Lys i møtet mellom by og fjord

Presentasjon om: "Lys i møtet mellom by og fjord"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Lys i møtet mellom by og fjord
Visuelle kvaliteter ved belysning av offentlige uterom langs vann Gry Frellumstad, Mari Gaasemyr og Hege Mogård Hanssen Veileder: Are Røysamb

3 Problemstilling Møtet mellom vann og land
[Klikk] Hvilke føringer legger møtet mellom vann og land på valg av belysningsløsning? [Klikk] Hvordan kan lyset være med på å skape en samlet nattidentitet for sjøfronten i Oslo på en måte som samtidig bevarer de ulike områdenes særpreg? [Klikk] Hvordan kan man la belysningen på en lettfattelig måte gi sjøfrontens gangsone en gjennomgående visuell føring, slik at strekningen blir tydeliggjort uten lyspunkter som perler på en snor? (Byens geografiske beliggenhet gir unike lysforhold med lang skumring og lyse netter sommerstid og mye mørke og lange netter vinterstid. Topografisk preges Oslo av nærhet til vannet, beliggende innerst i en fjord, omkranset av mørke skogkledde høyder. Fjorden og de nærmeste øyene er også relativt mørke om natten. Disse forholdene gir Oslo spesielle, særpregede og kanskje unike lysforhold og lyskvaliteter kvelds- og nattestid, med store variasjoner gjennom året.) [Klikk] Hvordan kan man gjennom den kunstige belysningen ivareta dette lysmessige særpreget? Møtet mellom vann og land Samlet nattidentitet – områdenes særpreg Lettfattelig gjennomgående visuell føring Ivareta det naturlige lysets særpreg Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

4 Bakgrunn Mari, Gry og Hege Felles interesse i utendørsbelysning
[Klikk] Denne gruppen består av Mari, Gry og jeg heter Hege. [Klikk] Når tema skulle velges for dette hovedprosjektet fant vi hverandre i vår felles interesse for utendørsbelysning. Det viste seg etter hvert at vi hadde samme problemfylte forhold til unødvendig blending fra armaturer og etter at vår veileder nevnte [Klikk] Fjordbyen i Oslo som et mulig område vi kunne se nærmere på, så vi at dette problemet er spesielt stort nær vann. Vi ønsket å se nærmere på alternative måter å løse belysningsoppgaver langs vann, og valgte å rette oppgaven inn mot akkurat Fjordbyen, spesielt da den gjennomgående promenaden som skal gå langs fjorden fra Frognerkilen gjennom hele byen til Ormsund. [Klikk] Gjennom ulike undersøkelser, både på befaring på flere prosjekter rundt om i Skandinavia og relevante lysplaner kom vi fram til et sett prinsipper vi ville forsøke å bruke i en [Klikk] lysplan for Fjordbypromenaden generelt og Frognerstranda og Vippetangen spesielt. Mari, Gry og Hege Felles interesse i utendørsbelysning Fjordbyen i Oslo - Fjordbypromenaden Referanseprosjekter Lysplan. Fjordbypromenaden, Frognerstranda og Vippetangen Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

5 Agenda Prinsipper Fjordbyen Lysplan
[Klikk] I dag skal vi gå igjennom en rekke av de prinsipper vi gjennom undersøkelsene kom fram til. Gry skal presentere dem, og kort fortelle hvordan vi kom fram til dem og hvorfor vi mener disse er egnet for utendørsbelysning generelt og belysning nær vann spesielt. [Klikk] Det blir så en kort gjennomgang av hva Fjordbyen er, og hvilke prinsipper og føringer som ligger i Fjordbyplanen, slik den er definert av så vel bystyret som Fjordbykontoret. [Klikk] Mari går deretter igjennom de lysplanen, både den overordnede for Fjordbypromenaden og for de to delområdene vi har valgt å utarbeide mere detaljert planer for, Frognerstranda og Vippetangen. [Klikk] Som avslutning vil jeg oppsummere de temaene vi vil være innom i presentasjonen. Prinsipper Fjordbyen Lysplan Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

6 Vi har kategorisert de ulike prinsippene til avskjerming, visuell føring, lyssetting og definering av uterom. Prinsipper Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

7 Avskjermingsprinsipper
Vi fant på våre befaringer i Oslo og på referanseprosjekter i Malmö, København og Drammen at noe av det som var spesielt ved å være nær vann på kvelds- og nattestid, var å kunne se ut over vannet. Er det en blendingskilde mellom deg og vannet - om enn liten - blir kontrasten mot det mørke vannet så stort at alle detaljer forsvinner. Derfor har vi kommet opp med prinsipper for avskjerming av lyskilder for å forhindre dette. Den første er strengt tatt tre-i-en. Først har vi prinsippet om en godt avskjermet lyskilde slik at det ikke slipper ut lys oppover og til siden dit lyset ikke trengs. Avskjermet lyskilde Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

8 Avskjermingsprinsipper
Deretter prinsippet for dyptsittende lyskilde for å sikre at den ikke er synlig før man er helt nær armaturen. Dyptsittende lyskilde Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

9 Avskjermingsprinsipper
For videre å gjøre lyskilden så lite synlig som mulig, kommer prinsippet med plant glass. Med et buet, nedsunket glass vil lyset brytes i glasset og gjøre at det blir synlig Plant glass Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

10 Avskjermingsprinsipper
En annen løsning er å bruke lameller, men da må man sørge for at de er sorte, og helst matte i framkant. Lamellenes vinkel mot lyskilden bestemmes av armaturens monteringshøyde. Det hjelper lite med lameller dersom de er plassert slik at noe av det direkte lyset slipper ut mellom lamellene og skaper blending. Sorte lameller Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

11 Avskjermingsprinsipper
Et annet problem vi opplevde på våre befaringer var uønsket og skjemmende refleksjoner og speilinger av lyskilder. Plassering av armaturer må planlegges nøye for å forhindre dette. Og et av prinsippene vi mener er særdeles viktig i så måte er god og tilpasset cut-off. Dette gjør at man kan forhindre at direkte lysstråler treffer vannoverflaten og dermed speiles. Cut-off Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

12 Visuell føring Men om man fjerner all blending fra lyskilder, betyr det at man ikke kan benytte perlerad som visuell føring. Vi var derfor nødt til å se på alternativer for å definere vei, retning og utstrekning. På flere av referanseprosjektene ble den visuelle føringen ivaretatt ved hjelp av jevn rytme av luminansforskjeller på bakke eller vertikale flater. Noen steder var kontrasten mellom høy og lav luminans stor, andre steder lav. Det omgivende belysningsnivået hadde mye å si i så måte; dess lavere belysningsnivå, dess lavere luminanskontrast var nødvendig. Rytme, luminans-forskjeller Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

13 Visuell føring En annen metode vi anser som en god visuell føring, er hvis noe av lyset fra armaturen treffer stolpen. Da er man avhengig av en meget god avskjerming av lyskilden, slik at effekten blir tydelig. Den kan antagelig understrekes ytterligere om man velger lyse stolper evt. hjulpet av reflekser. Lys treffer stolpe Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

14 Visuell føring En siste metode, som er spesielt godt egnes ved siden av vann, er luminanskontrast. Det betyr at man belyser gangstien med et meget jevnt lys. Kontrasten mot det mørke vannet blir da veldig tydelig, og igjen, avhengig av det generelle belysningsnivået, trenger man veldig lite lys for å oppnå denne effekten. Luminanskontrast Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

15 Lyssetting I For å skape interessante og trivelige uterom på kvelds- og nattestid er lyssetting viktig. Avhengig av hvilket utrykk man ønsker å oppnå kan man velge ulike måter å lyssette ulike elementer på. Det kan være elementer som skulpturer, fasader, utemøbler og vegetasjon. Som en generell regel skal man selvfølgelig sørge for god avblending også på denne typen belysning. Første prinsipp er scenelys. Det betyr høyt montert, rettet lys som lyssetting for uteelementer. Kan også brukes til belysning i parker og plasser Scenelys Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

16 Lyssetting I Neste prinsipp er Modellering. Dette er også et rettet lys, men plassert nærmere objektet slik at man oppnår god modellering og får fram det belyste elementets form og volum. Modellering Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

17 Lyssetting I Dramatisk går på plassering av lyskildene. På en fasade med spennende tekstur kan man for eksempel plassere lyskildene helt inntil veggen og la lyset stryke langs overflaten for å fremheve denne teksturen. Det er viktig å merke seg at dramatisk lyssetting ikke nødvendigvis skjer nedenfra og opp. Dramatisk Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

18 Lyssetting I Man kan også benytte rettet lys, fokusert eller ikke, til å fremheve detaljer på fasader eller andre elementer. På den måten kan man skape spennende variasjoner i lyssettingen. Fremheve detaljer Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

19 Lyssetting II Av og til ønsker man å jevnt belyse hele elementet. Det kan være der man ønsker å definere et helt bygg eller et sett utemøbler, ikke bare detaljer. Jevn belysning Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

20 Lyssetting II Uteelementer kan også markeres, gjøres tydelige ved hjelp av integrert belysning. Det kan for eksempel være lys under en benk eller lys innenfra busker eller trær. Integrert belysning Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

21 Lyssetting II Når man sitter utendørs og det er relativ mørkt rundt en, ønsker man ikke alltid å sitte på utstilling. Med å benytte intim belysning, inspirert av lyset vi har hjemme rundt sofaen, kan man oppnå et behagelig og trivelig lysmiljø. Lyset er konsentrert på bakken ved siden av benken, og definerer på denne måten sittegruppen. Intim belysning Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

22 Definering av uterom Nær vann ønsker vi som sagt ikke speiling og refleksjoner av lyskilder. Men det betyr ikke at vi mener at det ikke skal forekomme refleksjoner i det hele tatt. Tvert i mot mener vi at godt planlagt belysning også betyr planlagte speilinger og refleksjoner. Ved å belyse omgivelsene i nærheten av vann, kan disse speiles og reflekteres og framstå som en nattversjon av refleksjonene vi opplever på dagen. Planlagte refleksjoner kan også være med på å definere vannet og å gi en romfølelse. Refleksjoner av omgivelser Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

23 Definering av uterom Avhengig av uterommets karakter kan man definere innholdet ved å lyssette elementer… Lyssette elementer Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

24 Definering av uterom … eller kantene. Eller begge deler.
Alle disse prinsippene er ikke ment som absolutter, men som rettesnorer ved planlegging av lys utendørs generelt og nær vann spesielt. Alle prinsipper kan kombineres på utallig vis, og forhåpentlig bidra til spennende, i motsetning til kjedelig, utemiljøer på kvelds- og nattestid. Lyssette fasader Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

25 Prinsipper og føringer
Fjordbyen Prinsipper og føringer Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

26 Fjordbyen For å sette funn og teorier inn i en realistisk kontekst valgte vi å lage en lysplan for Fjordbyen i Oslo. Fjordbyen omfatter strekningen fra Frognerstranda i vest til Ormsund i øst, og det er laget en plan som beskriver prinsipper for utvikling av byens sjøfront. Det legges vekt på at delområdene skal ha ulike funksjoner og særpreg, men holdes sammen av fjordbypromenaden som vil bli som en rød tråd og gi hele strekningen helhet. Ved utbygging av Fjordbyen vil hovedstadens innbyggere og tilreisende få tilgang til attraktive fjordnære områder som tidligere har vært dominert av havnevirksomhet. I Fjordbyen skal det satses på kultur, arkitektur og ”urban rekreasjon”. Delområdene skal ha allmenninger og parker som skal forbinde sjøfronten med bysentrumene innenfor. Parkene legges nær sjøen også med det formål at de skal bli sentrale attraksjoner. Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

27 Fjordbypromenaden Fjordbypromenaden beveger seg fra Frognerkilen gjennom hele Fjordbyen til Ormsund, og skal ligge så nært vann som mulig. I det minste skal promenaden innenfor hvert delområde ha variasjon i møte med vann. Gjennom sin ferd går promenaden gjennom parkområder, handlestrøk, historisk grunn, boligstrøk og kulturområder. Kulturminner, som for eksempel Siloen på Vippetangen, skal tas vare på ved at de gis nye roller og funksjoner. Kollektiv transport gjennom fjordbyen skal hovedsakelig være med trikk. Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

28 Overordnet lysplan - Fjordbyen
Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

29 Overordnet lysplan, Fjordbyen
Den viktigste føringen for den overordnede planen er fjordbypromenaden. Den skal i tråd med prinsippet om at promenaden skal være en rød tråd, ha en gjennomgående belysning ut i fra prinsippet [klikk] om at det skal være fri sikt ut og inn av byen. [klikk] For å være i stand til å virkelig betrakte det mørke fjordlandskapet fra land, skal det etableres mørke tanger som utkikkspunkt langs promenaden. [klikk] Den visuelle føringen ivaretas med jevn luminans på promenaden hele veien. Uansett om det benyttes pullerter eller høye master, skal disse avskjermes, monteres og plasseres slik at de ikke blender. [klikk] Fri sikt Lyse viker, mørke tanger Jevn luminans uten blending Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

30 Overordnet lysplan, Fjordbyen
[klikk] For å ivareta prinsippet om at promenaden skal ligge så nært vann som mulig, i det minste ha variasjon i møte med vann, skal promenadens ytterkant ha effektbelysning som illuderer reflektert vann i bevegelse der promenaden, permanent eller midlertidig, ikke går langs vann. [klikk] Langs hele Fjordbyen skal utvalgte utelementer belyses slik at de skaper ønskede refleksjoner i vannet. Det samme gjelder elementer som er synlige fra Fjordbypromenaden, som for eksempel Oscarshall, Frammuseet og lignende. Vandring langs vann Refleksjoner Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

31 Overordnet lysplan, Fjordbyen
[klikk] For å ivareta det spesielle naturlige lyset vi har her i landet, spesielt da skumringstimen, skal det settes føringer for belysningen på øyene. Den skal planlegges slik at lyskildene er godt avskjermet og ikke blender. Også her er hensikten at det er elementer som skal reflekteres i vannet ikke lyskilder. Det settes også opp en plan for styring av lyset. I løpet av skumringstimen skal øyene endre karakter slik at de i starten framstår som sorte mot himmelen, mens når det har blitt helt mørkt vil deler av øyene trer fram fra mørket. De går altså fra negativ til positiv kontrast. Fra negativ til positiv kontrast Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

32 Lysplan - Frognerstranda
Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

33 Lysplan, Frognerstranda
Scenelys Lyssetting av elementer Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

34 Lysplan, Frognerstranda
Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

35 Lysplan, Frognerstranda
Lyssetting av elementer Luminanskontrast Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

36 Lysplan, Frognerstranda
Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

37 Lysplan - Vippetangen Lys i møtet mellom by og fjord
Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

38 Lysplan, Vippetangen Luminanskontrast Scenelys Lyssetting av fasader
Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

39 Lys i møtet mellom by og fjord
Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

40 Lysplan, Vippetangen Lys i møtet mellom by og fjord
Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

41 Oppsummering Belysning av møtet mellom vann og land:
kontroll på blending og refleksjoner, fri sikt Samlet nattidentitet: vandring langs vann, lyse viker – mørke tanger Visuell føring: jevnhet Byens lysmessige særpreg: styring Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

42 Interessert i å vite mer?
Prosjektrapport Major M. et al: Made of Light Statens vegvesens håndbøker: H017, H264 og H237 Lynch, K.: The Image of the City Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

43 Takk for oppmerksomheten
Lys i møtet mellom by og fjord Visuelle kvaliteter ved belysning av uterom langs vann

44