Opplæring om grunnleggende ferdigheter – profiler

Presentasjon om: "Opplæring om grunnleggende ferdigheter – profiler"— Utskrift av presentasjonen:

1 Opplæring om grunnleggende ferdigheter – profiler

2 Innføring grunnleggende ferdigheter
Intensjon: At veilederne har ens forståelse av begrepet og sammenhengen det står i har kunnskap og ferdighet nok til å identifisere/kjenne igjen tegn som kan indikere problemer er kjent med hvor de skal henvende seg videre for grundigere kartlegging og hjelp kan bruke profiler i en konkret samtale økt målretting av forskjellige arbeidsrettede tiltak

3 Hva mener vi når vi snakker om grunnleggende ferdigheter for voksne?
De ferdighetene du trenger for å være en aktiv deltaker i arbeids- og samfunnsliv Grunnleggende ferdigheter går på tvers av fag. Hensikten er å sikre en felles forståelse av hva vi snakker om. Det er lett å ta for gitt av vi har de samme forestillingene/forståelsen…. F eks åpne med å stille spørsmål: «Hva tenker DU på når du hører dette begrepet?» Summe to og to.På den måten må deltakerne tenke gjennom eget ståsted og prøve det mot andre. I tillegg kommer du tidlig i gang med å få folk i aktivitet/skape dialog.

4 Hva mener vi når vi snakker om grunnleggende ferdigheter for voksne?
Funksjonelle ferdigheter innen lesing skriving regning digital kompetanse muntlig kommunikasjon som den voksne trenger for å være en aktiv deltaker i arbeids- og samfunnsliv. Voksnes rett til grunnskoleopplæring er hjemlet i Opplæringsloven. Dette er de grunnleggende ferdighetene i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Viktige redskap for at den enkelte skal kunne klare seg i livet.

5 Gode grunnleggende ferdigheter er viktige fordi
de legger grunnlag for ny læring de øker mulighetene for å mestre omstilling i et arbeidsliv fullt av endring og utvikling de øker forutsetningene for å mestre foreldrerollen de svarer til samfunnslivets krav om å ha en velfungerende befolkning de kan hindre langvarig tilknytning til NAV de er viktige for et godt selvbilde Problematikken kan innvirke på mange sider av et menneskes liv. Hvis du skal peke på noen områder/forhold som dette kan ha en avgjørende betydning for, hva vil du peke på da? La deltakerne reflektere og summe litt over dette. Ser vi på samfunnsutviklingen kan vi vel trygt si at betydningen av å mestre gruf ikke blir mindre …….

6 Grunnleggende ferdigheter legger grunnlag for å
mestre arbeidet på en sikker og trygg måte mestre annet arbeid/nytt arbeid/yrke ved omstillinger og nedleggelser sikre og bygge ut egen utdanning skaffe/utvikle egen fagkompetanse kjenne til og nyttiggjøre seg offentlige tilbud følge opp barn i skole og fritidsaktiviteter delta i felles aktiviteter som foreninger/organisasjoner delta i demokratiske prosesser i samfunnet på ulike nivå

7 Er det grunn til bekymring i Norge?
voksne nordmenn i aldersgruppen 16 – 65 år har så svake lese- og regneferdigheter at de vil ha problemer i arbeids- og samfunnslivet I bekymringsgruppen finner vi 8 % av de som er i arbeid 20 % av de arbeidssøkende 27 % av personer på ulike trygdeordninger 24 % av gruppen hjemmeværende 43 % i gruppen ikke-vestlige innvandrere Hensikt: Å sette dette inn i en større sammenheng. Å reflektere over omfanget – gjenspeiles dette på innrettinga av de tiltak vi bruker og de avklaringer vi gjør? «I hvilken grad tenker dere at det er grunn til bekymring i Norge? Hva er deres erfaringer? Hva synes du å ha registrert som du mener støtter dette? Er det noen trekk som er tydeligere enn andre?

8 Etterspørsel etter ufaglært arbeidskraft i Norge
Sterk nedgang i behovet for ufaglært arbeidskraft. Kjenner dere som veiledere igjen denne utviklingen i deres NAV-hverdag? I hvilken grad, og på hvilken måte? De siste 50 årene har behovet gått ned med 60%, og det fortsetter å falle. 1/3 av alle mellom 16 og 65 år har problemer knyttet til dette, og opplever utilstrekkelighet i forhold til de krav som stilles i dagens arbeis- og hverdagsliv. Denne andelen er høyere blant arbeidssøkere og andre grupper som står utenfor arbeidslivet, enn blant de som er i arbeid. Virker begrensende på deltakelse. Vi ser at det i stadig mindre grad tilbys jobber som ikke forutsetter disse ferdighetene. Større krav til skriftlighet og dokumentasjon. Omfanget tatt i betraktning, kan en si at slike vansker blir relativ lite omtalt – noe som kan gjøre det ekstra belastende for den det gjelder. Det kan derfor i mange tilfeller ta tid og kreve en god tilnærming å få problemet avdekket.

9 Hva kan kjennetegne brukere med svake grunnleggende ferdigheter?
Vegrer seg eller unnviker lese- og skrive- og regnesituasjoner og/eller bruk av IKT Ønsker å ta skjemaer/tekster med hjem Får andre til å lese, skrive eller regne for seg Leser langsomt og usikkert, misforstår innholdet i tekster Leser fort uten å forstå Skriver og regner sakte og/eller feil Ved gjennomgang eller utarbeiding av cv Flere kjennetegn på Sjekklisten på Mange av veilederne ute på NAV-kontorene vil ja vært i berøring med denne problematikken – noen vil ha avdekket det i en tidlig fase, andre vil f eks ha opplevd at et tiltak, en jobb, en opplæring ble feilslått fordi det viste seg…. En bevisstgjøring på hvordan dette kan komme til uttrykk/hva som kan være «tegn» – kan bidra til å utvide veileders eget «register/repertoar» og dermed være bedre skodd til raskere å komme til hva som kan være egentlige hindringer for arbeid, utdanning etc. «Hva vil du si kan være kjennetegn som kan peke i retning av en problematikk som den vi snakker om nå? Når en har gått igjennom dette kan en eventuelt stille utfordringer dette stiller i rollen som veileder. (Kan forvente seg motstand mot ubehagelige innsikter – og motstand kan kanskjei seg selv være et tegn... Graden av tillit setter rammer for hvor nært en kan gå. Se muligheter framfor begrensninger. Viktig å skape forutsigbarhet, tydelig informasjon o.l. Timing – et spm kan i seg være godt, bare stilt på feil tidspunkt - , mot og interesse.

10 Arbeidsevne Muligheter Individets muligheter og begrensninger
Omgivelsenes krav og forventninger Muligheter Slike vansker begrenser brukers mulighetsrom. Viktig del av kartleggingen, slik at vi kan unngå å bidra til flere ikke-mestringsopplevelser. En god kartlegging gjør det letter å jobbe målrettet (Feil «diagnose» – feil «medisin» – dårlig resultat…)

11 Hvordan unngå gjengangere i NAV-systemet
Kompetansekartlegging er NAV- kontorets viktigste metode i behovsvurderingen for å få flere i arbeid. Brukere med svak grunnleggende kompetanse er erfaringsmessig vanskelig for NAV-kontorene å oppdage og bistå over i arbeid. Ofte blir disse brukerne ”gjengangere i systemet” uten at de får tjenester og tiltak som kan bidra til at de kommer i jobb.

12 Profiler for basisferdigheter på jobben med oppgave

13 Hva er profiler for basisferdigheter på jobben
De beskriver koblingen mellom grunnleggende ferdigheter og arbeidstakernes faktiske arbeidsoppgaver Grunnleggende ferdigheter helt nødvendig i et moderne arbeidsliv Beskriver ikke fagutdannelsen Kan brukes til enkel kartlegging Økt treffsikkerhet i bestilling til leverandør Realitetsorientering – motivering for opplæring Profilene er basert på læringsmålene for grunnleggende ferdigheter som er harmonisert med Kunnskapsløftet

14 Profiler for basisferdigheter på jobben
16 Profiler ferdige Muligheter for å lage egne profiler tilpasses den enkelte og de lokale behov Kort veiledning og wordfiler tilgjengelig Kommuniserer med deltakere – veiledere – bedrifter - opplæringsansvarlige Profilene kan også benyttes i ordinær videregående opplæring og være gode hjelpemidler i arbeidet med å yrkesrette fellesfagene i yrkesutdanningen. Her må instruktøren tilpasse innhold til egen presentasjonsmetode Eddie Pedersen, Vox • Side 14

15 Arbeidslivet er i en stadig endring
Alle yrker er under forandring Faglært og ikke faglært Digitaliseringen og krav til dokumentasjon på arbeidsplassen Kommunikasjon skjer via digitale medier Informasjon digitaliseres

16 Eksempel på profil: Pleieassistent Arbeidsoppgaver
delta i planlegging og fordeling arbeidsoppgaver for arbeidsdagen forberede og servere frokost, lunsj, middag og kveldsmat rydde beboernes rom og re senger delta i stell morgen, ettermiddag, kveld følge beboere til aktiviteter og avtaler samtale med beboerne gi vaktskifterapport både muntlig og skriftlig  

17 E K S M P L LESING Hver dag vil pleieassistenten:
• lese skilt og symboler • lese menyer • lese vaktlister • lese beskjeder fra kolleger, leder, for eksempel e- post, sms og gule lapper • lese ukeplaner, for eksempel enheten sin timeplan • lese i timeavtalebok, for eksempel beboernes avtaler lese ulike planer for stell, for eksempel tiltaksplan i elektronisk journal og arbeidsplan • lese vaktskifterapport og logger i journalen • lese diverse oppslag, for eksempel møteinnkalling E K S M P L

18 E K S M P L Regelmessig vil pleieassistenten:
• lese tiltaksplaner for beboere • lese informasjon om turer og andre sosiale aktiviteter • lese informasjonsbrev fra ledelsen • lese aktivitetsplaner, for eksempel for enhet og for hele sykehjemmet • lese aviser, ukeblader, bøker, for eksempel høytlesning for beboere Av og til vil pleieassistenten: • lese instrukser knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) for hygiene og brann • lese skjemaer og informasjon knyttet til rettigheter og plikter, for eksempel egenmelding, permisjon, medarbeidersamtale, taushetserklæringen E K S M P L

19 E K S M P L SKRIVING Hver dag vil pleieassistenten:
• fylle ut skjemaer, for eksempel avkryssing i skjemaer for daglige rutiner • skrive rapport i journalen, for eksempel dagsrapport ved vaktskifte • skrive beskjeder til kolleger, ledelse, pårørende, for eksempel e-post, sms og gul lapp • skrive inn avtaler inn i timeavtalebok • navnemerke beboernes tøy Regelmessig vil pleieassistenten: • fylle ut timeliste, for eksempel på papir eller elektronisk • fylle ut bestillingslister, for eksempel matbestilling Av og til vil pleieassistenten: • fylle ut skjemaer som taushetserklæring, egenmelding, permisjon, ferie, medarbeidersamtale • skrive møtereferat • skrive plakater og oppslag E K S M P L

20 E K S M P L Hver dag vil pleieassistenten:
• lytte til ønsker og behov som beboeren har • lytte til instrukser fra leder eller andre kolleger • småprate med beboere om været og dagligdagse rutiner • samtale med beboere, for eksempel ved frokost, lunsj og middag • samtale med beboere om dagens meny, aktiviteter og avtaler • ta i mot muntlige beskjeder fra kolleger og pårørende • lytte til muntlig rapportering fra forrige skift • gi muntlig rapport til kollega ved vaktskifte • samtale om rapport ved vaktskifte • samtale med beboer i en stellsituasjon, for eksempel fortelle beboer hva han/hun skal gjøre • informere beboerne om dagens avtaler • be om hjelp fra kolleger og forklare hva en trenger hjelp til • samtale med leder og kolleger om arbeidsoppgaver og planer for dagen E K S M P L

21 E K S M P L Regelmessige vil pleieassistenten:
• gi beboerne informasjon om ukas aktiviteter • ta i mot telefonbeskjeder, fra for eksempel pårørende, kolleger og ledere • samtale med beboerne om for eksempel familien og om gamledager • samtale med pårørende om beboer, for eksempel om tilstand og trivsel • samtale med beboere og kolleger om sosiale aktiviteter Av og til vil pleieassistenten: • samtale med kolleger rundt egen arbeidssituasjon • samtale ved dødsfall, med kolleger, beboere, pårørende og prest • ha medarbeidersamtale med egen leder

22 E K S M P L Hver dag vil pleieassistenten:
• måle en pasients temperatur, vekt • holde oversikt over en pasients væskeinntak (noteres i et skjema) • registrere og plotte en pasients temperatur i et diagram og følge med på avvik • vurdere tidsbruk i forbindelse med pleie av en pasient, påkledning, bading, dusjing, og lignende Regelmessig vil pleieassistenten: • kontrollere lagerbeholdning • kontrollere egen lønnslipp

23 E K S M P L Hver dag vil pleieassistenten:
• kommunisere med arbeidsgiver via e-post, for eksempel sending av avviksmelding • sjekke møter og avtaler • fylle inn opplysninger og skrive vaktrapport i elektroniske journaler • registrere arbeidstiden i elektroniske skjema Regelmessig vil pleieassistenten: • finne relevante skjema på Intranett for eksempel om medisinutdeling • finne oppdatert informasjon fra kommunens hjemmesider • finne fram tiltaksplaner i den elektroniske journalen • bruke standard tekstbehandlingsprogrammer • sende e-post med vedlegg Av og til vil pleieassistenten: • finne nye oppskrifter for næringsriktig mat • lagre aktivitetsplaner i mapper • sjekke HMS-rutiner på nettet • bruke digitale programmer i opplæringstiltak • hjelpe beboere med å finne informasjon på Internett E K S M P L

24 Faglærte og ikke faglærte profiler
Bussjåfør Butikkmedarbeider Lagermedarbeider Langtransportarbeider Maskinfører Pleieassistent Renholder Truckfører Barnehageassistent Blikkenslager Elektriker Rørlegger Tømrer Kantineassistent Driftstekniker (Vaktmester) HMS-arbeid for byggfag

25 Sjekk gjerne hjemmesiden:
Andre nyttige sider fra Vox Profiler: Læringsmål Det er laget en veiledning til læringsmålene Kursplanlegger:

26 Hvordan lage egne profiler
Ta utgangspunkt i en profil Klipp og lim fra forskjellige profiler ved behov Tilpass innhold til krav og behov fra arbeidsgiver / tiltaksinnhold Kutt ut ferdigheter som ikke trengs Tilpass profil til enkeltindivid Samarbeid gjerne med arbeidsgiver - opplæringsansvarlige Vær kreativ

27 Presiseringer omkring voksnes rettigheter for grunnskoleopplæring
Kunnskapsdepartementet har presisert at det den voksne trenger opplæring i også kan være en eller flere av de grunnleggende ferdighetene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.   De grunnleggende ferdighetene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet er: å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne lese - å kunne regne- å kunne bruke digitale verktøy” - å kunne uttrykke seg skriftlig Lenke til brev fra Udir med presisering

28 Ressurser –tiltak, verktøy og leverandører

29 Ressurser og virkemidler i samarbeidstiltak
Fylkeskommune innsatsfaktorer Kommune innsatsfaktorer NAV innsatsfaktorer Felles mål Tiltak - Videregående opplæring / fag- og yrkesopplæring - Karriereveiledning Realkompetanse-vurdering Oppfølgings-tjenesten Finansiering Kompetanse, Personell Regelverk Arbeidsrettede tiltak - AMO, Arbeidspraksis - Lønnstilskudd, Avklaringstiltak - Oppfølgingstiltak Inntekstsikring: Dagpenger ved arbeidsledighet Individstønad i tiltak, Arbeidsavklaringspenger (AAP) Finansiering av tiltak og ytelser Kompetanse, personell Regelverk Deltakere Få til en dialog med deltakerne om deres erfaringer med samarbeid med fylkeskommunen om karriereveiledning, nå og hvordan kan dette gjøres fremover? Er det mangler i dag, hvordan kan dette bli bedre? Hvordan fungerer samarbeidet med oppfølgingstjenesten? Har fk kapasitet på realkompetansevurdering? Benytter vi oss av dette tilbudet? Hvordan kan vi få NAV medarbeidere til å ha mer fokus på realkompetanse vurdering som et ledd i en mer målrettet bruk arbeidsrettede tiltak. Viktig med oppfølging/samarbeid med NAV medarbeidere som arbeider mot OT for å sikre at ungdommer følges opp av OT. Dialog med deltakerne om samarbeid med kommunen norskopplæring? Grunnleggende ferdigheter ? Hva må vi gjøre lokalt for å få kommunen til å ta mer ansvar? Hvordan kan vi bedre samarbeidet med voksenopplæringen? Jfr vår/ Eddies «eminente foil» om grunnleggende ferdigheter? Dialog med deltakerne om - NAV medarbeidernes kompetanse om de arbeidsrettede tiltakene «vårt kontor» har til disposisjon. Kjenner vi godt nok til de ulike leverandører ? I skjermet virksomhet? Øvrige leverandører innen amo? Vet medarbeiderne hvor de kan hente kunnskapen når de sitter i en veiledningssamtale. Kjenner NAV medarbeiderne innsøkningsprosedyrer i Arena? Grunnskole Grunnleggende ferdigheter Norskopplæring

30 Mulige ressurser Hvilke verktøy og hjelpemidler finnes?
Hvilke leverandører kan tilby kartlegging av grunnleggende ferdigheter? Hvilke leverandører kan tilby kurs med tilpasset opplæring i grunnleggende ferdigheter? Nb: Her må kompetanseveileder i forkant av kurs kartlegge ulike lokale og regionale ressurser jmf. de to neste foiler

31 Hvilke verktøy kan brukes? Og hvor finnes de?
Hvilke verktøy kan jeg som NAV ansatt bruke, og hvilke skal jeg ikke bruke? Nav-veileder skal henvise til rette instans ved behov (rolle som ”veiviser”)

32 Hvor kan man henvise for kartlegging av nivå grunnleggende ferdigheter
- - Fyll ut med konkrete leverandører - - - Må utarbeides lokalt – en oversikt må utarbeides av NAV fylke i forkant opplæringen. Bør være mest mulig komplett ift kontorområde og f.eks med hensyn til reiseavstand for bruker Oppgave: Instruktørene utarbeider et forslag til hvordan dette organiseres eller gjøres allerede i dag Før lokal opplæring må NAV fylke ha laget konkret oversikt Hvilke instanser kan NAV medarbeideren benytte i sin veiviser-rolle for å kunne bistå brukeren med å få kartlegge sitt nivå i grunnleggende ferdigheter? Hvilke instanser i eget distrikt kan gjennomføre opplæring i grunnleggende ferdigheter?

33 Hvor kan man bestille opplæring i grunnleggende ferdigheter
- - Fyll ut med konkrete leverandører - - Må utarbeides lokalt – en oversikt må utarbeides av NAV fylke i forkant opplæringen. Bør være mest mulig komplett ift kontorområde og f.eks med hensyn til reiseavstand for bruker Oppgave: Instruktørene utarbeider et forslag til hvordan dette organiseres eller gjøres allerede i dag Før lokal opplæring må NAV fylke ha laget konkret oversikt Hvilke instanser kan NAV medarbeideren benytte i sin veiviser-rolle for å kunne bistå brukeren med å få opplæring i grunnleggende ferdigheter? OBS. skjermet virksomhet kan ivareta personer med nedsatt arbeidsevne. Hva har vi av leverandører ift personer som ikke har nedsatt arbeidsevne,. Amo-leverandører ? Bør kartlegging/opplæring i grunnleggende ferdigheter i større grad ligge som en integrert del av amokurs i tiden framover. Oppfordre til en diskusjon i eget fylke når man kommer hjem; hvor dan kan vårt fylke bidra til at Nav medarbeidere får tilgang på kartleggingskompetanse/opplæringskompetanse for personer som har nedsatt arbeidsevne /personer som ikke har nedsatt arbeidsevne? Hvordan skal skal vi formulere inn vårt behov i ft amokurs vi skal kjøpe inn i tiden framover? Jfr kravspesifikasjon amo kurs kommer senere!!!!

34 Veiviserrollen – aktuelle samarbeidsaktører
Som Nav-veileder må jeg ha god kunnskap om de ulike instansene som kan kartlegge brukers behov for nødvendig hjelp: NAV Rådgivningstjeneste (RT) PPT Kommunal voksenopplæring Karrieresenteret Realkompetansevurdering/vgs Tiltaksbedrifter Hvordan henvise hvis mistanke om underliggende problemer knyttet til fysiske problemer syn, hørsel Hjelpemiddelsentralen Vox Få til en dialog/meningsutveksling om deltakernes kunnskap om/mening om NAV medarbeidernes evne og kunnskap til å ivareta veiviser-rollen? Knytte dette mot Sines introduksjonstime 1. dag. Knytte dette mot Eddies gjennomgang av profiler, og mot den gruppeoppgaven vi arbeidet med i går . I lokal opplæring må man legge vekt på å få informert deltakerne om hvordan de kan benytte ovenstående instanser som en hjelpeinstans som kan hjelpe veilederne til å kommet «ett skritt videre» for å hjelpe brukeren framover i ht aktivitetsplan/handlingsplan. NB, hvordan ser instruktørene for seg å gjøre dette? - diskusjon /få fram gode ideer.

35 AMO-kurs – momenter ift innkjøp av kurs/rammeavtaler/ivaretagelse av behovet for - leverandører som kan bistå med kartlegging av grunnleggende ferdigheter - leverandører som kan gjennomføre opplæring i grunnleggende ferdigheter

36 AMO kurs – grunnleggende ferdigheter
Vi anbefaler en høy grad av presisjon ved utarbeidelse av kravspesifikasjoner for tiltak og virkemidler for denne målgruppen som har behov for bedre grunnleggende ferdigheter. Jo strammere bestillingen er, jo mer standardisert vil opplæringen bli. Derfor bør kravspesifikasjonen for utlysning av kurs være presis på mål og krav som stilles, og samtidig angi noen fleksible rammer slik at behov for individuell tilrettelegging kan ivaretas.

37 Konkurransegrunnlaget: Grunnleggende ferdigheter viktige elementer – kan legges inn som element i kravspesifikasjon Ved utarbeiding av kravspesifikasjon om opplæring for brukere med svake grunnleggende ferdigheter er det spesielt viktig å være presis på: mål for opplæringen, jfr Vox’ læringsmål krav til instruktørers kompetanse (inkl etter- og videreutdanning), egnethet og antall pedagogisk metode og organisering, som ivaretar behovet for individuell tilpasning og fleksibel tilrettelegging av opplæringen krav til og mål for kvalitativ og kvantitativ rapportering samt informasjon om hva og hvordan denne skal brukes Krav til sertifisering i relevante kartleggingsverktøy tilpasset voksne

38 læringsmål Vox har utarbeidet læringsmål for grunnleggende ferdigheter for voksne. læringsmål med nivåbeskrivelser for grunnleggende ferdigheter for voksne utarbeidet ved Vox vil være til hjelp i utvikling av kursmodeller, og må ligge til grunn for fremtidig opplæring. læringsmålene kan være retningsgivende for planlegging, tilpasning og gjennomføring av opplæring i de ulike ferdighetene. Opplæringsplaner, som bør utvikles på grunnlag av kartleggingsresultater og i størst mulig grad tilpasses den enkelte deltaker, kan bygges opp rundt læringsmålene.

39 Opplæring I kravspesifikasjonen må opplæringen kreves tilrettelagt fleksibelt ut fra den enkeltes kartlagte faglige nivå og behov, med vekt på trening av de ferdigheter den enkelte har behov for. Ved tilbud om opplæring i grunnleggende ferdigheter til NAV-brukere, bør også den enkelte brukers uttrykte opplevelse av egen kompetanse vurderes.

40 Deltakerforutsetninger og tilpasset opplæring
Deltakernes ulike forutsetninger og utviklingspotensial understreker behovet for fleksible og tilpassede opplæringsløp av ulikt nivå, omfang og intensitet der grundige faglige kartlegginger danner grunnlaget for planlegging av opplæringen for den enkelte eller for mindre grupper. Det er avgjørende at deltakerne med utgangspunkt i resultatene fra kartlegginger kan starte på et nivå som samsvarer med egne forutsetninger Dette må ivaretas ved utarbeidelse av kravspesifikasjonen

41 Amo-kurs med introduksjon og avslutning
Det kan f.eks legges inn en introduserende modul med vekt på egenutvikling og bearbeiding av sosiale utfordringer før den konkrete opplæringen i basisferdigheter starter. Det kan legges inn en avsluttende modul med jobbsøk, formidling eller overgang til skole. Fleksible elementer som sikrer individuell tilpasning er varighet og omfang på kurs, differensiert nivå på opplæringen, ulik størrelse på deltakergrupper, ulik fordeling/vekting av opplæring og praksis, integrasjon mellom opplæring i senter og mulighet for å trene grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen. Dette er viktige elementer som er bestemmende for hvor fleksibel en individuell tilpasset kursgjennomføring kan innrettes.

42 Tilrettelegging av opplæring og arbeidspraksis
Tilrettelegging av opplæringen så praksisnær som mulig kan være et viktig prinsipp. Kombinasjonen av status som tiltaksdeltaker og oppfølging fra leverandør på en arbeidsplass, kan i enkelte tilfelle skape praktiske og etiske dilemmaer. Valg av arbeidspraksissted med lave krav til grunnleggende ferdigheter gjør det vanskeligere å få til en praksisnær opplæring og trening av grunnleggende ferdigheter.

43 Samarbeid NAV- kommune/fylkeskommune
Grunnleggende ferdigheter er en del av grunnopplæringen og kommunenes / fylkeskommunenes ansvar (opplæringsloven). Samtidig har mange av NAVs brukere behov for å styrke sine ferdigheter. Samarbeid og finansiering av opplæring i grunnleggende ferdigheter berører ansvars- og oppgavedeling mellom kommunesektoren og NAV, og bør sees i sammenheng med samarbeidsområder internt i NAV og mellom stat og kommune. Opplæring i grunnleggende ferdigheter hos voksne kan anbefales gjennomført i en samfinansiert modell

44 Samfinansiering - ansvarsdeling
Opplæring i grunnleggende ferdigheter hos voksne kan anbefales gjennomført i en samfinansiert modell Nærmere konkretisering av samfinansiering og aktørenes bidrag må avklares i hht regelverk og handlingsrom Kommunesektoren kan være kommunen når det gjelder grunnskolens område eller fylkeskommunen når opplæring i grunnleggende ferdigheter kombineres med videregående opplæring.

45 Oppsummert Nav fylkene må bli flinkere til å legge inn elementer som ivaretar kartlegging og opplæring av grunnleggende ferdigheter i tilnærmet alle amo-kurs. Nav medarbeidere må gi innspill på hvilket behov de ser. Finn ut hvilke modeller som passer oss: Rene kartleggingskurs? Kartlegging og opplæring? Opplæring kombinert med arbeidspraksis ? Modulbaserte opplegg? Finn ut hvem som kan bidra økonomisk? Kommune? Fylkeskommune? Samfinansiering – jfr ansvarsfordeling.

46 NAV- ressurser og oppfølgingsmetode

47 Introduksjon til NAV sine verktøy
Hvordan passer temaet ”grunnleggende ferdigheter” inn i - oppfølgingsmodell - oppfølgingsmetodikk - kvalitetsstandard for oppfølging - bruk av arbeidsrettede tiltak -samhandling med fylkeskommunen - samhandling med kommunen Mulig plenumssumming eller summing i smågrupper først og så gi eksempler til plenumssalen

48 Arbeids- Behovsvurdering evne- vurdering Aktivitetsplan
Oppfølgingsmetodikk i NAV Behovsvurdering Arbeids- evne- vurdering Standard innsats Situasjons- bestemt innsats Spesielt tilpasset innsats Varig tilpasset innsats Behovsvurderingen kan gi tre mulige utfall: Standardinnsats – Situasjonsbestemt innsats- Behov for arbeidsevnevurdering Ved utfallene standardinnsats og situasjonsbestemt innsats skal det fattes et oppfølgingsvedtak § 14 a i NAV loven Ved utfallet behov for arbeidsevnevurdering skal arbeidsevnevurderingen utføres før det fattes et oppfølgingsvedtak. Arbeidsevnevurderingen kan i tillegg til standardinnsats og situasjonsbestemt innsats gi utfallene: Spesielt tilpasset innsats- tidligere nedsatt arbeidsevne Varig tilpasset innsats- tidligere varig nedsatt arbeidsevne Brukere som har et bistandsbehov har rett til å være med å utarbeide en aktivitetsplan. Dette er stort sett aktuelt for brukere med situasjonsbestemt innsats og spesielt tilpasset innsats, men kan også være aktuelt for brukere med varig tilpasset innsats der det kan være aktuelt med tiltak og oppfølging. Direktoratet arbeider for tiden med en ny kvalitetsstandard for behovsvurdering. Hensikten er å sikre at hvert steg i den lovbestemte oppfølgingen faktisk gjennomføres og med bedre kvalitet. Aktivitetsplan

49 Arbeidsevnevurderinger i NAV
Med arbeidsevne menes den enkeltes evne til å møte de krav som stilles i utførelsen av et arbeid eller deltakelse i dagliglivet Individets ressurser og hindringer Omgivelsenes krav og forventninger Muligheter Modellen illustrerer at den enkeltes arbeidsevne ligger i det feltet hvor omgivelsenes krav faller sammen med brukers individuelle ressurser. Arbeidsevnen er altså ikke kun et resultat av individets begrensninger slik man ofte tradisjonelt har tenkt (f.eks. diagnose). Innsatsen fra NAV - i samarbeid med bruker, vil være å bidra til å utvide den enkelte brukers mulighetsrom. Dette kan handle om å utvide den enkelte brukers muligheter (f.eks. heve kompetanse) eller redusere begrensninger (f.eks. tilby behandling). Det kan også handle om å redusere og/eller å påvirke omgivelsenes krav og forventinger (f.eks. endrede arbeidsoppgaver, tilrettelegging av arbeidsplass, m.v). Arbeidsevnen framkommer i skjæringspunktet mellom individets ressurser og barrierer og omgivelsenes krav og forventninger

50 Standard for arbeidsrettet oppfølging av brukere i NAV
X Standard for arbeidsrettet oppfølging av brukere i NAV     AKTIVITETER NAV-KONTOR BRUKER REFERANSER Bruker henvender seg til NAV Avklar bestilling og gi informasjon Er bruker sykmeldt? Oppfølging sykmeldt Gjennomføre behovsvurdering Utfall basert på behovsvurdering Gjennomføre arbeidsevnevurdering Utfall basert på arbeidsevnevurdering Utarbeide aktivitetsplan Følge opp bruker Bruker begynner i arbeid Bruker har ikke behov for arbeidsrettet bistand Sjekkliste: Veiledning til selvbetjening Sjekkliste: Avklar bestilling og gi arbeidsrettet informasjon Delprosess: Arbeidsrettet sykefraværsoppfølging Delprosess: Gjennomføre behovsvurdering Delprosess: Gjennomføre arbeidsevnevurdering 9. Delprosess: Utarbeide aktivitetsplan 10. Delprosess: Følge opp bruker 12. Overgang til rutine kvalitetssikring av AEV med utfall varig tilpasset innsats 1 2 3 Ja 4 Nei 5 Situasjonsbestemt innsats 6 Brukeren søker jobb Behov for AEV Standard innsats 7 8 Std. innsats Sit.best., spesielt tilpas. og varig tilpasset innsats 9 10 11 12 50

51 Arbeidsrettede tiltak
Arbeidspraksis kan gi arbeidstrening og opplæring i ordinære virksomheter med sikte på arbeid eller utdanning driftstilskudd til bedriften - deltaker beholder dagpenger eller mottar individstønad ▪ Opplæring - Personer over 19 år med behov for kvalifisering kan delta i arbeidsmarkedsopplæring (AMO) AMO-kurs skal kvalifisere arbeidssøkere til ledige jobber AMO-kurs kjøpes etter regler om offentlige anskaffelser NAV kan også gi tilskudd til ordinær utdanning for personer over 26 år med nedsatt arbeidsevne når dette er nødvendig for å få eller beholde arbeid Tidsbegrenset lønnstilskudd til arbeidsgivere Maks 50% i maks 12 mnd, størrelsen avtales på forhånd Tidsbegrenset lønnstilskudd til arbeidsgivere Aktuelle persongrupper kan være personer med nedsatt arbeidsevne der arbeidsgiver er skeptisk til yteevne – f.eks nyutdanna funksjonshemmede. Ev personer uten nedsatt arbeidsevne men som har annen etnisk bakgrunn enn norsk der arbeidsgiver er usikker på om norskkunnskapene er tilstrekkelig til å utføre arbeidsoppgavene. Ev personer med ”huller i CV” en der arbeidsgiver er usikker på hvordan vedkommende fungerer i arbeidsmiljøet. Samlet kostnad skal ikke overstige maksimalrammen for lønnstilskudd. Dette innebærer at tilskudd kan settes høyere enn 50 % for en del av perioden mot at varigheten kortes ned eller at tilskuddet reduseres i påfølgende perioder, slik at samlet kostnad ikke overstiger 50 % av lønn i 12 måneder. Unntak: Personer med nedsatt arbeidsevne: 60% i inntil 3 år Lønnstilskuddet skal kompensere for redusert produktivitet pga nedsatt arbeidsevne

52 Andre aktuelle tiltak kan være:
Avklaring: Avklaring kan tilbys personer med og uten arbeidsforhold som har behov for en mer omfattende avklaringsbistand enn den NAV kan tilby. I inntil 4 uker, men med mulighet til forlengelse i inntil ytterligere 8 uker, til sammen maksimalt 12 uker. Timeantall skal tilpasses den enkeltes forutsetninger og behov. Gir systematisk kartlegging og vurdering av arbeidsevne,- og muligheter og behov for bistand samt veiledning om neste skritt i retning jobb Oppfølging Gis til personer som har behov for en mer omfattende formidlings- og oppfølgingsbistand enn den NAV kan tilby. Tiltaket kan tilbys i kombinasjon med andre arbeidsrettede tiltak, som for eksempel arbeidspraksis, utdanning og lønnstilskudd samt ordinært arbeid ▪ Jobbklubb Alle arbeidssøkere kan delta. Deltakere bør ha klare jobbønsker og være ”ferdig” kvalifisert Jobbklubb er et mye brukt tiltak over lang tid med utprøvd metodikk og gode resultater Oppfølging Oppfølging kan tilbys personer som har behov for mer omfattende formidlings- og oppfølgingsbistand enn den Arbeids- og velferdsetaten kan tilby Oppgavene kan være praktisk bistand, veiledning, oppfølging, tilrettelegging og ev spesialpedagogiske tiltak Oppfølgingstiltaket kan kombineres med andre arbeidsretta tiltak (som arbeidspraksis, lønnstilskudd, utdanning) eller med ordinært arbeid For arbeidstakere skal tiltaket foregå i tilknytning til arbeidsplassen, for arbeidssøkere kan tiltaket vare gjennom arbeidssøkerfasen og etter en ansettelse Oppfølging kan vare i 6 måneder, med mulighet for forlengelse i ytterligere 6 måneder. Ved spesielle behov kan tiltaket vare i inntil 3 år. Et gjennomsnittelig behov vil være på ca 10 timer pr deltaker pr måned Jobbklubb tilbyr: Bevisstgjøring av kompetanse, ferdigheter og mål Kunnskap om muligheter på arbeidsmarkedet Kunnskaper om jobbsøkerprosessen Grunnleggende dataopplæring for jobbsøkprosessen (CV, søknad, osv.) Egenaktivitet Individuell veiledning

53 Ressurser og virkemidler i samarbeidstiltak
Fylkeskommune innsatsfaktorer Kommune innsatsfaktorer NAV innsatsfaktorer Felles mål Tiltak - Videregående opplæring / fag- og yrkesopplæring - Karriereveiledning Realkompetanse-vurdering Oppfølgings-tjenesten Finansiering Kompetanse, Personell Regelverk Arbeidsrettede tiltak - AMO, Arbeidspraksis - Lønnstilskudd, Avklaringstiltak - Oppfølgingstiltak Inntekstsikring: Dagpenger ved arbeidsledighet Individstønad i tiltak, Arbeidsavklaringspenger (AAP) Finansiering av tiltak og ytelser Kompetanse, personell Regelverk Deltakere Få til en dialog med deltakerne om deres erfaringer med samarbeid med fylkeskommunen om karriereveiledning, nå og hvordan kan dette gjøres fremover? Er det mangler i dag, hvordan kan dette bli bedre? Hvordan fungerer samarbeidet med oppfølgingstjenesten? Har fk kapasitet på realkompetansevurdering? Benytter vi oss av dette tilbudet? Hvordan kan vi få NAV medarbeidere til å ha mer fokus på realkompetanse vurdering som et ledd i en mer målrettet bruk arbeidsrettede tiltak. Viktig med oppfølging/samarbeid med NAV medarbeidere som arbeider mot OT for å sikre at ungdommer følges opp av OT. Dialog med deltakerne om samarbeid med kommunen norskopplæring? Grunnleggende ferdigheter ? Hva må vi gjøre lokalt for å få kommunen til å ta mer ansvar? Hvordan kan vi bedre samarbeidet med voksenopplæringen? Jfr vår/ Eddies «eminente foil» om grunnleggende ferdigheter? Dialog med deltakerne om - NAV medarbeidernes kompetanse om de arbeidsrettede tiltakene «vårt kontor» har til disposisjon. Kjenner vi godt nok til de ulike leverandører ? I skjermet virksomhet? Øvrige leverandører innen amo? Vet medarbeiderne hvor de kan hente kunnskapen når de sitter i en veiledningssamtale. Kjenner NAV medarbeiderne innsøkningsprosedyrer i Arena? Grunnskole Grunnleggende ferdigheter Norskopplæring

54 Suksessfaktorer Tett individuell oppfølging
Individuell tilpasning og tilrettelegging Kombinasjon opplæring-praksis, Tverrfaglighet og koordinerte tjenester mellom aktører Arbeidsgivere er viktige samarbeidsparter: som er villige til å ta i mot ungdom og gi dem muligheter Arbeidsgivere trenger ”oppfølging” fra NAV/skole i forhold til deltakere i praksis/utprøving Dokumentasjon og erfaringsspredning mellom aktører, fylker og sentralt nivå, Må kjenne handlingsrommet – lete etter muligheter – da må partene kunne sitt eget regelverk godt og kjenne til og respektere samarbeidspartens rammer Partene må ha felles forståelse av utfordringer i fylket/region, felles strategi og mål og hvordan virkemidler kan samordnes effektivt

55 læringsmål for grunnleggende ferdigheter Lesing og skriving – muntlig – hverdagsmatte – digital kompetanse læringsmålene kan brukes særlig til opplæring på grunnskolenivå for voksne

56 Læringsmålene med presiseringer fra Kunnskapsdepartementet
56 56

57 Presiseringer omkring voksnes rettigheter for grunnskoleopplæring
Kunnskapsdepartementet har presisert at det den voksne trenger opplæring i også kan være en eller flere av de grunnleggende ferdighetene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.   De grunnleggende ferdighetene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet er: å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne lese - å kunne regne- å kunne bruke digitale verktøy” - å kunne uttrykke seg skriftlig Lenke til brev fra Udir med presisering

58 Utdrag fra presiseringer jmf. Brev fra Kunnskapsdepartementet
Det følger av ordlyden i opplæringsloven § 4A-1 første ledd første punktum at voksne som ”[..] treng grunnskoleopplæring [..] har rett til slik opplæring så fremt de ikke har rett til videregående opplæring etter § 3-1. At den voksne ”treng” det er dermed et inngangsvilkår for rett til opplæring etter § 4A-1. ”At opplæringen skal tilpasses til den enkeltes behov, innebærer at det ikke er noe krav om at den voksne må gjennomføre opplæring i hele fag.”[1] En særlig utfordring knytter seg til den grunnleggende ferdigheten å kunne bruke digitale verktøy. Dette fordi IKT ikke er et eget fag, men er integrert i læreplanene/ kompetanse-målene for det enkelte fag. i § 1-1, hvor det slås fast at opplæringen skal ”[..] utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.” I presiseringene fra Kd blir det lagt vekt på at kommunene har et ansvar for å gi voksne med manglende grunnskole få dette av kommunen. Se presiseringer og regler. Læringsmålene kan brukes som et verktøy for grunnskoleopplæring av voksne