Annerledeshet og sviktende funksjon. om noen konsekvenser

Presentasjon om: "Annerledeshet og sviktende funksjon. om noen konsekvenser"— Utskrift av presentasjonen:

1 Annerledeshet og sviktende funksjon. om noen konsekvenser
Annerledeshet og sviktende funksjon om noen konsekvenser - for individet - for omgivelsene Elisabeth Wigaard Monica Stolen Dønnum Psykologspesialist/ klinisk nevropsykologi Vernepleier m mastergrad Regionalt senter for utviklingshemmede VVHF Regionalt Senter for utviklingshemmede VVHF Nasjonal kompetanseenhet for autisme OUS

2 Annerledeshet og sviktende funksjon
Konsekvenser – hva vil det egentlig si å leve med en hjerne som fungerer annerledes, hvordan kan det være i møte med folk og hverdag? utviklingshemming autisme Om å forstå Prinsipper for tilrettelegging og tiltak Eksempler på tilrettelegging og tiltak

3 Oppsummering

4 Annerledeshet og sviktende funksjon
”Utviklingshemming? Ja det har jeg, og det betyr at jeg har vanskelig for å lære det som er vanskelig”

5 Generelt om utviklingshemming
Redusert spesialisering av hjerneområder som brukes for å løse ulike typer av oppgaver Bruker mer av hjernen enn mest vanlig, andre deler av hjernen enn mest vanlig Bruker andre metoder Flere repetisjoner, flere hjelpebetingelser Noe redusert automatisering Redusert generalisering mentalt krevende

6 Generelt om utviklingshemming
Spesifikk svikt funnet i forhold til enkelte funksjonsområder, i varierende grad og med varierende betydning men aldri uten betydning verbalt auditivt minnespenn arbeidsminne kognitiv eksekutiv fungering prosesseringshastighet – mentalt tempo, mye tar litt (eller mye) lengre tid Må ikke forveksles med automatiske responser, de går fort!

7 Generelt om utviklingshemming
Special issues on working memory and executive functioning in individuals with intellectual disabilities. Henry, L; Cornoldi, C; Mahler, C. Journal of Intellectual Disability Research. Vol.54(4), Apr 2010, pp Fra et teoretisk ståsted er det mange antagelser om at arbeidsminne og eksekutiv fungering muligens er kjerne begreper i studiet av utviklingshemming. Den voldsomme responsen , og den imponerende spennvidden i tilnærminger representert i disse to begrepene, er testamenter over viktigheten av både arbeidsminne og eksekutiv fungering som bidrag til bredere forståelse av utviklingshemming (min kjappe ikke- autoriserte oversettelse)

8 Verbalt auditivt minnespenn
”gjenta etter meg: 4 – 1 – 9- 8” ”gjenta etter meg: Petter har en rød ball” ”herm etter meg”: Vanskelig å få meg seg all mening i en vanlig setning Gjette, nyttiggjøre seg andre markører enn mening for å svare adekvat – ofte går det bra men kostnad at en kan gå glipp av noe viktig, at en må bruke noen ekstra krefter, kan si feil – som kan ha (for noen) den kostnaden at en føler seg litt dum som igjen kan være både leit og slitsomt 1 2 3 4

9 Kort om arbeidsminne Baklengs gjengivelse av tallrekke
Bokstav – tall – sorterting Legge sammen siste tall med neste tall og innimellom si svaret

10 Arbeidshukommelse Styre oppmerksomheten – påvirker hva,om og hvor effektivt vi oppfatter (ser noe, hører noe) Mange situasjoner krever mental bearbeiding av informasjon. Verbale henvendelser for eksempel krever både bearbeiding av ny informasjon(input) og bruk av gammel kunnskap. I tillegg kreves en her – og - nå avgjørelse av hva som er relevant eller ikke, og det kreves evne til impulskontroll. Dette er komplekse prosesser som personer med utviklingshemming har vansker med.

11 Eksekutive funksjoner
Fem typer situasjoner hvor rutinemessig aktivering av atferd ikke ville være tilstrekkelig for optimal ytelse (Norman og Shallice) altså hvor det trengs EF: De som involverer planlegging eller beslutninger De som involverer feilretting eller feilsøking Situasjoner der svarene ikke er godt innøvd eller inneholder nye sekvenser av handlinger Farlige eller teknisk vanskelige situasjoner Situasjoner som krever at man bryter en sterk vanlig respons eller motståelse av fristelse. Eksekutivfunksjoner blir ofte påkalt når det er nødvendig å overstyre tiltak som ellers kunne utløses automatisk av stimuli i det ytre miljø. Hentet rett fra Wikipedia

12 Hva kjennetegner alvorlig grad av utviklingshemming?
”uten hjelp så dør man” (Anne Bratland) Svært reduserte kognitive eksekutive funksjoner = svært begrenset evne til å sørge for sitt eget beste Den enkle grunne til det: Å sørge for sitt eget beste er en komplisert kognitiv oppgave

13 Å sørge for sitt eget beste 1
Hjernen har mange vanskelige oppgaver. En veldig vanskelig oppgave er å sørge for vårt eget beste. Når vi skal sørge for vårt eget beste, bruker vi et område som ligger foran i hjernen, bak panna. Det heter pannelappen. Pannelappen kan brukes til å lage en plan for å få det som vi vil. Den kan også brukes til å passe på at det går som det skal. Når ting ikke går som det skal, må vi bruke det samme området til å forandre på planen. Pannelappen sørger for at man kan finne på en helt ny plan, selv om man aldri har tenkt på det før og selv om man aldri har gjort det før. Personer med utviklingshemming sørger ikke alltid for sitt eget beste. Mange bruker den samme planen om igjen og om igjen, selv om den ikke virker. Mange bruker den samme planen om igjen selv om en vet at det blir veldig dumt etterpå. jeg er redd jeg slår noen Noe kjennes fortsatt farlig jeg må vaske opp jeg orker ikke nå jeg stikker av Personalet blir sinna

14 Alvorlig grad av utviklingshemming
Økt stimulus styring Økt gjentagelse, redusert fleksibilitet Begrenset repertoar – begrenset antall ferdigheter og antall responser å ”velge” blant Svært redusert mulighet til å lære av sine feil Varierende og vedvarende behov for hjelp til å komme i gang, til å fortsette, til å stoppe Mange gode til å nyttiggjøre seg andre markører enn mening i relasjoner, samtaler, handlinger Og det er vel både bra og dumt det…..

15 Hva kjennetegner moderat grad av utviklingshemming?
”personen kan snakke og kommunisere” Relativt gode formelle språkferdigheter – telletallferdighter (”regne” men ikke regne) Relativt gode formelle ”relasjonsferdigheter” Relativt god hukommelse for konkreter – gjengir episoder, oppskrifter, utfører handlinger som er lært inn

16 Hva kjennetegner moderat grad av utviklingshemming?
Men! Begrensninger i forhold til hvor stor funksjonell verdi mange av disse ferdighetene har, begrensninger i forhold til å få med seg al Kanskje det er litt som å være i et land der kulturen er lik vår egen, men der du kan språket veldig dårlig, likevel nok til å ”henge med” på de mest brukte frasene, navngi konkrete ting osv men merker at du går likevel glipp mye og ikke har ord og begreper for abstrakter

17 Hva kjennetegner moderat grad av utviklingshemming
Vanskeligheter med å generalisere. Mange er avhengig av det konkrete/ forholder seg konkret til verden De forstår verden ut fra egne erfaringer og konkrete opplevelser: Trond som ikke tar tog, han tar bussen Mange kan teknisk lære å lese, men tolkningen av det de leser kan være vanskelig. Tid kan være vanskelig å forstå. Kan lære klokka, men hvor lenge er egentlig ”en times tid”, hvor lang tid vil det omtrent ta å lage den middagen? Hvor lenge er det til når noen kommer på besøk ”i løpet av ettermiddagen”?

18 Moderat grad av utviklingshemming
Den graden som kanskje oftest spiller oss et puss – mye takket være våre automatiserings og generaliserings ferdigheter En som kan ditt kan også datt ”20% av dagslønna” Har enkelte ferdigheter som ligger over det som er til ens eget beste i flere situasjoner ”10 i stil – 2 i innhold” Gode samtaleferdigheter, gode til å bruke non –verbal informasjon, husker godt Erfaring med at relevant respons fører til økte krav Hege i Spania

19 Lett grad av utviklingshemming
Selvstendighet i forhold til de fleste av dagliglivets enkelt oppgaver Hjelp i forhold til overordnet langsiktig planlegging og økonomi De fleste vil fungere i en egnet jobb I varierende grad avhengig av ferdigdefinerte rammer Forskjeller til normalpopulasjonen tydeligst i situasjoner som er nye, uoversiktlige Eksekutiv-systemet antas å være tungt involvert i håndtering av nye situasjoner som ligger utenfor domenet for noen av våre "automatiske" psykologiske prosesser som kan forklares ved gjengivelse av lærte skjemaer eller fast atferd (wikipedia) Sårbare Sammenligning med det ”forgjettede normale” Kan skjule manglende ferdigheter godt

20 Hva vil det si å leve med utviklingshemming?
Mange vanlig oppgaver er utfordrende, og fortsetter å være det Oppgaver som vi andre ”bare gjør” Det meste går litt for fort – ideelt sett Når man holder lenge på med oppgaver som er utfordrende i forhold til det nivået man befinner seg på, blir man rett og slett sliten! Når man er sliten og/ eller det er vanskelig varierer funksjonsnivået; noen ganger går det bra – andre ganger ikke Svigerfar på yogamatta: Han kan ikke hver gang selv om han (VELDIG GJERNE)vil

21 Autisme

22 Om å ha autisme Medfødt og varig – Forståelsesvansker

23 Om å ha autisme ”Hvorfor blir det så mange detaljer, Elisabeth? Hvorfor er det så fullt hele tiden?”

24

25

26

27

28 ASD hjernen ”den eksakte hjernen” Sitat fra blogg:
Jeg er veldig flink til og beskrive meg selv her: F.eks hvis mamma og morfar sitter ved siden av meg og sier at Norge er ett samfunn og at det kan styres, er det greit. Men da kan de ikke like etterpå komme og kalle Norge for ett land. For enten er det samfunn, eller land. Men ikke begge deler. Sånn er jeg bare. Dessuten er det ikke vi mennesker som styrer landene, det er bevegelsene i jordskorpen

29 ASD hjernen Jeg har ofte måttet spørre meg fram til ting andre folk ser ut til å skjønne av seg selv

30 Om å ha autisme Vansker med å tolke / nyttiggjøre seg ”tegn” (cues) på den måten normale hjerner gjør Enten har ikke disse ”tegnene” verdi – de gir ingen hjelp til å manøvrere i verden De har verdi men det koster mye å gjøre bruk av dem De har en verdi, men er uforståelige, motstridene (for en eksakt hjerne), skremmende - angst Ingen særlig hjelp av automatiseringen vi andre nyter så godt av Mer eller mindre konstant ”oppbrukt”

31 Om å ha autisme ”Detta var moro det skal jeg aldri mer gjøre!!!”

32 DIPLOM Jeg har vært på Lier sentralsjukehus, og fått navn på det som er vanskelig for meg. Jeg er autist Derfor er jeg ikke like flink til: Å leike med andre barn Å skjønne ting av meg seg Derfor må jeg spørre mye og jeg må få en voksen til å svare Å klare meg selv Derfor må en voksen alltid være med meg Derfor er jeg flinkere enn andre barn til å: - Lære kjempe- kjempe mye om en ting jeg kan masse om anleggsmaskiner - Å lage orden I leikene, i spillene, i tankene Å gjøre ting på samme måten, Om igjen og om igjen Å snakke med voksne Å huske på ting Jeg husker nesten alt, jeg husker alt som har blitt lovt meg Jeg liker ikke forandringer. Da blir jeg redd Og fortvila. Jeg liker ikke forandringer da blir jeg redd Og fortvila.

33 Om å ha autisme I tillegg til kognitive og sosiale /kommunikative primærvansker, sliter (altfor) mange med sekundære vansker Psykiske tilleggslidelser Overbelastning Nederlag og laber selvtillitt Om en blir forstått eller ikke, anerkjent eller ikke, får ”feil” eller riktig tiltak – kan være helt avgjørende for hvilken retning livet tar

34 Om å ha autisme Å ha autisme behøver ikke å bety trøbbel i seg selv, vi vet at mange lever gode og meningsfulle liv, vi kan forvente at de får til noe Å ha autisme som ingen verken skjønner eller anerkjenner, kan derimot by på urimelig mange utfordringer Det kan spille en avgjørende rolle i et liv, at noen skjønner viktigheten av å sende skrusikringsstrøm gjennom apparater som ellers bare har fått automatsikringsstrøm i hele sin levetid

35 Oppsummering knyttet til hjernen
reduserte kognitive eksekutive funksjoner = begrenset evne til å sørge for sitt eget beste Redusert tempo Redusert evne til å håndtere flere ting på en gang Redusert evne til å si fra Økt gjentagelse, redusert fleksibilitet Begrenset repertoar – begrenset antall ferdigheter og antall responser å ”velge” blant redusert mulighet til å lære av sine feil behov for hjelp til å komme i gang, til å fortsette, til å stoppe

36 Eksempel konsekvenser av spesifikk svikt
Redusert auditivt verbal minnespenn Vanskelig å få meg seg all mening i en vanlig setning Gjette, nyttiggjøre seg andre markører enn mening for å svare adekvat – ofte går det bra men kostnad at en kan gå glipp av noe viktig, at en må bruke noen ekstra krefter, kan si feil – som kan ha (for noen) den kostnaden at en føler seg litt dum som igjen kan være både leit og slitsomt

37 Generelt om konsekvenser av å leve med nevrokognitiv svikt
økt risiko for tap av oversikt og kontroll Tap av oversikt og kontroll gir økt risiko for tilleggsvansker Angst mest vanlig Andre psykiske lidelser

38 Høye og konstante krav Kognitiv overload
Lavt og varierende funksjonsnivå Høye og konstante krav Kognitiv overload Redusert funksjonsnivå + økt sjanse for psykisk lidelse

39 Noe mer som er viktig Personer med kognitiv svikt
er altså sårbare for kognitiv overbelastning Når bevisstheten er full eller man grunnet kognitiv svikt i kombinasjon med psykisk lidelse er oppbrukt – kan systemet overveldes og bryte sammen av tilsynelatende småting (”reis deg opp av stolen” ”klarer du den klarer du den også”)

40 Veldig generelt Hva andre forstår og gjør spiller en stor og viktig rolle Forståelse for/kunnskap om hjerneavvik bør legge premisser for tiltak og behandling knyttet direkte til hjernens funksjon indirekte - som hva det vil si å leve med i møte med hverdagen og livet

41 Noen overordnede prinsipper for tiltak
Målet Om å ta seg tid til å reflektere over viktigheten av målet, ikke minst hvem og hva det er viktig for? Skal det være et mål i det hele tatt? Om å tørre å droppe målet Hvorfor er det så vanskelig?

42 Noen overordnede prinsipper for tiltak
Det som er riktig for en er riktig for en Men noe kan kanskje gjelde alle: Hensyn til variasjon i funksjon etter varierende form Sjansen for varierende form øker med stress og overbelastning

43 Hvordan ta hensyn til variasjonen?
Varierende tetthet på dagsplanen Antall oppgaver Antall enheter å forholde seg til Alternative planer for ulike ”former” Form A Går på jobb Følger vanlig dagsplan Form B Halv dag på jobb Halvparten av oppgavene på dagsplanen Form C Hjemme fra jobb Valgfrie oppgaver fra dagsplanen

44 Skaffe oversikt og kontroll
Grunnleggende for alle slags hjerner Hjerner med avvikende funksjon og redusert evne til å danne forventninger på vanlige måter må skaffe seg oversikt og kontroll på ”avvikende” måter Sentralt i det som tar hensyn til det grunnleggende står også forståelse for behovet for vedvarende avvikende måter = behovet for vedvarende hjelp til visse typer av oppgaver - behovet slutter ikke selv om de ”kan” det og selv om de har gjort det hundre ganger før

45 Skaffe oversikt og kontroll
Å få vite det som ”alle” vet, det som er selvsagt at alle har klart for seg, det alle er temmelig sikker på at du vet og skjønner ikke regne med at det kommer av seg selv ikke regne med at ”det sitter” selv om en har gjort det erfaring fra de det går dårlig med at behovet ikke står i forhold til funksjonsnivå ellers: ”det jeg lurte på hele tiden var: hvordan blir det med Stratosen på lørdag hvis jeg er på Lier?”

46 Oversikt og kontroll

47 Oversikt og kontroll JEG ER EN SNILL GUTT
MAN KAN VÆRE SNILL SELV OM MAN BLIR SINT I BLANT DET BLIR ALLE SNILLE GUTTER Oversikt og kontroll LA MEG VÆRE I FRED!

48 Litt mer om oversikt og kontroll
Tydeliggjøring / klargjøring av reglene Skilte tilværelsen; hva betyr det egentlig? Når starter det, når slutter det, hva er lov/ikke lov osv Velge noen situasjoner som en ofte kommer opp i eller som det er viktig å mestre Regelen er at det kan nesten ikke bli for tydelig Eks lapp på døra i klasserommet ”vi er i gymsalen”

49 Dagsplan og struktur

50 Hvorfor dagsplan og struktur
Arbeidsminne vansker og eksekutive vansker + vansker med å filtrere, vansker med å justere (hva er passe mengde, lengde, intensitet) + vansker med å danne seg forventninger av seg selv og/eller av markører som ”bare ligger der” og/eller tidligere erfaringer + vansker med å skjønne eller nyttiggjøre seg vanlige markører + føler seg ofte dum + ofte veldig sliten = godt med en dagsplan

51 Skilting (kan gjøres på flere måter)

52 ULIKE TING Å GJØRE HVIS MAN IKKE FÅR DET MAN ØNSKER SEG
Ta saken opp på nytt et annet sted Vente være tålmodig Ønske seg noe helt nytt Gjøre noe annet ”ja, ja – så ble det ikke noe av” Godta at man ikke får det Se om man får det likevel – på en annen måte enn det som var til å begynne med

53 Regel for vanskelig Noen ganger er det vanskelig å vite hva man
skal gjøre. Det kan også være vanskelig å vite hva man skal velge, og når passer det ene og når passer det andre eller det tredje? JEG SPØR OM HJELP!! Skal jeg vente? Skal jeg godta at jeg ikke får det? Skal jeg ta opp saken på nytt? Skal jeg ønske meg noe helt annet?

54 Om å stole på…….

55 lest GOD SOMMER! Referat fra treff 2.juli 2012
… laget en lang liste over hva NN synes det er passe å spare på - og når det er passe å kaste noe. Hurra!! NN har klart å bestemme nesten alt, unntatt aviser. Derfor snakker vi om aviser i dag. NN er kjempeflink og forteller om flere gode grunner til å spare på aviser. Vi skriver opp alle grunnene hun har. En viktig grunn er at hun vil ikke kaste aviser før de er lest. Men det blir litt mange aviser, og de ligger i plastposer. Det er litt vanskelig å finne en avis oppi der hvis det er noe hun trenger å se på en gang til. Da kommer NN med et kjempebra forslag!! Dette forslaget er så bra at det fortjener en gullmedalje Her er forslaget: NN skaffer seg en blå boks til. Dermed har hun to: En Kastekasse og en Sparekasse. B skal hjelpe NN å få tak dette, og skrive ut merkelapper fra PCen. På kassene skal også NN sine grunner for å spare på aviser stå, sånn at alle kan forstå henne bedre. I tillegg lager vi regler for hvordan det gjøres når sparekassa er full. Igjen er det NN som kommer med forslaget: Hvis hun skynder seg å lese, eller lager lesestund med B eller V og så skriver ”LEST” med en tjukk tusj på avisa kan den legges i kastekassa! Vi skriver også opp hva hun kan gjøre hvis hun plutselig trenger flere aviser. NN skal slippe å være usikker på om det blir for lite. Det er alltid mulig å få tak i flere! lest Sparekasse Kastekasse GOD SOMMER!

56 ”oppbrukt” Alle har en krukke med krefter Lite å gå på Mye å gå på
Når man er ikke har ASD, har man mange krefter til å gjøre både hyggelige og lure ting. Det som er hyggelig for en uten ASD kan være dumt for en med ASD Når man har ASD, er mange av kreftene brukt opp på det. Da blir det mindre krefter til andre ting. Lite krefter igjen Mye krefter Lite å gå på Mye å gå på