Praktisk etikk Hverdagsetikk, hverdagskultur og moralsk praksis

Presentasjon om: "Praktisk etikk Hverdagsetikk, hverdagskultur og moralsk praksis"— Utskrift av presentasjonen:

1 Praktisk etikk Hverdagsetikk, hverdagskultur og moralsk praksis
Anvendt etikk / kommunikativ etikk MAa

2 Praktisk etikk Hva skal vi med all denne etikken?
Er vi egentlig opptatt av moralsk praksis? MAa

3 Praktisk etikk Hverdagskultur Hverdagsspråk
Hva er de mest typiske kjennetegn på vår hverdagskultur ? Hverdagsspråk Hvordan snakker vi sammen hos oss? Språk skaper virkelighet, - det etiske språk er ofte taust

4 Praktisk etikk Menneskesyn ”Slik vi betrakter et menneske
- slik behandler vi det også” Bent Falk MAa

5 Praktisk etikk Den etiske fordring Menneskeverdet først
Likeverdstanken først Det mest sårbare først MAa

6 Praktisk etikk Det rådende menneskesyn, - hemmer den etiske tanke;
Mennesket er: Autonomt Uavhengig Mestrende Udødelig Har eksistensiell handlekraft MAa

7 Praktisk etikk Menneskesyn i helsetjenesten knytter seg til det sårbare , som fremmer den etiske tanke; Mennesket er : Avhengig Sårbart Dødelig Lever i relasjonsskjørhet Eksistensielt ensomme MAa

8 MAa

9 Praktisk etikk Den etiske fordring
Først må vi forstå det den andre forstår for i det hele tatt å kunne hjelpe, den som ikke kan det er selv en innbilning når han mener seg å kunne hjelpe en annen Søren Kirkegaard

10 Praktisk etikk Hva er etikk? Bør vi skille mellom etikk og moral?
Etikkens grunnlag er personlig , følsomheten i nærværet kom før filosofien Etikk er moralens teori, læren om vurderingene bak vår handlinger Etikk er moralens refleksjon om seg selv Moral er det som foregår i praksis, det umoralske er det vi ikke bør gjøre MAa

11 Praktisk etikk Reflektert eller ureflektert moral !
Etikken (teoriene) kommer av moralen og dens refleksjoner om seg selv – (det følger ikke automatisk moral av etikk!) Svein Aage Christoffersen MAa

12 Praktisk etikk Jeg kommer inn til han. Det er midt på formiddagen. Jeg ser han ligger der, denne mannen som jeg har vært hos i så mange vakter nå. Den tynne kroppen, hendene som ligger slapt over teppet. Fosterstilling tenker jeg. Han ser på meg med øyne som bærer sorg i seg, ansikt er fullt av lidelse. Berit, det er noe jeg må snakke med deg om. Ja, jeg setter meg og hører han sier svakt, jeg trenger aktiv dødshjelp. Jeg kjenner en dump følelse i magen, angst, lidelse, død, sorg, smerte. Hva skal jeg svare? Jeg spør ;Er dette noe du har tenkt på lenge? Ja, men særlig de siste dagene. Jeg bare ligger her, ligger her og lider og venter, Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle måtte vente så lenge. Det er sterkt å være her hos deg, Aleksander, du lærer meg så mye om å være den du er. Han ser rett på meg og det er som det går et annet drag over ansiktet, - et glimt av smil. Takk sier han. Hvordan er det for deg å snakke om dette, spør jeg. Det er godt. Klokka ringer og jeg må gå. Spørsmål til gruppa: Unngikk jeg spørsmålet hans Er hans ønske om dødshjelp et resultat av min manglende kompetanse som sykepleier? Hva ville du ha svart? MAa

13 Praktisk etikk Områdeetikken Pliktetikken Konsekvensetikken
Nytteetikken Dydsetikken Nærhetsetikken De etiske grunnprinsipper MAa

14 Sentrale etiske føringer
Praktisk etikk Sentrale etiske føringer Respekt for liv og verdighet Prinsippet om velgjørenhet Prinsippet om ikke å skade Respekt for pasientautonomi (samtykke og pasientens valg) Prinsippet om rettferdighet (ressurser) Solidaritetsidealet, - et spesielt ansvar for de svakeste og de som trenger hjelpen mest

15 Praktisk etikk Etikk (anvendt etikk) er en praktisk disiplin.
Den sier noe om hvordan vi bør forholde oss til hverandre. Den spør hvordan vi kan skape forpliktelse mot våre bør i praksis. MAa

16 MAa

17 Praktisk etikk Først må vi forstå det den andre forstår for i det hele tatt å kunne hjelpe, den som ikke kan det er selv en innbilning når han mener seg å kunne hjelpe en annen Søren Kirkegaard MAa

18 Praktisk etikk Kvalitetsutvikling Forskriftsnivå
retningslinjer, standard, prosedyrer Holdningsnivå Møtet, verdier, holdninger, normer, kultur. Folk klager på hvordan de blir møtt ! MAa

19 Ansiktets etikk MAa

20 Praktisk etikk Etikk i praksis handler om Det gode Det rette
Det rettferdige MAa

21 Praktisk etikk AVHENGIGHET
Du som er hjelper og jeg som trenger hjelp, er likeverdige mennesker. I møtet mellom oss oppstår en avhengighet. Du som er hjelper vet at avhengigheten er gjensidig. Like fullt blir et maktforhold tydelig. I dette forholdet tar du ansvar. Du vokter deg for å skape større avhengighet enn den som allerede finnes i møtet mellom oss. Ditt behov for å hjelpe balanseres mot mitt behov for å få hjelp. Tilpasset fra Verdiheftet ” Å komme hverandre i møte” St. Olavs Hospital MAa

22 Praktisk etikk Det etiske felt Hvordan vi forvalter
MAKT og AVHENGIGHET MAa

23 Praktisk etikk Hva er vi til for?
Hva ønsker vi å bety for dem vi er til for? Identitet, tydelighet, felles forståelse av oppdraget, - vi-følelsen NÅ MAa

24 Praktisk etikk Har vi en felles visjon? MAa

25 MAa. VEV

26 Praktisk etikk Verdier Personlige verdier
Profesjons verdier / Faglige verdier Kjerneverdier / vi-verdier Åpne/skjulte verdier Verdier, holdninger, normer, vurderinger, handlinger…. MAa

27 YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
Sykepleiens grunnlag Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskes liv og iboende verdighet. Sykepleie skal bygge på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene. MAa

28 Praktisk etikk Våre kjerneverdier? Helhet Troverdighet Respekt
Lojalitet Det viktigste er ikke hva de heter, men hva vi bruker dem til MAa

29 Praktisk etikk Trenger vi kjerneverdier?
Hva skal vi bruke dem til på hvilken måte? Verdier som kvalitetsindikator? Hvilke verdier er sterke nok til at vi vil stå for dem sammen? MAa

30 MAa 30

31 Praktisk etikk Implementering / forankring
Hva betyr verdien for meg personlig? Hvordan ønsker jeg/vi at verdien skal vise seg i praksis hos oss? MAa

32 Praktisk etikk Hverdagskultur
Omsorgens kjerne handler om å bygge kulturer der barmhjertighetstanken er det sentrale. Utenfor det kvantifiserbare, standardiserte og evidensbaserte ligger nærværet, tilliten, roen, trøsten, sorgen, håpet, meningen, verdigheten. Hverdagskulturen kan frigjøre eller hemme dette MAa

33 Praktisk etikk Bekymringsmelding:
Omsorgsverdiene har det trangt i vår tid MAa

34 Praktisk etikk MAa

35 Praktisk etikk Hva er et etisk dilemma? Når våre bør ikke er mulig
Når jeg må velge det minste av flere onder (liv og lære) Når det blir galt uansett hva jeg velger Når jeg/vi går på akkord med/lærer meg å gå på akkord med det jeg vil stå for Kan jeg/vi stole på magefølelsen? MAa

36 Med pasientens øyne Hvilke etiske dilemma opplever jeg personlig mest krevende i min praksis nå? MAa

37 MAa

38 Praktisk etikk Etisk refleksjonsmodell
1. Sakens fakta, det medisinske/ det pleiefaglige utgangspunkt 2. Hvilke verdier er truet / etiske dilemma Involverte parter Hvilke handlingsalternativ ser vi 5. Anbefalinger / råd MAa

39 Praktisk etikk Nærmeste leder? En klok kollega? Mentor/veileder?
Det er etisk å melde fra Vi melder fra for lite En adresse for de etiske dilemma, hvem kan/vil jeg gå til? Nærmeste leder? En klok kollega? Mentor/veileder? Tillitsvalgt? Klinisk etikk-komite? Profesjonsetiske råd? Media? Advokat, domstol? MAa

40 Praktisk etikk Hvem danner dannelsen?
Hvordan forløse og vedlikeholde dialogen og refleksjonen om ”det etiske felt” i en travel hverdag? Hvem danner dannelsen? Praktisk klokskap / Dømmekraft MAa

41 Praktisk etikk Hva ligger i ledelse? Initiativet
Definering av konseptet Styring av prosessene Engasjementet i verdier Truls Fougner, Manpower

42 Praktisk etikk Refleksjonen i praksis må belyse ulike perspektiv (kunnskap, erfaring, normer, rutiner, dilemma, forbilder….) Det moralske og etiske ligger alltid i møtet med den andre, - ikke i idealene, ikke i verktøyene, ikke i prinsippene eller verdiene. Profesjonsetikk Svein Aage Christoffersen MAa

43 Praktisk etikk JEG, den reflekterende praktiker
Refleksjon, - den sekvensielle samtalen som kommunikasjons metode ….. når du sier det da tenker jeg at Kommunikasjonsmetoden bygge på en systemisk tilnærming. Sekvensiell samtale eller diskusjon er både en lytteøvelse og en teknikk for hypotesedannelse. Kompetansebroen. J.Danelund og C.Jørgensen Danmarks forvaltningshøyskoles forlag 2002 MAa

44 Refleksjonsøvelse (sekvensiell samtale)
Når du sier det, tenker jeg at… 5 4 3 2 1 etikk - refleksjon 44

45 Praktisk etikk Du skal ikke klistre fine øyeblikk opp på veggen i tankene og forgylle dem med lengselen din Du skal kjøre spettet hardt innunder arrete hverdager og vippe dem opp En etter en Det er derfor livet har deg på mannskapslista Kolbein Falkeid MAa

46 Praktisk etikk Jeg har akseptert og forstått at jeg selv er ressursen
Jeg er i stand til å stå i en vedvarende prosess Jeg har akseptert og forstått at jeg selv er ressursen jeg bruker i møtet med den andre Jeg evner å ta i bruk personlige styrker og egenskaper som har lite med profesjon og fag å gjøre, men mye med meg selv som person

47 Møtet Mellomrommet, - det etiske felt
Landsmøte 2007

48 Praktisk etikk Tilbakemeldingskultur Læring betinger tilbakemelding
( kritikk) Hvis organisasjonen ikke har kultur for kritikk kan den heller ikke lære MAa VEV

49 Praktisk etikk Tilbakemelding
Hverdagskulturen hos oss ville bli enda bedre hvis jeg……………… Hverdagskulturen hos oss ville bli enda bedre hvis du………….…… MAa

50 Praktisk etikk Jeg – den gode refleksjonskollega på den etiske arena
Jeg er i stand til å ta imot kontinuerlig tilbakemelding på hvordan jeg virker i samspillet med andre

51 Praktisk etikk Hjelperstyrking
I sin tid ble jeg opplært til å være en sosionom som skulle holde en profesjonell distanse, men samtidig være empatisk. Alle skjønner jo at det er relativt tøvete. Men jeg traff heldigvis noen kloke lærere på veien, som skjønte hvordan jeg skulle være folk mot folk, og samtidig bli klokere. Odd Einar Dørum 51

52 Praktisk etikk Verktøy Det etiske språk, sett navn på verdiene
Avviksmeldinger, når melder jeg fra, - og hva kan vi lære av våre avvik? Varsle, når bør jeg varsle, - hvordan kan vi bygge kulturer for ansvarlig varsling? Etiske regnskap, den etiske læreprosess,- trenger vi å sjekke ut om vi er på rett vei? Hvem kan gi svar på det? Hvordan utvikle en lærende organisasjon? Etiske diskurser i praksis Tilbakemeldinger, - klagesaker, hva kan vi lære av dem? Refleksjonslunsj Etikk-kafe Trekk et kort MAa

53 Praktisk etikk Arbeidsglede fremmer moralsk praksis, - og omvendt
Gledelse og ”friskvård” Myke verdier gir harde resultater MAa

54 Praktisk etikk Personalstøtte bør sikre Åpnere handlingsrom(kultur)
Flere mellomrom Faste refleksjonsrom Kontinuerlige veiledningsrom MAa VEV

55 Praktisk etikk HVA NÅ? Hva skal til for å forstreke verdibevissthet der jeg arbeider? Hvis vi skal prøve ut ett nytt etisk verktøy hva ville jeg foreslå? MAa

56 Referanser 03.04.2017 MAa. VEV Ref:
Johannesen. Molven, Roalkvam, Aakre Godt,rett,rettferdig. Akribe 2007 Arne Johan Vetlesen Hva er etikk? 2008 Vetlesen og Henriksen Moralens sjanser i markedets tidsalder Øyvind Kvalnes Se gorillaen. Etikk for arbeidslivet Universitetsforlaget Aakre Marie Hva er verdiene verdt? Sluttrapport Etisk regnskap St.Olavs Hospital 2005. ISBN HSH . Aadland Einar Verdibasert ledelse i praksis En studie av 8 medlemsvirksomheter HSH : Bak, Christian Det etiske regnskap Handelshøgskolens forlag København. OSBN St. Olavs Hospital: Verdiheftet Å komme hverandre i møte MAa. VEV

57 Praktisk etikk Det finnes en ro og den beror på at vi er tro
mot det vi tror på! Piet Hein MAa

58 ”Samarbeid om etisk kompetanseheving” Organisering av prosjektet
Prosjektets mål Prosjektet hovedmål er å styrke den etiske kompetansen i omsorgstjenesten. For å sikre etisk kompetanseheving skal kommunene stimuleres til å etablere arenaer for systematisk refleksjon i det daglige arbeidet. Videre skal prosjektet utvikle opplæringsprogram med sikte på at alle ansatte skal få tilbud om grunnleggende opplæring i yrkesetikk og bidra til å utvikle modeller for å etablere arenaer der etiske dilemma kan behandles og råd kan gis i konkrete saker. Organisering av prosjektet Prosjektet et er samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, KS og yrkesorganisasjonene Prosjektet ledes av KS og prosjektleder rapporterer til styringsgruppen. MAa. VEV