Ernæring og dietter Kost og ernæringsforbundet, Viken, 8. juni 2009

Presentasjon om: "Ernæring og dietter Kost og ernæringsforbundet, Viken, 8. juni 2009"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ernæring og dietter Kost og ernæringsforbundet, Viken, 8. juni 2009
Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

2 Program Hverdagsmat – anbefalinger – hva er viktig?
Under- og overernæring – utfordringer? Diabetes Dietter – litt av hvert… Andre ønsker? Lunsj kl Vi tar pauser

3 Mat– hva er det for deg? Hva gjør jobben din artig og trivelig? Hva er viktig for de du lager/serverer mat til ? Hva gjør dere på din arbeidsplass for å tilrettelegge for et godt kosthold?

4 De norske næringsstoffanbefalingene
Skal forebygge utvikling av mangelsykdommer Skal forebygge livsstils-sykdommer Generelle råd for befolkningen som helhet og som skal fremme folkehelsen Tar ikke hensyn til individuelle behov

5 Anbefalinger for et sunt kosthold
Spis mye frukt og grønnsaker Spis grove brød og kornvarer Spis mye fisk, både som pålegg og til middag Spis renskåret kjøtt fremfor farseprodukter Bruk magre melkeprodukter Være forsiktig med fett, salt og sukker Drikk vann som tørstedrikk Spis regelmessig, helst 3-4 hovedmåltider og 1-2 mellommåltider hver dag Min 30 min fysisk aktivitet per dag

6

7 Anbefalt mat- og drikketilbud i kantiner/serveringssteder
Varme/kalde måltider basert på: Frukt, grønnsaker og bær Kokte/bakte poteter Grove brød- og kornvarer Fisk, fjørfekjøtt og magert kjøtt Halvfet og mager ost Dressinger med lite fett eller olje Magre sauser Myk margarin/olje ved tilberedning

8 Kommentarer til anbefalingene
Drikke Melk: skummet, lett og/eller ekstra lett Juice Kaldt vann Kommentarer til anbefalingene Mat og drikke som tilbys daglig bør inneholde lite sukker, fett og salt! Grove brødvarer vil si at de er bakt med minst 50% sammalt mel Dersom det ikke er selvskjæring; tilby brødskiver som veier minst 40g Påsmurt mat bør bare ha et tynt lag margarin, ca 3 g/skive

9 Kosthold i helseinstitusjoner
Anbefalinger for mat i sykehjem Ansvarsforhold og samarbeidsrutiner Veiing en gang per måned 4 faste måltider + min. et mellommåltid La beboerne få større innflytelse Enkel skriftlig trykksak om mattilbud Jevnlig vurdering av tilbud og utstyr

10 Trenger en gammel kropp
så mye mat da? Per 30 år Per 70 år Det totale energibehovet, blir mindre med årene. Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer, blir ikke mindre med årene.

11 Sårtilheling Hva trengs for sårtilheling? Ekstra energi
Protein til nydanning av celler Jern og vit. A til celledeling Sink for enzymene som syntetiserer protein Vit. C for syntetisering av kollagen (gir støtte og binder vev sammen, mellom cellene) Omega-3-fettsyrer inngår i cellemembranen

12

13 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett

14 De viktige faktorene i et sunt kosthold
Hyppige måltider Frukt og grønt Grove kornprodukter Gunstig fett Mindre salt Alltid vann tilgjengelig

15 Måltidsfordeling Nattfasten bør være maksimalt 12 timer
Ved behov bør det være mulig å få mat utenom faste tider Beboerne bør alltid ha et tilbud om drikke Maks 3-4 timer mellom hvert måltid 23 24 1 13 18 2 3 4 5 22 7 10 14 15 16 17 19 21 8 12 20 Frokost Middag Kvelds Sen kvelds 6 Morgen mat 9 11 Drikke måltid Kaffe måltid Oslo kommune – Helse- og velferdsetaten – 2005

16 Tallerkenmodellen Brød Kornvarer Pasta Ris Poteter Frukt Bær
Grønnsaker Kjøtt Fisk Melk Melkeprod. Egg Nøtter og frø OBS! Saus, Smør, olje Sukkerrike matvarer Belgvekster

17

18 Tallerkenmodellen Brød Kornvarer Pasta, Ris Poteter Frukt Bær
Grønnsaker Kjøtt Fisk Melk Egg. Melkeprod Nøtter og frø Belgvekster

19 Tallerkenmodellen Brød Kornvarer Pasta, Ris Poteter Frukt Bær
Grønnsaker Kjøtt Fisk Melk Egg. Melkeprod Nøtter og frø Belgvekster

20 2 porsjoner frukt, 3 porsjoner grønnsaker
”5 om dagen” En håndfull (150 gr)‏ …x 5 2 porsjoner frukt, 3 porsjoner grønnsaker Rått å knaske på Skjære i biter Frosne grønnsaksblandinger (2-3 dl)‏ Damp, wok, ovnsbak Tilsett i supper, gryter og sauser (bruk gjerne stavmikser/foodprocessor)‏ Juice, smoothies Bær

21 Blomkålsuppe Frukt.no

22 ”5 om dagen” - hvorfor? Bidrar til inntak av vitaminer, mineraler, fiber og antioksidanter. Antioksidanter med på å uskadeliggjøre stoffer som blant annet kan skade vev og celler i kroppen. forebygger mot livsstilssykdommer og gjør en mer motstandsdyktig ”her og nå” finnes utallige grupper og stoffer finnes i frukt og grønnsaker, bær, urter, te, kaffe, nøtter og frø variert inntak frukt og grønt

23 Kornprodukter Grovt Grove brød Grove knekkebrød Kornblandinger
Fullkornspasta Brun ris Grovt i bakst Fint Fine brød/loff Chiabatta, pita, hamburger, pizza Pasta, ris Bakst, vafler osv Cornflakes, honny corn osv Forskjellen Mer fiber Mer vitaminer, mineraler, antioksidanter Bedre metthetsfølelse, stabiliserer blodsukker

24 Grovhetsmerking av brød
Fint: 0-25% sammalt mel og hele korn Mellomgrovt: 25-50% sammalt mel og hele korn Grovt: 50-75% sammalt mel og hele korn Ekstra grovt: % sammalt mel og hele korn

25 Anbefalt inntak fiber 25-30 gram per dag
6 skiver fiberkneipp (75 % sammalt) 15 g 150 g gulrøtter 4 g 100 g grønnsaksblanding 3 g 2 frukt (eple, appelsin, pære) 4 g 200 g poteter (3 mellomstore) 4 g

26 Litt ekstra…. Hvetekli – 1 ts i grøt eller yoghurt gir 3 gram fiber. Bruk gjerne i kaker og vafler Grovt flatbrød til suppe eller middag, i sur melk Tørkede frukter (sviske, aprikos, rosin, fiken). Lag grøt, desserter, blant i yoghurt eller havregrøt, lag ”tilslørte bondepiker” Linfrø, loppefrø, gjerne som har ligget over natten i vann, bland i maten Bruk smoothies, fruktdrikker, sviskejuice Få med grønnsakene i supper, sauser osv Skjær opp frukt og grønt Eks 1/3 fint sammalt mel eller havregryn i kaker

27 Vaffelfilm Melk.no

28 Nes-studien 32 pasienter med fordøyelsesbesvær på institusjon
I overkant av 2 dl Biola per dag Registrering av toalettvaner/bruk av avføringsmidler TINE gjennomfører studier på effekten av Biola i Norge, samtidig som det forskes på LGG bakterien over hele verden. Ved Nes sykehjem på Romerrike så man på effekten av å gi Biola som drikke til eldre pasienter med fordøyelsesbesvær. Deltaker drakk masse Biola (nesten 2 dl per dag). De fikk fri tilgang til alle variantene i Biola-serien. De likte best den ”rosa-melken”, altså den smaksatte med bringebær. Dette var en ikke kontrollert studie, dvs. det var ingen kontrollgruppe. Studien gikk over 10 uker.

29 Avføringshyppigheten økte til omlag det dobbelte på 4-5 uker, på tross av at man samtidig så en markant nedgang i bruken av avføringsmidler! Omlag 84% av pasientene kunne kutte ut eller redusere kraftig på bruken av svake avføringsmidler, slik som Lactulose. Resultatene viste en signifikant reduksjon av fordøyelsesplagene, økt toaletthyppighet og redusert bruk av avføringsmidler. Dette viser at man med enkle midler kan redusere bruken av medikamenter, og også bedre velværet til eldre pasienter på sykehjem. Samme resultater har man sett i en lignende studie på Tynset. Man har ikke sett på hvordan fordøyelsesplagene endrer seg om man slutter med Biola etter endt forsøksperiode. Dette skyldes at begge sykehjemmene har insistert på å fortsette med å bruke produktet! De positive resultatene av studien har gjort at man har satt i gang flere kontrollerte forsøk for å få et bedre bilde på hva det er ved Biola som gir effekt. TINE gjennomfører i år en stor studie på to sykehjem, St. Hansåsen sykehjem i Porsgrunn og Tåsenhjemmet i Oslo. Disse studiene er kontrollerte og vi begynner å analysere resultatene i januar 2004.

30 ”Få fart på magen” 2 svisker 2 aprikoser 2 ananasringer 1 ss havregryn
2 dl Biola Blåbær Kjør alt i en blender Det beste er å starte med Biola samme dag som det startes på en antibiotika-kur. Dosen bør være på minst 1 dl, og kan gjerne deles opp i flere porsjoner dersom det er problematisk å ta alt på en gang. Forsett å spis Biola noen dager etter kuren er avsluttet også. Ved reiser til subtropiske klima er diaréforekomsten så høy som 20-50%, noe avhengig av hvor man reiser. Risikoen for diaré på reise kan reduseres med om lag 40% ved å ta LGG/Biola i forkant av, og under, reisen. En billig og enkel måte å bedre utbyttet av ferien på!

31 Fettrik mat Animalsk (mettet) Ost (pålegg, pizza)
Oppblandet kjøttmat (pølse, leverpostei, servelat, osv.) Smør, rømme, fløte, créme fraiche ”Fete poteter” Industrifremstilt mat (kaker, kjeks, brød, ”poser”) Sjokolade Vegetabilsk (umettet) Oljer, plantemargarin (på brød og i matlaging) Nøtter, mandler, frø, marsipan Avokado Fet fisk (pålegg, middag)                                 Syke og eldre trenger kanskje ekstra fett, men også det umettede!

32 Fett og hjerte-kar LDL-kolesterol – økes av mettet fett
HDL-kolesterol – økes av fet fisk/omega-3, frukt, grønt, kornprodukter, lite mettet fett TG – bedres av omega-3, fisk, mindre sukker, mindre fett totalt, vektreduksjon, mindre alkohol Kolesterol kan reduseres 5-30% på noen uker ved å legge om kosthold og livsstil Utvikling av åreforkalkning og fortetting av blodårer starter allerede i barneårene i de vestlige land                                

33 Hvordan redusere totalt og mettet og øke umettet fett i det daglige kostholdet?
Velg magre/rene produkter Bruk mindre mengde/sjeldnere Eks: Rent kjøtt fremfor salami, leverpostei og pølse Velg 1 brødskive med gulost og 1 med fisk eller frukt/grønt fremfor 2 med gulost Bruk mer kesam, yoghurt, cottage cheese fremfor rømme og creme fraiche ”Umettet fett” Bruk oftere Eks: Olje i steking, baking, matlaging Nøtter og frø i kornblanding, salater Fisk som pålegg og til middag, særlig fet                                

34 Kjøttpålegg Salami Lett- Salami Kokt skinke Energi 420 kcal
Protein 19g Karbohydrat 2,5g Fett 37g Lett- Salami Energi 335 kcal Protein 22g Karbohydrat 1,6g Fett 23g Kokt skinke Energi 99 kcal Protein 17,9g Karbohydrat 0g Fett 3g Energi innhold og gram energigivende næringsstoffer sier noe om matvarens sunnhet. Produkteksempler som eventuelt kan brukes til gruppearbeid. | 34

35 Velg fisk- som pålegg til middag, gjerne fet fisk Røkt og marinert
Hermetisk; makrell i tomat og sardiner i olje. Reker/skalldyr Fiskekaker/fiskepudding til middag, gjerne fet fisk Koke, dampe, bake eller grille i folie, evt. steke Vær varsom med ferdigprodukter (fett/salt) Velg helst fet fisk både til middag og som pålegg! Rene produkter – Velg oftest - Fet fisk til to middager i uken er nok! Fet fisk til to middager i uken er anbefalt! I tillegg til fisk som pålegg til brødmåltidene. Opplaget fiskemat: Fiskekaker og pudding er bedre valg enn kjøttvarer med fett, f.eks medisterkaker og pølser. Panert fisk: Velg sjelden -”Fiskepinner” som har mye panering (inneholder mettet fett). Panering trekker mye fett, når det stekes i panne. Panere fisken selv og stek da gjerne i ovnen for å redusere mettet fett. |

36 Diabetes

37 Hva er diabetes mellitus (sukkersyke)?
En livslang tilstand med vedvarende forhøyet blodsukker Ved type 1-diabetes er det mangel på det blodsukkersenkende hormonet insulin Ved type 2-diabetes,  er det (delvis) mangel på hormonet insulin samtidig som det eksisterende insulinet virker dårlig

38 Behandlingsmål Yngre (< 80 år)
Fastende blodsukker bør vanligvis ligge mellom mmol/L Blodsukker ellers i døgnet bør være mellom 4, mmol/L Dette tilsvarer glykosylert hemoglobin A1 (HbA1c) lavere enn 7% Jevnt blodsukker, mindre senkomplikasjoner

39 Behandlingsmål Over 80 år
Fastende blodsukker bør være mellom 6-9 mmol/L Blodsukker ellers i døgnet bør være mellom mmol/L Dette tilsvarer glykosylert hemoglobin A1 (HbA1c) lavere enn 9% Brukeren skal ha det bra (symptomreduksjon)!

40 Viktige spørsmål Hvor gammel er personen?
Hvilket livsperspektiv har personen? Hva slags behandling av diabetesen har pasienten? Er blodsukkeret bra regulert? Styrer personen behandling og blodsukkermåling selv? Har personen god forståelse av sin sykdom og hva som påvirker blodsukkeret?

41 Hva påvirker blodsukkeret?
Regelmessige måltider, 4-5/dag Karbohydrater, typer og mengder Kostfiber Tilberedning; rått, kokt, flytende, fast Måltidets sammensetning og størrelse Type og effekt av medisinen som brukes Fysisk aktivitet Psykiske faktorer

42 Karbohydratrik mat Kostfiber Stivelse Sukker
Hele korn, grove korn-produkter, gryn Grønnsakerfrukt, bær Nøtter, frø Stivelse Poteter Ris Pasta Mel, korn Mais Banan Sukker Frukt, bær Melk Hvitt sukker Øl

43 Karbohydrater Sukkerrike matvarer Begrense til en ”porsjon” per måltid
Eks på porsjoner: Brunost til en brødskive Tynt lag syltetøy, helst lett 1 glass melk (1.5 dl) ½ glass juice 1 liten dessert- eller kakeporsjon                                                Individuelt

44 Karbohydrater Stivelsesrike matvarer
Poteter, ris, pasta, brød, mel, kornprodukter med lite fiber: Tallerkenmodellen: ca 1/3 – ¼ av måltidet, i kombinasjon med fiberrike matvarer, særlig grønnsaker

45 Karbohydrater Kostfiber Grønnsaker – brukes fritt
Grove kornprodukter – se tallerkenmodellen Belgvekster – se tallerkenmodellen Frukt, bær – 2-3 porsjoner jevnt over dagen Nøtter – obs overvekt pga fettinnhold

46 Søtningsstoffer Kunstige stoffer som i ”Suketter”, ”natrena” osv. kan brukes tilsvarende normal mengde sukker. Gir ikke energi eller stigning av blodsukker. Sukkeralkoholer gir energi og blodsukkerstigning ved stort inntak. Fruktose gir sammen energimengde som sukker, men tas opp noe annerledes. Øker fettstoffer ved stort inntak. Splenda gir en mer sukkerlik smak uten å påvirke blodsukker eller gi energi. Kan bruke samme volum som sukker i oppskrifter.

47 Enkel sjokoladekake 30 stykker 350 g (6 dl) hvetemel
150 gr (2 dl) fin sammalt hvete 4-6 ss sukker 3 ss kakao 4 ts bakepulver 2 ts vaniljesukker 5 dl lettmelk 1 egg 100 g smeltet myk margarin eller ca 1 dl smakløs olje 2 ts flytende søtstoff (kan sløyfes)

48 Praktiske råd Fordel sukkerrik mat utover dagen
Bruk mer fiberrike ”godsaker”: mer frukt og bær i desserter og kaker, mer sammalt mel, gryn og malte nøtter i desserter, kaker og bakst Det er som regel ikke noe problem å halvere sukkermengder i kaker og bakst Bruk heller tynt lag pålegg og lite glass melk enn å kutte helt ut Jo mindre raffinert matvaren er, jo gunstigere for blodsukkeret

49 Hvilke råd er viktige for å forebygge livsstilssykdommer?
Mer frukt og grønt, bær og nøtter – ”5 om dagen” Mer umettet fett, mindre fett totalt – reduserer bl.a. fortetning av blodårene Grove kornprodukter – bidrar med fiber og antioksidanter Ikke mer kalorier enn at vekta holdes på et normalt nivå Matvarer med langsomme karbohydrater, lav GI?

50 Tallerkenmodellen Brød Kornvarer Pasta, Ris Poteter Frukt Bær
Grønnsaker Kjøtt Fisk Melk Egg. Melkeprod Nøtter og frø Belgvekster

51 Hva er målet med kostrådene som gis ved diabetes?
God blodsukkerregulering Forebygge senkomplikasjoner og livsstilssykdommer? Gi kunnskap og trygghet til å kunne ta egne valg? Ikke påføre diabetikeren skyldfølelse, dårlig samvittighet eller et dårlig forhold til mat!

52 Dietter og spesialkoster
Har du yrkesstolthet? Er du glad i jobben din? Er du opptatt av kundene dine? Hva er utfordringene? Kan du nok? Om ulike tilstander og dietter Om den som skal ha maten Er du interessert i å gjøre noe nytt?

53 Tiltak ved lavt mat- og drikke-inntak
Regelmessige måltider, 6-8 i døgnet Berikning Energi- og næringstett kost Evnt annen ernæringsstøtte (drikker, sonde)

54 Havregrøt Over 5 ganger så mye energi, samme volum. Eksempel:
Havregrøt på vann: kcal Havregrøt på H-melk: kcal +3 måleskjeer Nutrison powder: 280kcal Tilsatt 2ss kremfløte: kcal Over 5 ganger så mye energi, samme volum.

55 Spinatsupper Spinatsuppe (mager) 1 liter buljong 400 gr spinat jevning
1/2 dl fløte krydder Spinatsuppe (fet) 8 dl lettmelk 400 gr spinat 50 gr fl. marg. eller olje jevning 2 eggplommer 1 dl fløte buljong, krydder Bruk gjerne andre grønnsaker!

56 Spinatsupper Spinatsuppe (mager) 100 kcal 5 gr protein 4 gr fett
Spinatsuppe (fet) 400 kcal 15 gr protein 29 gr fett

57 Yoghurt Per beger 125 ml = ca 120 kcal Med 1 ss olje = ca kcal

58 1 ss 3 ganger om dagen gir 300 kcal ekstra!
Rapsolje i maten 1 ss 3 ganger om dagen gir 300 kcal ekstra! …. i eggerøra, havregrøten, semulepuddingen, vaffelrøra, smoothiesen, i kefir over flatbrødsoll eller vassgraut, kveldssuppa…. Bare fantasien begrenser!

59 Alternativer Tidlig frokost kl 7, senkvelds eller nattmat
1 kopp havrevelling (1 dl H-melk, 2 ss fløte, ss havregryn, 1 ss rosiner, 1 ss ubl saft) 276 kcal og 5,3 gr protein Mer pålegg: ½ sk brød med margarin, skinke og ost, ½ sk brød med ½ egg og ansjos 268 kcal og 14 gr protein (- ost og ansjos 190 og 9)

60 Berik med mer kalorier i alle måltider
Ost revet ost på supper, pastaretter, til gratinering Fløte, evnt soyabasert i supper, gryteretter, grøt Eggeplomme i gryteretter, supper Smør/margarin/olje På grøten, i supper, gryteretter, steking, saus Seterrømme/Creme fraiche - saus, i gryteretter, ved siden av kake/frukt Næringspulver, næringsdrikker - Finnes også varianter som er helt melkefrie

61 Lag en Smoothies! Jordbær og pæredrøm
1 kurv jordbær og 2 modne pærer mikses med 6-8 isbiter og 3 dl farris 1 gl gir 46 kcal, 0,6 gr protein Blå fløyel 2 dl Biola blåbærdrikk, 1 banan og 2 dl frosne blåbær Blandes. Søt evnt med 1 ts honning 1 gl gir 160 kcal, 4,9 gr protein Appelsingodt 4 egg piskes med 6 ss sukker. Bland i 1,5 dl fløte og 5,5 dl H-melk. Press i saften av 5 appelsiner 1 gl gir 275 kcal, 6 gr protein

62 Velg riktig produkt Sans Eple/pære 125 ml gir 66 kcal
og 5,3 gr protein Nyt Eple/pære 125 ml gir 170 kcal og 3,9 gr protein

63 Overvekt-overernæring
Regelmessig måltidsmønster Porsjonsstørrelse Mager mat, god metthetsfølelse Tallerkenmodellen til alle hovedmåltider Bevisstgjøring vaner

64 Porsjonseksempel 2 poteter, 2 kjøttkaker, 200 gr grønnsaker, 3/4 dl saus Totalt 495 kcal, 22 gr fett 1 potet, 4 kjøttkaker, 125 gr grønnsaker, 2 dl saus Totalt 630 kcal, 36 gr fett ½ dl oljedressing gir 200 kcal!

65 Kaffematen… 2 havrekjeks = 150 kcal 1 stk marsipankake = 290 kcal
1 stk gulrotkake = 112 kcal 1 stk hvetekringle = 130 kcal 3 stk Mariakjeks= 80 kcal

66 Laktoseintoleranse Mangler enzymet laktase som bryter ned melkesukkeret i tarmen Medfødt defekt eller enzymet har blitt borte på grunn av endrede forhold i tarmen (antibiotika, cøliaki, stråleskade, genetisk) Diare, luftsmerter, lys avføring

67 Spalting av melkesukker
Glukose NB: Laktosereduserte produkter Laktose tas sakte opp i tarmen og har en lav GI. I laktosereduserte produkte er laktosen spaltet – det gir et rasker opptak i tarmen og høyere GI Laktose blir ikke omsatt av kariesbakterier – spaltet laktose bli det. Men: Spaltet laktose er ikke ”tomme kalorier” Har ikke vært fokus på dette, men det kan komme Laktose (melkesukker) Laktase (spalter laktose) Galaktose

68 Toleranse for mengde laktose er individuell
Laktoseintoleranse Toleranse for mengde laktose er individuell For mye gir ubehag Det er mye laktose i ”melkemat”: melk, rømme, fløte, yoghurt, is, pannekaker, vafler, grøt, brunost osv. Det er lite laktose i: hvitost, smøreoster, laktoseredusert melk Kan bruke Kerulac eller Kerutabs (laktase) ved spesielle anledninger

69 Laktosereduserte produkter
TineMelk Lett Laktoseredusert  TineMelk Kakao (skolemelk)  Biola Småflasker Biola Fruktdrikk  LITAGO Yoghurt LITAGO Lettere Sjokolademelk Og melkefrie produkter Se på allergimat.no Se på tine.no

70 Melkeproteinallergi Ingen form for melkeprodukter kan spises
Kan få alvorlige reaksjoner ved inntak Alle varedeklarasjoner må leses nøye slik at det ikke finnes noe melk i produktet: melk, kumelk, smøreost, tørrmelk, Crème fraiche, fløte, is, kasein, kaseinat, kesam, kvark, laktalbumin, margarin, myse, mysepulver, ost, ostepulver, rømme, smør, yoghurt, yoghurtpulver. Betegnelsene krutonger, sjokolade, kjeks og strøkavring kan også skjule melk. Kakaosmør har ikke noe med vanlig smør å gjøre og kan trygt brukes OBS! melk fra geite, esel og hoppe

71 Melkeproteinallergi Melk og –produkter må erstattes med annen mat, særlig med tanke på proteiner, kalsium, jod og ulike B-vitaminer Annen drikkemelk: soya, ris, havre, sesam I mat: alt. drikkemelk, kokosmelk, Odense Erlet (palmekjerneolje) Det finnes alternativer til yoghurt, ost og is, basert på blant annet soya                       

72 Melkeproteinallergi Fløteerstatning kalsiumberiket melk Mokkadessert
                                                                                                                    Fløteerstatning kalsiumberiket melk Mokkadessert Alternativ-mat.no

73 Melkeproteinallergi                                                                                                                     Ingredienser : Filtrert vann, økologisk brun ris (delvis malt), kaldpresset tistelolje og havsalt. Energi : Per porsjon : 250 ml = Kcal 120 protein 1,0 g, karbohydrat 24,0 g, fett 2,2 g, kolesterol 0 g, natrium 80 mg. Kumelk: 3.3 gram protein

74 Melkeproteinallergi                                                                                                                    

75 Melkeproteinallergi                                                                                                                                                                                                              

76 Nettsider

77 Cøliaki Sykdommen er kronisk, immunologisk reaksjon på gluten som fører til ødeleggelse av tarmens slimhinne Gluten finnes i hvete, rug, bygg Dersom man ikke opprettholder et strengt glutenfritt kosthold vil tarmen igjen forverres Total omlegging Må erstatte glutenholdig mat med mat som også erstatter næringsstoffene fra korn (energi, protein, jern, tiamin, niacin, fiber)

78 Gluten Ikke gluten Mais/polenta Ris Hvete, hveteprotein Frø, Quinoa
Hirse Bokhvete Teff Sojamel Potetmel Sagogryn Arrowrot Johannesbrødkjernemel Glutenfri havre Tragant Maltodekstrin, maltose, maltsukker Hvete, hveteprotein Gluten Samalt hvete, kli Rug Bygg Tricale/rughvete Spelt/dinkelhvete Durumhvete Couscous Kamut (egyptisk hvete) Dhurra Malt, maltekstrakt Uren havre

79 Hvordan gjøre et glutenfritt kosthold godt?

80 En litt sunnere ostekake Ingredienser
2 ½ dl små havregryn (glutenfrie?) 1 plate kokesjokolade 1 pk. gelépulver med bringebærsmak 1 beger cottage cheese ½ l fruktyoghurt med skogsbær Med denne ostekaken kan du unne deg å skeie ut med god samvittighet. Fremgangsmåte Rist havregryn i tørr stekepanne til de er sprø. Smelt sjokoladen i vannbad og rør den sammen med havregrynene. Klem massen ut i en 24 cm springform. Dekk gjerne bunnen med bakepapir, da er kaken lettere å få ut av formen. Lag gele med halv vannmengde. Avkjøl den, men pass på at den ikke stivner. Mos cottage cheesen så den blir glatt og rør den sammen med yoghurten. Rør inn geleen og la det stå til det tykner. Hell ostemassen over havregrynsbunnen i formen, og la kaken stå i kjøleskap til den stivner. Pynt med sesongens friske bær. Laktoseredusert – kan bruke Litago eller soyabasert yoghurt og droppe cottage cheese

81 Hvordan øke fiberinnhold?
Glutenfrie melblandinger og ferdig brød relativt fiberfattig Alternativer til brød er varme lunsjer eller salater – godt med grønnsaker Glutenfrie kornblandinger, mange nye kornslag Berike med fiber fra: fiberhusk, ren havre, linfrø, hirse, roefiber, nøtter, frø Mer frukt og grønnsaker Belgvekster Bruk fantasien!!!

82 Enormt produktutvalg                       Tenk variasjon og smak! Bruk fantasien!

83 Mange ulike interesser…
Noen av våre mest kjente ernæringsfagfolk har gått hardt ut mot ’outsidere’ ’Rebellene’ har først og fremst nådd publikum vi bøker som har solgt bra, evnt. også via ukeblader, og deltakelse i radio- og TV-programmer Hvem har rett, hva er sant? Hva karakteriserer de forskjellige diettene, og er de forsvarlige å prøve ut? Dokumenter det du sier! Du er ikke oppdatert! Dagbladet

84 Kostholdsfilosofi Kostholdsfilosofi = det teoretiske rammeverket en tenker og handler ut fra. Etablert ernæringsforskning jobber innenfor ett slikt rammeverk, dvs det vitenskapelige Motediett en diett som avviker vesentlig fra ’det vanlige’ som begrunnes utfra erfaring eller spesielle teorier som oppstår i utkanten av, eller helt utenfor, etablerte fagmiljøer som ofte har mangelfull, eller mangler helt, vitenskapelig dokumentasjon for effekt (selv om dette hevdes av tilhengere) som får store oppslag i tabloid- og ukepresse

85 De meste solgte hos Tanum bokhandel nå:
Blodtypedietten (3 bøker) (Peter D’Adamo: WEM3) Bedre uten brød (Christian Allan: Lille måne) Mat som forbrenner fett (Caroline Shreeve: Gyldendal) Matvaretabellen Fedons metode (Fedon Lindberg) Spis deg sukkerfri (bok om diabetes) (Lars Eril Litsfeldt) Slank med ketolysekuren (Torkil P. Andersen) Gå ned i vekt med South Beach-dietten (Bli kvitt magefettet) Dr. Arthur Agatston. Vin-dietten (Roger Corder) Aldri mer vektproblemer. (Dr. Phil: Arneberg forlag) Atkins, ”Spis deg glad”-serien og ”Sonedietten” nesten ikke solgt i dag

86 To hovedgrupper motedietter
’Helse-dietter’ Frem til ca 1985 var helsedietter nesten alltid en eller annen form for vegetardiett Slankedietter - Norske klassiske: Grete Roede, Libra med mer - Atkins I dag: Mange motedietter som passer i begge kategoriene: ’Fedon-dietten’, Steinalderdietten, Blodtypedietten etc. De hevder at de BÅDE kan gjøre deg slankere og hjelpe deg med en rekke livsstilssykdommer. To hovedtyper av disse diettene: A: De som tar utgangspunkt i mat med langsomme karbohydrater B: De som tar utgangspunkt i steinalderen og hva genene våre er tilpasset

87 Forskjellig teoretisk ”innpakning”
Teori A Teori B Teori C Teori D Det som i praksis ligger på tallerkenen, veldig likt fra diett til diett

88 Uansett diett… Pasientens ønsker må respekteres
Vi kan være interesserte Vi kan komme med råd om ønskelig eller nødvendig Det aller viktigste er at den enkeltes ernæringsmessige behov dekkes. En skal trives med det kostholdet en velger eller ha en klar gevinst av å velge det.

89 Hvilken konsistens? Tyntflytende Tyktflytende Findelt Gele Farse
C-kost

90 Hvorfor endret konsistens?
Sårhet/tørrhet Tyggeproblemer Svelgeproblemer (dysfagi) Trange partier Malabsorbsjoner Lag noen type koster på din institusjon som er definert for bestemte grupper

91 Et normalt svelg består av fire faser:

92 Når en person lider av dysfagi kan følgende problemer oppstå:

93 Endret konsistens Konsistensen bør være så fast som mulig:
Gir mer næringsstoffer Større variasjon (smak, utseende) Følelsen av å være mest mulig ”normal” Kost med endret konsistens må berikes Pasientens behov for endret konsistens må vurderes kontinuerlig

94 Utbredelsen av dysfagi er vist å være så mye som:
74 % av alle sykehjemspasienter 15 % av alle inneliggende sykehuspasienter 65 % av pasienter som har hatt slag

95 Årsaker til dysfagi Nevrologiske problemer som slag, Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, Multippel sklerose og demens Svulst i hode og nakke Huntingtons sykdom Cerebral parese Innsnevring i svelget Generell svekkelse

96 Symptomer ved dysfagi Manglende appetitt og/eller vekttap
Smerter når man svelger Ubehag i halsen eller brystet Mat klistrer seg fast i halsen Hoster opp mat, væske eller spytt Sikler når man spiser eller drikker

97 Kost ved svelgvansker Glatt, sammenhengende konsistens
Uten klumper og biter Bedre kontroll over maten Eks puddinger, gele, fromasj Utfordringen er variasjon og næringsinnhold Bindemiddel som potetmel eller gelatin Men løser seg i kontakt med Amylase

98 Nutilis Nutilis er amylasersistent
Hva når spytt blir med opp i koppen? Konkurrentenes fortykningsmidler (rosa er fri væske) Nutilis beholder konsistensen

99 Nutilis fortykningsmiddel
400,- kr

100 Kommunikasjon og samarbeid
Kartlegge matbehov hos brukeren ved innkomst Viktig med godt samarbeid mellom kjøkkenet og avdelingen Unngå misforståelser Avklare muligheter Oppfølging av ernæringsstatus Følge opp evnt. behov for endring

101 Oppmuntringer Du har noe viktig å bidra med!
Si fra til de andre om det som er viktig. Kommunikasjon gir resultater. Viktig med godt samarbeid mellom kjøkkenet og avdelingen Unngå misforståelser Avklare muligheter Vær yrkesstolt!

102 Nyttige nettadresser www.hev.oslo.kommune.no www.dinkost.no
Det beste er å starte med Biola samme dag som det startes på en antibiotika-kur. Dosen bør være på minst 1 dl, og kan gjerne deles opp i flere porsjoner dersom det er problematisk å ta alt på en gang. Forsett å spis Biola noen dager etter kuren er avsluttet også. Ved reiser til subtropiske klima er diaréforekomsten så høy som 20-50%, noe avhengig av hvor man reiser. Risikoen for diaré på reise kan reduseres med om lag 40% ved å ta LGG/Biola i forkant av, og under, reisen. En billig og enkel måte å bedre utbyttet av ferien på!

103 Oppskrifter og ideer

104 Appelsin og gulrotsuppe
Ingredienser 1 stk. løk hakket 500 g gulrot i tynne skiver 1 båt hvitløk hakket 10 g ingerfær revet 1 ss smør 1 l hønsebuljong (utblandet) 2 dl appelsinjuice 2 ss lettrømme 1 ss kruspersille finhakket 1 ts salt ½ ts pepper Appelsin, gulrot og ingefær er nydelig sammen. Denne suppen er en fargeklatt av en smaksrik og enkel middag. Fremgangsmåte Fres løk, gulrøtter, hvitløk og ingefær i smør til det er mykt, men ikke brunt. Hell på hønsebuljong og kok grønnsakene til de er godt møre. Mos suppen og kok den opp med appelsinjuice. Smak suppen til med salt og pepper og server den rykende varm med en topp rømme og grønt.

105 Linsesuppe 1 stor løk, finhakket 2 fedd hvitløk, knust ½ ts gurkemeie
1 ts karri ½ ts chili 1,4 l kyllingkraft/vann og buljong 200 g røde linser 1 boks tomater Salt, pepper Hakket persille Fres løk og hvitløk i litt olje ca 1 minutt og tilsett krydder.Tilsett vann, kraft og resten av ingrediensene. La det koke opp. Legg på lokk og la suppen surre på svak varme i 45 minutter. For jevn suppe, bland gjerne alt godt med stavmikser. Server suppen med et persilledryss.

106 Grønnsakspai (4 porsjoner)
¼ knollselleri ¼ kålrot 2 gulrøtter 2 rødløk 1 hvitløksbåter 150 gr kylling eller kalkunfilet i biter Litt lys balsamicoeddikk Rens, skrell og strimle opp grønnsakene. Hakk rød- og hvitløk, og skjær kalkun/kyllingfileten i terninger. Varm en stor panne, ha i litt olje og fres langsomt slik at grønnsakene avgir fuktighet. Krydre godt med urter, pepper og salt. Når blandingen har blitt gjennomvarm og har falt sammen, tar du den vekk fra varmen.

107 Grønnsakspai (forts) 3 egg 2 dl Cottage cheese
50 g smøreost (f.eks Philadelphia light) Havsalt og nykvernet svart pepper Ulike urter om ønskelig. 4 ss ristede pinjekjerner eller solsikkefrø Pisk egg, cottage cheese og ost, og krydre med salt og pepper. Bruk gjerne stavmikser hvis du vil mose opp klumpene i cottage cheesen. Legg grønnsakene i en ildfast form og hell egg/ostemassen over. La den stå ca 30 minutter på 190 grader. Dryss pinjekjerner eller solsikkefrø over etter ca 20 min. Server litt lunken med salat og brød. Dryss gjerne litt hakkede urter over.

108 Salt Salt = NaCl Natrium (sodium) bør reduseres, særlig med tanke på blodtrykk Nordmenn spiser ca 10g salt per dag Generell anbefaling: 5 g Ved restriksjon: 2-4 g 50% av saltet vi spiser kommer fra halv og helfabrikata

109 Saltrike matvarer Speket, røkt eller saltet kjøtt og fisk
Ferdigmat (poser, hermetikk, frossenmiddag)‏ Pickels, oliven, kapers, surkål osv Kaviar, sild, reker Potetgull, salte nøtter Brød og bakevarer Melk og melkeprodukter

110 Smak uten salt Krydder og urter gir mye smak
Sitronsaft, eddik, balsamico Selleri, ingefær, hvitløk Bake i folie fremfor å koke Bruk lite kokevann/damp La grønnsaker og poteter trekke sammen med fisk/kjøtt Vanesak!

111 Salterstatninger Vanlig salt (NaCl) består av ca 40% Na Seltin
50% NaCl + 40%KCl 20% Na Lo-salt 33%NaCl + 66%KCl 13% Na Urtesalt, hvitløkssalt, soyasaus, grillkrydder etc inneholder mye natrium