HMS-ARBEID - HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

Presentasjon om: "HMS-ARBEID - HELSE, MILJØ OG SIKKERHET"— Utskrift av presentasjonen:

1 HMS-ARBEID - HELSE, MILJØ OG SIKKERHET
Anleggskonferansen 20. og 21. november 2010

2 INNHOLD innledning helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontroll) rutiner og ansvarsforhold internkontroll av anlegg og utstyr kontrollskjemaer ansvarsforhold i forbindelse med skader eksempler fra rettspraksis huskeliste ansvarsforhold sluttord

3 INNLEDNING Gode og sikre rutiner, klare ansvarsforhold, godt samarbeid, rene og ryddige treningslokaler, sikre apparater og annet treningsutstyr gir kvalitet i arbeidet og bedre resultater. De beste resultater kommer med systematiske forbedringer, ikke ved skippertak. Det er viktig at alle deltar aktivt i HMS-arbeidet samtidig som styret må ta sitt ansvar. Gode og sikre rutiner, klare ansvarsforhold, godt samarbeid, rene og ryddige treningslokaler, sikre apparater og annet treningsutstyr gir kvalitet i arbeidet og bedre resultater. Det er dette systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontroll) egentlig dreier seg om. Noen som følger opp, også hvis noe går galt, er kvalitetsarbeid i praksis. De beste resultater kommer med systematiske forbedringer, ikke ved skippertak. Det er bedre og billigere å forebygge enn å reparere. Det er viktig at alle deltar aktivt i HMS-arbeidet samtidig som styret må ta sitt ansvar. Kunnskap og kompetanse må vedlikeholdes – det er en forutsetning for å få et systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet til å fungere.

4 HVA ER HMS? DEFINISJONER 1
HMS – forkortelse for helse, miljø og sikkerhet  Helse  med helse menes fravær av sykdom, samt fysisk, psykisk og sosial velvære Miljø  miljø retter seg både mot det ytre miljøet og arbeidsmiljø Sikkerhet  først og fremst i forhold til sikkerhet for mennesker og materiell Internkontroll – hvordan foreningen skal styres ved bruk av systematiske tiltak HMS  Forkortelse for helse, miljø og sikkerhet er et helhetlig begrep for alle forhold i foreningen som omfattes av virkeområdet for HMS-forskriften. Ofte benyttet ”ensbetydende med arbeidsmiljø”, men omfatter også bl.a. brannsikkerhet og det ytre miljø.  Helse  Med helse menes fravær av sykdom, samt fysisk, psykisk og sosial velvære. Helse retter seg også mot den øvrig befolkningen i forhold til at foreningen ikke forurenser det ytre miljø. WHO’s definisjon av helse er: "Ved helse må forstås at et menneske ikke bare er fri for sykdom, men at det nyter fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære”. Miljø  Miljø retter seg både mot det ytre miljøet og arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøet er summen av de faktorer som påvirker ledere, trenere og gymnaster fysisk, psykisk og sosialt i positiv eller negativ retning. Med ytre miljø vil dette bety å ta ansvar for å forebygge mot forurensning fra foreningens virksomhet til luft, vann og jord. Sikkerhet  Med sikkerhet tenker vi først og fremst på sikkerhet for mennesker og materiell - ikke sikkerhet i forhold til innbrudd, hærverk etc. Safety - ikke Security. I dag er det oftere behov for å se på tiltak som omhandler økonomisk drift, m.m. for igjen å trygge foreningens tilbud. Internkontroll  Med internkontroll menes hvordan foreningen skal styres ved bruk av systematiske tiltak som skal sikre at aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Et annet ord for internkontroll er egenkontroll, som innebærer at foreningen selv helt eller delvis skal påse at den følger aktuelt regelverk.

5 Hvordan innføre og utøve systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid?
Figuren illustrerer at det systematiske helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet skal tilpasses forholdene i foreningen. • Ved lav risiko og få medlemmer er arbeidet enkelt å gjennomføre. • Ved høy risiko, f.eks. apparat-turn og akrobatikk, blir arbeidet mer omfattende. Det samme gjelder ved lav risiko, men med mange partier og medlemmer. Høy risiko Lav risiko Få medlemmer Mange medlemmer

6 LEDERANSVAR HMS er et lederansvar på alle nivå i organisasjonen.
HMS-relaterte problemer løses løpende på lavest mulig nivå. Aktiv medvirkning fra tillits- valgte, trenere og utøvere er en forutsetning for å oppnå et optimalt arbeids- og læringsmiljø.

7 HVORDAN GÅ FRAM? Igangsette Kartlegge Planlegge og prioritere tiltak
Arbeidet med systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid kan legges opp på følgende måte: Igangsette • styret tar initiativ til arbeidet • informere og motivere • sette mål og beskrive ansvar og myndighet • organisere og planlegge innføringen • det velges en HMS-ansvarlig/verneombud i styret Kartlegge • skaffe oversikt over aktuelle lover og forskrifter • kartlegge eksisterende rutiner for helse, miljø og sikkerhet • systematisere og oppbevare dokumenter • kartlegge problemområder Planlegge og prioritere tiltak • planlegge og prioritere tiltak • lage handlingsplan for gjennomføring Følge opp • gjennomføre tiltak • rette opp feil og mangler • gjøre forbedringsarbeidet til en naturlig del av den daglige driften av foreningen • foreta jevnlig gjennomgang (i styremøtene og huskomitéen)

8 SETTE MÅL OG BESKRIVE ANSVAR
Det må settes mål for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. Målene må skrives ned, de er forpliktende og signal om at foreningen tar arbeidet på alvor. Mål Vi vil forebygge ulykker, miljø- og helseskader for å skape trivsel i foreningen og i våre treningslokaler. Driften skal i tillegg gi minst mulig påvirkning på det ytre miljø. Våre ”produkter og tjenester” skal være sikre for våre medlemmer. Dette skal skje ved at helse, miljø og sikkerhet planlegges og prioriteres på lik linje med aktivitetsplaner, og drift/økonomi. Organisering Styret ved leder har et overordnet ansvar for at de lover og forskrifter vår ”virksomheten” er underlagt, følges opp. Ulike komitéer har ansvaret for å følge opp og iverksette tiltak under sine områder og rapporterer til styret. Alle har et ansvar for å melde fra om saker vedrørende helse, miljø og sikkerhet som ikke løses direkte.

9 RISIKO OG RISIKOANALYSE
Hva er risiko? Med risiko menes muligheten for at noe uønsket skal skje og hvilke følger dette kan få. Det dreier seg ikke bare om store ulykker, men for eksempel om samarbeidsproblemer, belastningsskader, sykdom, fare for vannlekkasjer, etc. Risikoanalyse En enkel risikoanalyse i din forening kan være at du stiller tre enkle spørsmål: – Hva kan gå galt? – Hva kan vi gjøre for å hindre dette? – Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom noe skjer? Målet er risikoreduserende tiltak i egen forening.

10 KARTLEGGING Område OK Må forbedres Kommentar
Organisatorisk/fysisk arbeidsmiljø Sykefravær x Kartlegge årsak Personalkonflikter Tunge løft Endre apparatflytterutiner Orden og ryddighet Håndtering av avfall Mye blanding av avfall Innskjerpe sortering Renhold For dårlig, innskjerpe rutinene Vedlikehold Brann og forurensning Rømningsveier Brannslukkingsapparater Lag ny rutine for kontroll Brannalarmanlegg Kontrollavtale med leverandør Elektrisk anlegg Ledninger Bestille el-kontroll av anlegget Lysarmatur Gammel lysstoffarmatur må skiftes ut Elektriske produkter

11 PLANLEGGE, PRIORITERE OG FØLGE OPP TILTAK
Hva Hvem Når Skaffe løfteutstyr PP September Informere om avfallsrutiner og renholdsrutiner VAE August Kontrollere brannslukkingsapparater JS Gjennomføre tilstandskontroll av det elektriske anlegget Bestille utskifting av el-armatur

12 HÅNDTERING AV FEIL OG MANGLER
Formål: Vi skal sørge for å håndtere feil og mangler slik at vi lærer av dem og forebygger slik at de ikke oppstår på nytt. Meld fra om feil og mangler til nærmeste leder/trener. Feil og mangler skal rettes opp der problemet oppstår i foreningen. NB! Husk å føre opp tiltakene som skal til for å rette opp feil og mangler i handlingsplanen. Disse følges opp på møtene i styret og huskomitéen.

13 ÅRLIG GJENNOMGANG Gjennomgang Møtet tar opp;
Styret ved leder har ansvar for at helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet fungerer effektivt. En grundig vurdering og gjennomgang foretas en gang i året i et møte der utvalgte styrerepresentanter, huskomitéen og gymnastikkfaglig ledelse deltar. Før dette møtet avholdes må alle forhold i tilknytning til helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet være kartlagt. Møtet tar opp; resultatene fra kartleggingen og feil og mangler for siste år om eksisterende rutiner er gode nok og følges opplæringsbehov for neste år om mål for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet er nådd – og sette nye mål for neste år nye krav i lov og forskrift handlingsplan for neste år nødvendig oppdatering av HMS-permen

14 INTERNKONTROLL AV ANLEGG OG UTSTYR 1
I det norske næringsliv er det etter loven krav om internkontroll dersom man har noen ansatt. For å avhjelpe våre medlemsforeninger, har NGTF gjenom Utstyr- og anleggskomiteen utarbeidet skjemaer til gjennomføring av internkontroll på anlegg og utstyr. Internkontroll av anlegg og utstyr er innført for å ivareta våre medlemmer og trenere, slik at de ikke utsettes for unødige skader ved opphold i hall eller ved benyttelse av utstyr i hallen. Internkontroll kan også være med på å kartlegge at vi har det utstyret som skal til for å avhjelpe våre treneres hverdag. Gode rutiner på anlegg og utstyr. I det norske næringsliv er det etter loven krav om internkontroll dersom man har noen ansatt. I våre foreninger tilsluttet NGTF har vi ansatte trenere, og noen foreninger har i tillegg ansatte som også utfører annet arbeid enn å være trener, og på grunnlag av dette vil krav om internkontroll også gjelde våre medlemsforeninger tilsluttet NGTF. For å avhjelpe våre medlemsforeninger, har NGTF gjennom Utstyr- og anleggskomiteen utarbeidet skjemaer til gjennomføring av internkontroll på anlegg og utstyr. Internkontroll av anlegg og utstyr er innført for å ivareta våre medlemmer og trenere, slik at de ikke utsettes for unødige skader ved opphold i hall eller ved benyttelse av utstyr i hallen. Internkontroll kan også være med på å kartlegge at vi har det utstyret som skal til for å avhjelpe våre treneres hverdag, samtidig som vi tilbyr våre medlemmer det utstyret de har krav på for å få tilfredsstillende utbytte av trening i våre foreninger og lag som er tilsluttet NGTF. Ved å ha gode rutiner på anlegg og utstyr vil man også kunne komme rimeligere fra et eventuelt erstatningssøksmål dersom uhellet har vært ute. Gode rutiner for kontroll vil også kunne spare våre medlemsforeninger for store ekstra utgifter, dersom man får utbedret skader på et tidlig tidspunkt.

15 INTERNKONTROLL AV ANLEGG OG UTSTYR 2

16 INTERNKONTROLL 3 AV ANLEGG OG UTSTYR

17 INTERNKONTROLL GROPHALLER MED LØST SKUM

18 INTERNKONTROLL GROPHALL MED HEVBAR – HELDEKKENDE NEDSLAGSMATTE

19 INTERNKONTROLL KONTROLLSKJEMA TRAMPOLINE 1

20 INTERNKONTROLL KONTROLLSKJEMA TRAMPOLINE 2

21 HMS-ÅRSHJUL januar oktober april juli Årsmøte (februar)
Internkontroll (utstyr/bygg) Brannvarslingskontroll Gjennomføre tiltak (feil og mangler) Årsmøte (februar) Ekstern kontroll (fester m.m.) HMS-runde HMS-runde Branntilsyn (rapport) oktober april HMS-runde Internkontroll (utstyr/bygg) Idè-myldring (mål/ansvar) Brannsikkerhetsmøte inkl. befaring (instruktører/foreldrekontakter) Kartlegging Instruktørens ansvar Risikoanalyse HMS-runde Tiltaksplan juli

22 RETTSLIGE BETRAKTNINGER hva gjelder foreninger og halleiers ansvar ved skade
Innledning Rettslig utgangspunkt, lov, rettspraksis, forarbeider m.m. Ansvar ved skader oppstått i eget anlegg. Ansvar ved skade oppstått i anlegg tilhørende andre. Produktansvarsloven Ansvar ved uaktsomhet fra trener. Nærmere om gjeldende forsikringsordninger Ansvarsfraskrivelsesklausuler I det følgende vil det bli søkt redegjort for ansvarforholdene ved skader i tilknytning til foreningers aktivitet i private og offentlige haller/gymsaler. Hovedtyngden vil ligge på ansvarsforholdet i tilknytning til private anlegg. Med ansvarsforhold siktes det til hvem som kan stilles til ansvar ved skader oppstått i tilknytning til de nevnte anlegg. Herunder hva slags forhold som kan føre til ansvar samt omfanget av eventuelt erstatningsansvar. Dernest vil det bli sett nærmere på forholdet til assurandør. Forhold av betydning vil da være evt. begrensninger i ansvarsforholdet samt muligheter for regress (krav fra forsikringsselskapet mot den ansvarlige). Avslutningsvis vil det gis en vurdering hva gjelder eventuelle behov for avklaringer og tilpasninger fra forbund og foreninger sin side.

23 ANSVARSSPØRSMÅL Hva vil det være aktuelt å vurdere når man skal ta stilling til ansvarsspørsmålet. Utdrag av en dom fra alpinsporten. Et eksempel fra rettspraksis hva gjelder turn er tingrettsavgjørelsen fra Horten. Stor interesse vakte Eidsivating lagmannsretts dom av 7. september 2006, der en kommune og deres assurandør (KLP) ble kjent erstatningsansvarlig. Pkt. 2 viser et utdrag fra en dom i forhold til hva som vil være aktuelt å vurdere når man skal ta stilling til ansvarsspørsmålet: 2. ”Anleggseier må sørge for å redusere risikoen innen rimelighetens grenser, hensett til forholdene på stedet, kostnadene ved sikringstiltak, og til alpinsportens egenart som en sport der fare er et sentralt element.” Skadepotensialet knytter seg i første rekke til utøvernes egen adferd, og det må kreves at de utviser en høy grad av aktsomhet. Men de må kunne forvente at de ikke møter ekstraordinære risikomomenter uten forvarsel. 3. Et eksempel fra rettspraksis hva gjelder turn er tingrettsavgjørelsen fra Horten, der foreningen ble kjent ansvarlig for skade etter trampolinehopp i grop med omfattende skadefølger Et åpenbart skadepotensialet vil kunne knytte seg til eldre gropanlegg, der skumgummi bitene har blitt komprimerte og harde. Dette forholdet var vel også oppe i forbindelse med saken i Horten. 4. Minst like stor interesse vakte Eidsivating lagmannsretts dom av 7. september 2006, der en kommune og deres assurandør (KLP) ble kjent erstatningsansvarlig i forbindelse med at kjettingen til fastmonterte ringer sviktet med den følge at en jente, som hang i stupheng, falt i gulvet med hodet først. Hun ble påført til dels alvorlige skader.

24 Ansvarsforhold ved skader i anlegg eiet av andre ( kommuner, private m
Ansvarsforhold ved skader i anlegg eiet av andre ( kommuner, private m.fl. ) Eier har et overordnet ansvar for at apparatene er i forsvarlig stand. Det er all grunn til å mene at leietaker vil ha et selvstendig ansvar hva gjelder å ta forholdsregler ved bruk av utstyr i leid hall. Man kan ikke ukritisk forhold seg til at kommunen har et ansvar og at det vil være eiers problem at utstyret svikter. Man må forvente at apparatene kontrolleres før bruk. Enkle rutiner anbefales før trening i apparater igangsettes. Noen apparatene bør ”testes” før ordinær bruk. De færreste turnforninger i Norge eier egen hall. Dette innebærer et behov for å benytte kommunale og fylkeskommunale anlegg eller leie seg inn i private. Hva vil da være situasjonen dersom det skulle oppstå skade som følge av svikt ved utstyret som benyttes under treningen. Som et utgangspunkt må det være nærliggende å mene at eier har et overordnet ansvar for at apparatene er i forsvarlig stand. Jeg viser her til tidligere nevnte avgjørelse der kommunen ble kjent erstatningsansvarlig som følge av skade på person grunnet svikt ved vedlikehold av ringer. Likevel er det VIKTIG å ha i tankene at det kan være situasjoner der krav kan bli rettet mot foreningen. Det er all grunn til å mene at leietaker vil ha et selvstendig ansvar hva gjelder å ta forholdsregler ved bruk av utstyr i leid hall. Man kan ikke ukritisk forhold seg til at kommunen har et ansvar og at det vil være eiers problem at utstyret svikter. Vi må være oppmerksom på at det er foreningen som har spisskompetansen og som kanskje er nærmest til å vurdere i hvilken stand utstyret befinner seg i. Man må forvente at apparatene kontrolleres før bruk. Dette bør ikke være noen omfattende kontroll, men slik at man som et minimum gjør en summarisk kontroll hva gjelder fester, tauverk, kjettinger m.v. Enkle rutiner anbefales før trening i apparater igangsettes. I tillegg til en visuell befaring bør man som et minimum kjenne litt på utstyret. Særlig utsatt og med et betydelig skadepotensiale er ringer, svingstang, trampoline m. fl. Disse apparatene bør ”testes” før ordinær bruk igangsettes. Man bør uansett vise aktsomhet der det er aktuelt å la tyngre utøvere utfolde seg i eldre utstyr som har stått i en gymsal i kanskje både 30 og 40 år, noen steder lenger.

25 Ansvar ved uaktsomhet fra trener
Med dette siktes det til situasjoner der trenere, grunnet manglende kompetanse eller ved personlige feil ansvarliggjøres for utøverens skade. Foreningene bør bestrebe seg på å ha ansvarlige på de ulike partier som innehar den nødvendige kompetansen. Antall gymnaster pr. trener I rettssystemet verserer det for tiden en sak der det er rettet krav mot en gymlærer. Disponer trenere etter kompetanse. I forhold til enkelte apparater, f. eks. trampoline, er det egne sikringskurs. Skulle en utøver blir skadet under sikring/veiledning av person som ikke har gjennomført et slikt kurs, vil ansvar kunne gjøres gjeldende. Lista for å pålegge ansvar ved ” ufaglært bistand ” der det er krav om kurs, vil ligge lavere. Dog vil den ikke være absolutt da det uansett skal påvises en sammenheng mellom klanderverdig håndtering av situasjonen (uaktsomhet) og skaden. For de fleste foreninger er det sikkert klokt å ha et økt fokus på tilfredsstillende kompetanse på ulike nivåer. Foreningene bør bestrebe seg på å ha ansvarlige på de ulike partier som innehar den nødvendige kompetansen. At det benyttes mange unge ufaglærte trenere som får mye ansvar - er en kjensgjerning. Det er positivt å engasjere ungdommen, men man må ikke glemme det ansvar som foreningen har, og som en trener må være kapabel til å håndtere. Dernest bør man vurdere f. eks. et øvre tak hva gjelder antall gymnaster pr. trener. Er det for mange på et parti og skader oppstår, vil det kunne fremstå som lite heldig dersom dekningsgraden på trenere er lav. Her må man selvfølgelig se hen til hvilken type turnaktivitet som bedrives. I rettssystemet verserer det for tiden en sak der det er rettet krav mot en gymlærer som satte to 17 åringer som mottagere ved kasse. Elevene skulle satse på brett for så å rulle over 4 kassedeler på langs. Ei jente ødela nakken i det hun ikke fikk tilstrekkelig rotasjon, med den følge at hun fikk brist i en nakkevirvel. De to som fungerte som mottakere klarte ikke å forhindre at ulykken inntraff. Læreren stod på en annen post og hadde ingen mulighet til å gripe inn. Spørsmålet i denne saken knytter seg til hvorvidt dette er aktsom håndtering av treningssituasjonen, og om skade kunne vært unngått dersom læreren selv hadde stått for mottakingen. Saken er ikke ferdig behandlet i rettsapparatet. 5. Personlig kjenner jeg situasjonen godt igjen fra egne erfaringer. I manko av rutinerte trenere brukes yngre til å betjene enkelte poster. Oppfordringen her må være å disponere trenere etter kompetanse og å unngå å overlate potensielt farlige poster til de som ikke har kompetanse og erfaring. Ingen tvil om at det vil være hensiktsmessig å se nærmere på retningslinjer hva gjelder ønsket kompetanse på ulike nivåer. Forbundet utfordres på å se nærmere på dette og vurdere om instrukser eller normer skal utarbeides. Som et minimum bør det legges noen føringer i forhold til denne tematikken. Vi driver en idrett med et relativt høyt skadepotensiale og bør synliggjøre vårt fokus på sikkerhet.

26 FORSIKRING Pr i dag har turnforbundet inngått avtale med Protector Forsikring ASA hva gjelder forsikring knyttet til ting og personskade ved lagenes virksomhet. Ved personskade er det en begrensning på inntil kr pr. skadetilfelle. Klokt å ha et system som viser at en har rutiner for kontroll og utbedring av utstyr. I tillegg bør man kunne vise til at foreningens trenere/instruktører har tilfredsstillende kvalifikasjoner i forhold til utøverne de har ansvaret for. Ved personskade er det en begrensning på inntil kr pr. skadetilfelle. Et så vidt høyt beløp vil gi full dekning ved både uførhet og død. Ser man på de beløp som er utbetalt i Norge er det kun et fåtall som har fått erstatningsbeløp som overstiger dette. Etter vår oppfatning er en således godt dekket gjennom den forsikringsordning som forbundet har gjennom Protector. Det man under enhver omstendighet skal være oppmerksom på er muligheten for regress krav fra selskapet. Ved grov uaktsomhet fra sikredes side, vil regress kunne gjøres gjeldende. Av den grunn er det særs viktig å kunne vise til at man som forening har tilrettelagt og hensyntatt alle de risikomomenter som knytter seg til vår idrett. Av den grunn vil det være hensiktsmessig å ha et system som viser at en har rutiner for kontroll og utbedring av utstyr. I tillegg bør man kunne vise til at foreningens trenere/instruktører har tilfredsstillende kvalifikasjoner i forhold til utøverne de har ansvaret for.

27 ANSVARSFRASKRIVELSESKLAUSULER
Ansvarsfraskrivelsesklausuler er betydelig mer utbredt i f. eks. USA enn hva som er tilfellet i Norge. Dog vil oppfordringer og advarsler kunne få betydning ved vurderingen av erstatningsansvar også i Norge. Det vil uten tvil være hensiktsmessig med enkelte instrukser plassert lett synlig i hallen. Dette er betydelig mer utbredt i f. eks. USA enn hva som er tilfellet i Norge. Bakgrunnen for dette er at denne type klausuler har en helt annen vekt i amerikansk rett enn hva som er tilfellet i Norge. Dog vil oppfordringer og advarsler kunne få betydning ved vurderingen av erstatningsansvar også i Norge. Det vil uten tvil være hensiktsmessig med enkelte instrukser plassert lett synlig i hallen. F. eks. bør det fremkomme at det ikke er tillatt å benytte apparatene uten at trener er til stede og har autorisert bruken. Selv om dette kanskje er en selvfølge for de fleste, er det alltid nok av unntak. Skulle uhellet være ute der noen har benyttet apparater uten tillatelse, vil det være hensiktsmessig å kunne vise til den instruks som er gitt i så henseende. Det er alltid et sentralt moment i ansvarssaker at man kan vise til det som er gjort for å forhindre skade. (NB! Plakat laget av Julie)

28 HUSKELISTE ANSVARSFORHOLD 1
Halleier har et overordnet ansvar for at apparatene er i forsvarlig stand, men det er all grunn til å mene at leietaker vil ha et selvstendig ansvar hva gjelder å ta forholdsregler ved bruk av utstyr i en leid hall. Innhent opplysninger fra leverandør hva gjelder holdbarhet på utstyr, herunder til hvilke tidspunkter deler eller annet bør erstattes. Lag en oversikt over disse opplysningene, og ha rutiner for oppfølging av utstyr. Kontroller utstyret regelmessig. Det anbefales at lagene i tillegg har et sett enkle kontrollrutiner før trening i apparatene (ringer, svingstang, trampoline m.m.) igangsettes Benytt oppslag i hallen, på internettsider m.v. hva gjelder regler for bruk av turnhall og turnutstyr. Skaff oversikt over den enkelte treners kompetanse og disponer vedkommende deretter.

29 HUSKELISTE ANSVARSFORHOLD 2
Ved bruk av trampoline/trampett skal ansvarlig instruktør ha godkjent kurs. Gi klare instrukser i forhold til hvilke elementer som tillates innlært under trening. Prøv å operere med en maks grense hva gjelder antall gymnaster pr. trener. Ha til enhver tid minimum en kvalifisert trener tilstede under trening. Sørg for å ha et minimum av medisinsk utstyr tilgjengelig i hallen. Etterfyll ved bruk. Ha rutiner i forhold til uhell som inntreffer. Ansvarlig trener skal ha førstehjelpskurs. Meld skadetilfeller til forsikringsselskapet så snart som mulig. Passivitet kan føre til tap av krav. Ved arrangementer sørg for å ha medisinsk personell til stede i henhold til regler for arrangør.

30 ”KONTROLL MED RISIKO LØNNER SEG”
SLUTTORD Da gjenstår det bare for meg og Utstyr- og anleggskomitéen å ønske alle lykke til med HMS-arbeidet i egen forening. Det er som dere forstår mange fallgroper og mye å ta hensyn til, og en føre-var plakat bør derfor aldri være langt av syne for styret, ansatte, medlemmer og utøvere. Utfordringen til NGTF blir å samle alt utarbeidet materiale rundt HMS-arbeidet i et dokument som kan tilflyte alle kretser og foreninger. ”KONTROLL MED RISIKO LØNNER SEG”