Kunnskapsløftet og Naturfag

Presentasjon om: "Kunnskapsløftet og Naturfag"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kunnskapsløftet og Naturfag
Jeg skal ta for meg ett av temaene i læreplanen som vi har med i Eureka 8. Belyse litt av hvordan vi hartenkt når vi har skrevet boka. Jørgen Kolderup, Høgskolen i Vestfold

2 Kunnskapsløftet - de viktigste endringene for videregående opplæring:
tydelige mål for hva elevene skal kunne styrking av grunnleggende ferdigheter større lokal handlefrihet både når det gjelder læringsmetoder og organisering av skolehverdagen I L97 var noen metoder og arbeidsmåter skrevet som kompetansemål(prosjektarbeid). mer vekt på tilpasset opplæring satsing på kompetanseutvikling

3 Kompetansebegrepet Bruken av verbene viser fortolkningen av kompetansene i K06. Kravene stilles til eleven, ikke til læreren: L97: I opplæringa skal elevane… K06: Elevene skal kunne 7. klasse gjennom forsøk få erfaring med korleis menneska orienterer seg ved å bruke sansane arbeide med ein enkel modell for øyra, bli kjende med skadar som kan oppstå på grunn av av lyd og støy 7. trinn gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene 8. klasse bli kjende med hovudtrekka i utviklingslæra, arbeidet til Darwin og teoriane om utvikling ved naturleg utval 10. trinn forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien

4 Kompetansebegrepet I naturfag er det tradisjonelt lagt vekt på å forstå. I K06 er det lagt økt vekt på på at elevene også skal kunne delta.

5 Grunnleggende ferdigheter
å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig å kunne lese å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy

6 Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag
innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulere spørsmål og hypoteser og bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å kunne argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag. (fra Kunnskapsløftet)

7 Å lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler. (fra Kunnskapsløftet)

8 Å kunne regne i naturfag
er å bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater fra ens egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfagliginnhold. Å regne innebærer også å bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og tolke ulike typer data. (fra Kunnskapsløftet)

9 Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag
dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbaserte naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger. (fra Kunnskapsløftet)

10 Grunnleggende ferdigheter i naturfag - oppsummering
Grunnleggende ferdigheter innebærer å kunne delta i kommunikasjon gjennom naturfagets sjangre Autentiske tekster bør inn i naturfagundervisningen Dette medfører: Vi trenger å bli mer bevisst hva som kjennetegner vårt fags sjangre Elever må arbeide med flere faglige sjangre, slik de f.eks. gjør i norsk Trenger vi nye arbeidsmetoder?

11 -oversikt over hovedområdene:
Læreplanen i Naturfag -oversikt over hovedområdene: Års-trinn Hovedområder 1.–10. Forsker-spiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdens-rommet Fenomener og stoffer Teknologi og design Vg1 Bære-kraftig utvikling Ernæring og helse Stråling og radio-aktivitet Energi for framtiden Bio-teknologi

12 Sluttkompetanse etter 2. trinn, 4. trinn, 7. trinn, 10. trinn og Vg1
Spiralprinsippet er forlatt. Problemer for elever som flytter mellom skoler Sluttkompetanse etter tre årstrinn må brytes ned til plan for tre år Har alle nådd sluttkompetansene fra tidligere trinn? Ingen råd i læreplanene om progresjon gjennom grunnskolen

13 Progresjon Skoleeier skal på grunnlag av læreplanene i fag og lokale forutsetninger fordele timer i fag på det enkelte årstrinn innen barne- og ungdomstrinnet. (Læreplaner kunnskapsløftet s125) Hvem skal definere progresjon? Den enkelte elev? Den enkelte lærer? Lærerne på et årstrinn? Den enkelte skole? Kommunen / skoleeier? Lærebøkene? Den enkelte lærer og skole må vurdere dette!

14 Organisering av opplæringen i naturfag
Læreplanen forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, dvs. organisering og arbeidsmåter, bestemmes på lokalt nivå Skoleeier kan fastsette lokale læreplaner i fagene som rammer for den enkelte skoles videre arbeid med planer for opplæringen Skoleeier er ansvarlig for at opplæringen er i samsvar med lov og forskrift Timetallet er styrket noe på barnetrinnet, men er ellers som før. 25 % av tiden i det enkelte fag kan omdisponeres lokalt når det antas å føre til bedre måloppnåelse totalt sett for den enkelte elev

15 Kompetansemål Læreplanen beskriver (kortfattet) kompetansemål på hovedtrinnene At fagstoff ikke er med i læreplanen betyr ikke at det ikke skal undervises: Læreren skal identifisere nødvendig kunnskapsstoff for at elevene skal nå målene Har elevene nådd kompetansemålene fra tidligere trinn? Kan vi virkelig gravlegge spiralprinsippet? Det er lærerens jobb å vurdere hvilke fagstoff og arbeidsmåter som må velges for at en elev skal nå kompetansemål for trinnet Dette valget kan innebære repetering Målet med TPO: Den enkelte elev skal ikke gå videre før hun/han behersker et emne

16 Konsekvenser av korte og åpne målformuleringer
Hvem skal definere lærestoffet? Ønsker lokal frihet til lærere og elever. Antar faglærer vet hvilke delemner hvert emne innebærer? Gir lærebokforfatterne definisjonsmakten?

17 Oppsummering når det gjelder kompetansemål:
Alt fagstoff er ikke med i læreplanen Det betyr ikke at det ikke skal undervises Læreplanene beskriver kompetansemål Den profesjonelle lærer skal selv kunne identifisere nødvendig kunnskapsstoff Forutsetter høy faglig kompetanse hos lærere i hele løpet – i alle fag, og, ikke minst; grundig planarbeid!

18 Forskerspiren Et nytt ”ferdighetsverb” innen naturfaget i K06: ”Å kunne eksperimentere” Håndtere, formulere spørsmål, bruke utstyr, planlegge og gjennomføre, teste, observere, gjenkjenne, utforske og måle, foreta analyser Finnes liknende kompetansemål om faglig metode i andre fag? En 6. grunnleggende ferdighet for naturfaget?

19 Hovedfokus for forskerspiren
1.-4. trinn 5.-7. trinn trinn Vg1 Nysgjerrighet Observasjon Kreativitet Hypoteser Testing Hypotesetesting Årsak/virkning Sosiale aspekter! Naturvitenskapens kjennetegn Pålitelighet/ usikkerhet Kritisk vurdering Naturfaglærere må ha klare tanker om hva naturvitenskaplig tenke- og arbeidsmåte. Internasjonal trend

20 Teknologi og design Emnet teknologi og design er et flerfaglig emne der naturfag, matematikk og kunst og håndverk samarbeider. Teknologi og design dreier seg om å planlegge, utvikle og framstille produkter til nytte i hverdagen. Samspillet mellom naturvitenskap og teknologi står sentralt i dette hovedområdet. Naturfaglige prinsipper vil være et grunnlag for å forstå teknologisk virksomhet. I Vg1 er dette hovedområdet kalt bioteknologi som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet.

21 K06 -punkt for punkt

22 Læreplananalyse

23 Celler, læreplan og lærebok
I læreplanen heter det i kompetansemål etter 10.trinn: ”Mål for opplæringa er at elevene skal kunne: beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding”

24 Systematikk 2 RIKER Planter Dyr
I biologiens barndom ble alle planter klassifisert som enten planter eller dyr. Encellede eukaryote organismer som alger (eks. fureflagellater, kiselalger m.fl.) og tøffeldyr og amøber, ble plassert i et av disse to rikene avhengig av om de utførte fotosyntese eller ikke. Sopp og bakterier ble plassert i planteriket. Sopp fordi den var "rotfast" og bakterier fordi de hadde cellevegg (i likehet med plantecellene).

25 Er algene planter? Tang, tare og plankton er protister ikke planter – planteplankton henviser til planteriket, men de er alle alger. Grønnalger, brunalger, rødalger, m.fl. ”Planteplankton” er en villedende betegnelse Planter, alger og noen bakterier har fotosyntese

26 5 RIKER (eller evt. 6) Protister Sopp Planter Dyr Bakterieriket
Eubakteria Arkebakterier Protister Eks. Amøber og tøffeldyr Alger Sopp Planter Dyr En rekke organismer passet ikke inn i disse rikene. Det var for det meste encellede eukaryote organismer eller flercellede organismer uten spesialiserte vev. Disse ble samlet i et eget rike Protister. Her finner vi encellede alger og encellede dyr, men også flercellede organismer som tang og tare. Det er dette som kan være en utfordring i undervisninga. Det blir feil å kalle det plantealger, når vi studerer en innsjø eller havet som økosystem! Nye forskningsresultater viser også at to grupper av prokaryote oppstod tidlig i utviklingen av liv på planeten. De prokaryote måtte derfor deles i to uike hovedgrupper (riker eller domener), bakterier og arkebakterier. Arkebakterier er organismer som er tilpasset til å leve på spesielt ugjestmilde steder som i salte kilder, svovelholdige omgivelser med mer. Arkebakterier = Ekstrembakterier Jeg er tilhenger av å undervise dette som prokaryote, altså en gruppe. Da kan vi bruke den "gamle betegnelsen Rike Monera/bakterieriket. Det skaper ikke problemer videre oppover, det er ingen feilinformasjon i dette. Vi underviser om bakterier og referer til at de er prokaryote. Den andre gruppa - arkebakteriene - lærer simpelthen ikke noe om.

27 videre i læreplanen(U-trinnet):
gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer 1. kl. videregående Eget hovedmål: Bioteknologi

28 Fagemner mangler? Bakterier Fagplanen nevner kun sopp, planter og dyr.
Hva med protister som: Tang og tare? Planteplankton? Læreboka / lærer må innføre nødvendige fagelementer som mangler, for å nå kompetansemålene Leser vi læreplanen bokstav for bokstav, skal altså ikke tang og tare og alger tas med

29 Konklusjon Beskriver og sammenlikner: Bakterieceller (prokaryote)
For å dekke følgende kompetansemål; ”..beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding” må vi ta med bakterier, protister og kanskje virus også! Beskriver og sammenlikner: Bakterieceller (prokaryote) Planteceller (eukaryote) Dyreceller

30 Lærebokforfatterne og lærerne må blant annet:
tolke læreplanen og ivareta intensjonene – ikke nøye seg med kompetansemålene ha med nødvendige emner for å nå kompetansemålene, selv om de ikke er nevnt i læreplanen gi mulighet for å ”fange opp” elever som ikke har nådd målene på tidligere trinn

31 Lyd L97, 2. trinn: utforske ulike lydar inne og ute for å bli kjende med omgrep som blir brukte for å beskrive lyd; lage enkle lydinstrument og bruke stemma for å merke korleis lyd blir skapt ved vibrasjon L97, 7. trinn: gjennom forsøk få kjennskap til ulike lydkjelder, tonestyrke og tonehøgd og gjere seg kjende med korleis nokre ulike musikkinstrument og menneskestemma lagar lyd R94: 5a kjenne grunnbegreper i forbindelse med lyd (svingninger, frekvens, bølgelengde, lydfart, desibelskalaen) 5b ha kjennskap til at skader som kan oppstå pga. lyd og støy, og hva vi kan gjøre for å redusere mulige skadevirkninger av lyd K06,7. trinn: gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd

32 AKTIVITET Mål: Alle naturfagtimer har aktivitet i en eller annen form
Eksempel på aktivitet knyttet til fagplan og grunnleggende ferdigheter.