NTL Universiteter og høgskoler 3. november 2011

Presentasjon om: "NTL Universiteter og høgskoler 3. november 2011"— Utskrift av presentasjonen:

1 NTL Universiteter og høgskoler 3. november 2011
NTLs NPM Utvalg NTL Universiteter og høgskoler 3. november 2011

2 New Public Management (NMP)
Reformbølge for forvaltning og styring i offentlig sektor siden 1980-tallet Overordnet mål: Modernisering og effektivisering av offentlig sektor Økt vekt på resultater, marked, konkurranse, profesjonell ledelse og brukerorientering Virkemidler: konkurranseutsetting, privatisering, internfakturering og stykkprisfinansiering Til å begynne med er det kanskje greit å si noe om hva vi mener med NPM. Den underliggende tanken bak den nye måten å styre offentlig sektor på, kalt New Public Management (NPM) er at privat sektor, med sine bedriftsøkonomiske prinsipper drives bedre, mer effektivt og mer lønnsomt enn offentlig sektor. Statlig forvaltning skal derfor kopiere disse bedriftsøkonomiske prinsippene fra privat sektor.

3 Markedsrettet (NPM) modell
Tradisjonell modell Markedsrettet (NPM) modell Hierarki Marked Regler/rutiner Resultater Sentralisering Desentralisering Ressurser etter behov Ressurser etter tilbud og etterspørsel Fordeling/omfordeling ut i fra kollektive hensyn Den enkelte velger selv i et marked Ansvarlighet Selvstyre/autonomi Rettferdighet/likhet Tilfredsstille markedet Rettigheter som borger Suveren bruker Kollektiv handling Konkurranse Profesjons- og regelorientert Ledelsesorientert Opptrer som nøytral ekspertise Søker andre(private) partnere Stabil og forutsigbar Prioriterer endring Tradisjon Fornyelse/omstilling Borger/velger Kunde/bruker

4 Bakteppet (Jens Stoltenberg på NTLs landsmøte i november 2010)
”Vi skal være åpne for at vi har gjort feil, og justere dem” (Jens Stoltenberg på NTLs landsmøte i november 2010) ”Vi er enige med fornyingsministeren om at det offentlige skal være effektive og levere tjenester av god kvalitet, og at vi forstår at innbyggerne har behov for å vite at skattekronene blir brukt på en best mulig måte. Vi vil gjerne være med på å fylle det samfunnsoppdraget. Da er det veldig frustrerende for våre medlemmer å se de virksomhetene som velferdssystemet vårt er bygd opp på, stadig blir mer og mer navlebeskuende, for vi bruker våre ressurser på administrative omlegginger. Forskerne får mer og mer administrative oppgaver, og det går selvfølgelig på bekostning av forskningstiden. Byråkratene fortviler også fordi de bruker alt for mye tid på kontroll og rapporteringer som ikke bidrar til å gjøre utdanning og forskning bedre. Den viktigste utadretta virksomheten vi holder på med nå er å skaffe oss penger. Styringa på økonomi som foregår nå tar bort fokus fra kvaliteten framfor å heve kvaliteten. Dette har vi sagt fra om gang på gang. Og så skjer det ikke noe, det vi får beskjed om er at dette må være utilsiktede konsekvenser. Det er ikke det denne regjeringa ønsker med offentlig sektor. Lenge har vi faktisk trodd at det er byråkratene som ikke har fått med seg at det er en rød/grønn regjering, eller at det er våre ledere som har en personlig interesse av å privatisere denne sektoren her. ” Dette var en del av et innlegg, leder av NTL Universitetet i Oslo, Ellen Dalen, holdt til Statsminister Jens Stoltenberg på forbundets landsmøte for et år siden. Jeg synes dette illustrerer utfordringen vår godt. Det er lite samsvar mellom hva regjeringen sier at den vil, og det som skjer ute i virksomhetene.

5 Mandat Utvalget skal kartlegge ulike negative utslag av NPM i enkelte virksomheter eller sektorer, og komme med forslag til hvordan NTL kan synliggjøre alternativer til NPM som styringstankegang på disse områdene.  Utvalget må avgrense arbeidet, slik at man hovedsaklig ser på situasjonen i enkelte virksomheter eller sektorer, eller spesielle styringsmetoder på tvers av sektorer. Utvalget drøfter selv hvilke virksomheter og styringsmåter som skal studeres nærmere, og presentere en konkret arbeidsplan for forbundsstyret juni 2011. I sitt svar sa Stoltenberg at offentlig sektor er kompleks og at man ikke kan bruke de samme styringsvirkemidler i alle virksomheter. Han sa også at vi skal være åpne for at vi har gjort feil, og justere dem. Frustrasjonen som Ellen gav uttrykk for på landsmøtet på vegne av veldig mange av oss, er noe av bakgrunnen for at vi har valgt å sette ned et utvalg for å synliggjøre hva som faktisk skjer ute i virksomhetene på en systematisk måte. Vi har ment det har vært viktig å dokumentere at innføringen av ulike elementer fra NPM tankegangen ikke er spredte eksempler, men at de samme styringsvirkemidlene som er hentet fra privat sektor brukes i de fleste av våre virksomheter. Vi har et ambisiøst mål. Vi skal synliggjøre alternativer til NPM som styringstankegang. Målsettingen er å utvikle et sterk offentlig sektor med et tjenestetilbud av god kvalitet.

6 Uvalgets sammensetning
Ragnar Bøe Elgsaas, leder av utvalget John Leirvaag, Anita Solhaug Thomas Sandvik og Berit Asker Ann Berit Sagedal NTL Forsvarsbygg Nina Jeanette Lailey NTL Forsvaret Terje J. Eriksen NTL Sentralforvaltningen Ann Kristin Alseth NTL Universitet og høyskoler Kjersti Barsok NTL Sentralforvaltningen Ingrid Sølberg NTL Skatt Merethe Engstrøm NTL NAV Steinar Johansen NTL Forskningsinstitutter Ellen Dalen NTL UiO  

7 Utvalgets arbeid Hva vil vi med offentlig sektor? (Beskrivelse av ønsket situasjon) Hva er dagens situasjon? Hvordan kommer vi fra dagens situasjon til ønsket situasjon (strategier og tiltak)? I første fase har utvalget konsentrert seg om kunnskapsinnhenting, erfaringsutveksling og kartlegging. I siste fase vil arbeidet bestå i synliggjøring av alternativer og konkretisering av forslag om strategier av tiltak. I sluttrapporten vil utvalget også utarbeide tydelige begrepsavklaringer, slik at det kommer klart fram hva vi mener med begrepet NPM. Vi må klargjøre prinsippene og hovedproblemene, men vil samtidig vise hvordan NPM virker nede på virksomhetsnivå. På den måten er det lettere å illustrere problemene med NPM i hverdagen, slik at vi unngår at diskusjonen blir abstrakt. Det er viktig at vi får fram hvorfor vi er mot NPM, og at det ikke bare har med hvordan arbeidstagerne opplever situasjonen. Vi ønsker å bruke ressursene i offentlig sektor på en best mulig måte, og må vise at NPM tar bort fokus fra det. Et annet viktig moment er at utviklingen av NPM i Norge svekker den norske modellen med trepartssamarbeid. Vi vil også trekke fram eksempler på hva politikere i regjeringen har uttalt hvor de er mot NPM, for deretter vise at de må gå fra ord til handling.

8 Kartlagte områder Mål og resultatstyring
Privatisering, outsourcing og konkurranseutsetting Bestiller/utfører-modeller Organisering/medbestemmelse/HR-tankegang Lønnsomhetsregnskap i offentlig sektor Mål- og resultatstyring har vært et viktig prinsipp for forvaltningen i mange år. Den begrunnes ofte i Stortingets og Regjeringens behov for å få rapportert hvordan politiske vedtak følges opp. Det settes en lang rekke mål fra departementene til underliggende etater/virksomheter. Dette gjenspeiles videre nedover i virksomheten, der underavdelinger og ansatte må rapportere oppover i systemet. Privatisering, outsourcing og konkurranseutsetting fungerer forskjellig i ulike offentlige virksomheter. I mange etater er renhold, kantine og enkelte administrative støttetjenester privatisert, i andre sammenhenger er hele områder konkurranseutsatt. Det er også store forskjeller i hvilken grad etater outsourcer deler av virksomheten.

9 Noen argumenter for NPM
Konkurranse sikrer de beste og billigste ytelsene Kontraktsutformingen sikrer klare tilbakemeldinger mht til mål, kvalitet og pris Etablering av fritt brukervalg sikrer valgfrihet, differensiert tilbud og mer gjennomsiktige markeder Brukerbetaling sikre ansvarlig forbruk framfor overkonsum av gratis goder Belønning for innsats sikrer motivasjon blant medarbeiderne Desentralisering og inntektsdekket virksomhet sikrer større strategisk og ledelsesmessig råderom Tilhengerne av NPM vi fremheve konkurranse som redskap for å stimulere til bedre ressursutnyttelse. Gjennom kontrakter mellom leverandør og bruker eller mellom instanser vil må sørge får at tjenester leveres i henhold til målsettinger med tilstrekkelig kvalitet og til rett pris. Det er brukerne som skal styre utviklingen av tjenestetilbudet. Gjennom å foreta beviste valg og å etterspørre nye tjenester vil brukerne bidra til at tjenestetilbudet utvikles. Gjennom sin opptreden skal brukerne sørge for at de riktige og gode tilbudene overlever, og de dårlige faller bort. Medarbeiderne skal gjennom incentiv og belønningssystemer oppmutres til å gjøre de rette tingene. Gjennom å delegere beslutninger utover i organisasjonen og sørge for at de enkelte delene av virksomheten er selvfinansierende skal ledelsen skaffe seg handlingsrom til konsentrere seg om strategiske beslutninger. Politikerne skal styre mer i stort og mindre i smått,

10 Noen argumenter mot NPM
NPM bygger på naive forestillinger i forhold til målformuleringenes kompleksitet NPM pretenderer at forskjellige elementer i konseptet er verdinøytrale, mens de i virkeligheten er politisk/ideologisk infiserte Det dreier seg om pseudovalg og pseudomarkeder fordi markedet ikke er lett å gjennomskue Man mister verdifull arbeidskraft og viten ved å la folk søke sine egne stillinger Kontrakter og kontroll virker demotiverende og forøker transaksjonsomkostningene Fokus og innsats vris mot det som skal måles, og bort fra det som ikke er lett å måle. Når oppgaver skal oversettes til enkle tallindikatorer for å finne ut om vi når målene, da måler vi det som er enkelt å måle. Måling trekker i retning av vektlegging av kortsiktige aspekt, individualisering av ansvar, og svekking av langsiktig kollektivt ansvar og helhetssyn. Mål og resultatstyring stimulerer til overrapportering av suksess og underrapportering av fiasko. Konkurranse skaper ikke bare vinnere, men også tapere. Skal gode resultater premieres eller skal man tilføre mer ressurser til områder med dårligere måloppnåelse? Offentlige tjenester er ofte komplekse, og det er ikke veldig enkelt for en bruker å gjennomskue hva som er et godt eller dårlig tilbud. At en student skal ha oversikt over hvem som har det beste studietilbudet totalt sett og velger ut i fra rasjonelle vurderinger er i beste fall tvilsomt. Den faglige kvaliteten settes under press pga. krav om økt effektivitet og målesystemer som ikke fanger opp alle sider ved saksbehandlingen En FAFOs undersøkelse (Den nye staten) viser at det store flertallet av de som har vært igjennom omorganiseringer de siste årene har fått økt arbeidsmengde. De mangler tid til å utføre oppgavene på en skikkelig måte og at tidsfristene er strammere. Det stilles også større krav til mestring. Flertallet mener at disse kravene er for store. Det er mange som opplever at det er mer rom for å ta egne beslutninger og at de har mer kontroll over resultatene enn før, men de fleste mener at de har redusert innflytelse over viktige beslutninger.

11 Hva er spesielt med staten?
MANGE KRYSSENDE INTERESSER OG KRAV Leverer ikke-materielle og ikke-målbare tjenester Lov- og regelstyrt og utøver skjønn Offentlig sektor skal tilfredsstille et mangfold av aktører, roller, mål og interesser Oppfatningene av hva som er god forvaltning er ulike og variable - og endrer seg over tid Ethvert hensyn staten skal ivareta er en mulig kilde til legitimitet, så vel som kritikk

12 Mer markedsbaserte løsninger?
Krav om lønnsomhet og avkastning Krav om anbud og konkurranse Krav om effektivitet og mål –og resultatstyring Krav om mer kontroll og tilsyn Samfunnsutviklingen drives av: teknologiske nyvinninger, ideologi og (internasjonal) økonomiske interesser og konkurranse og politiske vedtak Stikkordet er tilpasning, ikke styring

13 Er det en ny hverdag for oss?
”I den grad det er interessekonflikter knyttet til arbeidstid, medvirkning og jobbtrygghet for ansatte på den ene side og kunder, brukere og eiere på den annen side, fører økt konkurranse og mer markedsbasert eierskap til at sistnevntes interesser får økt gjennomslag på bekostning av de ansattes interesser.” NOU 1999:34 s.16 Colbjørnsenutvalget

14 Et demokratisk problem
”Politikerne har overlatt forvaltningen av offentlig sektor til økonomiske måleparametere og et mylder av underselskaper som skal konkurrere mot hverandre.” Finn Lied Industriminister fra AP på 70-tallet Dette er ikke nye nytt problem.

15 Utfordringer for de tilsatte
Den faglige kvaliteten settes under press pga. krav om økt effektivitet og målesystemer som ikke fanger opp alle sider ved saksbehandlingen Mindre jobbtilfredshet Følelse av å ikke gjøre jobben godt nok Uklare linjer – lederansvar pulveriseres Individualisering – ”en hver må sørge for seg” Den enkeltes innflytelse svekkes Dårligere arbeidsmiljø FAFOs undersøkelse (Den nye staten) viser at det store flertallet av de som har vært igjennom omorganiseringer de siste årene har fått økt arbeidsmengde. De mangler tid til å utføre oppgavene på en skikkelig måte og at tidsfristene er strammere. Det stilles også større krav til mestring. Flertallet mener at disse kravene er for store. Vi vet at det foregår mye ubetalt overtid og at folk opparbeider seg mye fleksitid som de ikke får tatt ut. Det er mange som opplever at det er mer rom for å ta egne beslutninger og at de har mer kontroll over resultatene enn før, men de fleste mener at de har redusert innflytelse over viktige beslutninger.

16 Rollen som tillitsvalgt
De fleste opplever rollen som mer krevende, vanskeligere og mer kompleks Ny ledertype i staten Nye organisasjonsmodeller - flat struktur, team- eller prosjektorganisering Ledelse og ansvar uklart pga. sentralisering I staten - desentralisering I historiens lys har partsforholdet i staten vært godt. Det er ikke tvil om at tillitsvalgtrollen og partssamarbeidet er endret som følge av ny organisering og ny ledelse. I mange sektorer er problemet sentralisering av arbeidsgiveransvaret; Konserndannelser, globalisering og sammenslåinger som gjør at arbeidsgiver er helt fraværende. I vårt system har vi sett en økt desentralisering pga delegering av ansvar og myndighet også mht medbestemmelse og de lokale lønnsforhandlingene. Dette stiller andre og høyere krav til tillitsvalgtes kompetanse på medvirkning, forhandlinger og lov- og avtaleverk.

17 Rollen som tillitsvalgt
Økt bruk av styrer – uklarheter rundt styrerepresentasjon Flere beslutninger tas i lukkede rom - blir bare presentert for en konklusjon Innflytelse og medbestemmelse svekkes Økende misnøye blant medlemmene – urealistiske krav - økt krysspress FAFO stiller spørsmål ved om det er slik at ledere er mer uvillige til å møte og sanksjonerer kritiske innsigelser fra ansatte og tillitsvalgte. Hvis dette tolkes som støy, og hvis ledelsens reaksjoner gjør at flere blir tause, vil dette selvfølgelig legg lokk på viktige diskusjoner, men også gjøre det vanskeligere å være tillitsvalgt. De tillitsvalgtes mulighet til å påvirke er svekket.

18 Hva betyr alt dette for samfunnet vårt?
Når offentlig sektor, som legger til rette for og leverer velferdsordningene, er truet, er velferdsordningene også truet Velferdsordningene, sammen med skattesystemet, er bærebjelkene i velferdsstaten Følgelig er hele velferdsstaten vår truet

19 Hva kan vi gjøre? Ta det politikerne sier på alvor – konfronter dem
Bli proaktive (igjen) –lansere reformer og alternativer - Presse på for at det skal etableres regler for ”god offentlig forvaltning og økonomistyring tilpasset offentlig sektor” Nye begrep: ”Medarbeiderskapet” – ikke ”Lederskapet” ”Økt samordning” og ”Whole-of-Government” - sette oss inn i disse begrepene og teoriene

20 Hva kan vi gjøre? Lederplattform i staten legger vekt på Hovedavtalens bestemmelser og de tilsattes og organisasjonenes medbestemmelse og medvirkning = en god begynnelse ”Samhandlingsmodellen” til SV Danne nettverk med andre som vil det samme som oss For velferdsstaten ”Modellkommuneforsøkene” til Fagforbundet

21 Hva gjøres? Alternativer til nytt økonomistyringssystem finnes – flere forskningsrapporter bla. LO viderefører forskningsoppdrag om det alternative økonomistyringssystemet i offentlig sektor – første rapport legges frem på LO-kongressen LO har bedt om en egen Stortingsmelding om systemet. Dette har finansdepartementet så langt avvist

22 Hvilket samfunn vil du ha?
Et samfunn som står for en rettferdig fordeling og tilbud til alle som trenger det? Et samfunn hvor viktige oppgaver løses i offentlig regi? Et samfunn hvor de offentlige midlene kommer innbyggerne til gode og ikke blir til overskudd i privat virksomhet? Et samfunn hvor vi kan bruke vår kompetanse og innflytelse til å arbeide for en fornyelse av offentlig sektor som er forenlig med arbeiderbevegelsens grunnprinsipper?

23 Jeg ønsker oss alle lykke til!
Takk for oppmerksomheten!

24 Vil du vite mer om NPM? http://www.velferdsstaten.no/
Søk på NPM Søk på NPM Søk på NPM