggests, but does not prove, that the observed age difference in reporting depression does not reflect a cohort effect Kan det være slik at tristhet rapporteres som somatiske plager? Gallo and Rabins. Psychol Med 1999.

21 Depresjon hos eldre er underdiagnostisert
Allmennleger Somatisk sykehus Sykehjem Mulsant et al. J Clin Psych 1999

22 Geriatere identifiserer under halvparten av pasienter med depresjon
155 pasienter innlagt i geriatrisk avdeling Komorbiditet maskerer de depressive symptomene Papersak et al: OBJECTIVES: The goal of this study was to assess the level and analyze the determinants of under-recognition of symptomatic depression by geriatricians in hospitalized geriatric patients. METHODS: This was a prospective study of 155 patients who were consecutively hospitalized in the geriatric unit of an academic hospital. The diagnosis of symptomatic depression was established, in a parallel blinded manner either by one psychogeriatrician using a geriatric depression scale and the DSM-IV criteria for depression or by one geriatrician using a global assessment score included in a comorbidity index or by both. RESULTS: The psychogeriatrician diagnosed symptomatic depression in 67 of the 155 patients (43%). In contrast, the geriatrician identified symptomatic depression in 29 (19%) of the 155 patients, one of whom was not diagnosed with depression by the psychogeriatrician. Thus the geriatrician failed to identify 39 patients who were diagnosed with depression by the psychogeriatrician. CONCLUSIONS: In this study of hospitalized geriatric patients, a geriatrician failed to recognize more than half of those who were diagnosed with symptomatic depression by a psychogeriatrician. Uncontrolled comorbidity and therapeutics may be misleading factors in diagnosing depression. The presence of a psychogeriatrician in a geriatric unit could prevent underestimation of depressive symptoms among geriatric patients Pepersack et al. J Psych Practice 2006

23 Vanskelig diagnostikk
Somatisk sykdom Kognitiv svikt Smerter Polyfarmasi Depresjon!!!!

24 ”Bare litt deprimert” Subsyndromal depresjon
Depressive symptomer, men fyller ikke kriteriene for ”major depression” To eller flere symptomer mesteparten av tiden i to uker, uten å fylle kriteriene for MD Også kalt ”minor depression” Prevalens omkring 10% Svekker livskvalitet Økt risiko for suicid Økt ressursforbruk Judd et al. J Clin Psych 1994 Heok al. Curr Op Psych 2008 Presig et al. Act Psych Scand 2001 Sadek et al.Depress Anxiety 2000 Wagner et al. Psychol Med 2000

25 Depressive symptomer hos eldre
Somatiske klager/hypokondri ”Nevrotisk preg” generalisert angst klager over nervøsitet irritabilitet Kognitiv svikt Benekter ofte tristhet ”depression without sadness” Agitasjon og uro Vrangforestillinger Næringsvegring It is unclear whether “depression without sadness” is an idiopathic depression, a depression secondary to medical illness, or a nonaffective syndrome related to chronic medical disease.

26 Forløp av depresjon Like lang tid til remisjon som hos yngre
Høyere risiko for tilbakefall enn hos yngre Medisinsk komorbiditet er vanlig Dårligere behandlingsrespons Dårligere toleranse for antidepressiva Mueller et al. Am J Ger Psych 2004 Mitchell et al. Am J Psychiatry 2005

27 Organiske årsaker har stor betydning

28 To-årig depresjon med endring av personlighet
Nedstemthet, trusler om selvmord Endret karakter, aggressiv Paranoia Carcinoid, operert Behandles som en psykotisk depresjon Utvikler maniformt bilde Svekket dømmekraft og oppmerksomhet SPECT : Frontal hypoperfusjon Subduralt hematom

29 36 personer med og 117 uten depresjon Depresjon assosiert med
Autopsi-studie 153 personer uten demens 36 personer med og 117 uten depresjon Depresjon assosiert med Subkortikale Lewy-legemer Neurontap i hippocampus og subkortikale strukturer Ingen sammenheng mellom depresjon og AD-patologi Tsopelas RESULTS: Depression was significantly associated with the presence of subcortical Lewy bodies. No association was found between depression and cerebrovascular or Alzheimer pathology in cortical or subcortical areas, although depression was associated with neuronal loss in the hippocampus as well as in some of the subcortical structures investigated (nucleus basalis, substantia nigra, raphe nucleus). CONCLUSIONS: Late-life depression was associated with subcortical and hippocampal neuronal loss but not with cerebrovascular or Alzheimer pathology

30 Vaskulær depresjon Konseptet foreslått på slutten av 90-tallet
Karakteristisk symptombilde Brudd i nigrostriatale baner Annen tilnærming til behandling (?) Høysignalforandringer i hvit substans (WMH) er assosiert med depresjon Assosiasjon mellom WMH og depresjon gjelder både i tverrsnitt og longitudinelt (WMH predikerer insident depresjon) SNEED et al: BACKGROUND: Vascular depression has been proposed as a unique diagnostic subtype in late life, yet no study has evaluated whether the specified clinical features associated with the illness are jointly indicative of an underlying diagnostic class. METHODS: We applied latent class analysis to two independent clinical samples: the prospective, cohort design, Neurocognitive Outcomes of Depression in the Elderly (NCODE) study and the 8-week, multicenter, double blind, placebo-controlled Old-Old study. RESULTS: A two-class model consisting of vascular and nonvascular depressed patients provided an excellent fit to the data in both studies, chi(2)(6) = 2.02, p = .90 in the NCODE study and chi(2)(6) = 7.024, p = .32 in the Old-Old study. Although all of the proposed features of vascular depression were useful in identifying the illness, deep white matter lesion burden emerged with perfect sensitivity (1.00) and near-perfect specificity (.95), making it the only indicator necessary to determine class membership. CONCLUSIONS: These findings, replicated across two independent clinical samples, provide the first support for the internal validity of vascular depression as a subtype of late-life depression Teodorczuk Psychol. Med 2010 Sneed Biol Psychiatry 2008

31 ? WMH Depresjon hos eldre
Colloby BJP 2011 indikerer at ortostatisk hypotensjon kan spille en rolle. Depresjon hos eldre

32 Depresjon og vaskulære risikofaktorer
To-veis påvirkning Depresjon øker risiko for kardiovaskulær sykdom, kardiovaskulær sykdom øker risiko for depresjon Mulige årsaker: Hypertensjon Aktivering av blodplater HPA-akse aktivering Endotelial dysfunksjon Inflammasjon (cytokiner)

33 Behandling

34 Andre generasjon antidepressiva - review Nelson et al
Andre generasjon antidepressiva - review Nelson et al. Am J Ger Psych 2008 10 studier, 4165 inkluderte (2377/1788) 6-12 ukers studier Escitalopram (2), Fluoxetin (3), Paroxetin (3), Citalopram, Sertralin, Duloxetin, Venlafaxin, Bupropion. Signifikant, men moderat effekt remisjon OR 1.27, respons OR 1.40 Bedre effekt ved lengre studier Frafall var høyere i medikamentgruppen NNT: for hundre pasienter er det 8 og 5 som viser hhv respons eller remisjon. Tre av de fire studiene som ikke viste effekt inkluderte personer med kognitiv svikt (MMSE under24) Duloxetin er Cymbalta. Denne studien viser faktisk effekt. OBJECTIVE: This study compared the effects of duloxetine, 60 mg/day, versus placebo on cognition, depression, and pain in elderly patients with recurrent major depressive disorder. METHOD: Patients were randomly assigned (2:1) to duloxetine, 60 mg/day (N=207), or placebo (N=104) for 8 weeks in a double-blind study. The primary outcome measure was a prespecified composite cognitive score composed of four individual tests. Secondary measures included the Geriatric Depression Scale, the Hamilton Depression Rating Scale, the Visual Analogue Scale assessing pain, and standard safety and tolerability assessments. RESULTS: Patients had a median age of 72 years (range=65-90). Duloxetine demonstrated significantly greater improvement in the composite cognitive score versus placebo (least-squares mean change from baseline to endpoint: 1.95 versus 0.76), driven by improved verbal learning and memory. Duloxetine treatment showed significantly greater baseline-to-endpoint reductions in both Hamilton depression scale (-6.49 versus -3.72) and Geriatric Depression Scale (-4.07 versus -1.34) total scores compared with placebo. Hamilton depression scale response (37.3% versus 18.6%) and remission (27.4% versus 14.7%) rates at endpoint were significantly higher for duloxetine than for placebo. Duloxetine significantly improved Visual Analogue Scale scores for back pain and time in pain while awake versus placebo. Significantly fewer patients receiving duloxetine withdrew from the study because of lack of efficacy (2.9% versus 9.6%); the incidences of discontinuation due to adverse events were similar for duloxetine and placebo (9.7% versus 8.7%). CONCLUSIONS: Duloxetine improved cognition, depression, and some pain measures and was safe and well tolerated in elderly patients with recurrent major depressive disorder Bupropion = Wellbutrin eller Zyban – en enkelt studie som viste effekt (bare så vidt)

35 TCA vs SSRI Mottram et al. Cochrane 2006
29 studier inkludert Ingen forskjell i effekt mellom forskjellige typer antidepressiva Flere som går ut av studiene på grunn av bivirkninger i TCA-gruppen Gastrointestinale og nevropsykiatriske symptomer

36 Psykoterapi vs psykofarmakologi
37 studier med 5328 deltakere Begge typer behandling har effekt Tilsvarende effektstørrelse Særlig god effekt av psykoterapi ved ”minor depression”/dystymi Pinquart et al. Am J Psych 2006

37 Vedlikeholdsbehandling
116 personer som hadde respondert på behandling med paroksetin og psykoterapi Randomisert til fire armer Tilbakefall i løpet av fire år Psykofarmaka + psykoterapi ga best effekt. Psykoterapi alene var ikke bedre enn placebo Pasienter med mindre somatisk komorbiditet hadde best effekt av medikament behandling Interpersonlig psykoterapi – ”emphasis on interpersonal processes rather than intrapsychic processes” Psykoterapi-placebo var ”clinical management”, dvs samtale om symptomer. Reynolds et al. New Engl J Med 2006

38 ECT

39 Retrospektiv studie Dikemark sykehus
Moksnes et al. TNLF 2010

40 Retrospektiv studie Dikemark
Hoveddelen av deltakere var eldre – gj.snitt alder 64 år Særlig god respons hos deprimerte med psykose De fleste viste bedringstegn i løpet av første uke Vanligste bivirkninger var nedsatt hukommelse og forvirring Moksnes et al. TNLF 2010

41 ECT førstevalg ved: Stort lidelsestrykk Alvorlig suicidalitet
Depressive psykoser Melankoli Spisevegring med vekttap McCall J ECT 2007

42 ECT og kognisjon Svært få studier Global kognitiv funksjon bedres
Innlæring og gjenkalling svekkes Vedlikeholds-ECT tolereres relativt bra Global kognisjon stabil etter ett års behandling Innlæring og eksekutiv funksjon noe svekket 15 studier inkludert i review. Bare 9 studier inkluderte eksklusivt eldre pasienter Tielkes et al. Int J Ger Psych 2008

43 ECT ved demens eller MCI
44 personer inkludert i prospektiv studie Delt i grupper: Ingen kognitiv svikt, MCI, demens Relativt god toleranse, men noe mer kognitiv svikt i gruppen med demens Den kognitive svikten var forbigående Det kunne se ut som om de som brukte antidemens-legemidler ”tålte” ect bedre. Hausner et al. J Clin Psych 2011

44 Demens og depresjon Ser depresjon ved demens ut som annen depresjon ?
Gir depresjon reversibel demens ? Finnes det en vaskulær depresjon/demens ? Fører depresjon til demens ?

45 Depresjon dobler risikoen for demens
Case-control Estimert økt risiko på 2.01 Alzheimer Prospektive studier Estimert økt risiko på 1.87 Demens Av 15 enkeltstudier viste bare 7 en signifikant sammenheng, sannsynligvis pga. for lav n. Metaanalysen overkommer dette i noen grad. En prospektiv studie har undersøkt forekomsten av vaskulær demens hos pasienter som har hatt depresjon : Økt risiko med 2.41, men risikoen var høyest hos pasienter med et tidligere slag. Dvs. depresjonen kan være en markør for et tidligere slag. Depresjonssymptomer predikerer senere lav skår på kognitive tester : gjelder menn, men ikke kvinner. Gjelder personer med høy utdannelse, men ikke de med lav utdannelse. Flere us. har ikke greidd å vise noen effekt. Dvs. funnene er ikke konsistente. Wilsons studie på katolske geistlige (2002) viser imidlertid at depressive symptomer ved baseline gir økt risiko både for DAT og kognitiv svikt uten DAT. (oppfølgingstid 7 år) Jorm et al 2001 :Metaanalyse

46 Depressive symptomer hos katolske geistlige er assosiert med senere demens
821 personer over 65 år ble fulgt i 7 år 108 personer utviklet demens av Alzheimer type (DAT) For hver depressiv symptom ved baseline økte risikoen for DAT med 19 % Også økt risiko for kognitiv svikt uten demens Wilson et al 2002 De ble fulgt årlig med omfattende kognitiv utredning. Selektert gruppe

47 Seks hypoteser for sammenheng mellom depresjon og demens
Depresjonsbehandling er en risikofaktor Felles risikofaktorer Depresjon er et tidlig prodromalsymptom Depresjon som en psykologisk reaksjon Depresjon fremskynder klinisk demens Depresjon medfører skade på hippocampus 1.Tca med antikolinerg effekt. Benzodiazepiner. Nevroleptika. Lithium. 2. Vaskulære skader… 3. Depresjon er et forvarsel, klinisk bilde forårsaket av tidlig cns-skade. 4. Tilpasning til tilværelsen med kronisk progredierende sykdom 5. Blir beveget over terskelen på grunn av en depresjon. Vi vet at enhver depresjon gir en viss grad av kognitiv svikt. 6. Kortisol? Kronisk stress? Jorm 2001

48 Mari (73) har hatt kognitiv svikt i 10 måneder
Nedsatt oppmerksomhet og hukommelse Senket psykomotorisk tempo Har ikke initiativ, isolerer seg Benekter tristhet MMS 22

49 Mari (73) får reversert sin kognitive svikt etter behandling
Etter antidepressiv behandling er MMS 28 Tilnærmet normalt funksjonsnivå Fremdeles noe oppmerksomhetssvikt

50 Pseudodemens Fyller kriteriene for demens
Viktigste form for reversibel demens Men hvor reversibel er demens ved depresjon ? Si noe om andre former for reversibel demens

51 Forløp av depresjon med ”reversibel demens”
57 eldre pasienter med depresjon ble fulgt i 33.8 måneder etter remisjon av depresjon 23 med ”reversibel demens” 43 % ble demente 34 uten demens 12 % ble demente Alexopoulos 1993

52 Depresjon Demens Akutt start Tidligere depresjon
Understreker problemer Ikke språkforstyrrelser Intakt romsans Ingen apraksi eller agnosi Orker ikke MMS Snikende start Ikke tidligere depresjoner Bagatelliserer problemer Ofte språkforstyrrelser Nedsatt romsans Kan ha apraksi el. agnosi Greier ikke MMS

53 ”Vaskulær depresjon hos eldre”
Karakteristisk klinisk bilde Svikt i eksekutive funksjoner Frontostriatal dysfunksjon Lesjoner i hvit substans (DWML) Mindre arvelighet (av depresjon) Behandlingsresistens Funksjonssvikt Høyere mortalitet Hyppige tilbakefall Alternative behandlingsformer Medikamentelle og psykoterapeutiske Ikke alle disse påstandene er dokumentert i Heok sin review Heok, Curr Opinion in Psych 2008

54 En mann som har gjort noe galt og vil straffe seg selv
Alltid rigid og tilbaketrukket Plagene startet da kona fikk kreft Progredierende polynevropati Ikke trist, men i dårlig humør. Får ikke til noe, ikke tiltak, dårlig konsentrasjon. Sover dårlig. Engstelig. Benekter kategorisk suicidaltanker Greier ingenting, alle andre er så mye friskere, snakker om en kommende katastrofe

55 Selvmordrate per 100.000 innbyggere
I Danmark er den høyeste selvmordsraten blant kvinner over 65 år og menn over 75 år (Fleischer og Jessen. Suicidologi. 2008) I de aller fleste land er selvmordsraten høyest blant eldre mennesker. SSB 2006

56 Eldre og selvmord Psykisk sykdom, særlig depresjon, påvises hos 90 % av selvmordsofre Heisel 2006 Eldre gjør gjerne definitive selvmordsforsøk Høy dødelighet - 4:1 McIntosh 1994 Kontakter helsevesen kort tid før selvmordet, men får ingen affektiv diagnose Suominen 2004 Det er trolig en myte at eldre begår suicid bare på grunn av høy alder, ensomhet, håpløshet. Mye tyder på at de fleste eldre som begår suicid har en psykisk lidelse. Suominen: I primærhelsetjenesten fikk bare 4 % en affektiv diagnose før selvmordsforsøket. 57 % etter. Forteller de ikke om sine suicidale tanker eller blir de ikke hørt/tatt på alvor. Ratio forsøk : fullført suicid er tilnærmet 3:1 (menn) Blant menn er det gruppen over 70 år som har den høyeste dødsraten av suicid 28/100000, etter nedgang i en periode på slutten av 90-tallet, har det vært en økning de siste tre årene. Mens kvinner over 70 år har den laveste selvmordsraten, nemlig 3,6 / innbyggere. (sml. Ungarn 186,2/ over 75 år). dødsmåte er oftest hengning/ kvelning eller skyting for menn, forgiftning for kvinner. Fra 1965 til 1995 var det en økning i selvmordshyppighet blant menn over 75 år på over 100% Økende hyppighet i denne gruppen de siste 30 årene. Underregistrering pga. - avvisning av væske/ernæring - avvisning av livsviktige medisiner (eks. insulin, hjertemed.) - forsømmer egenomsorg og behandling Hele 70% av eldre som tar sitt liv, har konsultert lege i løpet av siste måned. depresjon hos disse blir ofte ikke diagnostisert fordi pasienten fokuserer på somatiske plager. Eldre pasienter med selvmordstanker meddeler sjelden disse spontant.

57 Eldre og selvmord – risikofaktorer
Enslig mann Kronisk, smertefull, invalidiserende sykdom Alkoholmisbruk Tap i nær fortid Nylig skiftet bosted Sosial isolasjon Avhengighet av omsorg Tilbaketrekning fra aktiv status, pensjonering Søvnproblemer Nylig opprettet eller endret testamentet Ekteskap har en immuniserende effekt (pga.mindre tendens til isolasjon) Tap av nære medmennesker, summen av mange tap Kvinner har gjerne gjenlevende jevnaldrende venninner, mens menn står mer alene.

58 Helsearbeiderens agenda
Hva er Fokus i samtalen? Pasientens agenda eller Helsearbeiderens agenda

59 Målsetting At du skal kjenne deg tryggere i din rolle som helsearbeider i møte med den enkelte pasient og pårørende Og i møte med dine kolleger Være ytterligere utrustet

60 Hensikt Bedre vår evne til å hjelpe pasienten til en så god mestring
av sin skjebne som mulig.

61 Oppgave i gruppe Hva er det vanskeligste i møte med pasienten og de pårørende ? Hvordan kan vi støtte hverandre bedre ? Hvorfor blir du i dette arbeidet ?

62 Spille regler 1 gruppeleder 1 sekretær 8 i gruppen

63 Utgangspunkt Kommunikasjon Er HOLDNING

64 Hva kjennetegner helsearbeidere ?
Må gjøre seg fortjent til kjærlighet Ekstremt streng samvittighet Sterkt behov av ros og anerkjennelse Viser sinne indirekte Unngår jevnbyrdighet Eivind Haga (Overførbart fra leger TJM)

65 Legens kommunikasjon Studier viser at legens kommunikasjon med pasienter bl.a er preget av : 1. Gi råd ( advisory mood) 2. Stille lukkede spørsmål (ja- nei -vet ikke) 3. Normalisering “ Det er helt normalt det “ 4. Styre unna det som muligens kan bli vanskelig. (Gjelder mange helsearbeidere TJM)

66 Avstandsskapende strategier
Normalisering For tidlig trøst Falsk trøst Henvise til andre Bytte emne Fleipe et synspunkt bort.

67 Adferd som hemmer åpenhet
Lukkede spørsmål Ledende spørsmål Fokus på somatiske symptom Detaljopptatthet av somatiske problem Premature råd For tidlig trøst

68 Adferd som leder til åpenhet
Fokus på opplevelser – følelser Åpne spørsmål Åpne rettede spørsmål Oppklarende spørsmål Screening Empati Educated guesses – Kvalifisert gjetting

69 De ”mørke følelsene” i dette arbeidet:
Pediatrisk ”intensive care” trening Crit Care Med May; 21(5): De ”mørke følelsene” i dette arbeidet: Kjenne på følelser av feilbarlighet, Mislykkes i forhold til egne høye krav Sinne Opplevelse av tap – miste Frustrasjon Begrenset kontroll Å måtte arbeide nært med anspente sørgende familier. (Gjelder i mange situasjoner TJM)

70 Medlemmer av teamet opplever:
Pediatrisk ”intensive care”trening Crit Care Med May; 21(5): Hvis ikke denne vanskelige side av arbeidet blir erkjent og bearbeidet kan man se: Medlemmer av teamet opplever: Sinne Distansering Depresjon Konsekvenser forbi arbeidet og inn i egne liv.

71 Strategier for å håndtere stress
Skape en støttende atmosfære Samtale om felles problem Samtale for å øke selvforståelsen: Hva gjør dette arbeidet med meg. Utvikle øket følsomhet for egne reaksjoner. Utvikle trygghet i forhold til hverandre. Med Educ 1988 Jul; 63(7)

72 Sesjonene er regelmessig ut over året. Fokus på emner som :
Program for å hjelpe unge leger i indremedisink utdannelse J.Med. Educ 1988 jul(6):539-47 Sesjonene er regelmessig ut over året. Fokus på emner som : Relasjon tverrfaglig Personlige bekymringer: Nødvendige livsstilsjusteringer Støtte i familiekriser Særlig smågruppediskusjoner RESULTAT: Meget fornøyd Positive resultat i arbeide og hjem

73 PERSONLIG OPPFRISKNING
Lufte seg litt - pauser imellom pasienter Venner og Familie Sosiale aktiviteter Sport -musikk- hobby: Utvikling - Utdanne seg

74 Hvordan ta vare på seg selv ?
Hva gjør du: Regelmessig bare for Din egen del?

75 Hvordan formidle dårlige nyheter?
Betyr ordene vi bruker noe?? Informasjon om Downs Syndrom: 2 barneklinikker. A. Informasjon ”slik vi alltid har gjort”. B. Ble skolert av Cunningham – klinisk psykolog.

76 Hvordan formidle dårlige nyheter?
Brukertilfredshet 6 mnd etter barnet var født: A. 20 % fornøyd. B.” Complete satisfaction” Leslie Fallowfield