Internasjonal handel med mat – en vei ut av fattigdom? Helene Bank

Presentasjon om: "Internasjonal handel med mat – en vei ut av fattigdom? Helene Bank"— Utskrift av presentasjonen:

1 Internasjonal handel med mat – en vei ut av fattigdom? Helene Bank

2 Hva skal til for å handle?
Er det det samme hva en produserer? Hva skal til for å konkurrere – og vinne?

3 Slik blir dei rike rikare: Slik forblir dei fattige fattige:
Stor investering kapital Lite investerings kapital Høgt lønnsnivå og høg avkasting Dyr forsking Lågt lønnsnivå og låg avkasting Lite forsking Stordrifts fordeler Ny kunnskap/ teknologi Avtakande avkasting Overtar ”brukt” kunnskap/ teknologi Gamaldags næring Med flat læringskurve, lite produktivitetsvekst og full konkurranse Ny næring Høg produktivitetsvekst og avgrensa konkurranse Dei innovative vekstnæringane drar opp lønnsnivået i andre/gamle bransjar (frisørar aukar prisen når industrilønna aukar) Fråværet av næringar med ”produktivitetseksplosjon” held nede lønnsnivået i heile landet. Satsing på utdanning fører primært til hjerneflukt.

4 Colonial trade That all Negroes shall be prohibited from weaving either Linen or Woollen, or spinning or combing of Wool, or working at any Manufacture of Iron, further than making it into Pig or Bar iron: That they be also prohibited from manufacturing of Hats, Stockings, or Leather of any Kind … Indeed, if they set up Manufactures, and the Government afterwards shall be under a Necessity of stopping their Progress, we must not expect that it will be done with the same Ease that now it may”[1] [1] Joshua Gee, Trade and Navigation of Great Britain Considered, London Tribute to Prof. E. Reinert, identifying this and other historical quotations used in this text.

5 Colonial trade What to do to take the colonies` mind off establishing manufacturing industries? Give them free trade in agricultural products! Because People in the Plantations, being tempted with a free Market for their Growths all over Europe, will all betake themselves to raise them, to answer the prodigious Demand of the extensive Free Trade, and their heads be quite taken off from manufactures, the only thing which our interests can clash with theirs”[2] [2] Mathew Decker, An essay on the Causes of the Decline of the Foreign Trade. Dublin, 1744

6 3 virkelige fortellinger
11. september 2001 – Kampala Cochabamba – krigen om vannet Hvorfor er Cosatu i Sør Afrika, Argentina og Kenya sinte på Norge

7 WTO – da alt ble handel Landbruk og ikke-landbruk Tjenester
Kunnskap og ideer Finans og kapital

8 Landbruksvarer Eksportstøtte og matvarehjelp
Innlandsstøtte – et trafikklys med norsk vri Tollkutt Spesielle tiltak og unntak – bare for i-land?

9 Hva slags handel snakker vi om?
90% av landbruksproduksjon forbrukes innlands 10% av landbruksproduksjon krysser grenser Interesseforskjeller mellom netto eksportører og netto importører, i-land og u-land (4 grupper) men….. I-land: < 10 %BNP< 10 % Sysselsetting % U-land: G90 > 60 % BNP> 60 % sysselsetting Norge 50 % av forbruk av jordbruksvarer importerer (Cal) Andel import som kommer fra EU: 70% - det øker

10 Hoveddelen av de sultne er bønder, matprodusenter
Hoveddelen av de sultne er bønder, matprodusenter? det er jo selvmotsigende. Årsak: Bønder og folk utenfor bysentraene har svært liten innflytelse, ofte ikke rett til jorda de dyrker på og dermed rettsløse. Gjeldende politikk fra internasjonale donorer og WB de siste 20 årene har vært å legge ned eller privatisere statlige oppkjøpsordninger, kreditt, veiledningstjeneste, slik at produktiviteten i fx de fleste afrikanske land er omtrent i dag som den var for 20 år siden. Bistand til landbruksformål har falt fra ca 20% av totalen for 25 år siden, til 3% i dag. CRK: Vi må ha med noe om at det i det fleste land også er nasjonale aktører som er ansvarlige, f.eks: I tillegg har mange land, spesielt i Afrika, slitt med korrupsjon, dårlig styresett og kriger, og et lederskap som ikke har prioritert langsiktig landbruksutvikling. Denne situasjonen er heldigvis bedre nå, med mer demokrati og mindre kriger enn noensinne. (Evt nevne Malawi som eksempel på et land som har tatt grep) 10

11 KRISEN?

12 KRISENE

13 Krisene i dag henger sammen
Gjensidig forsterkende, finans- , mat-, klima-, energi-, gjeld-, sosial- og fattigdomskrisa. Redusert avkastningsvekst på kapital øker spekulasjon Knapphet -> spekulasjon i energiressurser, mat, jord, vann og teknologi Spekulasjon i vann, mat, energi -> priser opp Klimakrisen -> bioenergi konkurrerer med matproduksjon Klimakrisen -> press på matjord Mat- og energimport øker kapitalbehov og gjeld Kapitalbehov presser arbeids- og miljøbetingelser nedover

14 Landleasing abroad (UNEP)

15

16 Vendepunktet Finanskrisene etter 2. verdenskrig -
1929 Børskrakk – strenge reguleringer 1945 Fokus på produksjon og gjenoppbygging – sterk stat 1970-tallet Første FN toppmøte om miljø ( Stockholm), FAO toppmøte om matsikkerhet Overproduksjonskrise, oljekrise, arbeidsledighetskrise – utvide markeder for å øke profitt -> nyliberal offensiv tallet Bruntlandrapporten og Rio Profittkrise i Nord - finanskriser i Sør, de-reguleringerer i Nord og Sør . Sovjetunionens fall ? VB, IMF og WTO– fri flyt av kapital og finanstjenester. Handel og finans overordnes de-facto miljø og rettigheter

17 Finans- / realkapital Trillioner $

18 Verdensøkonomien 2007 Daglig handel, verdi i milliarder US$ (IMF-tall)

19 Verdensøkonomien 2007 Daglig handel, verdi i milliarder US$ (IMF-tall)

20 Biosfærens begrensninger

21 Grenser? Veksten i realøkonomien går ut over naturgrunnlaget
profittkrav går ut over realøkonomien finansspekulasjon er som en parasitt som spiser sin vert

22 Kapitalens svar på profitt- og finanskrise: Utvide markeder
Markedsadgang i utviklingsland Utvide hva som anses for å være marked Eiendomsrett til allmenningene Frihet på finansområdet – total frihet Øke utlån (risiko og gjeld nasjonaliseres) Verktøy WTO, GATS, OECD, G20 IMF, EU/EØS, FTA…….

23 TILBAKE PÅ GAMLE SPOR Handelsforhandlinger hardner
Finanslobby for å avregulere spekulasjon + hindre nye reguleringer IMF får fornyet rolle tross tidligere kritikk Nasjonalisere gjeld Samle og styrke gjenværende finansinstitusjoner Private spiser seg stadig inn i offentlig eiendom og tjenester Aksjeeiere får stadig mer av verdiproduksjon 35% i 1970, 42% i dag, EUs nye medlemmer 50% 1$ til Sør gir 9$ tilbake Utvide markeder Stadig større selskap->monopoler Krisetiltakene skal ikke resultere i varige endringer – ….sitt stille i båten – markedets usynlige hånd ordner opp

24 Eller skifte kurs?

25 Eller skifte kurs?

26 Vi skal ikke plage andre
Markedsadgang for oppdrettsfisk –> avindustrialisering i sør Handelsregler for landbruk -> utfordre de som subsidierer og dumper (EU) Patent på levende organismer -> ikke rettferdiggjøre Sveits gjennom EFTA Ikke presse på for at Yara skal være en del av løsningen for landbruksproduksjon i Afrika Biodrivstoff – selvforsyning – ikke landgrabbing

27 Vi skal være grei og snill
Bistand til produksjon, bearbeiding OG organisering Hvilket regelverk har hjulpet Norge til å forvalte ressurser og sikre fordeling (fisk, vann, energi) Bistå med å la de svakeste stemmer bli hørt i forhandlinger

28 ….forøvrig kan vi gjøre som vi vil
Holde jord i hevd og produsere for eget forbruk Bærekraftig forbruk – inkludert grenser for kjøtt og fiskeforbruk som et produsert på menneskemat

29 FN: Matvaresikkerhet is reached when every member of the population at any time has physical and economically access to food, in an amount and quality, which is sufficient to satisfy their dietary needs and preferences, that also creates the basis for an active life and a good health.

30 Via Campesina: Matsuverenitet
is the right that peoples, local societies and countries have to define their own agricultural, labour, fisheries, food, and land policies which are ecologically, social and economical appropriate to their unique conditions. This includes the real right to produce food, which also includes that all peoples have the right to safe, nutritious and cultural acceptable food, to food production resources and the ability to protect themselves and their societies.

31 Konsekvens for handelsregler: “WTO ut av maten!”
Alle land har rett og plikt til å beskytte og støtte produksjon og bearbeiding av mat for sin egen befolkning, for å sikre en nødvendig grad av selvforsyning Internasjonale handelsregler på jordbruksområdet skal gi rom for sameksistens av ulike typer landbruk I alle land. En agressiv “one size fits all” tilnærming avvises

32 ’Situasjonen er utmerket’
Krisa diskrediterer det rådende systemet Muligheten bedre enn på svært lang tid Folk er åpne for alternativ tenking Forutsetter at fagbevegelsen, matprodusentene og andre folkelige bevegelser kommer med alternativer Problemet ikke muligheten, men evnen

33 Bruke det politiske handlingsrommet som krisene gir til kursendring:
Demokratisk kontroll med finansmarkedene Sikre realøkonomien Omstrukturere produksjon og forbruk til sosial og økologisk bærekraft Et handels-, finans – og politisk system som omfordeler Privat -> offentlig – redusere hva som er marked Kapital/ressursforbruk -> arbeid Rik -> fattig Nord -> Sør Betinger et aktivt sivilt samfunn i Nord og Sør som krever politisk endring

34 Hva må til? «..ikke noe av dette vil skje uten enormt offentlig press mot politikerne i denne viktige perioden. Og ikke høflig lobbyvirksomhet, men at folk går ut i gatene igjen og innleder den type direkte aksjoner som førte til Roosevelts New Deal i 1930-årene. Hvis ikke, vil vi bare få overfladiske endringer før det så fort som mulig går tilbake til det samme gamle.» Naomi Klein, Dagbladet,

35 Kunnskap er makt Vilje, innsats og organisering en betingelse
Global solidaritet nødvendig