Anne Elisabeth Scheen Naturfagsenteret - Regnmakerne

Presentasjon om: "Anne Elisabeth Scheen Naturfagsenteret - Regnmakerne"— Utskrift av presentasjonen:

1 Anne Elisabeth Scheen Naturfagsenteret - Regnmakerne
Regnmakerskolen Anne Elisabeth Scheen Naturfagsenteret - Regnmakerne

2 Program for dagen 09:00 Innledning - formålet med dagen
09:15 Praktisk kick-off - bygging av ballongbil 10:00 Elevers kunnskaper og ferdigheter i naturfag v/ Øystein Guttersrud Naturfagsenteret 10:45 Benstrekk m/ fruktservering 11:00 Energifaglige begreper og problemstillinger 12:15 Lunsj 12:45 Energi og klimautfordringer v/ Marianne Aasen Cicero Bygg, lag og lær: praktiske oppgaver og eksperimenter. Kaffe/te/frukt er tilgjengelig 14:45 Regnmakerskolen 15:30 Kursavslutning Jobbe variert i dag med forhåpentligvis en god blanding av teori og praksis

3 Drivkraft for framtidsrettede energiløsninger
Enova SF er et statsforetak under OED Formål: Hvordan utnytte den energien vi har på best mulig måte Hvordan tilføre produksjon av mer miljøvennlig energi Hvordan erstatte mindre miljøvennlige energikilder med mer miljøvennlige Utvikle markedene for energieffektive løsninger og produksjon Først presentasjon av meg og Enova Enova står bak Kurset Enova SF er et statsforetak som eies av Olje og Energidepartementet. Enova styrer energifondet , I Norge er vi ikke selvforsynt på ”grønn energi”,- vi må importere i perioder, og da er det ofte energi fra kullkraftverk Enova ble dannet i 2002 og jobber for at vi i Norge skal bli mer selvforsynte, Skal produsere mer energi fra fornybare energikilder Skal forbruke mindre energi

4 Enovas ambisjon med Regnmakerne
Få barn og unge interessert i energispørsmål lokalt – og globalt merkevare, være tilstede på målgruppens arenaer Bak ligger et ønske om økt kunnskap slik at de som voksne er bedre rustet til å gjøre gode energivalg RM ermerkenavnet på Enovas satsing på barn og unge merkevare Hvor mange av dere har sett Energikampen på TV? Barna liker å ha det gøy, de liker å se på TV Enova tar i bruk / samarbeider med TV-selskap slik at de kan nå ungene på hjemmebane kunnskap er et nøkkelord her. Vi lærer på forskjellige måter – forskjellige læringsstiler – dette ligger bak Regnmakernes opplegg Variert tilnærming til stoffet – som til sammen skal utgjøre en helhet For å nå barna er det også viktig at de skal føler seg involvert, bruke humor, interaktivitet, og også litt konkurranse. Involvere Humor Interaktivitet

5 Regnmakerne på TV - TV kulifiserer og påvirker
Energikampen (siden 2001) NRK 1 Ny serie fra 24.8: HutiHeita Hver søndag fra 07:30 til 10:00 Energikampen ( Romjula 2007 Internasjonal energikamp Hver søndag fra 07:30 til 10:00 på Nrk1 og Nrk Super ser du Regnmakersjefen hjelpe Truls med å være klimaklok. Det er nemlig ikke bare lett å vite hva som er best for jorda vår hele tiden Første sending: 24.08 Enova tar i bruk flere arenaer: WEB, TV og skolen. NB: Trailer: Mens den starter opp: Energikamp: Dette ser ungene på! Barna veldig opptatt og engasjert i Energikampen – og da er det en gavepakke / belønning for ungene å kunne arrangere sin egen energikamp i skolegården 5 5 5

6 Regnmakerne har eget nettsted
Samarbeid web – TV Aktiviteter Ukentlige nyheter Spill - konkurranser Energifaglig stoff Egne lærersider - kommer 6 6 6

7 Enova ønsker å styrke energifokus i skolen
Samarbeid om energiopplæring i skolen Naturfagsenteret Norges Forskningsråd/Nysgjerrigper; barn forsker på energi Vitensentrene Energibransjen Utdanningsdirektoratet/Nettverk for miljølære; energimåling MOT RENATEsenteret; energitema som utgangspunkt for teknologi og entreprenørskap TV, Web, og skolen Samarbeider med Nat.senter, Forskningsrådet Vitensentre Er i gang med samarb. Med energibransjen gjennom et pilotprosjekt innkjøp av energikamputstyr i noen kommuner Har også samarbeidet med..

8 Et landsdekkende opplegg for energiundervisningen
En del av barns energiopplæring i grunnskolen Et bidrag til å styrke interessen for realfagene hos barn og unge Oppgaver og aktiviteter med energi- og miljøtema Forankret i kompetansemål i Kunnskapsløftet Regnmakerene er et landsdekkende opplegg Det er et helhetlig opplegg, og det er som målsetning å øke interessen for energitema hos barna. Det er godt forankret i kompetansemål i kunnskapsløftet

9 En ”ekte” Regnmaker .. Bryr seg om jordas “helsetilstand”
Vet hva som må gjøres for å redusere energiforbruket Har en god del kunnskap om både energibruk, fornybar energi og hva som påvirker klimaet vårt Vi gir dem oppdrag Alle barn i Norge kan bli regnmakere! For å kvalifisere må de bry seg om jordas tilstand – den har feber ! De må vite hva de kan gjøre for å redusere energiforbruket og for å spare miljøet De må ha noe kunnskap om fornybare energikilder, Ungene får oppdrag via TV- f.eks sparetiltak de kan utføre hjemme

10 En ”ekte” Regnmakerskole
Bruker Regnmakerbøkene, sangene og dansene Gjennomfører energieksperimenter Måler energibruken på skolen Kartlegger energiressursene i kommunen sin Arrangerer Energikamp i skolegården Kvalifiserte Regnmaker- skoler får et emblem. 10 stipender Årets Regnmakerskole Regnmakerne i skolen – dette kommer vi tilbake til senere i dag - For å bli kvalifisert som en regnmakerskole, må skolen jobbe med 5 hovedemner: De skal diskutere den globale energi og miljøsituasjonen – ved å ta utgangspunkt i tre sciencefictionbøker skrevet av Klaus Hagerup. De må gjennomføre energieksperimenter – bygg lag lær (hands-on) – som Vitensenteret har lært oss De må registrere skolens energibruk og sammenligne med målt ute-temperatur Og de må arrangere en lokal energikamp De må kartlegge kommunens energiressurser - Når disse aktivitetene er registrert, er skolen en regnmakerskole! De får et emblem 10 skoler får et stipend hverkan vinne kroner! Og hvordan dette kan jobbes med kommer jeg tilbake til senere i dag 10 10

11 Regnmakerne og målgruppa 55 % av 9-13 åringene kjenner til Regnmakerne
Regnmakerne begynner å vises i praksis. Barn som kjenner til Regnmakerne mer kunnskap om energispørsmål enn andre Kjennskapen til Regnmakerne har de stort sett fått via TV eller skole. (Kilde TNS Gallup juni 2008) Regnmakersatsingen gir resutlater Dette er over halvparten! 11

12 Opplegg for mellomtrinnet
Arbeide med oppgavene gjennom et skoleår Engasjerende Lærerikt Overkommelig Basert på kompetansemål i læreplanen Avsluttes med Regnmakerdag på skolen Skolen kvalifiseres som Regnmakerskole Skolelag til kommunal Regnmakerdag? Skolenes arbeid: Jeg vil nå gå litt mer konkret (men raskt ) gjennom hva skolene skal jobbe med over en periode 12 12

13 Regnmakerskolen oppgaver som kvalifiserer til Regnmakerskole
4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn Alle trinn Bøker Sang Dans Energi-oppgaver Eksperimenter Energi-måling Forskning Energi-forsyning i kommunen Energikamp i skole-gården Vi har erfart at det er mye for skolene å sette seg inn i – derfor har vi skreddersydd et opplegg som er overkommelig og lærerrikt. Mellomtrinnet arbeider med energi over en periode. Viktig at arbeidet er konkret og overkommelig. Arbeidet kulminerer i en Regnmakerdag med finaler, kåringer, premiering, seremonier og et engasjerende show og IKKE MINST en ENERGIKAMP. Barna fremfører og viser hva de har lært. Gjennomføres dette opplegget har skolen kvalifisert seg som REGNMAKERSKOLE. Ordfører eller Rektor utnevner skolen til REGNMAKERSKOLE i showet i gymsalen. DIPLOM. 13 13 13

14 4. trinn Tema: Bærekraftig utvikling Drivhuseffekt og klima
Fornybar energi Samarbeid, rytmer og bevegelser Oppgave: Lese og samtale om bøkene Oppgaver knyttet til bøkene Lære sang og dans Oppgaver på skolen - si litt om bøkene og RM univers Fokus på den GLOBALE situasjonen Jonia – utgangspunkt Bærekraftig utvikling Drivhuseffekt Fornybar energi Samarbeid Regnmakerbøkene, sangene og dansene synes vi passer godt for 4. klassetrinnet. 14 14 14

15 Bøker, sang og dans Klaus Hagerup, Lars Hegdal og Rolf Løvland
Del 1 – 2004, del 2 – 2005, del 115 skoler (1600 elever) har hjulpet Klaus med bøkene Bøkene er tildelt alle grunnskoler i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Regnmakerbøkene er skrevet av Klaus Hagerup – og illustrert av Lars Hegdal Bøkene handler om en annen jord-lignende klode – Jonia. Der har de et vannvittig energiforbruk, og kloden er iferd med å gå under. Bøkene gir et godt utgansgpunkt for diskusjon rundt den globale energi og miljøsituasjonen uten å være for skremmende. 15

16 Forslag til tema som kan diskuteres i klassen
Tilgang via nett Lese forløpende? Forslag til oppgaver Men, enda bedre om diskusjon og samtale tiolpasses klassen. Hva med å lage en dramatisering? Lage et skuespill og vise for foreldrene? 16

17 Sang og dans: Vinden blåser vår vei
Melodi: Javed Kurd Tekst: Stian Barsnes Simonsen Sangen kan lastes ned fra: Sangen kan lastes ned – både tekst og melodi og singback versjon Bøker sang og dans kan benyttes av alle klassetrinn, men Vi krever ikke at alle trinn skal jobbe med det samme stoffet. Kanskje 4,trinn kan lese bøkene og synge / danse? 17 17

18 Kompetansemål etter 4. trinn
Naturfag Mangfold i naturen Argumentere for forsvarlig framferd i naturen Fenomener og stoffer Beskrive og drøfte kildesortering Gi eksempel på kretsløp i naturen Norsk Samhandle gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner, regler for gruppesamtaler Tanker om litteratur, teater, filmer, dataspill, TV-program Framføre tekster, lese barnelitteratur og fagtekster Beherske ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, Bruke språklige virkemidler Vurdere/sammenligne egne og andres tekster Sanger, regler, dikt/fortellinger/eventyr - fortid og nåtid Musikk Framføre sang, spill og dans i samhandling med andre egne musikkopplevelser, ulike funksjoner musikk kan ha Kroppsøving Grunnleggende bevegelser i tilrettelagte aktiviteter Aktiviteter som utfordrer sanseapparatet og koordinasjon Leke med rytmer og uttrykke dem med bevegelser Delta i sangleker, danser og vise evne til samhandling Godt forankret – som dere ser – jeg går ikke gjennom dette her 18 18

19 5. trinn Tema: Hva er energi og hva kan det brukes til?
Energi / energiformer Energikvalitet og energioverganger Klima, issmelting og havnivåstigning – konsekvenser Oppgaver: Energi/klima eksperimenter Bygg - lag – lær oppgaver Vi tenker oss at 5. klasse kan gjøre energieksperimenter Det er utarbeidet mange forslag til aktiviteter og forskeoppgaver, Hva er energi? Hva kan energi brukes til? Hvilke typer energi har vi? Hvilken type energi trenger vi til ulike typer arbeid. Hva skjer med energien? Forske på ulike faktorer påvirkning av bilens funksjon. Klima, issmelting og havnivåstigning. Lage musefellebil som har en spent musefellefjær som energikilde. Avsluttes med et korridorrace på selve Regnmakerdagen 19 19

20 Kompetansemål (etter 7. trinn)
Forskerspiren Formulere spørsmål, lage plan for å undersøke av hypotese, gjennomføre og samtale om resultatet Forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser Bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr Publisere resultater Teknologi og design Planlegge, bygge og teste mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer Gjøre greie for bruk av overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann Kompetansemål denne aktiviteten er tilpasset: Som dere ser (?) er det flere kompetansemål vi kan knytte til 20 20

21 6. trinn Tema: Oppgave Forholdet mellom ute og innetemperatur
Klima lokalt og globalt Effektiv energibruk / energisparing Energivaner hjemme og på skolen Hvilke tiltak kan gjennomføres for å redusere forbruket? Oppgave Temperaturmåling Energimåling Lage utstilling En ekte regnmakerskole måler temperatur og energibruken på skolen. Eller hjemme. Er det noen sammenheng mellom utetemperatur og energibruken? Temperatur-registrering Les av temperaturen ute og inne Før logg Alternativ 2Energimåling på skolenAvtale m vaktmesterDel opp klassen i 4 grupperRegn ut energibruk for hele skolen Registrere energibrukSamtaler/nedtegning av resultater/konklusjoner Lage utstilling av resultater Lage presentasjon ved bruk av tabeller/graferPlakater og materiell 21 21 21

22 Energimåling Mål inne-/utetemperaturen i minimum en uke og lag en temperaturkurve Les av ukentlig energiforbruk på skolen i perioden november til mars og før tallene på energimålingsplakaten Registrer de samme dataene på miljolare.no/energi (frivillig) Spare energi? Elevene kan gjerne lage en liten utstilling over resultatene Omvisning for andre klassetrinn, ellre for foreldre? Forske på hva som skal til for å spare energi? På skolen eller hjemme? 22

23 Steindal skole reduserte energibruken med 100 000 kWh
Bevisstgjøring Slå av lys Ikke dusje for lenge Slå datamaskiner og andre apparater med stand- by helt av Besøkte sentral driftskontroll i kommune Registrering på Vi anbefaler det samme Barna kan gjøre avtale med mor og far om å få penger de klarer å spare selv Elevene kan søke skolen / kommunen om å få kjøpe klimakvoter for det de sparer 23

24 Kompetansemål Forskerspiren Publisere resultater, digitale verktøy
Formulere spørsmål, gjennomføre og samtale om resultatet Fenomener og stoffer Værmålinger Teknologi og design Overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann gjennom tidene Matematikk Måleredskap til praktiske målinger Vurdere resultater ut fra presisjon og måleusikkerhet Måle størrelser for lengde, areal, masse, volum, vinkel og tid Bruke tidspunkt og tidsintervall Velge måleenheter og regne om mellom ulike måleenheter Planlegge/samle inn data ifm. observasjoner, undersøkelser og eksperiment Bruk av tabeller, diagram - digitalt og manuelt Tolke nyttegraden, finne median, typetall og gjennomsnitt av enkle datasett og vurdere dem i forhold til hverandre 24 24 24

25 7. trinn Tema: Oppgave Lokal energiproduksjon og leverandører
Energikvalitet Fornybar energi Fjern og nærvarme Lokale naturressurser Påvirkning av natur og klima lokalt Oppgave Kartlegging av lokal kraftproduksjon Intervju med lokal energiaktør 25 25

26 Energiforsyning i kommunen
Hvilken type energi benyttes på skolen (el/strøm, fjernvarme, solfanger/solcelle, biobrensel, olje, gass)? Hvilke leverandører av energi (e-verk/vann/vind, fjernvarme, leverandør av pellets) finnes i ditt nærmiljø (kommune)? Har kommunen din en bevisst energipolitikk som belyser energibehov, konsekvenser og energibevissthet (energiutredning/energiplan)? Produseres det energi i kommunen? Hva slags? Hvordan vames skolen opp? – Hvordan varmes hjemmene opp? Vedfyring, varmepumper? Fjernvarmeanlegg? Har noen solcellepanel på hytta? Lag gjerne et intervju med en lokal energiprodusent Skriv intervjuet, filme intervjuet eller lag rollespill? Eller bruk telefon, internett osv som kilde 26

27 Kompetansemål Naturfag Geografi Forskerspiren
Diskutere naturfaglige tekster Publisere resultater, digitale verktøy Formulere spørsmål, gjennomføre og samtale om resultatet Fenomener og stoffer Gjøre greie for bruk av energikilder før og nå Beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt Geografi forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis samanlikne og påvise likskapar og skilnader mellom land i Europa og land i andre verdsdelar forklare korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast forklare korleis vi i Noreg bruker ressursar frå andre stader i verda Norsk Rollespill, drama, opplesing, intervju og presentasjoner Lytte, uttrykke, begrunne standpunkter, respekt for andres Presentere fagstoff Referere og oppsummere tekster Presentere egne leseerfaringer Bruke oppslagsverk, ordbøker, Bruke digitale skriveverktøy, bibliotek og digitale informasjonskanaler Regler for bruk av internett-tekst Tverrfaglig 27 27

28 Alle trinn:Energikampen
Kulelabyrint Vinderløype Flåter på hjul Spiral Kjempesprettert Kommunene tilbys å kjøpe en henger med energikamputstyr-løype De 40 første kommuner får opptil 50% av summen dekket Kan gå på rundgang mellom skolene i kommunen Kan være utgangspunkt for et SKOLEMESTERSKAP på tvers av kommuner – nasjonal konkurranse mellom skoler Det arbeides med ulike løsninger Foreløpig ser det ut til at hengeren kjøpes komplett Ulike løsninger – deler ferdig produsert – deler med tegninger 28 28 28

29 Energikamp Lag skal bestå av tre personer Begge kjønn representert
Tidtaking Likt utstyr i alle kommuner Publisering av resultater på web Når skolene har jobbet gjennom stoffet en periode kan de begynne å planlegge / øve til energikampen. Det gjelder visse regler som skal være likt over hele landet. Det er ansatt en webredaktør som skal jobbe med bla. Publisering av lokale resultater på web- Kanskje en skole fra Hallingdal har beste tid? Hvilket utstyr jobber vi med å kunne tilpasse en slik jhenger? 29

30 Kulelabyrint Energi _ stilling til bevegelse (oppfordrer skolene til å diskutere energiovergangene i energikampen) Laget skal få ei kule fra start til mål i en balansetrekant. Trekanten er montert i en ramme, og laget må samarbeide og snakke sammen for å løse oppgaven. 30 30

31 Vinderløype Laget skal balansere en bordtennisball på luftstrålen fra en hårføner. Ballen føres gjennom tre ringer og i mål 31 31

32 Flåte på hjul Laget skal føre flåten fra start til mål ved å trekke seg fremover med et tau. Alle tre elever må sitte på flåten og samarbeide om å trekke flåten i mål. 32 32

33 Spiral Spiralen er med i alle energikampepisodene på TV: Denne aktiviteten må alle lag gjennom, og mange forbinder nettopp denne med energikampen. Laget skal føre en kobberring fra start til mål uten å komme bort i spiralen. Er man nær spiralen med ringen må man tilbake til start. 33 33

34 Kjempesprettert Laget får 10 baller. Tre av disse skal skytes med spretterten i mål. Ballen hentes til oppgaven er løst. Oppgaven er løst når tre baller ligger i nettet. 34 34

35 Regnmakernes skoledag
Energikamp i skolegården Gjennomføres av lag fra alle trinn. Kan alternativt arrangeres av 7. trinn Korridorrace 5. trinn konkurrerer m/ musefellebiler Alle ser på Quiz Ferdig laget Quiz med 10 spørsmål. Del elevene inn i grupper på 5-7 stk. Alle gruppene bør inneholde barn fra alle de fire trinnene og begge kjønn. Utstilling av resultater fra energimåling Alternativt en guidet utstiling Regnmakersamling Fellessamling Fremføring av sang / dans Prisutdelinger Utdeling av Regnmakerbevis / diplom RM skoledagRegnmakerdagen er en annerledes skoledag og en oppsummering av de aktivitetene elevene har jobbet med gjennom året. Dagen er delt inn i fem deler. Arrangeres i Mai 4. trinn: deltar med lag i energikampen + synger/danser på fellessamlingen + quiz 5. trinn: energikamp + korridorrace + quiz 6. trinn: energikamp + guidet utstilling + quiz 7. trinn: arrangerer både energikamp og fellessamling (valgfritt om 7. klasse er arrangører) Lager film/intervjuer fra energiverk 35 35 35

36 Hva tilbys? Regnmakerbøkene - fritt tilsendt Gratis lærer – og elevhefter (klare før jan 09) Alt materiell er nedlastbart på (klart før jan 09) Skolene låner en energikamphenger av kommunen (kommunene tilbys å kjøpe en tilhenger med energikamputstyr) Og har dere ikke gjort mer enn 2 eller 3 aktiviteter det skoleåret – registrer dere likevel! Har flere klasser på skolen jobbet, kan dere registrere dere sammen. Eller, registrer aktiviteten på deres eget trinn- OG NB: Alle skoler i Bærum som registrerer seg som RM skole FÅR kroner i utstyr av kommunen! Frist 9.mai Meld gjerne på nå 36

37 Bli Regnmakerskole Dette kan skolene oppnå:
Bli Årets Regnmakerskole 2009 Vinne en av 10 Regnmakerstipender à kroner Alle som rapporterer får merket Regnmakerskole Frist for å rapportere aktivitet er 9. mai. Vinnere av 10 Regnmakerstipender blir kunngjort i slutten av mai. Skolen som blir Årets Regnmakerskole inviteres til Regnmakernes Vennergidag for å motta premien 37 37

38 Påmelding og info Påmelding Regnmakerskolen :
Send: navn og epost til kontaktperson på skolen antall lærerhefter antall elevhefter navn og postadresse til skolen til: Informasjon om og bestilling av henger med energikamputstyr Rapportering av aktivitet (fra jan.09) Frist for å rapportere aktivitet er 9. mai. Vinnere av 10 Regnmakerstipender blir kunngjort i slutten av mai. Skolen som blir Årets Regnmakerskole inviteres til Regnmakernes Vennergidag for å motta premien 38 38