KS BTV, felles samling for fagutvalg helse og omsorg, Oslo, 19. og 20

Presentasjon om: "KS BTV, felles samling for fagutvalg helse og omsorg, Oslo, 19. og 20"— Utskrift av presentasjonen:

1 KS BTV, felles samling for fagutvalg helse og omsorg, Oslo, 19. og 20
KS BTV, felles samling for fagutvalg helse og omsorg, Oslo, 19. og 20. august Sted: Hotell Continental, Oslo Tema: Helseledelse – hvilke utfordringer ser vi med samhandlingsreformen? Fokus på ledelsesperspektiver, trender, muligheter og fallgroper Foredragsholder: Høyskolelektor Geir Lahnstein, Handelshøyskolen BI (Institutt for offentlige styringssystemer)

2 HELSELEDELSE Større krav til tjenesteyting i Offentlig sektor
Tjenestemottakere Ny-liberalisme Aktiv Tjeneste- utøver Solidaritet og Altruisme Egeninteresser Sosial-demokrati Passiv 7. april 2010

3 HELSELEDELSE Soleklare, sikre trender
Flere eldre i befolkningen Nye gjennombrudd i medisinsk diagnose og behandling Stadig større forventninger til tjenestetilbudet For få «varme hender», jfr. St.meld. 25 (2005 – 2006) - Omsorgsmeldingen Innvandring vil fortsette som i dag (mange etnisiteter) Mer bruk av teknologi: a) IKT, b) Medisinsk tekn. og c) Velferdsteknologi Større organisasjonsenheter (fusjoner) Den økonomiske veksten vil ikke vokse inn i himmelen Endringer vil skje raskere og mer dramatisk enn tidligere

4 pasientorganisasjoner
HELSEPOLITIKK Interessentmodellen, - instanser og aktører i helsetjenesten Pasienter og pasientorganisasjoner Media Politikere og byråkrater Legemiddelindustrien Enkeltpersoner Ansatte i helseorganisasjonen Profesjoner og fagforeninger Helse- tjenesten Andre aktører Å utvikle en god helsetjeneste er en viktig bæresøyle i velferdsstaten Helse er et fenomen som engasjerer alle samfunnsborgere (NB! Man definerer seg som meningsberettiget) Noen instanser og enkeltpersoner har et ønske om å påvirke utviklingen av helsetjenesten direkte Fra tid til annen ser vi at det dannes allianser for at påvirkningen skal kunne bli sterkere Interessentmodellen baserer seg blant annet på hva vi kaller «byttemodellen» Med byttemodell forstår vi: a) Når du gir noe inn, b) Så skal du også få noe tilbake (krav om balanse) Det ovennevnte reiser spørsmål om a) Hva som er rettferdig (eks. Likhet) og b) Hvem som har makt

5 HELSEPOLITIKK Bruk av moderne Velferdsteknologi
Økning i antall eldre Tid Individuelt opplevd kvalitet og service TJENESTEYTERE Familie, venner Og naboer Kommunens hjemmehjelpsordning, hjemmesykepleie, boliger, annet Frivillige organisasjoner Kommersielle tjenesteytere Det konkrete omsorgstilbudet 2010 2030 Brukerens Individuelle behov Anvendelse av Moderne Velferdsteknologi I alle år etter andre verdenskrig har det vært vekst og positivt utvikling i norske velferdstjenester Nå på 2010-tallet har vi tre klare utfordringer: a) Økning i antall eldre og b) Krav om individuell tilpasning samt c) Generell forventning i befolkningen om at tjenestene skal bli flere og bedre Et realistisk scenario mot år 2030 er at tjenestene heller kan bli færre og dårligere Det er mulig at klok bruk av MODERNE VELFERDSTEKNOLOGI kan gjøre at trenden peker «oppover igjen» 7. april 2010

6 HELSELEDELSE Forskning og utvikling av et klinisk behandlingstilbud
RESULTATER MEDISINSK UTVIKLING VITEN- SKAPELIG FOR-SVARLIG KLINISK BEHANDLINGSTILBUD PRE- VITEN- SKAPELIG FAGLIG FORSVARLIGHETS- TERSKEL GJENNOM- BRUDD t1 NB! t2 TID

7 7. april 2010 Room For Life & Smart Living SOA Front Office Overbygningsportal ( Services in Your Hand ) 7. april 2010 eHelse-prosjekt: ( Åpne standarder : OASIS BCM/CAM – EPR SC og EPR-forum ) Fellesskap om Tjenestekvalitet for 70+ & Arena Helseinnovasjon - FOREBYGGING ( Kosthold, Mosjon ) - DIAGNOSERING ( Nano-teknologi ) - BEHANDLING ( Beste Praksis ) - PROSEDYRER ( Beste Praksis )

8 7. april 2010 HELSELEDELSE Omsorgsbehov og Omsorgsnivåer ( Prinsippskisse for å vurdere aktuelt tjenestebehov i kommunen) BEHOV DEKKER SELV EGET BEHOV? SELVHJULPEN ASSISTANSE: FAMILIE, NABOER, HJEMMEHJELP, HJEMMESYKEPLEIE TEKNOLOGISTØTTE JA NEI OMSORGSNIVÅ 1 OMSORGSNIVÅ 2 HJEMME- boende EXIT START OK? SYKEHJEM FORSTERKET SYKEHJEM, St. meld. 47 SYKEHUS OMSORGSNIVÅ 3 OMSORGSNIVÅ 4 OMSORGSNIVÅ 5 INSTITUSJONS- boende

9 HELSELEDELSE Hva vil det si å være i en lederstilling?
Personrelatert Kommunikasjon Relasjon Prosess Fellesskap Samhandling Lederstil (væremåte) Sosial intelligens Administrasjon Saksrelatert Rutiner Oppdatere mail Lese dokumenter Sette opp budsjett Sende inn rapporter Arbeidet har tidsfrister Funksjonell dyktighet Ledelse defineres gjerne som «å få jobben gjort gjennom medarbeiderne i henhold til predefinerte mål». Administrasjon er å få «sakene unna». Begge deler er viktige i en lederstilling.

10 PRAKTISK PERSONALLEDELSE AKTØRPERSPEKTIVET
DEN ENKELTE BRUKER/BORGER SELVLEDET MEDARBEIDER PERSONAL-LEDER OVER- ORDNETLEDER KOLLEGER Stab: HUMAN RESOURCE- AVDELING KOLLEK- TIVE ORGANER (Team, Prosjekt) Dyadisk prosess

11 HELSEPOLITIKK Den interne verdikjede i behandlingsopplegget
Grense for unødvendig høy kvalitet (overbehandling?) Kvalitet og service Grense for uakseptabel kvalitet Katastrofe- terskel Tid Innskriving Diagnose Behandling Utskrivning Tenk etter! Det er viktig å se sammenhengen i logistikkprosesene mellom kvalitet, service og bruk av moderne teknologi i forhold til behov for kompetanse. Tenk etter! Viktig spørsmål: Hvor skal grensene settes og hvem skal bestemme det? Tenk etter! Hva tror du pasienten etter utskrivning vil snakke om blant familie og venner?

12 HELSELEDELSE Ideologiske momenter
Ledelse er noe annet enn administrasjon Ledelse er viktigere enn organisasjon Fokus må være på god lederpraksis og ikke «metateori» Behov for lederopplæring er primært knyttet til kompetanse på bachelornivå (økt kompetanse forførstelinjeledere og lavere mellomledernivå)

13 HELSELEDELSE Faglig ledelse – en foreldet ledelsesstrategi
Beskriver situasjonen på og 1980-tallet Førstelinjeleder hadde primært fokus på den løpende drifting Begrenset delegert ansvar og myndighet Ikke driftsmessige saker ble «løftet opp» tjenestevei Sterkt avhengig av sentrale stabsfunksjoner Lederrekruttering var basert på a) erfaring, b) ansiennitet og c) personlig egnethet Ingen målrettet og systematisk lederopplæring Aktuell lederopplæring var på «næringslivets premisser» I stor grad var opplæringen spredte kurs i administrasjon Fordel: Ledere kunne konsentrere seg om foretakets hovedformål Ulempe: Sterk fragmentering og avhengighet av andre instanser

14 Tradisjonell Faglig Silotekning ( Hver sin kultur)
7. april 2010

15 STEINE-UTVALGET, NOU 1997:2 Pasienten først
STEINE-UTVALGET, NOU 1997:2 Pasienten først! Ledelse og organisering i sykehus Første dyprepløyende dokument om ledelse på helsetjenestens egne premisser Ledelse er et eget fag og ledelse kan læres Ledelse må ha fokus mot sluttbrukers individuelle behov Å være leder er profesjonsnøytralt Alle ledere trenger en formell lederkompetanse Overgang fra todelt ledelse til enhetlig ledelse Rapporten var premiss for spesialisthelsetjenestelovens § 3-9, som lyder: «Sykehus skal organiseres slik at det er en ansvarlig leder på alle nivåer. Departementet kan i forskrift kreve at lederen skal ha bestemte kvalifikasjoner. Dersom krav til forsvarlighet gjør det nødvendig, skal det pekes ut medisinskfaglige rådgivere.» Kompetansekrav for ledere: a) Personlig egenskaper (sosial kompetanse), b) Relevant ledererfaring, c) Formell lederkompetanse og c) Helsefaglig kompetanse Rapporten gir ingen konkrete modellforslag til organisering av sykehustjenestene Rapportens konklusjoner har stor overføringsverdi til andre deler av helsetjenesten

16 HELSELEDELSE Helhetlig ledelse – ønsket ledelsesstrategi
Beskriver ønsket situasjonen på 2000-tallet (jfr. Steine-utvalget, NOU 1997:2) Desentralisering av funksjoner og delegert ansvar og myndighet Utflating av organisasjonsstrukturen Førstelinjeleder har et helhetlig ansvar/myndighet Lederfunksjoner: fag, personal, økonomi, logistikk og kvalitet, lov og avtaleverk Kort avstand fra problem/oppgave til løsning Nytt basishjelpemiddel: Moderne datateknologi Rekruttering: Krav til eksplisitt a) lederutdanning samt b) økonomi/administrasjon Formelle utdanningsinstitusjoner fallbyr sine lederopplæringsprogrammer med formelle studiepoeng og gradsbaserte studier Arbeidsgiver iverksetter interne lederutviklingsprogrammer Fordel: Ledelse må tas på alvor som eget fag, som viktig suksessfaktor Ulempe: Ledere mister fokus på foretakets hovedformål. Mye tid medgår til administrasjon og for lite tid til ledelse

17 HELSELEDELSE Ledelse på forskjellige nivåer
UTVIKLING Nettverkskompetanse Forhandlingskompetanse Strategisk kompetanse Teamkompetanse Endringskompetans Personlighetstrekk: Kreativitet Drift Selvledelse Personlige arbeidsmål Faglig kompetanse Teamkompetanse Bruk av PDA´er Personlighetstrekk: Kreativitet Selvledet medarbeider i Frontservicen Førstelinjeledere Mellomledere på lavere nivå Mellomledere på høyere nivå Topp- ledelse

18 Tjenestemottaker og Tjenesteutøver
7. april 2010 Tjenestemottaker og Tjenesteutøver © IT & Integration AS Tjeneste-Mottaker: Tjeneste-Utøver: Integrert Tjenesteplanlegging & Rapportering Oppgavebeskrivelser / Rapportering / Inspeksjon Tilgangskontroll vha mobiltlf SIM-kort ( Digital Signatur) Styrekort: Interface: 18

19 HELSELEDELSE Fortrolighet med moderne velferdsteknologi
PDA´er blir en del av morgendagens verktøy for helsearbeidere Teknologien skal være brukerdrevet og ikke ingeniørdrevet (lav terskel) Ledere og helsearbeidere skal bruke sitt eget stammespråk Internettløsninger i sanntidssystemer i konkrete arbeidsrutiner Kvalitetsstandarder gir grunnlag for automatiske avviksmeldinger (varsler) Ledere og medarbeidere (dvs. ikke-teknologer) gjør TEMPLAT-programmering (prinsipp: legokloss-modellering, jfr. ungenes kreativitet på lekerommet) Formål: Bedre og raskere pasientbehandling. Tid frigjøres til menneskelig samhandling! Husk: Helsetilsynet melder at brorparten av uønskede hendelser skyldes personfeil. Positiv tilleggseffekt: En mer spennende og rasjonell arbeidshverdag for helsearbeidere samt en profesjonalisering av pleie- og omsorgsfunksjonene. Ikke glem: Utfordringer ved datasikkerhet samt fare for å bli for avhengig av teknologi og at man glemmer å tenke selv. Konklusjon: De nye kommunale Kompetansesentrene vil gi en enestående mulighet for å utvikle fornuftig bruk av den moderne velferdsteknologien.

20 Velger FOKUS PÅ BRUKERSTYRING BRUKERSTYRING Forslag til konkrete
forbedringer av tjenestetilbudene Informerer og påvirker Kommune Tjenestetilbudet lokalt Bruker under- søkelser POLITIKERE SYKEHJEM  HJEMMESPL. ADMINISTRASJON -  helse og sosial - skole - teknisk - annet Den enkelte brukers opplev- elser Den enkelte brukers opplev-else HJEMMEHJELP SMARTHUS Velger FRITT BRUKERVALG BRUKER- DIALOG Kvalitetskriterier og kvaliteter i tjenestetilbudet FØRSTEGANGS- BRUKER - individuelle brukerbehov Ja LOKAL- BEFOKNING BEHOV FOR HJELP? START STOPP Nei

21 HELSELEDELSE KRAV TIL SAMHANDLINGSKOMPETANSE
Samhandlingskompetanse Felles virkelighetsforståelse Juss Økonomi Kultur Kvalitet og service Ledelse Fragmentert virkelighets- forståelse Visjoner, mål og strategier Logistikk, teknologibruk og standardisering Behandlingsideologi- og praksis

22 HELSELEDELEDELSE Hvordan lykkes med ledelse i Samhandlingsreformen?
Ledelse må settes på prioritert dagsorden Faglig forberedthet på substans (hva som er Samhandlingsreformens innhold) Trekke frem gode fyrtårneksempeler (best practice, evidens-basert) Etablere forskningsprosjekter med normativ overføringsverdi Utvikle egne fagmiljøer med tyngdepunkt på ledelse (være premissleverandør for andre i kommunen) Få tak i ildsjeler som kan gi positiv smitteeffekt (ambassadører) Utvikle egen litteratur (bøker, artikler, web-side, annet) Målrettet og systematisk kompetansebygging (lederopplæring, lederutvikling) Still krav formelle utdanningsinstitusjoner Skap strategiske allianser (politisk miljø, embetsverk, instanser og enkeltpersoner) Skap en lærende organisasjon (lær av egen suksess og egen fiasko, men lær også av andres suksess og andres fiasko eks.: NAV). NB! Det er viktig «å tørre», - litt «galskap» kan smake men ikke for mye PASS PÅ! a) Ledelse er viktigere enn organisasjon, b) Ledelse er noe annet enn administrasjon, c) Ikke gå i «Mastergradsfella» - vi trenger god praktisk og nevenyttig ledelse og administrasjon. HUSK! Gode piloter erfaringsbasert som har normativ effekt er bedre enn km med utredning.

23 Takk for Oppmerksomheten !
7. april 2010 Les mer under «Mulighetenes Eldreomsorg» Services in your Hand