Nye læreplaner – nye utfordringer?! Fysikermøtet 2005

Presentasjon om: "Nye læreplaner – nye utfordringer?! Fysikermøtet 2005"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nye læreplaner – nye utfordringer?! Fysikermøtet 2005
Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen Anders Isnes

2 Relevante læreplaner? Anders Isnes

3 Nye læreplaner Generell del videreføres
Broen erstattes av Læringsplakaten Gjennomgående læreplaner for hele grunnopplæringen Mindre detaljerte læreplaner Mål for elevenes læring Lokal metodefrihet Mål for grunnleggende ferdigheter integreres i alle fag på fagenes premisser Anders Isnes

4 Det nye læreplanverket
Generell del Rammeverk for kvalitet – læringsplakaten Læreplaner for fag Anders Isnes

5 Sammenhengende naturfagplan fra 1. årstrinn til 11. årstrinn
Kompetansemål etter 2., 4., 7., 10. og Vg1 Anders Isnes

6 Kompetansemål i faget Mål for elevens læring
Beskriver hva eleven skal kunne mestre/gjøre etter opplæring på ulike trinn Utformet innenfor hovedområdene i faget Uttrykker det sentrale innholdet i faget Anders Isnes

7 Kompetansemål i fagetforts
Konkrete og forståelige å forholde seg til for lærere, elever og foreldre Mål som de fleste elever skal kunne nå, men med ulik grad av måloppnåelse Formuleres slik at elever skal kunne vurderes i forhold til disse Anders Isnes

8 Uklare og mange mål i L97 og R94
Bli kjent med: 32 ganger Arbeide med: 17 ganger Gjøre forsøk: 13 ganger Lære om: ganger Drøfte: ganger Få erfaring/øve: 3 ganger Krav om læring? Anders Isnes

9 Antall ”mål” 1.-4. kl 5.-7. kl 8.-10. kl Vg1 L97/R94 41 48 70 38
Udir 17 30 24 Per 14+24 28 39 35 Anders Isnes

10 Grunnleggende ferdigheter
å kunne lese å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne regne å kunne uttrykke seg muntlig å kunne bruke digitale verktøy Anders Isnes

11 Naturfagplanen Grunnskolen
Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi og design Anders Isnes

12 Forskerspiren Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen. Anders Isnes

13 Forskerspiren etter 10. årstrinn
planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning, og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen Anders Isnes

14 Teknologi og design Arbeidet med teknologi og design kan beskrives som en prosess knyttet til det å planlegge og å framstille produkter. Teknologi og design er flerfaglig med tyngdepunkt i fagene Naturfag, Matematikk og Kunst og håndverk. Anders Isnes

15 ToD etter 10. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet teste og beskrive egenskaper hos materialer som skal brukes i en produksjonsprosess gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike Anders Isnes

16 Naturfagplanen Vg1 Forskerspiren Bærekraftig utvikling
Ernæring og helse Stråling og radioaktivitet Energi for framtiden Bioteknologi Anders Isnes

17 Forskerspiren etter Vg1
Planlegge og gjennomføre undersøkelser i samarbeid med andre der en identifiserer og varierer parametre Gjennomføre enkle datasimuleringer for å illustrere naturfaglige fenomener og teste hypoteser Forklare og vurdere hva som kan gjøres for å redusere usikkerhet og feilkilder i målinger og resultater Vurdere og argumentere for gyldighet og kvalitet av egne og andres observasjonsdata Anders Isnes

18 Naturfag for yrkesfag 2 timers kurset som ekte delmengde av 5-timers kurset: Hvorfor??? Relevans Likeverdighet eller likhet? Generell studiekompetanse Anders Isnes

19 Timer til programfag Vg2: 15 timer Vg3: 15 timer Anders Isnes

20 Prinsipper for valg av programfag i studieforberedende utdanningsprogram
elevene må velge 2 fag på minimum 10 uketimer hver innen valgt programområde Resten av timene til programfag, dvs. 10 uketimer kan velges innen hele utdanningsprogrammet Alle programfag er likestilte med hensyn til timetall: 5 t Anders Isnes

21 Forslag til programfag
Programområder i studiespesialiserende utdanningsprogram. Programområde Realfag. Felles programfag Programområde Språkfag Programområde Samfunnsfag og økonomi Programområde Formgivingsfag Matematikk Engelsk Historie og filosofi Kunstfag Kjemi 2. Fremmedspråk Næringslivsøkonomi Teknologi og design Fysikk Latin og Gresk Samfunnsøkonomi Kunst og formkultur Biologi Kommunikasjon og kultur Markedsføring, strategi og ledelse Informasjons- teknologi Politikk og samfunn Geofag Medie- og informasjonskunnskap Teknologi og forskningslære Rettslære Anders Isnes [1]

22 Problemer med matematikk
eller Resultat foreløpig: både i realfaglig matematikk og i samfunnsfaglig matematikk, men 3 timers varianten er der fortsatt i Vg2 Kanskje mulig med et valgfag til på 3 timer Anders Isnes

23 Konsekvenser av matematikkløsningen
Geofag: 3 + 5 Teknologi og forskningslære: timer 3 timers valgfag i matematikk med utgangspunkt i valgfrie emner i høyeste kurs Anders Isnes

24 Muntlige og skriftlige ferdigheter
Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i fysikk innebærer å beskrive egne observasjoner og erfaringer fra naturen, fra eksperiment og fra informasjon fra medier, Internett og andre informasjonskanaler. Å formulere spørsmål og hypoteser og å bruke fysikkfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger, gi konstruktive tilbakemeldinger og presentere resultater er viktig i fysikkfaget. Anders Isnes

25 Leseferdigheter Å kunne lese i fysikkfaget dreier seg om å trekke ut, tolke og reflektere over den informasjonen som finnes i fysikkfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i fysikk forutsetter også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, diagrammer og symboler og krevende fagspesifikke tekster. Å kunne sette seg inn i nye områder av faget ved å lese egnet litteratur er en viktig del av kompetansen. Anders Isnes

26 Regneferdigheter Å kunne regne i fysikk er å bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater fra egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med fysikkfaglig innhold. Å regne innebærer også å bruke og tolke formler og modeller av virkeligheten, og å bearbeide og tolke ulike typer data. Å kunne regne vil også si å være i stand til å bruke metoder som er kjent fra matematikkfaget. Sentralt er bruk av vektorer, parametrisering av kurver og differensial- og integralregning. Anders Isnes

27 IKT-ferdighet Å kunne bruke digitale verktøy til animasjoner og simuleringer kan bidra til å levendegjøre og utdype fysikkfaglig stoff. Å bruke digitale verktøy til utforskning, måling, registrering, analyse, dokumentasjon og publisering i forbindelse med forsøk er relevant i faget. Kritisk vurdering av nettbasert fysikkfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. Digitale verktøy gir mulighet til å simulere forsøk. Anders Isnes

28 Struktur i fysikkfaget
Fysikk A Grunnleggende fysikklover Atomet og universet Fysikk og teknologi Fysikk som vitenskap Å beskrive naturen med matematikk Forsøk i fysikken Fysikk B Grunn-leggende fysikklover Kvantefysikk og relativitetsteori Fysikk og teknologi Å beskrive naturen med matematikk Forsøk i fysikken Anders Isnes

29 Fysikk og teknologi Mål for opplæringen er at elevene skal kunne
beskrive forskjellen mellom ledere, halvledere og isolatorer ut fra en enkel modell av energinivåene i stoffene, og forklare begrepet doping av en halvleder forklare, skissere og sammenligne oppbygning og virkemåte til en diode og en transistor, og kunne gi eksempler på bruken av dem gjøre rede for virkemåten til todimensjonale, lysfølsomme detektorer i digital fotografering eller digital video gjøre rede for hvordan moderne sensorer karakteriseres, og hvordan viktige sensoregenskaper som oppløsning, dynamisk område og linearitet setter begrensninger på målinger Anders Isnes

30 Fysikk som vitenskap Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
forklare at intersubjektivitet og holdninger er viktige karakteristiske trekk ved vitenskapelig metodikk, og hvordan dette skiller vitenskap fra mange ”alternative” tradisjoner og fra religion forklare hvordan blindtester og dobbelt blindtester kan brukes for å avsløre placeboeffekt drøfte hvordan ulike fysiske teorier kan eksistere ved siden av hverandre til tross for at de kan være motstridende gjøre rede for naturvitenskapelige problemfelter hvor det ikke er oppnådd konsensus, og hvorfor det er så vanskelig å bli enige i slike situasjoner Anders Isnes

31 Å beskrive naturen med matematikk
Mål for opplæringen er at elevene skal kunne bruke parameterframstilling til å beskrive en-dimensjonal bevegelse til en partikkel, og kunne bruke derivasjon til å regne ut fart og akselerasjon når posisjonen er kjent. sette opp en matematisk modell for sammenhenger mellom fysiske størrelser funnet eksperimentelt bruke en matematisk modell som kilde for kvalitativ og kvantitativ informasjon, og vurdere gyldighetsområdet for modellen Anders Isnes

32 To nye programfag innen programområdet for realfag
Geofag Teknologi og forskningslære Anders Isnes

33 Strukturen i Teknologi, naturvitenskap og forskningslære
TNF A Teknologi og naturvitenskap Den unge ingeniøren Den unge naturfagforskeren Lokalt forsknings- og utviklingsarbeid TNF B Naturvitenskapelige arbeidsmetoder Forskningens betydning i samfunnet Naturvitenskaplige forskningsprosjekter Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori Anders Isnes

34 Den unge ingeniøren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
bearbeide materialer eller bygge faste og bevegelige konstruksjoner, og gjøre fysiske målinger på disse bruke ulike former for sammenføyninger og lage enkle elektriske og elektroniske apparater bruke kontroll- og styringssystemer i sammenheng med aktuelle apparater eller konstruksjoner demontere et apparat, forstå rollen de ulike delene har, kildesortere delene som evt. miljøavfall og gjenvinnbart avfall og avlevere dem etter miljøforskriftene utnytte perspektiver for å framheve figurer, dataassistert eller gjennom tegning Anders Isnes

35 Naturvitenskapelige forskningsprosjekter
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for problemstilling, organisering, måleutstyr, resultater, vurdering, presentasjon og finansiering knyttet til forskningsprosjekter delta i planlegging, gjennomføring og presentasjon av et større prosjekt med naturvitenskapelig problemstilling vurdere ett forskningsprosjekt i lys av andre arbeider som er publiserte innenfor det aktuelle forskningsområdet Anders Isnes

36 Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne angi noen hovedtrekk i den historiske utviklingen av vitenskapelige tenkemåter og arbeidsmåter gjøre rede for hovedideene til noen sentrale vitenskapsteoretikere og vitenskapsfilosofer forklare hva som menes med modell, teori, hypotese og lov kjenne til betydninger av naturvitenskapelig forskning ut fra nytteargumenter Anders Isnes

37 Geofagets struktur Geofag A Jorda i forandring Naturlige trusler
Geofaglig verktøykasse Geofag B Naturlige trusler Georessurser Geoforsking Geofaglig verktøykasse Anders Isnes