Behandling av seksuelle problemer i familieterapi

Presentasjon om: "Behandling av seksuelle problemer i familieterapi"— Utskrift av presentasjonen:

1 Behandling av seksuelle problemer i familieterapi
Elsa Almås Esben Esther Pirelli Benestad

2 La oss presentere oss: ESBEN ESTHER PIRELLI BENESTAD: ELSA ALMÅS:
Spesialist i klinisk psykologi Familieterapaut IAP Spesialist i klinisk sexologi NACS Professor i sexologi Leder for Norsk Forening for Klinisk Sexologi Almenlege Familieterauet IAP Sesialist i klinisk sexologi NACS Professor i sexologi Transaktivist Styremedlem i SSSM

3 PROGRAM FOR DAGEN : Behandling av seksuelle problemer i familien : Pause : Problemer med kjønnsidentitet og seksuell identitet: Utfordringer og ressurser i familien : Lunch : Seksuelle problemer i parforhold – forståelse og behandling : Pause : Seksuelle problemer i parforhold – forståelse og behandling forts.

4 Tilnærming

5 Menneskesyn? Rå natur som må kultiveres? En tom tavle som må fylles?
En trykk-koker bestående av drifter? Et system av systemer i system med andre systemer?

6 Vårt menneskesyn: Et menneske er et system av systemer i samspill, som er i samspill med systemer i samspill. Et menneske fungerer som subjekt, objekt og instrument. Opplevelse av mening er grunnleggende. Det samme gjelder opplevelsen av tilhørighet.

7

8

9 Systemisk tenkning Ubalanser kan oppstå i alle systemene og skape ubalanser i flere av dem. Ubalansene kan oppstå på alle nivåer. Terapeutisk tilnærming kan skje i forhold til forskjellige nivåer og forskjellige systemer. Intervensjon på ett nivå vil alltid påvirke andre nivåer. Det finnes ikke lukkede systemer.

10

11 Ung eller gammel?

12 Behandling av seksuelle problemer i familien

13 Hva er seksualitet? Kroppen er mottakelig for og responderer på seksuelle responser gjennom hele livet Seksualiteten utvikles og modnes gjennom stimulering, oppmerksomhet, tolkning, forståelse, aksept, relasjoner

14 Sosialisering av seksualitet i familien
Problemer som kan presenteres: Normal seksuell aktivitet hos barn Problematisk seksuell aktivitet hos barn Inkongruent kjønnsidentitet Seksuelle overgrep mot barn Funksjonshemming og seksualitet Sykdom og seksualitet

15 Problemer med kjønnsidentitet og seksuell identitet: Utfordringer og ressurser i familien

16 Overordnede begreper:
Seksuell identitet: Forholder seg til hva slags kjønn en tenner på Kjønnsidentitet: Forholder seg til hvilke(t) kjønn en opplever seg som 2014

17 Seksuell identitet: Biologisk kjønn Kjønnsidentitet Sosial kjønnsrolle
Seksuell preferanse Ernulf og Innala (1991) 2014

18 Kinsey´s Heterosexual-Homosexual Rating Scale:
2014

19 Forståelse av kjønn 70-tallet (I):
Det eksisterer to, og bare to kjønn Kjønn er uforanderlig i løpet av livet Genitaliene er de essensielle kjennetegnene på kjønn Unntak fra den første regelen er patologiske 2014

20 Forståelse av kjønn70-tallet (II)
Det kan ikke skje noen overgang fra det ene kjønn til det annet i løpet av et liv Alle har ett kjønn Kjønn er et objektivt faktum Kjønn er et naturlig attributt, ikke en personlig avgjørelse Kessler og McKenna (1978) Se: Kjønn i bevegelse, kap.3 2014

21 Kjønnsidentitet (2011) ”Könsidentiteten är starkt förankrad från tidlig ålder och befästs ytterligare efter puberteten. Den inre upplevelsen av att vara man eller kvinna, är lokaliserat i hjärnan. Men med tanke på komplexiteten i begreppet är det nog inte bara vissa kärnor som svarar för den egna upplevelsen av könsidentitet, utan snarare ett nätverk av hjärnans kommunicerande delar.” Dhejne, Ôberg & Arver (Sexologi, s.215, 2011) 2014

22 Utvikling av identitet gjennom tilhørighet
Vi blir født inn i en generell tilstand av tilhørighet Etter hvert blir tilhørigheten preget av ”Tilhørighet som” Denne kan utvikle seg i to retninger: Identifikasjon med fellesskapet Avgrensning fra fellesskapet Almås & Benestad 2012 2014

23 Kjønn kan forstås langs én dimensjon:
Kvinne Mann 2014

24 …eller i to dimensjoner:
The real voyage of discovery consists not in seeking new landscapes, but in having new eyes. M. Proust …eller i to dimensjoner: Mann Kvinne 2014

25 Verken kvinne eller mann Mye av det ene:Mann Både kvinne og mann Mye av det andre: Kvinne

26 Nivåer for kjønnsbekreftelse
Somatisk kjønn Forplantningskjønn Kjønnsidentitet Kroppsbevissthet Kroppsbilde Kjønnsrolle Seksuell orientering (Seksuelle tenningsmønstre)

27 Somatikk Hun Hin Han Sinhin Verken kvinne eller mann Kvinne Intersex

28 Morris fenomen XY Hva er en kvinne? Esben Esther 77

29 Klinefeldters fenomen XXY (eller flere X´r)

30 Dette er en mann: Ja, men han har aldri hatt noen penis
62

31 Denne tilhører en kvinne:
Ja, men den er laget av en kirurg 62

32 Kroppsbevissthet Hun Hin Han Sinhin Opplever kvinnekroppen sin
Har ikke kjønnet kropps- opplevelse Opplever sin intersex kropp Opplever mannekroppen sin Hun Hin Han Sinhin

33 2014

34 Kroppsbilde Kvinnelig Feminin Tvitutlet Androgyn Mannlig Maskulin
Kroppslig side Kvinnelig Feminin Tvitutlet Androgyn Mannlig Maskulin Ikke kjønnet bilde Kulturell side Hun Hin Han Sinhin

35 Intersex Genetiske, fysiske og hormonelle kjønnskompleksiteter: 1/60

36 62

37 2014

38 Elsa 77

39 77

40 Seksuell orientering Tiltrekkes Tiltrekkes av kvinner av menn
kvinner,menn, intersex, trans Tiltrekkes av menn Tiltrekkes ikke av kjønn Gynefil Bi/Polyfil Androfil Aseksuell

41

42 Utfordringer i terapirommet:
Kjønn er ingen absolutt størrelse Seksualiteten er plastisk Vi må fortolke oss selv som kjønn og som seksuelle vesener Terapeuten må være åpen for klientens opplevelse av seg selv Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst'

43

44 Seksuelle problemer i parforhold – forståelse og behandling

45 Eksempler på seksuelle problemer – og problemer med diagnostikk
Lystproblemer Orgasmeproblemer (timing) Ejakulasjonsproblemer (timing) Ereksjonsproblemer Kommunikasjon omkring seksualitet Smerter og seksualitet

46 ICD-10 (Er under revisjon)
12 Almås og Benestad UIA

47 ICD-10: Seksuell dysfunksjon som ikke skyldes somatisk lidelse
F52.0 Mangel på eller tap av seksuell lyst F52.1 Seksuell aversjon og mangel på seksuell glede F52.10 Seksuell aversjon F52.11 Mangel på seksuell glede F52.2 Sviktende genital respons F52.3 Orgastisk dysfunksjon F52.4 Prematur ejakulasjon 12

48 ICD-10: Seksuell dysfunksjon som ikke skyldes somatisk lidelse
F52.5 Ikke-organisk vaginisme F52.6 Ikke-organisk dyspareuni F52.7 Forsterket seksualdrift F52.8 Andre spesifiserte seksuelle dysfunksjoner som ikke skyldes organisk lidelse F52.9 Uspesifisert seksuell dysfunksjon som ikke skyldes somatisk lidelse 12

49 DSM-5: Sexual Dysfunctions (Som er den nyeste.)
12 Almås og Benestad UIA

50 DSM-5: Sexual Dysfunctions
Male Erectile Disorder Female Orgasmic Disorder Male Orgasmic Disorder Premature Ejaculation Sexual Dysfunction NOS 12 Almås og Benestad UIA

51 DSM-5: Nye kategorier Hypersexual disorder
Paraphilic Coercive Disorder Sexual Interest/Arousal Disorder in Women Sexual Interest/Arousal Disorder in men Genito-Pelvic Pain/Penetrations Disorder Sexual Dysfunction Due to a General Medical Condition 12 Almås og Benestad UIA

52 Norske sexologer møter:
12 Almås og Benestad UIA

53 Problems reported concerning female clients (%)
** = Significant on a level *= Significant on a 0.05 level Desire 36,6% 58,5% Rel.Probl 38,7% 58,5% Sex.Sat 22,8% 37,4% Orgasm 25,8% 36,8% Abuse 25,8% 36,8% Dyspa 17,2% 30,4% Vagnis 5,4% 17,5% Unc.mar 9,7% 17% STI 7,5% 15,8% Genital pai 11,8% 15,2% Almås&Almås, EFS Madrid 2012

54 Problems reported concerning male clients (%)
**= significant on a level *= significant on a 0.05 level Rel. Probl 20,4% 48,5% ED 28% 26,3% Desire 14% 26,9% Sex.Sat 16,1% 25,1% Unc.mar 9,7% 21,1% PE 18,3% 19,3% Victim 10,8% 19,9% Turn-on 16,1% 17,5% STI 9,7% 17% Orgasm 7,5% 12,3% Almås&Almås, EFS Madrid 2012

55 Behandling av seksuelle problemer i parforhold

56 Evidensbasert behandling
Gjennomgang av 80 vitenskapelige publikasjoner i perioden som tilfredsstiller kravene til vitenskapelighet: Randomisering Kontrollgrupper Prospektive Noen av studiene er hentet fra oversiktsartikler, der utvalget ikke er like strengt.

57 PSYKOTERAPI Hypnose Adferdsterapi Kognitiv terapi
Kognitiv adferdsterapi Kommunikasjonstrening Gruppeterapi Informasjon/utdanning Biblioterapi

58 Hva sier forskningen om hypnose?
Få kontrollerte studier, men hypnoterapeuter har tiltro til at hypnose kan være et nyttig verktøy i behandling av seksuelle problemer. Den grunnleggende teori er at hypnose kan gi tilgang til materiale som ellers ikke er tilgjengelig. I den rette sammenhengen er det enighet om at hypnose være et egnet verktøy.

59 Hva sier forskningen om adferdsterapi?
Avspenningsøvelser anbefales i tilfeller der angst står i veien for seksuell funksjon hos kvinner. Seksualfokusert adferdsterapi har vist positive resultater i terapeutiske settinger.

60 Hva viser forskningen om kognitiv adferdsterapi?
Reduksjon i seksuell angst. Flere vellykkede seksuelle initiativ. Økt erektil funksjon. Bedret kroppslig selvbilde hos kvinner. Økt sosial selvtillit og økt seksuell interesse og seksuelle følelser ble sterkere. Gode resultater på hypoaktiv seksualitet.

61 Hva viser forskningen om gruppeterapi?
Gruppeterapi er den primære behandlingsformen i forhold til orgasmeproblemer hos kvinner. Flere kvinner som får orgasme også sammen med partner. Velfungerende par har større utbytte av gruppebehandling Det er bevis for at gruppeterapi kan bedre erektil dysfunksjon. Positive resultater av å fokusere på samspill mellom partene.

62 Hva viser forskningen om kommunikasjonsterapi?
Parterapi fremmer effektivitet i behandling av seksuell dysfunksjon. Beskjedne resultater i forhold til kontrollgrupper. Økt seksuell lyst og mindre depresjon hos kvinner.

63 Hva sier forskning om effekt av biblioterapi?
Resultater går i ulike retninger. Det anbefales en viss kontakt med en terapeut for å sikre at biblioterapi brukes riktig. Til tross for svake resultater, viser resulater at terapeutkontakt kan reduserers betraktelig i behandling av orgasmeproblemer. Minimal terapeutkontakt kan gi god effekt i forhold til prematur ejakulasjon.

64 Hva sier forskningen om informasjon/utdanning?
Positive resultater i forhold til orgasmekapasitet. Positive resultater i forhold til kunnskap og seksuell tilfredshet i et utvalg med eldre ektepar der mannen har reisningsproblemer. Et prenatalt program som inkluderte trening i kommunikasjon, bedring av parforhold, og tema angående følelsesmessig stil og kjønnsforskjeller viste signifikant bedre effekt enn tradisjonelle programmer.

65 Psykoterapi Det argumenteres for at psykoterapi alene kan anbefales i forhold til enkelte komplekse seksuelle problemer, men at psykoterapi ikke er hensiktsmessig i forhold til de vanligste sexologiske problemstillingene. Sexologiske problemer befinner seg som regel midt på det terapeutiske ansvarshierarki. Psykoterapi er ikke førstevalg i forhold til seksuelle problemer.

66 Konklusjoner Seksualterapi er førstevalg i forhold til seksuelle problemer. Masturbasjonsinstruks anbefales i forhold til primære orgasmeproblemer. Systematisk desensitivering anbefales der angst er en bidragende faktor i forhold til orgasme- eller ereksjonsproblemer.

67 Konklusjoner Farmakologisk behandling kan ikke erstatte seksualterapi.
Få studier i forhold til lysproblemer og manglende seksuell respons. Bio-psyko-sosial tilnærming er en anbefalt videre vei.

68 Seksualterapi Seksualterapi fokuserer på det seksuelle problemet som et symptom i seg selv Seksualterapi inkluderer alle metoder som kan være til nytte for klienten: Psykologiske Farmakologiske Pedagogiske Kirurgiske Andre teknikker

69 Metoder som er brukt i seksualterapi:
Masters & Johnsons sex terapi Kombinasjon av adfredsterapi, psykodynamisk terapi, pedagogikk, rådgivning,kognitiv terapi og kommunikasjonsøvelser. Modifisert Masters & Johnson terapi Sexologisk rådgivning P,LI,SS i PLISSIT-modellen

70 ”PLISSIT” modellen 62

71 Metoder som er brukt i seksualterapi:
Orgasm Consistency Training (OCT): Guidet masturbasjon + Coital Alignment Technique Sensualitetstrening (Sensate focus) Seksualhistorie: Intervju eller brev Seksualundersøkelse Sexologisk intervju

72 Metoder som er brukt i seksualterapi:
Start-Stop Klemme (Squeeze)-teknikk Trening av seksuelle ferdigheter New Functional-Sexological Treatment For prematur ejakulasjon (de Carufel, 1990)

73 Metoder som er brukt i seksualterapi:
Anterior Fornix Erogenous (AFE) Zone stimulation Coital Alignment Technique Guidet masturbasjonstrening (Directed masturbation) 9-trinns masturbasjonstreningsøvelse (LoPiccolog & Lobitz, 1972) Kegel-øvelser

74 Hva gjør vi? Utredning: Hva dreier det seg om? En eller to terapeuter?
Behandling av par eller individ? Fokus på seksualitet, men som en del av en helhet. Når iverksetter vi seksualterapi?

75 Seksualterapi ad modum Almås og Benestad
Avklaring av problemstilling Informasjon til paret Kontrakt Brev med beskrivelse av seksuell livshistorie Individualsamtaler Sensualitetstreningsinstruks Oppfølgingssamtaler Genital sensualitetstrening Oppfølging

76 Spesifikke intervensjoner
Masturbasjonstreningsinstruks Start-stop Kroppsbevisstgjøring Sanseøvelser Informasjon om seksualfunksjon Individualsamtaler Behandling av traumatisert seksualitet Behandling av smerteproblematikk

77 Utvikling i terapi: Den seksuelle kulturen.
Akseptere seg selv som et likeverdig seksuelt menneske. Oppdagelse av egne seksuelle responser. Sansning/opplevelsesevne. Utvikling av språk for seksualitet Akseptering av egne seksuelle reaksjoner. Holdningsbearbeiding Generalisering av læring. Dele seksualiteten 21 45

78 Motstand - sabotasje av hjemmeøvelser - «har ikke tid til sex»
-overføring positiv/negativ -identifikasjon -spiller spill: offer,redder, forfølger -flukt inn i sunnheten -intellektualisering -kroppslige stengsler - «flink gutt» - «flink pike» -sensualitetstrening er kjedelig -går over til samleie for tidlig - mislykkes - «frisk» partner utvikler dysfunksjon - mekanisk oppfølging av instruksjoner - flytter ansvaret over på terapeuten 21 45

79 Bearbeiding av problemer som dukker opp:
liten tid belastende livssituasjon manglende følelser for partner utroskap overgrepsproblematikk dårlig samspill utilfredsstillende stimuleringsteknikker maktkamper 21 45

80 Kontraindikasjoner (relative):
-psykotiske personer -fiendtlighet -skrøpelige personer med svake eller rigide forsvarsmekanismer -kontakthemmede personer -utagering -endogene depresjoner 21 45

81 Terapeutfeller: Overføring - motoverføring Egne tabuer og fordommer
Redsel for annerledeshet Manglende kunnskap Rigiditet i forhold til teknikker Avmaktsangst Fremmedfølelse Båstenking: somatisk eller psykologisk? individ eller system? Første og/eller andre orden? 21 45

82 Referanser (bøker): Almås: Sex og sexologi. Universitetsforlaget, Oslo, 2004 Benestad og Almås: Kjønn i bevegelse, Universitetsforlaget, Oslo, 2001 Almås og Benestad: Sexologi i praksis. Universitetsforlaget, Oslo 2006. Løfgren Mårtensson og Lundberg: Sexologi, Liber forlag, Stockholm, 2011

83 Referanser (artikler)
Almås og Landmark: Non-pharmacological treatment of sexual problems - A review of research literature , Sexologies, 2010, 4, Almås et al: Sexology in Norway in 2001 and 2011: A comparative and cross-sectional study. Sexologies, 2014, e9-e17. Benestad, E. E, P,: From gender dysphoria to gender euphoria: An assisted journey/ De la dysphorie de genre à l?euphorie de genre : un voyage d?accompagnement, Sexologies: revue europeenne de sante sexuelle - european journal of sexual health, vol. 19, no.4, pages, 2010 Benestad, E. E, P,Addressing the disturbed, like ripples in water: intervention with the social networks of children who transe. Sexual and Relationship Therapy, vol.24, no. 2, pages: 9., 2009

84 LYKKE TIL MED FORTSETTELSEN! TAKK FOR OSS!