Enno meir ROS….

Presentasjon om: "Enno meir ROS…."— Utskrift av presentasjonen:

1 Enno meir ROS…

2 Målsetjing med presentasjonen
Vi vonar å gje dykk eit nytt syn på risiko og akseptkriteria, og dermed ei betre forståing for kvifor dette arbeidet er så viktig! Dersom vi lukkast, så ønskjer vi at de tek med dykk kunnskapen og vidareformidlar den i eigen organisasjon!

3 Presentasjonen inneheld spissformuleringar og sterke bilete!
ÅTVARING Presentasjonen inneheld spissformuleringar og sterke bilete!

4 Først nokre prinsipielle avklaringar
Det er forskjell på: Godkjend Ingen respons Motsegn (ev. avvik) Dette gjeld både i plansamanheng så vel som ved tilsyn.

5 Kvifor har vi krav om risikovurderingar?

6 Forskrift av 22. august 2011 nr. 894 om kommunal beredskapsplikt
§ 1. Formål Forskriften skal sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer i kommunen, med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Plikten omfatter kommunen som myndighet innenfor sitt geografiske område, som virksomhet og som pådriver overfor andre aktører. Ref. òg lov av 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling § 3-1 oppgaver og hensyn i planlegging etter loven: Innenfor rammen av § 1-1 skal planer etter denne lov: h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.

7 Lov av 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) Kapittel V Kommunal beredskapsplikt § 14. Kommunal beredskapsplikt - risiko- og sårbarhetsanalyse      Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedel-planer, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhets-bildet. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalysen.

8 Forskrift av 22. august 2011 nr. 894 om kommunal beredskapsplikt
§ 2. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Analysen skal som et minimum omfatte: a) eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen. b) risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen. c) hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre. d) særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur. e) kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. f) behovet for befolkningsvarsling og evakuering.

9 Forskrift av 22. august 2011 nr. 894 om kommunal beredskapsplikt
Kommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalysen. Der det avdekkes behov for videre detaljanalyser skal kommunen foreta ytterligere analyser eller oppfordre andre relevante aktører til å gjennomføre disse. Kommunen skal stimulere relevante aktører til å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak. § 5. Samarbeid mellom kommuner Der det er hensiktsmessig bør det etableres samarbeid mellom kommuner om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver, med sikte på best mulig utnyttelse av de samlede ressurser. Hver kommune skal ha en egen beredskapsplan og helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i henhold til forskriften. § 9. Dokumentasjon Kommunen skal kunne dokumentere skriftlig at forskriftens krav er oppfylt. § 10. Tilsyn Fylkesmannen fører tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter etter denne forskriften.

10 Lov av 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling
§ 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. §§ 11-8 og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.

11

12

13

14

15 DØME PÅ UHELDIG SAMLOKALISERING
Lakk-produsent Barnehage Bustadområde NOKRE STIKKORD TIL ETTERTANKE: Ved brann i ei lakkverksemd vert det utvikla store mengder branngassar, også noko blåsyregass (HCN) Tungtrafikk til/frå verksemdene Anna industri/næringsverksemd

16 Risikoanalyse: Metodeval, akseptkriteria, framgangsmåte
Det finst ulike metodar for å analysere risiko. Vi tilrår at de nyttar grov-analyse (ROS-analyse) som metode, jf. NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger. Fastsetjing av akseptkriteria betyr ikkje at ein seier det er greitt med tap og skadar, men at ein har eit medvite forhold til risiko og at ein erkjenner at ting kan skje. Kommunen sine akseptkriteria må vere i samsvar med krav i gjeldande lov- og forskriftsverk. Der kommunen sjølv står fritt til å fastsetje akseptkriteria, er det viktig at dette vert gjort innanfor allment aksepterte grenser. Jf. NS 5814:2008 skal akseptkriteria fastsetjast før ein tek til med risikovurderingane. Det er viktig å skilje mellom visjon og akseptkriteria!

17 Kva er akseptabel risiko?
Fylkesmannen forventar at kommunen både kjenner til, og følgjer krav i lov- og forskriftsverk. I plansamanheng finn ein krav m.a. i plan- og bygningslova og TEK10. I tillegg må ein lese rettleiinga til TEK10 for å forstå kva krava i TEK10 inneber. Dersom ein samstundes har NS 5814:2008 i tankane, så er ein i utgangspunktet godt rusta for det vidare arbeidet. Ɔ: Ein bør òg kunne lese mellom linjene, eller i det minste evne å tolke kva som står i TEK10 og rettleiinga til denne.

18 Akseptabel risiko? Er dette ein akseptabel risiko? Deltakaren må i tilfelle for kvart spel akseptere 1/6 sannsyn for eit fatalt utfall, eller 1:6. Etter 6 mill. rundar vil ein statistisk ha t.d. om lag 1 mill. fatale utfall. Det er same øvinga vi skal gjennom når vi skal fastsetje akseptkriteria til bruk i ROS-samanheng, om enn ikkje presentert på ein like provoserande måte!

19 Risikopersepsjon - Akseptkriteria
Kor tid er det på tide å tenke på å løpe? Våre val vert m.a. påvirke av korleis vi oppfattar risiko.

20 Rettleiarar som ikkje er i samsvar med lov- og forskriftskrav
Dessverre slit vi med store kompetanse-problem på dette fagom-rådet.

21 Dessverre slit vi med store kompetanse-problem på dette fagom-rådet.

22 Stegvis inndeling av arbeidet med fastsetjing av akseptkriteria
1. Inndeling i frekvensklassar (sannsyn) 2. Inndeling i konsekvensklassar 3. Definisjon av akseptabel risiko (sett F & K inn i ei matrise og fargelegg) 4. Politisk godkjenning av akseptkriteria (kommunestyret) Tilråding: Sjekk først om det finst krav i lov- og forskriftsverk! Viss ja, bruk desse, ev. strengare krav. Viss nei, foreslå eigne krav.

23 Forskrift om tekniske krav til byggverk (1) http://www. lovdata
§ 7-1 Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger. Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for fare for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket.

24 Forskrift om tekniske krav til byggverk (2) http://www. lovdata
§ 7-2 Sikkerhet mot flom og stormflo Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. (2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf. § 7-3. Tabell: Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 Liten 1/20 F2 Middels 1/200 F3 Stor 1/1000

25 Forskrift om tekniske krav til byggverk (3) http://www. lovdata
§ 7-3 Sikkerhet mot skred Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. (2) For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000

26 Rettleiing til Forskrift om tekniske krav til byggverk (1) Sikkerhetsklasse F1 Sikkerhetsklasse F1 gjelder tiltak der oversvømmelse har liten konsekvens. Dette omfatter byggverk med lite personopphold og små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser, f.eks. garasjer og lagerbygninger uten fast bemanning. Sikkerhetsklasse F2 Sikkerhetsklasse F2 gjelder tiltak der oversvømmelse har middels konsekvens. Dette omfatter de fleste byggverk beregnet for personopphold, f.eks. boliger, industri, kontor, fritidsboliger, driftsbygninger i landbruket som ikke inngår i sikkerhetsklasse F1, skoler og barnehager. De økonomiske konsekvensene ved skader på byggverket kan være stor, men kritiske samfunnsfunksjoner settes ikke ut av spill. Sikkerhetsklasse F3 Sikkerhetsklasse F3 gjelder tiltak der oversvømmelse har stor konsekvens. Dette omfatter byggverk for sårbare samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan gi stor forurensning på omgivelsene, eksempelvis: byggverk for særlig sårbare grupper av befolkningen, f.eks. sykehjem og lignende byggverk som skal fungere i lokale beredskapssituasjoner, f.eks. sykehus, brannvesen, politistasjoner, sivilforsvarsanlegg og infrastruktur av stor samfunnsmessig betydning. For byggverk som har regional eller nasjonal betydning i beredskapssituasjoner gjelder § 7-2 første ledd avfallsdeponier der oversvømmelse kan gi forurensningfare. For deponier som omfattes av storulykkeforskriften gjelder § 7-2 første ledd. Hurtigvoksende flom av typen flomskred hvor det vil være fare for liv, omfattes av § 7-3.

27 Rettleiing til Forskrift om tekniske krav til byggverk (2) Sikkerhetsklasse S1 Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er mindre garasjer, båtnaust, boder, lagerskur med lite personopphold og mindre brygger for sport og fritid. Sikkerhetsklasse S2 Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis maksimum 10 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig med inntil to boenheter, små bygg for næringsdrift, mindre driftsbygninger i landbruket, samt mindre kaier og havneanlegg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse 2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene.

28 Rettleiing til Forskrift om tekniske krav til byggverk (3) Sikkerhetsklasse S3 Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der konsekvensen av en skredhendelse er stor. I dette ligger det eksempelvis byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis over 10 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er eneboliger i kjede/rekkehus med tre enheter eller mer, boligblokker, brakkerigger, næringsbygg, større driftsbygninger, skoler, barnehager, lokale beredskapsinstitusjoner, overnattingssteder og publikumsbygg.

29 Rettleiing til Forskrift om tekniske krav til byggverk (4) OBS! Byggverk hvor konsekvensen av flom og/eller skred, herunder også sekundærvirkninger av flom/skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i utsatt område. Eksempel: bygninger som har nasjonal eller regional betydning for beredskap og krisehåndtering, slik som regionsykehus, regionale/nasjonale beredskapsinstitusjoner og lignende. Kravet gjelder videre byggverk for virksomheter som omfattes av storulykkeforskriften (virksomheter med anlegg der det fremstilles, brukes, håndteres eller lagres farlige stoffer). Kravet i denne bestemmelsen kan bare tilfredsstilles ved å plassere byggverket utenfor risikoutsatt område! Nominell sannsynlighet for skred er definert som sannsynlighet for skred per enhetsbredde på 30 m på tvers av skredretningen når tomtebredden ikke er fastlagt.

30 Rettleiing til Forskrift om tekniske krav til byggverk (5)

31 Så til matrisen

32 Fastsetjing av akseptabel risiko
Sjølve fastsetjinga av kva som er akseptabel risiko skjer ved farge-legging av matrisa. (Òg her må ein ta utgangspunkt i det som er fastsett i t.d. TEK10.) Inneber uakseptabel risiko. Risikoreduserande tiltak må gjennomførast før ev. utnytting, alternativt skal det utførast meir detaljerte ROS-analysar for eventuelt å avkrefte risikonivået. ALARP-sone, dvs. tiltak skal gjennomførast for å redusere risikoen så mykje som råd. (ALARP = As Low As Reasonable Practicable) Det vil ofte vere naturleg å leggje ein kost-nytteanalyse til grunn for vurdering av kva risikoreduserande tiltak som skal gjennomførast. I utgangspunktet akseptabel risiko, men ytterlegare risiko- reduserande tiltak skal gjennomførast når det er mogleg ut frå økonomiske og praktiske vurderingar. Raudt område Gult område Grønt område

33 Fastsetjing av akseptabel risiko

34 Fastsetjing av akseptabel risiko

35 Kva tyder akseptkriteria i TEK10 i praksis?
Døme: Ta ein by med innbyggjarar (Bergen). Dersom vi legg til grunn at det er 2,6 personar per husstand, så inneber det at det er husstandar i denne byen. Med 1000-årshendinga som dimensjonerande hending, medførar det at det er akseptabelt at inntil 100 hus i snitt vert tekne av ras kvart år. Vidare kan det jf. TEK10 vere opptil 10 menneske i kvart av desse husa. Med andre ord er det akseptabelt med inntil tapte liv årleg som følgje av skredhendingar i denne byen. Spørsmålet er: Kan vi leve med det?

36 Eller… OBS! Vi seier ikkje at dette er den aktuelle risikoen, men derimot at dette er grensa for kva risiko samfunnet (TEK10) er viljug til å akseptere! Merk òg at samla risiko vil kunne verte høgare då dette berre er bidraget frå skredhendingar.

37 Og ja… Vi er klar over at det kan vere problematisk å nytte kvantitative akseptkriteria i ein kvalitativ analysemetode, men slik er det. Vi ser òg problem med overgangen mellom ROS-analysar på mikro-nivå og makro-nivå.

38 Stega i sjølve analysearbeidet

39 Analysen skal vurdere Alle risikotilhøve innanfor planområdet
Alle risikotilhøve utanfor planområde som kan ha innverknad på planområdet Om planen tilfører ein auka eller ny risiko til planområdet Om planen tilfører ein auka eller ny risiko til området utanfor planområdet God risikostyring handlar om å vera etterpåklok på førehand og fareidentifikasjonen er ein særs viktig del av risikoanalysen. Det som ikkje vert identifisert som ein fare blir aldri risikovurdert.

40 Omsynssoner og føresegner
Risikoutsette område og særleg sårbare område/objekt bør (skal) merkast som omsynssone i kartet, jf. PBL § 11-8 og § 12-6. Vidare kan det setjast føresegner som forbyr eller set vilkår for tiltak og/eller verksemd innanfor omsynssoner, jf. § 1-6. Føresegner Det er viktig å sikre naudsynt oppfølging av avdekt risiko i ROS-analysen. Krav til gjennomføring av risikoreduserande tiltak må difor innarbeidast i føresegnene til arealplanen slik at dei har rettsverknad. NB! Rekkefølgjekrav.

41 Nokre avsluttande kommentarar
ROS-analysearbeid krev tverrfagleg og tverretatleg samarbeid! … både internt og eksternt! Nokre viktige ingrediensar for eit godt resultat: Metodekunnskap (ROS-metodikk) Fagkunnskap: Geologi, hydrologi, meteorologi, miljø, plan, helse, brann, kriminalitet, trafikktryggleik, infrastruktureigarar, lokalkunnskap osb. Inviter difor med aktørar som politi, brannvesen, helsevesen, næringsliv, media, lag/organisasjonar osb. for å sikre breidde og kvalitet i arbeidet. Hugs særleg spesialkompetanse (til dømes geolog) når det er naudsynt! Ver òg OBS på kva som er analyseobjektet! Kommunen, eller det einskilde tiltak/individ osb. Fråver av tidlegare hendingar, t.d. skred, betyr ikkje at området er risikofritt!

42 Aktuelle lover og forskrifter m.m.
Lov av 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret (sivilbeskyttelses-loven) § 14 Forskrift av 22. august 2011 nr. 894 om kommunal beredskapsplikt § 2 Lov av 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaks-behandling Forskrift av 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk Veiledning om tekniske krav til byggverk

43 Aktuelle lover og forskrifter m.m.
Lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap Forskrift av 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap Forskrift av 4. desember 2001 nr om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) Lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Forskrift av 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Forskrift av 26. juni 2002 nr. 729 om organisering og dimensjonering av brannvesen +++

44 Aktuelle lover og forskrifter m.m.
Lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Forskrift av 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner Forskrift av 6. desember 1996 nr om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) Osb…

45 Aktuelle lover og forskrifter m.m.
NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger sjå for bestilling.