PROSJEKTARBEID I LÆRERUTDANNING, VIDEREGÅENDE OG I GRUNNSKOLEN

Presentasjon om: "PROSJEKTARBEID I LÆRERUTDANNING, VIDEREGÅENDE OG I GRUNNSKOLEN"— Utskrift av presentasjonen:

1 PROSJEKTARBEID I LÆRERUTDANNING, VIDEREGÅENDE OG I GRUNNSKOLEN
Ronald Nolet PPU - HIOF

2 Hva er prosjektarbeid? Et prosjekt er en arbeidsoppgave som:
tar utgangspunkt i konkrete problemstillinger skal føre fram til et bestemt resultat er en engangsoppgave krever ulike typer ressurser er begrenset i tid I et prosjekt arbeider mennesker sammen med nye og ukjente oppgaver, begrenset i tid

3 Ved prosjektarbeider er det spesielt viktig å klarlegge:
Hvilke oppgave(r) prosjektet skal løse Hvordan man best organiserer seg i prosjektet (arbeidsfordeling, ansvarsfordeling m.m.) Hvordan man skal følge opp framdriften i prosjektet

4 Grunnleggende krav til prosjektmedarbeidere
Fleksibilitet Pålitelighet Faglige kvalifikasjoner er også viktig, men det er ikke alfa omega Interesse for prosjektet/problemstillingen

5 Mer generelt om prosjektarbeid
Prosjektarbeid er et arbeidsmønster som med utgangspunkt i konkrete problem fører fram mot et konkret produkt/resultat Men mellom disse hovedpunktene kan det forekomme stor variasjon

6 To “søyler” som prosjektarbeid hviler på
Struktur (admini-strative behov) Organisering Planlegging Fordeling Oppfølging Rutiner Kvalitet Teknikker/verktøy Kultur (Den menneskelige ressurs) Motivasjon Kommunikasjon Samarbeid Kreativitet Forståelse Tillit/trygghet Arbeidsglede Læring/egen utvikling Aksept for ulikhet

7 To “søyler” fortsettelse
Det er en forutsetning at begge søylene må være med i et prosjektarbeid Spenningsforholdet mellom de administrative behov og de menneskelige ressurser danner grunnlaget for en fruktbar prosjektutvikling Opprinnelsen av prosjektarbeid kommer fra næringslivet

8 Prosjektarbeid i næringslivet
Engangsoppgave Definerte mål Tverrfaglig koordinert innsats Bestemte tids- og kostnadsrammer Større eller mindre grad av usikkerhet Prosjektet kan bli stanset Læring er ikke det primære målet

9 Prosjektorientert undervisning i skolen
Problemorientering Deltakerstyring Eksemplarisk læring Kollektivt arbeid Regler for organisering Enkel og trinnvis struktur Undrende og spørrende Basert på: lete, finne, ordne og vise hva som har vært gjort

10 Eksempel på emne/temaopplegg om Rhinen
I et emne om Rhinen er det “naturlig” å arbeide med: Geografi - kart/kommunikasjon, elvens arbeid mm. Historie - historiske hendelser langs elven Naturfag - druer og vinproduksjon Forming - slott og kunstverk Musikk - Deutsche Lieder (sangtradisjonen) Språk - litteratur

11 Rhinen fortsettelse... Integrasjonen av de ulike fagene gir bra bredde og rimelig bra sammenheng Men … hva med integrasjonsdybde? Et slikt opplegg bærer preg av “ytre assosiasjoner” Et slikt opplegg mangler indre logiske sammenhenger

12 Den problemorienterte modellen
Kan vi fastlegge på forhånd hva som skal stå fram som meningsfulle helskaper for elevene? Vil integrering av “flest mulige fag” være den rette enden å starte i? Alternativ - Vi må stille spørsmålet: hva er interessant ved Rhinen?

13 Problemorientert undervisning om Rhinen
Turisme (reisemål) Flom Forurensning av elven Rensing av elven Dette er aktuelle og sentrale problemstillinger Det har også overføringsverdi til elevers eget miljø

14 Problemorientert undervisning

15 Prinsipper for problemorientert undervisning
Spørsmålene angir hva slags fagområde som er aktuelle De enkelte fag er underordnet problemstillingen

16 Hva er da problemet med prosjektarbeid i skolen?
Omvent proporsjonal satsing De laveste trinn får mest problembasert undervisning De høyeste trinn minst 1-4 trinn skal arbeide med prosjektlignende tema 60 % av tiden 8-10 trinn fra 20 – 10 %

17 Hvorfor er dette problematisk
Å lære å stille de riktige spørsmålene er først og fremst basert på trening på tenkeferdigheter Ikke bare på kløkt og kunnskap, men også det… En langvarig satsing i skolen i tanketrening (kognitive prosesser) og dermed trening i å stille spørsmål, tar tid

18 Problemet med PBL Elevene (og studentene) bruker for mye tid på å finne gode problemstillinger Dermed går kostbar, nyttig tid bort i ”å finne ut” hva de skal finne fram til Dette fører ofte til negativt kaos i klasserommet Det hevdes at mer enn 80 % av prosjekttiden går bort til problemformulering og lignende Læringsgevinsten av PBL er dermed for liten i forhold til tiden som brukes