2. oktober 2003 Adm.dir. Morten Loktu

Presentasjon om: "2. oktober 2003 Adm.dir. Morten Loktu"— Utskrift av presentasjonen:

1 2. oktober 2003 Adm.dir. Morten Loktu
”Trenger havbruksnæringa oljing? -samarbeid og konkurranse – kan vi lære noe fra FoU-arbeid i oljeindustrien ?” 2. oktober 2003 Adm.dir. Morten Loktu Inntil slutten av 50-årene trodde få at norsk sokkel skjulte hydrokarboner. Den første letebrønnen på norsk sokkel ble boret i Balder ble påvist i 1967, men det var Phillips som i 1971 startet den første produksjonen på norsk sokkel. Norsk oljepolitikk skulle basere seg på nasjonal styring og kontroll og oppbygning av et norsk oljemiljø og statlig deltagelse. Norge hadde verken kunnskap, teknologi eller kompetanse. Hjelp utenfra var nødvendig. Anslagene for utvinnbare reserver økt jevnt og trutt helt frem til årtusenskiftet. Nå produserer vi mer enn vi finner. Gjennomsnittlig utvinningsgrad har økt betydelig, og utbyggingskostnadene er vesentlig redusert. Dette har skjedd som resultat av målrettede strategiske satsninger på ulike nivå. Leverandører, oljeselskap og forskningsinstituttene har alle bidratt til å gjøre norsk sokkel til en suksesshistorie.

2 Teknologi for et bedre samfunn Teknologi for et bedre samfunn Flere fornøyde kunder Faglig kvalitet Flere fornøyde kunder Faglig kvalitet Økonomisk handlefrihet Attraktiv arbeidsplass Økonomisk handlefrihet Attraktiv arbeidsplass

3 ”Ugelstad-kulene”: Mikroskopiske plastkuler som er like store
Små magiske kuler ”Ugelstad-kulene”: Mikroskopiske plastkuler som er like store Norsk produkt med globalt marked Magnetiske kuler: Kreftbehandling, HIV-forskning, DNA-studier, isolering/påvisning av bakterier Ikke-magnetiske kuler: Renframstilling og analyse av proteiner, flytende krystallskjermer

4 Mobiltelefoni med norsk vri
Radiosystemet til GSM ble født ved SINTEF Kåret til ”europamester” Pålitelig i områder med mye signalreflekser Europa valgte SINTEF-teknologi til digital-TV: Overføringssystem for jordbundne nett TV-mottaker som tåler reflekser

5 Returautomater med skarpt syn
Tomra fra Norge har nær verdensmonopol - og SINTEF har vært med hele veien Våre bidrag omfatter: Optiske løsninger Elektronisk design Systemer for materialbestemmelse

6 3 D ultralyd på operasjonsstua
Skånsom teknikk for hjerneoperasjoner 3 D ultralyd gir kirurgen oppdaterte "kart” å navigere etter Svulsten fjernes gjennom lite hull i kraniet. Slipper å skyve på friskt vev – kirurgen ”ser” med ultralyd Mindre risiko for å skade normalt hjernevev Mindre svulstvev blir igjen i hjernen

7 Kvalitetsmat fra havets farmer
SINTEF-bidrag til det norske lakse-eventyret: Merdteknologi Riktig håndtering av fisken før – og etter slakting SINTEF-bidrag i arbeidet med nye arter: Metoder for intensiv, industriell yngelproduksjon – kveite og torsk

8 Gigantiske byggverk til havs
SINTEF var med på å gjøre ”Condeep-plattformene” mulig Våre bidrag omfatter: betongteknologi metoder for beregning av bølge- og strømbelastninger konstruksjonsteknikk beregningsmetoder knyttet til fundamentering

9 Flytende produksjon – i Gullivers verden
Verdens største havbasseng Tester modeller av flytende produksjonsanlegg Gjenskaper bølger, strøm og vind i modellskala Fokus på ankerliner, stigerør og bølgebevegelser Bassenget: Lengde 80 m, bredde 50 m, dybde 10 m

10 Flerfase Rørtransport
FoU & industriutvikling siden 1980 – IFE & SINTEF + oljeindustri Troll Plattform og flerfase ledning til land SINTEFs flerfaseanlegg på Tiller TOGI, Troll, Midgard, Snøhvit, Ormen Lange… Troll Gass – FoU/OLGA har redusert: investeringer med 500 MNOK - årlige driftsutgifter med 1 milliard NOK Det betyr 30 milliarder NOK spart over feltets levetid – Gevinst ~ 60 for 1 Forskning er lønnsomt!

11 Snøhvit - Et banebrytende prosjekt Men det har tatt 20 år å legge grunnlaget…..
Snøhvit bygger på tre hovedteknologier som NTNU og SINTEF har arbeidet med i mange år: Undervanns installasjoner – design & drift Flerfase transport over lange avstander LNG skips- og prosessteknologi Har : Muliggjort utbyggingen av Snøhvit (Flerfase) LNG-anlegget bygger på teknologi patentert av Statoil og Linde, basert på kunnskaper og mennesker fra NTNU & SINTEF, SPUNG Bryter verdensmonopolet til US Air Products Først i verden på flere teknologiområder, bedre virkningsgrad enn noe LNG-anlegg hittil har oppnådd Betydningen av strategisk forskning og utdanning Her har vi brukt 20 år på å omsette kunnskap i produkter og tjenester – men med det vi og våre kunder har lært i denne prosessen bør vi være i stand til å korte ned denne tiden betraktelig Men da må vi ikke nøle så mye før vi går gang……

12 Nytte av forskning for norsk sokkel: Statlig Program for Utnyttelse av Naturgass – SPUNG – 1987-1993
Varighet 6.5 år Omfang 340 millioner NOK – 120 fra industri Hovedområder: - Kjemisk konvertering - Gass energi - Lagring, transport og distribusjon (LNG) 55 doktorkandidater og 190 siving & cand real ble utdannet i programmet 315 vitenskapelige publikasjoner og foredrag La en ny målestokk for kommunikasjon internt og eksternt i norske FoU-programmer Bygget opp kompetanse, nye fagmoduler i undervisning, og laboratoriefasiliteter som fremdeles er i bruk, utviklet industriprosesser, la grunnlag for Snøhvit, Tjeldbergodden, og Norsk Hydros MTO-prosess, og satte Norge på kartet internasjonalt innen gassforskning Morten: Velg om du vil bruke foilen, - og hvordan

13 NTNU-SINTEF & Industri – Ansvar og Roller
NTNU – utdanning, strategisk forskning (dr. ing.), perspektiv 5 – 15 år SINTEF – anvendt FoU, forretningsutvikling og innovasjon, perspektiv 0-5 år Den gode sirkel Melding: Denne modellen er unik, også internasjonalt – og den virker…… Industri – innovasjon & kommersialisering perspektiv 0 – 3 år

14 Naturgass: NTNUs og SINTEFs strategi
Kompetanse-intensiv FoU og Utdanning i dette segmentet Norge har komparative fordeler: ressursene på sokkelen teknologibasen industrielle klynger FoU-kompetanse nasjonalt fokus på miljø Lav Verdiskapning Høy OK – her er det godt å være…… Dårlig Miljø Godt

15 Produsert < ¼ av reservene Petroleumsfondet: 610 Mrd NOK
Fra å mangle kunnskap, teknologi og kompetanse mht leting og produksjon av olje og gass, har vi i løpet av 30 år bygget oss opp til å være ledende i mange sammenhenger. Det må nå kunne sies at norsk sokkel er den mest innovative i verden. Men er dette nok? Vi har i dag ressurser til å være en oljenasjon i 50 år og en gassnasjon i 100 år. Men utfordringene står i kø. Oljemeldingen viser at med målrettet satsing, så har vi et verdiskapingspotensiale på 2000 milliarder NOK som differansen mellom en forvitringsbane versus en langsiktig utviklingsbane Produsert < ¼ av reservene Petroleumsfondet: 610 Mrd NOK Potensialet: 2000 Mrd. NOK

16 Nasjonal strategi for olje & gass
OG21 har i nasjonal strategiplan definert følgende satsningsområder: Miljø økt utvinning dypt vann småfelt gasskjede.

17 SINTEFs arbeidsfelt ift hovedutfordringer for økt verdiskaping
Strategisk partner til norske leverandører og oljeselskap Koordinert nasjonal FoU Eksport av teknologi LNG, GTL, gasskraft; H2, CO2 Verdiøkning ved videre- foredling av gass Vannrensing, elektrifisering, materialteknologi, flerfase, flow assurance, rørteknologi, fjerndrift - Nye områder og dypt vann Hvilken rolle kan så instituttsektoren spille i denne sammenhengen? Økt utvinning Felt i produksjon Reservoarmodellering, reservoarstyring, injeksjon, smarte brønner, drift/vedlikehold 2002 2010

18 Hovedstrategier for næringsutvikling
Ta godt vare på våre styrkeområder. Stimuler nye næringer med særlig vekstkraft. Legg til rette for den ufødte industri.

19 Forskningens rolle i næringsutvikling
Kunnskapsinnholdet øker i alle produkter, prosesser og tjenester Petroleumsindustriens fremtid avhenger av nye teknologier for produksjon på dypt vann. Prosessindustrien utvikler seg mot høyere foredling, større gjenbruk og mer miljøvennlig produksjon. Offentlig sektor trenger smartere løsninger og høyere produktivitet Utviklingen av marin sektor som hovednæring krever FoU-innsats på en rekke områder.

20 Rolledelingen - Nettverkene
Ideutviklings kompetanse Industri-.- kompetanse Kompetent- kapital Markeds-- kompetanse

21 Hva må til? Styrk hele innovasjonskjeden Mobiliser for nyskaping
Sikre kompetansetilgang gjennom satsning på utdanningssystemet Mer forskning, nasjonalt og internasjonalt Gjødsle regionale innovasjonssystemer Mer såkornkapital Mobiliser for nyskaping Utnytt regionale og nasjonale fortrinn Dyrk frem verdensmestere, gjør grunderne til idoler Skjønne sammenhengen og samspillet skole – forskningsinstitusjon – bedrift Tenke langsikig og handle kortsiktig Øke satsevilje og evne hos bedriftene – både de store og de små Målrettede insentiver Tilgang på risikokapital

22 Verdiskaping fra marine ressurser
300 250 200 150 100 50 Utstyr og kompetanse For, høyproduktive havområder Biokjemikalier, energibærere Nye arter, skjell og alger Laks og laksefisk Tradisjonell fiskerinæring Mrd. Kr. År Indeksregulerte 1999-kroner

23 Olje og gass i ett og samme rør

24 Eksempel på FoU ved SINTEF: ResMan
Produksjonsovervåking over lang tid Brønnkontroll og reservoarbeskrivelse Basert på kjente prinsipper og teknologi Fordeler Miljøvennlig Uendelig antall soner Ingen bevegelige deler (nede) Ingen elektronikk (nede) Ikke tid til komplettering Rimelig ResMan (Reservoir Management) er et konsept for reservoar nedihulls monitorering og kontroll. Mengde og typer fluider produsert fra individuelle reservoar soner kan monitoreres for hver enkelt brønn. Monitorering og kontrollsystemer under ResMan er basert på kjemisk teknologi. I motsetning til dagens tracere benyttet i reservoarsammenheng er tracere i ResMan miljøvennlige, lett håndterbare og uten restriksjoner i bruk. En aktuell tracer i dag er basert på DNA-fragmenter, noe som gir uendelig antall variasjoner, trengs i små mengder og er miljøvennlige. Totale feltkontroll-systemer kan utvikles fra ResMan ved å dele hver brønn i individuelt sporbare produksjonssoner. Plassering av ResMan gjøres ved standard brønnkomplettering. Enheten kan plasseres i produksjonsbrønnen som en del av en ordinær kompletteringsliner uten noen mekanisk bevegelige deler, sensorer eller kabler. Implementering krever minimalt med ekstra tid, gir ikke reduksjon av indre rørdiameter og kan operere både uavhengig og i kombinasjon med andre logge og kontroll systemer. Overvåkningen kan skje hvor som helst i produksjonslinjen etter brønnhodet, ombord på en plattform, et skip, langs en rørledning eller på land.

25 Eksempel på Innovativ F&U ved SINTEF: Cold Flow
En helt ny måte å tenke flerfasetransport på! Hydrater utnyttes positivt! Behov for å isolere og/eller varme opp rørledninger blir helt eliminert! Kjemikalieforbruket vil bli dramatisk redusert! Konseptet er velegnet for både nye og modne felt. Laboratorietester er svært lovende. Frem til i dag har man utviklet mange metoder for å hindre brønnstrøm med vann i seg å forme hydrater som vil plugge igjen rørledningen og stoppe produksjonen. Metodene går ofte ut på å holde brønnstrømmen varm vhj av isolering av røret, elektrisk oppvarming av rørveggen, nedgraving eller bundling av mange rør. Det er også svært vanlig å injisere kjemikalier som metanol eller glykoler enten for å hindre hydrater å dannes under normal produksjon dersom rørledningen er så lang at brønnstrømmen blir kjølt ned til havbunnstemperatur, eller ved planlagt produksjonsstans for å hindre hydrater å dannes når temperaturen faller i ledningen. COLDFLOW er et konsept hvor vi jobber med naturkreftene istedenfor mot dem. Vi lar simpelthen brønnstrømmen bli kald med en gang, og konverterer vannet i rørledningen til pulverhydrat på en kontrollert måte. Tørt pulverhydrat klumper seg ikke sammen og fester seg heller ikke til røret. Det strømmer elegant med oljen, og dersom produksjonen stopper vil pulveret holde seg stabilt under stillstand. Ved oppstart igjen vil pulveret enkelt bli suspendert i oljen og strømme videre. På denne måten kan man spare vesentlige investeringer i systemer for oppvarming og kjemikalieinjeksjons, og dermed gjøre små og marginale felt lettere økonomisk tilgjengelig.

26 Eksempel på FoU ved SINTEF: LEDA - Neste generasjons flerfaseverktøy
Animasjonen ligger i nabomappen ”Animasjoner” i prosjekthotellet. For å få den inn i foredraget må du først kopiere ned foredraget og animasjonsfila til samme sted på din PC. Deretter trykker du ”Insert” – ”Movies and Sounds” – ”Movie from File” og velg animasjonsfila. Samme bilde dukker opp på sliden. Slett det gamle bildet da det peker på en fil som ligger på min PC og dermed ikke vil virke. Kommentar til animasjonen: Simuleringen viser en oppoverrettet olje/gass strømning som illustrerer noe av flerfaseproblematikken. Animasjonen viser hastighetsprofilet på tvers av rørledningen, og vi ser at gassen har mye høyere hastighet enn oljen. Det er gassen som drar med seg oljen oppover ledningen. Hastighetsprofilet viser at strømningen er svært dynamisk, og at oljen av og til starter å strømme nedover igjen. Dette gir ustabile rater av olje og gass ut av røret i andre enden, noe som vanskeliggjør stabil produksjon. NB: Du må bevege musa for å få frem pekeren i slideshow-modus og trykke på animasjonsbildet for å starte animasjonen. For å få frem neste slide etter animasjonen så trykker du på siden av animasjonsbildet. NB: Du må teste animasjonen på stedet før foredraget om den fungerer sammen med den videoprojectoren som brukes av arrangøren. Noen eldre videoprojectorer spiller oss et puss av og til ved at animasjonen kun vises på PC-skjermen, men blir til en svart boks på lerretet.

27 Eksempel på FoU ved SINTEF: Simulator for marine operasjoner
Hensikt: Operasjons-design: Teste ut ulike metoder og rekkefølger Dialog over faggrenser Trenings-simulator Beslutnings-støtte Målte verdier kan supplere beregnede Øke sikkerheten mot feil Forkningsinstituttene har i samarbeid med operatørene i oljeindustrien gjennom en årrekke utviklet metoder og verktøy for å analysere reservoarer og tekniske løsninger som benyttes til feltutbygging. Resultatene har ofte vært levert i form av meget spesielle og avanserte numeriske programmer brukt til analyseformål. Dette har satt engineeringsselskaper og operatørenes ingeniører i stand til å gjøre avanserte beregninger på utvalgte problemstillinger. Den siste tids utvikling innenfor datateknologi og kommunikasjonsteknologi gjør det mulig i vesentlig større grad å knytte slike avanserte ”numeriske motorer” sammen i nettverk slik at det lar seg gjøre å simulere store sammensatte operasjoner. Bruk av avanserte 3D-simulatorer er kjent innenfor oljeindustrien når det gjelder reservoar-analyser. Spørsmålet er nå om det åpner seg en arena for tilsvarende integrerte analyser også for design og operasjon av de øvrige komponentene i et oljefelt. Eksempel: Utskifting av fleksible stigerør

28 Eksempel på FoU ved SINTEF: Simulering av rørlegging
I SINTEF-gruppen har det eksempelvis vært jobbet med optimale traseer for installasjon av rørledninger til Ormen Lange-prosjektet, 3-fase strømninger og simulering av operasjoner for skifting av stigerør. I disse prosjektene er det benyttet avanserte numeriske motorer (dataprogrammer) som er knyttet sammen i nettverk og som benytter felles grafisk brukergrensesnitt noe som gir en god dialog mellom ekspertene, men også mellom eksperter og brukere. Modulene tilknyttet datanettverket kan ligge distribuert og kan vær oppkoblet eksempelvis via Internett eller en annen høyhastighet linje. Forksningsinstituttene kan etter vår oppfatning tilby et ”Virtuelt Distribuert Laboratorium” (VDL) der vi kobler opp et mangfold av numeriske motorer samt grafiske brukergrensesnitt i en felles infrastruktur og dermed tilby et mangfold av ”omgivelser”. Industribedrifter og operatørselskap kan for utføring av sine analyser bestille et ønsket sett av ”omgivelser” for å teste ut egne numeriske motorer (programmer), eller et sett av dypvannsoperasjoner (tjenester). Etablering av en slik tjeneste og infrastruktur vil gi grunnlag for vesentlig tetter kobling mellom eksperter og brukere, og danne grunnlag for kreative koblinger mellom folk med praktisk erfaring og innsikt og teoretikere med kunnskap innenfor modellering, numerikk og fysikk.

29 Samarbeid om driftsteknisk FoU SINTEF, IFE, HiS
CORD - Forskning på drift og vedlikehold i tett samarbeid med operatørselskapene og andre forskningsinstitutter for å redusere OPEX Redusert OPEX gir økt feltlevetid og økt lønnsomhet ( Morten: Du kan her profilere at FoU-instituttene ikke bare jobber med utvikling av nye felt, men også innenfor drift og vedlikehold ) 3 prosjekter i CORD som startet opp 2. kv Løpetid ut 2004, men med committment for ett år av gangen. Deltagende oljeselskap: Statoil, Esso, Hydro, BP, PPCoN Forskningsinstitutter: SINTEF (Materialteknologi, MARINTEK, El&Kyb), IFE og HiS (Høyskolen i Stavanger) ’Optimal drift og styring av offshore-installasjoner’ (’Fjerndrift’) Konkrete endringsforslag som kan bidra til å oppnå mer optimal drift og styring av offshore-installasjoner enn i dag. ’Teknisk Tilstand og Fjernovervåkning’ Finne løsninger for oppfølging av utstyr og systemers tekniske tilstand ’Sikkerhetskritisk utstyr’ Utvikle metodikk for å følge opp teknisk tilstand på utstyr og systemer som inngår i sikkerhetsbarrierer mot storulykker. Sekretariatsleder: MARINTEK

30 Olje og gass-utvinning nord for 62-breddegrad
Barents Sea Teknologiutviklingsbehov: Utredninger og analyser Oljevernberedskap og miljø Boring, brønn og komplettering Undervannsteknologi Intervensjon Gassanvendelser Logistikk Norwegian Sea Integrasjon skjer ikke bare faglig innenfor avgrensede områder, men også langs verdi-/produktkjeden (f.eks. gass, e-Field). I alle tilfeller så oppnås merverdien ved at spesialister fra forskjellige fagmiljø møtes for i fellesskap å løse kundens utfordringer. SINTEF gjør nå et forsøk, gjennom SINTEF Olje & gass, på å bidra til større innovasjon ved å tilby tidligfase konseptutvikling og strategiske analyser. Det er ønskelig å trekke øvrige norske olje-relaterte F&U-institutter med i dette arbeidet. En stor kreativitet og innovasjonsevne kan utløses gjennom de nevnte mekanismer. Dette burde eksempelvis kunne utløses i et forskningsprogram som tar for seg utfordringene ved utbygging nord for 62. breddegrad. Northern North Sea Eget FoU-program? Southern North Sea

31 Konklusjon FoU har vært en avgjørende faktor for suksessen på norsk sokkel. Det vanskelige gjenstår: Utbygging av marginale felt Modernisering/effektivisering av modne felt Hvert fat olje vil i fremtiden bli stadig mer kunnskapsintensivt. Den som greier å skape en effektiv arena for kunnskapsutvikling samt rekruttere den beste ungdom, vil bli en vinner på den internasjonale arena. Frigjør skaperkraften! Lag et eget FoU-program for 62ºN+