Hva skal vi vurdere? Inger Langseth Program for lærerutdanning NTNU

Presentasjon om: "Hva skal vi vurdere? Inger Langseth Program for lærerutdanning NTNU"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva skal vi vurdere? Inger Langseth Program for lærerutdanning NTNU
Sandefjord september 2010 Kvalifikasjonsrammeverket: Disipliner skiller mellom Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse Skolen: verden deles inn i fag og kompetanse i fagene / og grunnleggende ferdigheter lese skrive, muntlig regning og IKT EX en grunnleggende ferdighet LESING: PRINT OG ELEKTRONISK TO FORSKJELLIGE VERDENER. Læreboka vs Internett Vurdering Krever faglig kunnskap/ konstant oppdatering Forsknings oppdatering Erfaringer er ikke nok! While many of the skills required for print and electronic reading are similar, electronic reading demands that new emphases and strategies be added to the repertoires of readers. Gathering information on the Internet requires skimming and scanning through large amounts of material and immediately evaluating its credibility. Critical thinking, therefore, has become more important than ever in reading literacy (Halpern, 1989; Shetzer & Warschauer, 2000; Warschauer, 1999). Warschauer concludes that overcoming the “digital divide” is not only a matter of achieving online access, but also of enhancing people’s abilities to integrate, evaluate and communicate information. PISA 2009

2 Sluttvurdering - sensur
Vurderingskriterier og forholdet mellom dem: Språk Struktur Innhold Kapittel 7 i boka Holistiske variabler: Kreativitet, originalitet Higher order thinking Bruk av tidligere tekster Svarer på oppgaven Lengde på teksten Lesing-skriving (skriftlig eks) Egen erfaring: Sensur: noe ligger delvis fast: erfaringer fra innhol, språk og struktur. Kapittel 7 teoretiske begrep rundt disse Skriftlig tekst Andre elementer: aldri diskutert ! Jeg innhold, han språk = struktur ikke viktig Svar på oppgaven, hvor viktig er det? Kreativitet og originalitet, hvor viktig er det? Vi er enige, men hvilke vurderingskriterier skal vi legge vekt på?

3 Sluttvurdering - kjennetegn
Lesing (engelsk vg1 sensorveiledning) Tekstforståelse kan komme til uttrykk som direkte svar på oppgaver knyttet til tekstutvalget, og/eller gjennom at eleven bruker denne forståelsen i utformingen av sine egne tekster både når det gjelder innhold og komposisjon. Ikke nevnt i vurderingsskjemaet Sluttvurdering i fag :Lokale kjennetegn på standpunktkarakter i forskriften §5 Sluttvirdering eksamen:se eksemplet Taksonomi – rubrikker for kjennetegn på kompetanse på forskjellige nivå inndelt i karakterer Sluttvurdering i skriftlig: lesing og skriving innen hovedområdene. Nivå 1 fremmedspråk Dette er et område med potensial for forbedring: Kjennetegn på standpunktkarakter. Språk har hjelp fra Europarådet. Analytisk/holistisk skjønn….. Eks: hovedområdet Språklæring: hva ligger bak. Hvilken kompetanse er dette og hvilke teorier ligger bak?

4 Sluttvurdering - oppgaver
Forberedelsesdel: Magasin deles ut. Focus Magazine is a new monthly magazine. The editor has asked for comments from the reader. Write two paragraphs about your impressions of the magazine. The first paragraph should say what you like about the magazine and why. The second paragraph should comment on how the magazine could be improved. Choose one article which you find interesting Is the article you have chosen a good example of this particular type of text? Why/why not? Hvilken klass? Forberedelsesdel med tekster og bilder klasse 10. 1: construct: Layout (Meta) Content (critical literacy) Authors (kilder) Interesser ( perosnlig) Veiledningen: Oppgaven vurderes etter innhold, språk og struktur. 2: Construct: sjanger – sjangerdefinisjon, avsnitt – topic sentence etc, kilder – kildebruk Veiledningen: velge artikkel, grunngi sjangerbruk, avsnitt, kilder

5 Fra Ord til Handling (…)det er en kritisk faktor at de innsatser som gjennomføres er målsituerte, det vil si at de finner sted så nær undervisningssituasjonen som mulig. (…) Vi har dog funnet at det er vanligere at middelsituerte strategier anvendes. (…) Det er en strategi som bygger på at lærere sammen i en gruppe reflekterer rundt (…)underundervisningen. Den reflekterende lærer- gruppen utgjør et middel der lærerne skal vinne innsikter som de siden kan ta med seg til klasserommet, hvor innsiktene kan tillempes og målet oppnås. Disse middelsituerte strategiene ser etter vår vurdering ikke ut til å virke spesielt godt. (UDIR 2010 s.11) Å skape endring i klasserommet Et hovedfunn (OTH) er at de eksterne kompetansemiljøenes støtte til skolene i beskjeden grad har grepet inn i undervisningssituasjonen og det arbeidet som skjer i klasserommene på skolene. Trekantsamarbeidet berører ofte ikke det elementet i læringsmiljøet som har størst betydning for elevenes læring, nemlig undervisningen. (…) Derfor finner vi i casene få eksempler på at undervisningen har blitt påvirket, utover enkelte individuelle endringer. (UDIR s. 9) Sluttrapporten Fra Ord til Handling FAFA Karlstad Univeristet skoler Skolene har blitt bedre på Evalueringen viser at programmet har lykkes i å forbedre skolenes evne til å utvikle seg som organisasjon.

6 Innhold – mål Hvor langt er vi kommet i VFL? VFL i fag
Har vi en felles begrepsforståelse? Hvordan gå fra teori om VFL/VAL til fagene i praksis? VFL i fag Et eksempel Vurdering av og vurderingskriterier for lesing

7 Veien videre i VFL Kommentarer Tilbakemeldinger Fremovermeldinger
Karakterer Egenvurdering Sluttvurdering Daniel Pink (Youtube-on motivation) The candle problem Ytre motivasjon Karakterer / kompensasjon virker positivt når oppgavene er enkle. (Lær deg disse 12 glosene og du får 6) Indre motivasjon Autonomi virker positivt når oppgavene er komplekse (Wikipedia, 20% selvvalgt arbeid) Daniel Pink: The changing world of work

8 Utfordring til lærerutdannere
Skape endring i undervisningen, ikke bare snakke om undervisningen Fra teori til praksis på fagenes premisser i om

9 Etterutdanning i skolen
Hvilket innhold kan vektlegges i VFL? Hvilken pedagogikk skal vektlegges? Synlig-usynlig (Bernstein) Etterutdanning i skolen Grunnleggende ferdigheter på fagets premisser? Lesing Skriving ( produksjon, samhandling) Muntlig (produksjon, samhandling, lytting) Digitale verktøy Regning Trenger lærere kunnskaper og generell kompetanse for å utvikle elevenes ferdigheter? (Kvalifikasjonsrammeverket)) Kunnskap om og refleksjon over innhold? Lesing – OECD – lesestrategier - tekstutvalg Skriving – Tekstbygging – skrivestrategier - sjangerutvalg Muntlig – Dialogen - tale- og lyttestrategier - sjangerutvalg Digitale verktøy – Nettsamfunnet - nettverksstrategier Regning – Regnearter – regnestrategier – kommunikasjon Yrkeskompetanse – ferdigheter kvalifikasjonsrammeverket?

10 Vurderingsstandarder London School of Economics
Hvor står vi og hvor skal vi? Serendipidously making fortunate discoveries by accident Tacit = taus kunnskap

11 Visible teaching Visible learning Visible Innhold
Awareness of the learning intentions Know enough about the content to provide meaningful and chalenging learning experiences Visible Visible learning Student Knowing when the student is successful Having sufficient understanding of the student’s understanding Visible: hva legger vi i det? John Hattie Professor of Education, Faculty of Education, The University of Auckland

12 Et eksempel Lesing – i 2010 Grunnleggende- ferdigheter/?visning=2 Can’t I just you a link to my blog, miss?

13 Lesing Hvilke spørsmål vil du stille for å fremme lesing/vurdere leseferdighet? Hvordan vil du systematisere spørsmålene gjennom begrep (VFL)? Task 1a engelsk vg1 Min erfaring: lærebøkene er ikke strukturert mht tekster og arbeid med tekster i oppgavene som gis.Jeg har gjort mange oppgaver uten å se strukturen bak lesing av tekster og hva jeg må gjøre for å bli en autonom leser. Read the text “Here is a really Conservative idea: learn poetry” (Vedlegg 1). Consider the headings below. Match one statement to each numbered paragraph in the text. Use each statement only once. List your answers on your answer sheet like this: Statements: A. Pupils ought to be made to learn several poems by heart every year. B. Not one pupil was able to recite a poem. C. True Conservatives should fight to preserve poetry. D. Johnson’s teachers made him learn poems by heart. E. The English have produced the best poetry in the world. F. A poem can be useful in many situations. Task 1b Read the text “Here is a really Conservative idea: learn poetry” (Vedlegg 1). Write a paragraph where you explain in your own words what Boris Johnson means in paragraph 6.

14 Lesing Konstrukt Ditt svar viser ditt syn på lesing, hva du mener lesing er og hvordan du vil vurdere lesing. Konstrukt kommer fra en teori om lesing Task 1a engelsk vg1 Read the text “Here is a really Conservative idea: learn poetry” (Vedlegg 1). Consider the headings below. Match one statement to each numbered paragraph in the text. Use each statement only once. List your answers on your answer sheet like this: Statements: A. Pupils ought to be made to learn several poems by heart every year. B. Not one pupil was able to recite a poem. C. True Conservatives should fight to preserve poetry. D. Johnson’s teachers made him learn poems by heart. E. The English have produced the best poetry in the world. F. A poem can be useful in many situations. Task 1b Read the text “Here is a really Conservative idea: learn poetry” (Vedlegg 1). Write a paragraph where you explain in your own words what Boris Johnson means in paragraph 6.

15 To viktige poeng Kontekst 50% Hva vet du om tema? Vi bidrar til å gjøre elevene til gode eller dårlige lesere gjennom de tekstene vi velger ut. Vokabular Forstår du ordene i teksten? Den viktigste indikatoren på tekstforståelse er vokabular. Fremmedspråk Språkkunnskaper: Det viser seg at ord og kunnskap om emnet ofte er nok for god leseforståelse ( struktur er mindre viktig). For at leseferdigheter i morsmålet skal kunne brukes på fremmedspråket må det et visst nivå til.

16 Avisartikkel - kunnskap
Illustrere poenget: BAKGRUNNSKUNNSKAP Hva vet dere om dette temaet: 2 minutter alene-så i grupper 1 minutt- deretter spør jeg noen. Romanifolket

17 Avisartikkel - kunnskap
Citizen Rights Don't Apply to Roma By Claudia Ciobanu BUCHAREST, Aug 7, 2010 (IPS) - All major European countries plan mass expulsions of Roma or demolitions of Roma settlements. Rights groups warn that these measures entail the criminalisation of an entire ethnic group, and break EU law. Around 10 million Roma are estimated to be living in Europe. The largest concentration is in Romania, at two million according to unofficial estimates. Hundreds of thousands live in other Central and Eastern European countries.

18 Avisartikkel – kunnskap og vokabular
La situation des roms en France atteint un point critique [FR] [en] Publié: 07 décembre 2005 Un récent rapport du Centre européen pour les droits des Roms (ERCC) indique que les populations roumaines et tsiganes de France vivent dans un climat perpétuel de racisme et de discrimination. Peu après les émeutes dans les banlieues françaises, le Centre européen pour les droits des roms, basé à Budapest, a publié un rapport détaillé sur la situation des tsiganes, des voyageurs et des roms migrants en France. Intitulé Hors d'ici! Anti-tsiganisme en France, ce rapport résume les résultats des recherches et activités de suivi menées par l'ERCC depuis Selon le rapport, la population de tsiganes installés en France s'élève officiellement à environ personnes, bien que ce chiffre soit, selon certaines estimations, plus proche de 1,2 million. Le rapport établit que la grande majorité des tsiganes et des voyageurs en France sont des ressortissants français. Les gens du voyage sont sensés être des nomades. Dans ce rapport, l'ERRC déclare que "La France est reconnue comme source historique et gardienne des valeurs de la démocratie moderne ainsi que des droits et libertés individuelles; toutefois des milliers de citoyens français sont victimes de violations graves de leurs droits civils et politiques les plus élémentaires sans que ceci ne soulève le moindre soupçon de réprobation, encore moins un tollé public face à cette atteinte aux principes fondamentaux de la République Française ! Beaucoup de personnes victimes de ces violations sont en fait tsiganes et voyageurs, ce qui semble indiquer le caractère raciste sous-tendu par celles-ci." Les minorités tsiganes sont généralement considérées comme les plus vulnérables au racisme et à la discrimination dans les nouveaux Etats membres également, notamment en Bulgarie, en République tchèque, en Hongrie et en Slovaquie. Fremmedspråk: Nå kan dere lese teksten og skrive ned ordene som er kjent og rekonstruere innholdet. Svar: dere må ha et vokabular for å kunne tolke teksten. L1 lesestrategier virker ikke før på et visst språklig nivå 5000 ord (95% av teksten) Konklusjon: Kunnskap om verden gjør deg til en bedre leser men du trenger vokabular for å forstå en tekst. ERCC civil rights of Canada Educational rights colective of Canada

19 Fremmedspråk Språkkunnskaper:
Det viser seg at ord og kunnskap om emnet ofte er nok for god leseforståelse ( struktur er mindre viktig). For at leseferdigheter i morsmålet skal kunne brukes på fremmedspråket må det et visst nivå til. Hvordan kan en slik tekst brukes til å vurdere leseferdighet?

20 Avisartikkel – kunnskap og vokabular
Citizen Rights Don't Apply to Roma By Claudia Ciobanu BUCHAREST, Aug 7, 2010 (IPS) - All major European countries plan mass expulsions of Roma or demolitions of Roma settlements. Rights groups warn that these measures entail the criminalisation of an entire ethnic group, and break EU law. The French executive announced Jul. 29 that 300 illegal Roma camps would be demolished in the next three months. According to the President's office, the camps are "sources of illegal trafficking, profoundly shocking living standards, exploitation of children for begging, prostitution and crime." By the end of this year, France is set to adopt legislation to expel undocumented Roma residing in the country, "for reasons of public order." Germany is set to deport 12,000 Roma back to Kosovo over the next years. Half of them are children and adolescents who grew up in Germany. Sweden has this year deported 50 Roma from Eastern Europe for begging, even though begging is not a crime in this country. Denmark deported 23 Eastern European Roma in July. In Belgium, 700 Roma were forced to exit Flanders in July, and given only temporary shelter in Wallonia. The UK government last month announced legislation that would lead to the eviction of tens of families of Roma and travelers, pushing them into illegality. The steps taken by Western governments come right in the middle of the Decade of Roma Inclusion ( ), "an unprecedented commitment by European governments to improve the socio-economic status and social inclusion of Roma." In 2008, Italy declared a state of emergency over Roma immigrants. Around 10 million Roma are estimated to be living in Europe. The largest concentration is in Romania, at two million according to unofficial estimates. Hundreds of thousands live in other Central and Eastern European countries.

21 Dan Willingham, Youtube
Strategier Det er en sammenheng mellom lesestrategier og leseferdighet (PISA 2010 s. 71) Ikke alle kan benytte seg av bakgrunnskkunnskap i fremmedspråk. Et nivå må til. Kulturknnskap må også til. Dan Willingham, Youtube

22 Vurdering Konstrukt for lesing teksten vi velger Oppgavene vi gir
Svarene vi fokuserer på Hvordan vi tolker svarene ut fra en mal Disse valgene baseres på en teoretisk forankring Det vi tester bør stemme overens med det vi tenker om lesing.

23 Teori Lesing Reading literacy Assessing reading J. Alderson (Cambridge University Press) Hva gjør lærere i stand til å vurdere for læring i lesing? Hvilke spørsmål stiller læreren til en tekst?

24 Reading 1 PURPOSE hensikten med lesingen 2 PROCESS forholdet mellom tekst og leser 3 PRODUCT tekstforståelsen-meningspotensialet 4 BEHAVIORS/ATTITUDES strategier og interesse 5 ASSESSMENT for learning Lesing deles inn i forskjellige faser.

25 1 Purpose Three aspects of student’s reading based upon what students read (IEA PIRLS): Purposes for reading Reading for literary experience 50% (rauding) Reading to acquire and use information 50% (scanning, learning, memorising) ©2009 by the International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA), Amsterdam, the Netherlands. Mange tekster kan ikke klassifiseres i disse kategoriene. Litteratur blir informasjon ( Åsne Seierstad) Skimming er en prosess elevene bruker for å finne info på Internett. De leser raskt og går videre.

26 Purpose - Literary experience
Imagine: Recall own: Events Settings Actions Consequences Characters Atmospheres, feelings Ideas Experiences Feelings Appreciation og language Knowledge of literary forms ©2009 by the International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA), Amsterdam, the Netherlands. Mange tekster kan ikke klassifiseres i disse kategoriene. Litteratur blir informasjon ( Åsne Seierstad)

27 Purpose - Reading for information
Understand the world Structure Chronological organisation Logical organisation Cause and effect Arguments and counter arguments Viewpoint and supporting evidence Persuasive texts Problem and solution Documented with tables etc Non continous text Past, present, future Reasoning based on text Action based on text ©2009 by the International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA), Amsterdam, the Netherlands. Mange tekster kan ikke klassifiseres i disse kategoriene. Litteratur blir informasjon ( Åsne Seierstad)

28 Purpose - Reading for information
Understand the world Seks hovedsjangre Gjenfortelling ( recount) Rapport (report) Forklaring (explanation Diskusjon (discussion Overtalelse (exposition)  Instruksjon (prosedure) Past, present, future Reasoning based on text Action based on text ©2009 by the International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA), Amsterdam, the Netherlands. Mange tekster kan ikke klassifiseres i disse kategoriene. Litteratur blir informasjon ( Åsne Seierstad) Ifølge forskere i Australia (Martin og Rothery 1986 og Rothery og Callaghan 1988) går mange tekstsjangre delvis over i hverandre, men ved å studere faktateksters oppbygning fant de seks hovedsjangre:

29 2 Process Five reading processes:
Skimming – lese fort for en generell forståelse ord pr minutt. Scanning – lese for å finne informasjon Rauding - lesning hvor leseren forstår alle setningene med letthet ca 300 ord pr minutt Learning –lese for å forstå noe nytt Memorising – lese for å huske Carver 1990 s52

30 Process Four processes of comprehension
Focus on and retrieve explicitly stated information 20% Make straight forward inference 30% Interprete and integrate ideas and information 30% Examine and evaluate content, language and textual elements 20% IEA PIRLS construct of reading literacy International Association for the Evaluation of Educational Achievement TEST KONSTRUKT Three aspects of student’s readingLesere konstruerer mening på forskjellige måter. Kunnskaper og erfaringer filtrerer deres forståelse

31 a) focus on and retrieve explicitly stated information
20% Basert på setningsnivå. Meningen er tydelig uttrykt i teksten Leseren må knytte spørsmålet til informasjonen i teksten Examples: Identifying information that is relevant to the specific goal of reading Looking for specific ideas Searching for definition of words or phrases Identifying the setting of a story Finding the topic sentence, main idea ehen explicitly stated IEA PIRLS Three aspects of student’s readingLesere konstruerer mening på forskjellige måter. Kunnskaper og erfaringer filtrerer deres forståelse

32 b) make straight forward inference
30% Basert på over setningsnivå Fylle inn informasjonsgap i teksten Sette sammen to ideer eller to informasjonsdeler Informasjonen er eksplisitt tilgjengelig i teksten Examples Inferring that one event caused another Conclude what is the main point made by a series of arguments (Lokal: En person beskrives på samme måte flere ganger og det danner et karaktertrekk. Global: Teksten beskriver et tema i flere sammenhenger) Determine the referent of a pronoun Identifying generalisations made in the text Describing the relationship between two characters IEA PIRLS Three aspects of student’s readingLesere konstruerer mening på forskjellige måter. Kunnskaper og erfaringer filtrerer deres forståelse

33 c) interprete and integrate ideas and information
30% Basert på over setningsnivå. Tolker og integrerer tekstelementer, ofte basert på egne erfaringer og kunnskap Knytte detaljer til overordnede mål, tema, ideer… Svarene gir en holistisk forståelse av teksten Svarene varierer etter kunnskap og erfaringer Example: Discerning the overall message or theme of a text Considering an alternative to actions of characters Comparing and contrsting text information Inferring a story’s mood or tone Interpreting a real-world application of text information Three aspects of student’s readingLesere konstruerer mening på forskjellige måter. Kunnskaper og erfaringer filtrerer deres forståelse IEA PIRLS

34 d) examine and evaluate content, language and textual elements
20% Basert på teksten og analyse av den (ikke mening) Basert på kunnskap om verden og tekster Innhold: aksepterer, avviser eller er nøytral til innholdet Struktur: sjanger, tekstoppbygging, konvensjoner, Språk: god kjennskap til språket er nødvendig Forfatterens: hensikt, perspektiv eller ferdighet Example: Evaluate the likelihood that the event could really happen Describe how the author devised a surprise ending Judging the completeness or clarity of information in the text Determining an author’s perspective on the central topic Three aspects of student’s readingLesere konstruerer mening på forskjellige måter. Kunnskaper og erfaringer filtrerer deres forståelse IEA PIRLS

35 PROCESS- OECD PISA Kompleksiteten Rauding learning memorising
Leseren integrerer ny kunnskap inn i eksisterende kunnskap og tolker og lagrer ny kunnskap ut fra tidligere kunnskap Forkunnskaper avgjør leseprosess, produkt og husk Formelle forkunnskaper – språket og lingvistikk, tekstoppbygging, sjangerforståelse Innholdsforkunnskaper – kunnskap om verden, kulturen, tema. Carrell 83) Språkforståelse: Strukturforståelse ( språklige strukturer i teksten) Vokabularforståelse ( viktigste faktoren for tekstforståelse) Lesere bør forstå 95% av ord for å gjette resten/5000 ord Innhold forskjellig innhold gir forskjellig resultatLite forskning på forholdet mellom lesers kunnskap og innholdet i teksten bortsett fra Konstruktivistisk skjematenking i teorien Grad av konkretisering – abstraktisering i tekstens innhold avgjør hvor vanskelig teksten er, likeledes kjent ukjent forholdet for leseren.

36 Prosess - metakognisjon
”Kunnskap om og ferdigheter i å bruke strategier når du leser tekster i en viss hensikt”. PISA 2009 Leseren spiller en aktiv rolle i lesingen ved å sammenstille informasjon, fylle inn hull i teksten og skape makrostrukturer: Kunnskap om språk, struktur og innhold ( PISA 2009): Identifisere viktig informasjon Bruke tidligere tekstinformasjon Hente og bruke kunnskap fra langtidsminnet Velge riktig leseprosess for oppgavene og å bruke tekstinnholdet videre i nye sammenhenger Hva tenker leseren om sin egen lesing Schneider 92)/ PISA 209 Forskningsfunn: Det er en sammenheng mellom leseferdighet og metakognisjon og strategier. S. 73 Skrive et sammendrag av teksten+ Lese og diskutere vanskelige ord+ Streke under vanskelige ord mens det leses, diskuterer ordene og skriver sammendrag.+

37 3 Product Construct of reading Hva består lesing i?
Tekstforståelsen og meningspotensialet (elevens) Hvor godt leser eleven (target language use situation) Hvor effektivt leser leseren en tekst i en spesiell hensikt Reading the lines – litterær mening avkoding Reading between the lines – inferred meaning, tolking forstå mening som ikke er direkte uttalt i teksten Reading beyond the lines - kritisk lesing ( Gray 1960) Kommer fra en teori om lesing som realiseres gjennom: teksten du velger, oppgavene du gir, forståelsen det innebærer og hvordan du vurderer produktet til slutt. COE, Europarådet Lesestrategier er ikke spesifikt for lesing det er generell kunnskap på alle felt Lingvistisk kunnskap kommer fra morsmålet : threshold level må overkommes før testing

38 Leseresultat Sammanhengen mellom originalteksten og leseresultatet. Teksten er ikke objektiv. Tekstforståelse skjer i samspillet mellom tekst og leser. Hva er da definisjonen på god tekstforståelse? Hva er forståelse og hva er misforståelse (noe blir feil i forhold til tekstens intensjon). Tekstforståelse delen inn i hierarki, men det er lite belegg for å bruke taksonomi for leseforståelse, selv om lærere gjør det. Alle nivå er like vanskelige og de overlapper. Produkt og prosess skilles ikke tydelig. Halliday 1979:

39 Utfordringer Skal språket testes ( teori om grammatikk)
Tester vi intelligens eller leseferdighet når vi stiller vanskelige spørsmål? Tester vi bakgrunnskunnskap eller tekstforståelse når vi stiller for eksempel kulturelle spørsmål? Tester vi strategier eller ordforståelse når vi ber om ordforklaringer når vi har ordbøker tilgjengelige? Tester vi husk eller leseforståelse når teksten ikke er tilgjengelig? Skal elevenes involvering ( engagement) i lesinge være en del av testingen? ( Det er et mål: PISA) Target lnguage use situation= Bachman 1990) Tester vi intelligens eller leseferdighet når vi stiller vanskelige spørsmål? Test tekstforståelse, ikke bakgrunnskunnskap Test leseferdigheter, ikke lingvistiske ferdigheter ( teori om gram) Test vokabular,- da må ordbøker bort? De har ingen stor innvirkning på resultatet uansett. Studentene bør ha teksten foran seg når de svarer- ellers testes husk

40 4 Behaviours and attitudes
Reading literacy behaviours I fremmedspråk kan ikke elevene bruke sine L1 lesestrategier i særlig grad før de har nådd et nivå hvor de fungerer språklig. Nivået for bruk av strategier avhenger av kunnskaper og tekstens tema. Reading literacy attitudes Leserens holdning og interesse for teksten er avgjørende for leseforståelsen. Mange er nervøse før en test/noen mangler motivasjon for å prøve Tester vi intelligens eller leseferdighet når vi stiller vanskelige spørsmål? Test tekstforståelse, ikke bakgrunnskunnskap Test leseferdigheter, ikke lingvistiske ferdigheter ( teori om gram) Test vokabular,- da må ordbøker bort? De har ingen stor innvirkning på resultatet uansett. Studentene bør ha teksten foran seg når de svarer- ellers testes husk

41 Current research suggests that engaged readers:
Hvordan blir undervisningen ifølge disse forskningsresultatene? Current research suggests that engaged readers: possess well-formed interests and favourite topics or types of reading material (interest); they value being in control of their reading, and self- initiate reading activities (autonomy); they rely on a social network to extend their competencies and share their knowledge and experience (social disposition); and they read frequently and widely (behaviour). p. 71 PISA 2009 Eksperiment fra yrkesfag: elevene får lese tekster de selv velger. Dette kan testes In PISA 2009, these four characteristics (each broadly interpreted) are operationalised: • interest in reading – disposition to read literature and information texts for enjoyment and the satisfaction of curiosity • perceived autonomy – perceived control and self-direction of one’s reading activities, choices, and behaviours • social interaction – social goals for reading and interactive competence • reading practices – behavioural engagement referring to the amount and types of reading activities

42 5 Assessment Hva kan gode lesere gjøre som svake lesere ikke kan? Hvilke stadier går leseren igjennom i fremmedspråk? VFL av leseprosessen! 2010 Europarådet COE American Council for the Teaching of Foreign Language Australian Second Language Proficiency Ratings Association of Language Testers in Europe ALTE Theories, but not empirically grounded ideas First Certificate English Forventet svar er en del av testen…

43 Vurdering av lesing Construct of reading (North COE) mastery
Strategic competence – can adapt style and speed of reading to different texts and purposes Linguistic competence – can read with a large degree of independence, using appropriate reference sources effectively Discourse competence –can distinguish in detail the various part of the treatment of a theme and understand their interrelations Sociolinguistic competence – can understand a vide variety of slang and pertinent references. Can appreciate humour and subtle or culturedependent nuances of meaning or style. Tester vi intelligens eller leseferdighet når vi stiller vanskelige spørsmål? Test tekstforståelse, ikke bakgrunnskunnskap Test leseferdigheter, ikke lingvistiske ferdigheter ( teori om gram) Test vokabular,- da må ordbøker bort? De har ingen stor innvirkning på resultatet uansett. Studentene bør ha teksten foran seg når de svarer- ellers testes husk Lesestrategier er ikke spesifikt for lesing det er generell kunnskap på alle felt Lingvistisk kunnskap kommer fra morsmålet : threshold level må overkommes før testing

44 Vurdering av lesing Lexis, ord i teksten ( viktigste elementet)
Innhold ( skjema, knytte gammel til ny kunnskap/ abstrakt-konkret innhold/ kjent-ukjent innhold) - kunnskap Medium hvor teksten forekommer - kontekst Teksttyper (faktatekster litterære tekster ;åpnere svar). Kjente sjangere er letter å lese enn ukjente osv. Korte versus lengre tekster Tekstens indre organisering ( hjelper leseren. Cohesion ikke så viktig) Tekstens tone, stemning og forfatterens hensikt med teksten står sentralt Setningsstrukturer ( ingen effekt å forenkle strukturen i tester, bruk autentisk tekst fremfor konstruerte tekster) Typografi, layout, verbal og ikke verbal tekst ( bildebruk) Innhold forskjellig innhold gir forskjellig resultatLite forskning på forholdet mellom lesers kunnskap og innholdet i teksten bortsett fra Konstruktivistisk skjematenking i teorien Grad av konkretisering – abstraktisering i tekstens innhold avgjør hvor vanskelig teksten er, likeledes kjent ukjent forholdet for leseren.

45 Vurdering av produktet
Construct of test Ord gjenkjenning – automatisering ( tidsfaktoren) Tekstmengde – hastighet (tidsfaktoren) Syntese og evaluering av innholdet Metakognisjon ( har sammenheng med leseferdighet) Bakgrunnskunnskap vurderes i testen dersom det er et mål, ellers ikke (finn ukjente tema) Metalingvistikk (L1) vurderes dersom elevene er på et høyere språklig nivå (språktest- grammatikk) Lesestrategier ( L1) vurderes i testen dersom elevene er på et høyere språklig nivå (er en generell kompetanse) Tester vi intelligens eller leseferdighet når vi stiller vanskelige spørsmål? Test tekstforståelse, ikke bakgrunnskunnskap Test leseferdigheter, ikke lingvistiske ferdigheter ( teori om gram) Test vokabular,- da må ordbøker bort? De har ingen stor innvirkning på resultatet uansett. Studentene bør ha teksten foran seg når de svarer- ellers testes husk Lesestrategier er ikke spesifikt for lesing det er generell kunnskap på alle felt Lingvistisk kunnskap kommer fra morsmålet : threshold level må overkommes før testing

46 Vurdering - (spørs)mål
Hensikten med tekstlesingen kan gjerne gis som instruksjon: Ex. In this activity you will practise scanning the information in the text in order to find specific information Ex. The purpose of this activity is to encourage you to look at how the passage has been organized into sections. Ex. This activity is designed to help you explore the characters in the extract and the techniques of characterization used by the author p. 328

47 Vurdering av læring Formell - Vurdering Av Læring Multiple choice:
Cloze test: Ordering task Matching task Editing test Short answers test Free recall test (L1 always) Real life method ( text and action) First Certificate English Forventet svar er en del av testen… VFL: husk ikke still de samme spørsmålene med de samme strategiene gang pågang: setting for eksempel….. Inen nytteverdi

48 Spørsmål til teksten 12 spørsmål pr tekst:
Multiple choice (50%) 1 poeng Half constructed response item format 50% Kortspørsmål (5 min) 1-2 poeng Langspørsmål (10 min) 3 poeng Multiple choice 4 svaralternativer- en rett PIRLS

49 Spørsmål til teksten 25-29 spørsmål pr test (B2):
Del 1 før teksten: multiple choice 6-7 stk med fire valg Del 2 etter tekst: multiple choice 6-7 stk med fire valg Del 3 tekst: avsnittene er flyttet om, finn rekkefølgen Del 4 tekst: multiple matching texts depending on text Tekstlengde ord= ord totalt=75 min. First Certificate English Forventet svar er en del av testen…

50 Vurdering for læring UFORMELL Vurdering For Læring Group review
Individual interview Open questions Short discussions Casual conversations Talk with learners about progress Reading aloud Check reading speed Answering questions on a passage Gap filling exercise Logg Predict content+ jutify (process) Critical reading + jusify Self assessment Hva fører tekstoppgavene til?

51 Tekster Varierer i: Lengde Syntaktisk kompleksitet Abstrakthet mh.t ideer Organisering av teksten Ingen oppgavetyper kan derfor betraktes som lette eller vanskelige. Det avhenger av teksttypen.

52 Noen råd om tekster Sørg for at instrukser, rubrikker og lignende. Har et språk som alle forstår. Finn tekster som har et innhold/kultur som er like kjent eller ukjent for alle testtakere. Finn tekster fra L1 situasjoner som forekommer ofte. (Blogginnlegg, e-post…all inclusive) Bruk autentiske tekster. Unngå å endre tekstene, det fører ikke til bedre leseforståelse og er ikke reell lesing. Oppgi eventuelt ord, nøkkelord, indiker kontekst (bilder, definisjoner, tabeller som støtter innholdet) Skill mellom metakognisjon (tekstforståelse) og metalingvistikk (grammatikk) som ikke sier noe om tekstforståelse. Strukturforståelse (gjør lesingen lettere på mikronivå: ordkoplinger, tekstbindere: lingvistikkkunnskap gjør ikke forståelsen lettere)

53 Noen råd om tekster Leseferdighet overføres fra L1 først ved en viss språklig L2 ferdighet ( 95% /5000 ord). Tema, språket, bakgrunnskunnskap og oppgavetype avgjør vanskegrad. Vokabularforståelse er den beste indikatoren for leseforståelse – tidsfaktor Finn oppgaver som knyttes til virkelighetsnære situasjoner på rett nivå. Velg en av fem prosesser med sine særegne prosesser, mål og resultat. Motivasjon og følelser: finn tekster som skaper positive følelser og svar med positiv affektiv verdi ( ikke negativ)

54 Noen råd om tekster Lesere reflekterer forskjellig i forhold til litterære tekster ( personlige åpne svar) og i forhold til faktatekster (holdninger, system). Tester bør avspeile dette. Forfatterens hensikt med teksten, tonen i teksten og stemningen i teksten er viktige elementer i tekstforståelse (Speatitt 72) Vurder: print, font, layout etc. slik det normalt forekommer i tekst Tekstens lengde må vurderes i forhold til ”purpose” – tidsbegrensing? Lengde veies mot purpose- lesehastighet på tid måles Process – product and recall varies according to the purpose of reading Det er viktig å se hvor lang tid leseren trenger for å forstå teksten (NB lengde på eksamensbesvarelsen….

55 OSD booklet.pdf

56 Konklusjon Det finnes ingen lesetester for fremmedspråk som tester separate ferdigheter og som viser hva eleven kan og ikke kan i leseprosessen. Vi må teste holistisk. Alderson JC. Vi mangler begreper som definerer og skiller lesestrategier (process) fra leseferdigheter ( product) etc.

57 Lesing Hvordan kan elevene være kritiske til hva de leser? Nyheter
Aktuelle hendelser Digitale tekster Læreboka Litterære lesestunder Hva kan elevene noe om, og hva interesserer de seg for? Subjektifisering ( individets utvikling): Dannelse er å reise kognitivt og reisen danner deg. Egenutvikling preget av kreativitet og ny forståelse. ( K Smith) Kontekst for teksten sier noe om innholdet (sjanger) ”Lesestrategier må læres, men kunnskap om verden er viktigere” Dan Willingham Avkoding Tolking Kritisk tolking aftenposten Egne erfaringer fra klasserommet

58 PISA 2009 reading literacy The PISA 2009 definition of reading adds engagement in reading as an integral part of reading literacy: Reading literacy is understanding, using, reflecting on and engaging with written texts, in order to achieve one’s goals, to develop one’s knowledge and potential, and to participate in society.

59 PISA tabell 1.5 s. 44 The PISA reading literacy assessment is built on three major task characteristics: situation –the range of broad contexts or purposes for which reading takes place; (Domener) text – the range of material that is read;(4 distinctions, navigation tools, environment) aspect – the cognitive approach that determines how readers engage with a text. (mentale strategier) All three contribute to ensuring broad coverage of the domain. In PISA, features of the text and aspect variables (but not of the situation variable) are also manipulated to influence the difficulty of a task. Situation:They have been adapted for PISA to personal, public, occupational and educational contexts, and are described in the paragraphs below. Text: 1. Medium: print and electronic 2. Environment: authored and message-based 3. Text format: continuous, non-continuous, mixed and multiple 4. Text type: description, narration, exposition, argumentation, instruction and transaction Aspect: environment(web) An authored environment is one in which the reader is primarily receptive: the content cannot be modified. A message-based environment is one in which the reader has the opportunity to add to orchange the content. Mixed is booth A different categorisation of text is by text type: description, narration, exposition, argumentation, instruction and transaction. Aspect:Five aspects guide the development of the reading literacy assessment tasks: • retrieving information • forming a broad understanding • developing an interpretation • reflecting on and evaluating the content of a text • reflecting on and evaluating the form of a text

60 PISA 2009 Ferdigheter elevene må tilegne seg Prosesser de må utføre
Kontekst for kunnskap og ferdigheter de skal utføre There is evidence that skills relating to engagement and metacognition can be taught. Interest in measuring both metacognition and engagement as part of PISA 2009 therefore assumes that results can yield information that will be highly relevant to policy makers and that can also influence the practice of reading and learning and ultimately levels of reading proficiency.

61 Print / electronic reading
While many of the skills required for print and electronic reading are similar, electronic reading demands that new emphases and strategies be added to the repertoires of readers. Gathering information on the Internet requires skimming and scanning through large amounts of material and immediately evaluating its credibility. Critical thinking, therefore, has become more important than ever in reading literacy (Halpern, 1989; Shetzer & Warschauer, 2000; Warschauer, 1999). Warschauer concludes that overcoming the “digital divide” is not only a matter of achieving online access, but also of enhancing people’s abilities to integrate, evaluate and communicate information.

62 PISA - Reading tasks For example, a reader may be taught to generate questions about a text as it is read. These questions are of the why, what, how, when, or where variety. By generating such questions and trying to answer them, the reader processes the text more actively. Other strategies relevant to different purposes of reading are various forms of highlighting and summing up important text information (identifying main ideas); frequent comprehension monitoring and self-checking; and a repertoire of approaches for dealing with text difficulties (clarifying).

63 II DIDAKTIKK

64 Metode Hvilken pedagogikk skal brukes på makro-/mesonivå?
Synlige modeller for didaktisk utvikling? Kognisjon Vurderingsstandarder (O’Donavan, Price, Rust 2008) Vurdering for læring (Black&Wiliam) Kognitiv mesterlære (Collins, Brown, & Newman 1987) Connectivism (George Siemens) ? Emosjoner Elever som ikke knekker koden trenger hjelp til å se strukturer Hattie- ekspertlærere bruker mer tid på å reflektere over problem som skal løses- hvordan blir elevene gode lesere? Enn strategier for lesing Organisasjonslære – fremtidsrettet the blind spot…Svharmer

65 Dylan Wiliam definerer vurdering for læring i fem ”deceivingly simple” prinsipp i sin video i serien learning about learning (Wiliam 2010)

66 Kognitiv mesterlære

67 Undervisningstips Autonomy support ( inner motivation created by choice and control: Skinner 2008) creates higher scores Relevance ( student background knowledge and experience:Roth 2002, reading linked to recevent acitivities: Guthrie 2006, reading linked to interests: Schiefele 1999) creates higher scores. Interest in reading. Autonomy in the construction of individual reading engagement.

68 Reading literacy Bruk så mange tekster, oppgaver, tema og testmetoder som mulig i så mange situasjoner som mulig. Tekst- leseprosess- leseprodukt Finn tekster

69 http://www. pearsonlongman. com/ae/marketing/sfesl/practicereading
longmans definisjon av lesetest

70 Samhandle, kommunisere, informere, presentere og holde kontakt med andre
Reflektere over personlige erfaringer, tanker og følelser; vurdere og reflektere over eget arbeid Bruke skrift som støtte for kognitive operasjoner (å bevare informasjon, å huske, å organisere materiale) Beskrive, fortelle om, undersøke, utforske, diskutere, analysere, forklare, tolke, reflektere, resonnere Fortelle, finne på, skape, underholde og teoretisere Vurdere og uttrykke meninger, argumentere, drøfte, tilrå og overtale rbf

71 Litteratur http://timssandpirls.bc.edu/pirls2011/framework.ht ml PIRLS
Europarådet COE PISA 2006, 2009, 2010 Assessing Writing –J Charles Alderson. Cambridge University Press.