Aktuelle saker Steffen Handal 7. april.

Presentasjon om: "Aktuelle saker Steffen Handal 7. april."— Utskrift av presentasjonen:

1 Aktuelle saker Steffen Handal 7. april

2 Innhold Tidsbruk Arbeidstid barnehagen Arbeidstid skoleverket
Veiledning av nyutdannede Norm for lærertetthet Melding om Ungdomstrinnet ”Måler vi bort kvaliteten” Sogn og Fjordane

3 Lærerne ønsker å bruke mer tid til
Undervisningsrelaterte oppgaver Faglig oppfølging av elevene Faglige møter Kompetanseutvikling/faglig ajourføring Sogn og Fjordane

4 Lærerne ønsker å bruke mindre tid til
Fellesmøter på skolen (ikke-faglige) Dokumentasjon rundt enkeltelever Lokalt læreplanarbeid Oppfølging av og kontakt med enkeltelever Rapportering til skoleeier og skoleledelse Sogn og Fjordane

5 St. melding om oppfølginga av Tidsbrukutvalget
Hovedmålet med denne stortingsmeldingen er at sentrale og lokale beslutningstakere, skoleledere og lærere blir mer bevisst hvordan lærernes tidsressurs i skolen brukes for å fremme elvenes læring. Sogn og Fjordane

6 Arbeidstid og tidsbruk
av PER AAHLIN I denne artikkelen drøftes hvordan lærerne bør ta mer makt over egen arbeidstid og egen tidsbruk. Det er nødvendig både av hensyn til lærernes arbeidsforhold og til deres profesjonalitet.. Sogn og Fjordane

7 Fylkesinfo nr 36/2010 Bruke tiltakslista i rapporten Medbestemmelse
På alle nivåer i organisasjonen Ta utgangspunkt i hva lærerne vil bruke mindre tid på, og hva de vil bruke mer tid på. Ledelse et viktig moment i drøftingene, jf fylkesinfoen Det er grunn til nok en gang å understreke sammenhengen mellom god yrkesutøvelse, rekruttering, kvalitet i opplæringa og yrkesutøvernes arbeidsvilkår og arbeidsmiljø. Sogn og Fjordane

8 Innspill fra Utdanningsforbundet til komiteen:
Nasjonale bestemmelser må bidra til å styrke lærernes autonomi og profesjonalitet. Byråkratiseringa må stoppes (nasjonale retningslinjer). Hver lærer må ha ansvar for et rimelig antall elever. Økt lærertetthet. Stopp bruk av assistenter til undervisning! Støttefunksjoner til avlastning for skoleledere og lærere. Etter – og videreutdanning. Skolefaglig kompetanse på kommunenivå. Må følges opp med bevilgninger. Sogn og Fjordane

9 Problemstillinger lokalt
Kan vi organisere skoledagen annerledes? Er det sikkert at det er nødvendig å gjøre alt vi gjør? Har vi vurdert alle pålegg profesjonelt? Kan vi si nei til noe? Argumenterer vi samlet og profesjonelt? Er forholdet mellom assistenter og lærer avklart? Bruker vi fellesmøtene effektivt? Rydder vi tid til fagmøter, og bruker vi tiden slik den bør brukes? Har vi stilt krav om nødvendig utstyr? Er utstyret på skolen i orden? Kan vi bruke valgkampen? Sogn og Fjordane

10 Debatt om arbeidstid i barnehagen:
Alle mener det er nødvendig med økt pedagogtetthet Vil økt antall pedagoger redusere voksentettheten? Gruppestørrelsen er meget viktig Mange stiller krav til et bedre arbeidsmiljø i barnehagene Mange påpeker ”misbruk” av ubunden tid. Man ønsker en konkretisering. Noen foreslår en tredeling av tida Mindre delegering til barnehagene – etterlyser barnehagesjef! Pedagogisk leder skal ikke være administrator Sogn og Fjordane

11 Mye kan gjøres og noe kan avtales
Kan man diskutere arbeidstid i barnehagene uavhengig av spørsmålet om pedagogtetthet, bemanningsnorm og gruppestørrelser? Kan en arbeidstidsavtale løse alle arbeidsmiljøutfordringer? Bør vi sette skytset inn mot Brustadutvalget og oppfølginga av Kvalitetsmeldinga og deretter vurdere arbeidstiden? Hvordan møte arbeidsgivers krav om å fjerne eller styre den ubundne tida? Sogn og Fjordane

12 Arbeidstidsordning i barnehagen
Avtalen utløp , og reforhandling av avtalen skjedde høsten Brudd – nemnd. Utdanningsforbundet ville først og fremst verne om rettigheter, framfor alt ubunden tid I tillegg var det maktpåliggende å etablere en bedre praksis for arbeidstidsordningene Hva skjer i april 2011? Status i arbeidet med SFS 2201 var tema i kontaktforum for barnehage februar. Egen sak om arbeidstidsordning i barnehagen på SST-møtet i september, i tillegg til rep.sak om arbeidstidsordninger generelt. Sogn og Fjordane

13 Omkamper om arbeidstid for lærerprofesjonen
Risiko for omkamper basert på erfaringene fra forhandlingene om arbeidstid for undervisningspersonalet høsten 2009 KS prioriterte i hovedsak: større grad av lokale avtaler, flere arbeidsdager innenfor årsverket og større fleksibilitet ved fastsettelse av årsrammer for undervisning og ved fordeling av særskilte tidsressurser. Utdanningsforbundet prioriterte i hovedsak: sentrale bestemmelser om arbeidstid, økning av tidsressurs til kontaktlærer, tydeliggjøring av undervisningspersonalets kjerneoppgaver, bestemmelser om redusert undervisningsplikt ved utvidede oppgaver, bestemmelser om arbeidsplaner som gir jevnere arbeidsbelastning gjennom året, tid til veiledning av nyutdannede og tilrettelegging for pedagogisk og administrativ ledelse ved den enkelte skole. Sogn og Fjordane

14 Begrunnelse for Plan A Arbeidstidsforhandlinger for skoleverket – en defensiv kamp over en lang periode Mange tvister om tolkninger av avtalen – harde konflikter – bygger ned tillit mellom partene Ingen konfliktrett – økonomisk tap for lærerne når dette temaet bringes inn i hovedtariffoppgjøret, jf. 2006 Verken dagens eller tidligere avtaler fører til rettferdig fordeling av arbeidsbyrde eller rettferdig fordeling av lærertetthet Gir dagens avtale ledelsen rimelig innflytelse på fordeling av tidsressurser mellom ulike oppgaver? Sogn og Fjordane

15 Kunnskapsarbeidere i kunnskapsvirksomheter
Kunnskapen om arbeidsutførelsen er primært knyttet til virksomhetens medarbeidere, og i mindre grad til teknologi, maskiner, produksjonsprosesser og formelle prosedyrer. Kunnskapen er i liten grad nedfelt i den formelle delen av organisasjonen, den er mer individ- og gruppebasert. Arbeidet som utføres bærer gjerne et personlig preg, mye av arbeidet er intellektuelt, og de ansatte setter sitt ”fingeravtrykk” (personlige preg) på jobbutførelsen. Når profesjonelle kalles kunnskapsarbeidere, er det fordi deres fremste verktøy for å få arbeidet gjort er den kunnskap de har ervervet seg om sin profesjon gjennom utdannelse og praksis. Først sitt et par ord om dette med kunnskapsarbeidere og kunnskapsvirksomheter Hentet fra arbeider til en som heter Eirik Irgens ved HiNT Sogn og Fjordane

16 Arbeidstidsavtalen i skoleverket
Avtalen utløper ved årsskiftet 2011 Ny omkamp, midlertidig fred eller debatt mot nye løsninger? Arbeidstidsgruppe Rep.skapet har gitt tilslutning til en langsiktig strategi der lovverk og avtaleverk ses i sammenheng En forutsetning er en forankring i organisasjonen fram mot LM i 2012 Sak for fylkeslederne på torsdag og for rep.skapet i juni Sogn og Fjordane

17 VEILEDERNE: Er det spesifikt satt av tid til møter mellom veileder og den veiledete?
KOLBJØRG: Om lag halvparten av veilederne har veiledningskompetanse, de fleste er godt erfarne og de fleste veileder nyutdannet ved egen skole. Om dette lysarket: For de som sier Ja, spurte vi om hvor mange klokketimer i løpet av skoleåret 2010/2011. Svarene er vanskelig å tolke, men tyder dels på et mylder av løsninger og dels på en noe tilfeldige eller uorganiserte ordninger. Bekreftes av NIFU STEP. Tilfeldig, uorganisert Det er i enda mindre grad satt av tid til å observere hverandres undervisning. Sogn og Fjordane

18 Rammebetingelser for veiledere
Lønnmessig kompensasjon: 29 % får det Nedsatt undervisningstid: 42 % har det ”Blir frigjort fra andre oppgaver og veileder i bundet tid” ”Jeg har 9 timer på min arbeidsplan til dette” ”Eg er senior og nyttar ein del av seniortida mi til dette arbeidet” ”…Har gitt timer uten tid og lønn. Veisøker har hatt stort behov for veiledning utover disponibel tid pga svært krevende arbeidsoppgaver” ”Vanskelig å finne veiledningstid når den nytilsatte ikke har avsatt tid til dette. Skulle gjerne hatt lønnskompensasjon”. I KS/KD rapporterer rektorene at 50 % av veilederne har fått avsatt tid i arbeidsplaner. Hos KS/KD sier rektorer at tid avsatt på arbeidsplaner er avgjørende at ordningen blir vellykket. Viktig å se på Nedsatt undervisningstid vs rydde plass blant andre oppgaver i arbeidsplan. Enklere og billigere løsning? Hvilke oppgaver går det på bekostning av og klarer man faktisk å rydde tid? De som har fått nedsatt undervisningstid, er mer enige i at de har tilstrekkelig tid på arbeidsplanen til å gjennomføreveiledningen på en god måte. De er også mer tilbøyelige til å være enige i at de alt i alt er fornøyd med veiledningsordningen. Sogn og Fjordane

19 Store kontraster i veiledernes tilbakemeldinger:
”Vi har i vår kommune funnet en svært hensiktmessig måte å organisere veiledningen på. Denne modellen kan etter min mening med fordel brukes i en oppstartsfase i flere kommuner” ”Har ikke fått annen informasjon enn at den nyutdannede læreren kom og fortalte meg at jeg var veilederen hennes” ”Jeg har fått veiledningsoppgaver uten noen føringer og forventninger fra ledelsen. Det er dårlig tilrettelagt, og vanskelig å gjennomføre for begge parter” Gjelder også Sørum, og sikkert noen flere. Behov for å se nærmere på??? Sogn og Fjordane

20 NYUTDANNEDE: Har din skole etablert et veiledningstilbud?
Spm. Har skolen du arbeider på i din hovedstilling etablert et veiledningstilbud for deg som er nytilsatt nyutdannet lærer? Spm. 42 % sier at skolen de arbeider på har etablert et veiledningstilbud for nyutdannede (165 respondenter). ERGO er det mange som ikke får. KS/KD 63 % av nyutdannede svarer at det er ordning på plass. 78 % av rektorene på skoler hvor det er nyutdannede svarer det samme. Behov for å diskutere Hva er et opplegg for veiledning? Igjen: framstår som tilfeldig og lite klart definert mange steder. For de som ikke har, ser planer om oppstart ut til å være lite konkrete, mange sier nei på spørsmål om etablering er på trappene, mange vet ikke… 94 % av disse deltar (155 respondenter). Sjekk mulige forklaringer på at de ikke deltar…..Bør gjøres før Hurdal Delvis deltagende. Har en kontaktperson som kan veilede, men ikke avsatt tid i uken. Må derfor ta av tilgjengelige fritimer. Prioriterer derfor ned litt av dette. Ved vanskelige saker får jeg likvel veiledning av kontaktperson/ mentor. Det er ikke satt av tid til dette. Verken jeg eller mentor har tid. Det er ikke satt i system på skikkelig måte. Store deler av tiden utenom undervisningstid er bundet opp til faste møter, så jeg og min veileder har rett og slett ikke hatt tid til å møtes mer enn en gang. Vi løper forbi hverandre i gangene. Sogn og Fjordane

21 NYUTDANNEDE: Er det spesifikt satt av tid til møter mellom deg og veileder?
For de som svarte ja, spesifisert klokketimer for skoleåret, men ikke lett å få noen meningsfylt ut av materialet. Utover at det tyder på stor spredning/variasjon i tid avsatt, lite systematisk? Vi kan også merke oss at veilederne i større grad oppgir at det er avsatt tid, 50 % svarte ja på det. Samtidig hos KD/KS: 56 prosent av de nyutdannede sier at det ikke er avsatt tid i arbeidsplanen (Hadde ikke KD/KS vet ikke som svarkategori???) Akkurat samme fordeling når vi spør om spesifisert tid til å observere hverandres undervisning. Generelt ser det ut til å være satset mer på veiledere enn nyutdannede hva rammevilkår angår. Sogn og Fjordane

22 Rammebetingelser for nyutdannede
26 % har fått nedsatt undervisningstid 44 % (KS/KD) mener at det er satt av tilstrekkelig tid på arbeidsplanen ”Vi har et flott opplegg her i vår kommune. Det er rett og slett kjempebra” ”Veiledningen er sporadisk” ”Måtte forhandle for å få skikkelig veiledning. Dårlig organisert fra ledelsens side”. ”Jeg klarer ikke å se på veiledningen som noe positivt da det føles som ekstraarbeid” Nedsatt undervisningstid: Kan se ut til å ligge mellom 0,5 til 1 t Ikke kvalitetssikret våre tall for tid på arbeidsplan ennå. Vi viser derfor KS’ tall her. Sitatene illustrerer mangfold, usystematisk…. Etc.. Sogn og Fjordane

23 Om veilederen – kompetanse og tid
73 % mener veilederen har tilstrekkelig veiledningskompetanse men 1 av 3 mener at veilederen ikke har nok tid til dem ”Jeg får ikke veiledning av mentor fordi hun ikke har tid” ”Veilederen bør ha et kurs i det å veilede. Veilederen bør også komme med et forslag på hva veiledning skal og bør inneholde” ”God veileder, men hennes tid blir spist opp av møter og veiledningen faller ofte ut” Sogn og Fjordane

24 Oppsummering Det er i vårt materiale få skoler som ha kommet i gang med veiledningsordning som en direkte følge av intensjonsavtalen Det er store forskjeller i omfang, organisering og vilkår Veiledere og veiledete er likevel i hovedsak fornøyde ..men mest fornøyd er de med nedsatt undervisningstid Det er behov for mer formell veilederutdanning Det har i liten grad vært gjennomført drøftinger Det er behov for nærmere analyser av materialet, særlig gjelder det svar fra HTV og ATV Til punkt to: vårt materiale tyder på behov for å problematisere og tydeliggjøre hva et ”opplegg for veiledning” er, jf også det som tyder på overrapportering fra rektorer og skoleeiere i KD/KS sin undersøkelse og jf. Også NIFU Step sine funn fra 2009 som peker på lite systematisk, dels uformelt, dels tilfeldig. Tilsynelatende får relativt mange nå veiledning, og tilsynelatende er også flere som for det nå i 2010 enn i Intensjonsavtalen har nok slik sett hatt en åpenbar effekt i forhold til økt fokus – men det er likevel all grunn til å spørre hva de nyutdannede egentlig får? Og hvor mye? Også hvordan rammebetingelse er for dem så vel som får veilederne. Våre folk er likevel fornøyde, er dette bra nok? Ad hoc løsninger for mange. Fornøyde med lite og dårlige tiltak ? Er nyutdannede Lykkelig over å bli sett i en hektisk oppstartsfase? Stiller vi ikke høye nok krav? Hvorfor er veilederne så fornøyde? Kan vi trekke ut at de egentlig sier ja, men…… (etterspør klarere rammer, mer tid til seg og til de nyutdannede, lønnskompensasjon… Det har i liten grad vært gjennomført drøftinger, er vi avventende? Må kreve mer. Må også se noe mer på materialet her, svar fra tillitsvalgte i åpent spørsmål avslutningsvis tyder på at ganske mange har vært på og etterspurt drøftinger, noen sier at de avventer sentrale føringer og slik sett har de ganske gjort som vi ba om??? Sogn og Fjordane

25 Norm for lærertetthet Soria Moria II: Regjeringen vil legge til rette for flere lærere gjennom styrket kommuneøkonomi og ved å endre opplæringsloven for å sikre en maksimumsgrense for tallet på elever per lærer på hver skole. Utdanningsforbundet har drevet et aktivt påvirkningsarbeid for å få denne typen bestemmelse inn i partiprogrammene (Ap og SV) og inn i regjeringserklæringen. Vi er svært utålmodige og har hele tiden presset på for at løftet skal gjennomføres. Men her er det trolig uenighet internt i regjeringen og innføring av slike regler skaper mange utfordringer og mange valg må gjøres. Sogn og Fjordane

26 Norm for lærertetthet II
Aktuelle problemstillinger: Hva slags kriterium skal velges (hvilken statistikk har vi?) og hva slags undervisning skal sikres et ressursnivå gjennom en norm? Begge skoleslag – gradvis innføring? Norm bare tildelingskriterium eller skal den også styre ressursbruk mellom trinn i grunnskolen (ulik norm på ulike trinn)? Finnes de ekstra lærerne som trengs? Hvordan prioritere dette tiltaket i forhold til andre tiltak som også vil kreve økt antall lærere, for eksempel økt omfang av videreutdanning? Sogn og Fjordane

27 Norm for lærertetthet III
Drøftingsmøte og foreløpig høring til KD i okt/nov 2010 Venter formell høring med det aller første Har hatt seminar med KUF-komitéen på Stortinget i januar 2011 for å synliggjøre begrunnelser og valgmuligheter Vår hovedbegrunnelse for norm er ikke behov for generelt høyere nivå på lærertetthet, men på grunn av urettferdigheten som skapes gjennom store forskjeller i lærertetthet: Hver skole må få mulighet til å drive individuell tilpasning innenfor en forsvarlig ressursramme. Vårt hovedmål: Sikre forsvarlig lærertetthet i ordinær undervisning på alle skoler. Sogn og Fjordane