Kunnskapsløftet og læringsutbytte - hva bør skoleeiere ta tak i?

Presentasjon om: "Kunnskapsløftet og læringsutbytte - hva bør skoleeiere ta tak i?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kunnskapsløftet og læringsutbytte - hva bør skoleeiere ta tak i?
Professor Thomas Nordahl, Haugesund Thomas Nordahl

2 Utfordringer i grunnopplæringen
Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i videregående opplæring er lav Den viktigste grunnen er at variasjonen mellom norske elever er svært stor. Vi har en for stor andel av elever som gjør det for dårlig i skolen. Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn og lignende forklarer en stor del av variasjonen i resultatene. Dette er bakgrunnsvariabler som skolen i dag ikke klarer å kompensere for. Mange elever får ikke en kvalitativt god opplæring. Thomas Nordahl

3 Thomas Nordahl

4 Forståelse av tilpasset opplæring/undervisning
Individualisering Individualisering av opplæring ved f.eks. individuelle utviklingsplaner, arbeidsplaner, læringsstiler, ansvar for egen læring, ulik gruppeinndeling Nivådifferensiering, spesial-undervisning, segregering Fokus på indre motivasjon Vektlegging av individet framfor fellesskapet. Kollektivisering Samarbeidskultur i den enkelte skole Inkludering og deltagelse i både det sosiale og faglige fellesskapet Fokus på kollektive tilnærminger i undervisningen i tillegg til individuell tilpasning. Fokus på både indre og ytre motivasjon. En kontekstuell tilnærming til utfordringer i skolen Thomas Nordahl

5 Hvordan realiseres tilpasset opplæring?
Det er store variasjoner i pedagogisk praksis i grunnskolen, og det er svært ulik pedagogisk praksis som lærere i intervjuer definerer som tilpasset opplæring. Noen skoler og klasser er sterkt preget av en individualisert undervisning der det i stor grad vektlegges variasjon i både arbeidsmåter, organisering og innhold i undervisningen Elevene må i disse skolene arbeide relativt mye alene og være selvregulerte i sin læring. Thomas Nordahl

6 Hvordan realiseres tilpasset opplæring?
I andre skoler og klasserom er det observert en mer stabil organisering av undervisningen der i hovedsak alle elever er i det samme sosiale fellesskapet hele uken I fellesskapet foregår det kollektiv og formidlende undervisning, det er sosial støtte fra medelever, tydelige forventinger og krav i omgivelsene. Her er det en bedre balanse mellom individet og fellesskapet Thomas Nordahl

7 Gutter og jenter i skolen
Thomas Nordahl

8 Skolefaglige prestasjoner - vanskegrupper
Thomas Nordahl

9 Er det sammenhenger mellom ulik tilpasset opplæringen og elevenes læringsutbytte?
Det er en tendens til at vi finner det beste læringsutbytte i de skolene som har den mest stabile organiseringen og der det sosiale fellesskapet står sterkt Sterk vektlegging av organisatorisk differensiering, arbeidsplansprinsipper, ansvar for egen læring og lignende ser ikke ut til å gi det beste faglige og sosiale læringsutbytte for elevene. Lærere som har struktur på undervisningen, gir tilbakemeldinger til elevene, etablerer læringsorienterte elevkulturer, har gode relasjoner til elevene og lignende har de beste resultatene. Thomas Nordahl

10 Paradokser i tilpasset opplæring
Tilpasset opplæring er både formål, prinsipp og virkemiddel Dette ser ut til å være lite hensiktsmessig og skaper store utfordringer for lærere og skoleledere. Gjennomføring av tilpasset opplæring ser ut til å være viktigere enn de resultatene som oppnås. Nesten all undervisning og organisering kan rettferdiggjøres som tilpasset opplæring I den pedagogiske praksis bør fokuset i tilpasset opplæring være langt sterkere på elevenes faglige og sosiale læringsutbytte Tilpasset opplæring forstått som sterkt individualisert undervisning ser ikke ut til å gi det beste læringsutbytte. Tilpasset opplæring bør ikke være et overordnet prisnipp eller virkemiddel i skolen Thomas Nordahl

11 Thomas Nordahl

12 Thomas Nordahl

13 Thomas Nordahl

14 Thomas Nordahl

15 Thomas Nordahl

16 Spesialundervisning under Kunnskapsløftet Effektundersøkelse i Danmark
Spesialundervisning under Kunnskaps-løftet og effektundersøkelse i Danmark Spesialundervisning under Kunnskapsløftet Spesialundervisning iverksettes sent, mest på ungdomsskolen Stor bruk av assistenter og timer som ikke gjennomføres Økning i segregering og omfang av spesialundervisning Lite systematisk vurderinger av elevenes læringsutbytte av spesialundervisningen Rigide prosedyrer, stabile opplegg, spesialundervisning med liten effekt på læring Effektundersøkelse i Danmark Tidlig innsats og forebygging av problemer Lærere med høy kompetanse avgjørende for læringsutbytte Inkluderende og differensiert undervisning gir best resultat Kontinuerlige vurderinger med parallelle korrigeringer av undervisningen er avgjørende Fleksible og individuelle strategier tilknyttet hver enkelt elevs behov gir godt læringsutbytte Thomas Nordahl

17 Kunnskapsløftet og spesialundervisning
Kunnskapsløftets mål om at omfanget av spesial-undervisningen skal reduseres til fordel for tilpasset opplæring er ikke nådd. Kunnskapsløftet kan ha legitimert en forsterket bruk av spesialundervisning i integrerte og segregerte settinger. Segregering har økt til tross for målet om inkludering. Kunnskapsløftet som desentralisert styringsreform kan innebære at det på lokalt nivå mangler kunnskap og strategier for å løse de spesialpedagogiske oppgavene. Thomas Nordahl

18 Spesialundervisning og skoleeiers rolle
Ca 19 % av skolebudsjettet i kommunene går til spesialundervisning Utviklingen innen det spesialpedagogiske feltet kan i liten grad skoleledere og lærere endre. Skoleeier må aktivt inn med tiltak for å snu utviklingen fra sen til tidlig innsats Den svært store andelen assistenter og ufaglærte har også skoleeier et ansvar for å endre. Kvalitetssikring relatert til resultater i spesialundervisning eksisterer nesten ikke i kommunene. Thomas Nordahl

19 Lærerkompetanse og læringsutbytte (Nordenbo m.fl. 2008)
Metaanalyse utført av Dansk Clearingshouse for Uddannelsesforskning på oppdrag av Kunnskapsdepartementet Hvilken kompetanse hos lærere kan gjennom effektstudier påvise å bidra til læring hos barn og unge? Utgangspunkt 6130 publikasjoner. 70 studier holdt god nok kvalitet til å være med i analysen, både innen grunnskole og videregående opplæring. Hovedkonklusjonen på hva som gir effekt på læring er: Læreren skal inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev Læreren skal ha kompetanse til å lede klasser og undervisningsforløp Læreren skal ha fag og fagdidaktiske kompetanse Thomas Nordahl

20 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J
Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. (2009): Visible learning) Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 mill. elever Betingelser tilknyttet skolenivå og organisering har blitt tillagt overdrevet betydning: Skolestørrelse, skolebygninger og økonomi betyr alene svært lite for elevenes læringsutbytte Organisering som nivådifferensiering , åpne skoler/åpen undervisning, aldersblanding, redusert klassestørrelse, individualisert undervisning har tilnærmet ingen effekt, enkelte av faktorene har negativ effekt på læring. Vurdering og testing gir kun resultater år det settes inn i en pedagogisk sammenheng. Thomas Nordahl

21 Læreren utgjør en forskjell (Hattie 2009)
Faktorene tilknyttet læreren og undervisningen har en gjennomsnittseffekt på 0,68. De viktigste er: Relasjonen mellom elev og lærer Tilbakemelding til elevene Direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd Bruk av kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og lignende Lærerens evne til å lede klasser Utvikling av elevenes læringsstrategier Læreren har den mest kraftfulle innflytelsen på elevenes læring. Thomas Nordahl

22 Dimensjoner i lærerrollen
Kontroll Autoritær Autorativ Varme Forsømmende Ettergivende Thomas Nordahl

23 Andre viktige faktorer for læring (Hattie 2009)
Læringsmiljø med sosialt gode relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring Reduksjon av atferdsproblemer på skolen og i klasser Foreldre med tydelige og realistiske forventninger og støtte til sine barns læring og skolegang Samarbeid med foreldre slik at hjem og skole drar i samme retning Foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn har i gjennomsnitt mindre effekt enn bidraget fra læreren. Thomas Nordahl

24 Foreldres betydning for elevenes læringsutbytte
Internasjonale og nasjonale undersøkelser viser at foreldre forklarer mye av variasjonen i elevenes skolefaglige prestasjoner. Samarbeid hjem/skole Utdanningsnivå Læringsutbytte Foreldrestøtte Foreldrestøtte vil si å snakke om skolen, spørre om hvordan barna har det i skolen og gi hjelp og støtte til skolearbeidet. Thomas Nordahl

25 Elevenes læringsutbytte og skoleeiers rolle
Det er avgjørende for elevenes framtid å få tak i gode lærere Lærere må gis nødvendig etter- og videreutdanning innen relevante områder. Dette er skoleeiers ansvar Det bør fra skoleeier formidles en positiv holdning til skole og utdanning og ikke minst til lærere Lærere må få arbeidsvilkår som gjør at de holder lenger i yrket sitt. Vi kan gå mot en alvorlig og svært stor lærermangel om ikke flere tiltak settes inn for å få ungdom til å bli lærere. Thomas Nordahl

26 Problematferd Thomas Nordahl

27 Thomas Nordahl

28 Resultater nasjonale prøver (omregnet til 6-delt skala)
Fag Skole A, B og C Skole X, Y og Z Engelsk 3,86 3,51 Lesing 4,05 3,89 Matematikk 3,53 Gjennomsnitt 3,93 3,63 Thomas Nordahl

29 Andel elever med spesialundervisning (%)
B C X Y Z Spesialund. 5,9 5,1 2,9 19,6 5,3 7,7 Snitt 4,6 10,9 Thomas Nordahl

30 ”Svake og solide” timer
”Svake” timer Fravær av tydelige faglige mål og lite fokus på innhold Vektlegging av aktiviteter Utydelige beskjeder til elever Lærer ikke til stede Lærere skifter ikke strategier. Det er elevene som skal tilpasse seg Lite eller ingen ros og oppmuntring Lærere går i diskusjon med elever Mye negativ korreksjon av atferd Regler fungerer ikke. ”Solide” timer Hyggelig oppstart av timen Entydige faglige mål som formidles til elevene Kollektiv formidling i starten av timen med tydelige beskjeder og instruksjoner Elevene engasjeres, får med alle elevene, fokus på faget og læring Lærer sjekker om elever forstår, gir tilbakemeldinger Positiv stemning/klima Bruk av ros og oppmuntring Klar avslutning med oppsummering. Thomas Nordahl

31 Oppsummering, skoleinterne betingelser
Plusskoler Tydelig skoleledelse med tillit til lærerne Ser elevene i en kontekstuell sammenheng Lite organisatorisk diff., stabile elevgrupper Tydelig ledelse av undervisningen Gode relasjoner mellom elev og lærer og mellom elever Forventinger, ros og tydelige grenser Minusskoler Både overtydelig og utydelig skoleledelse Problemene i skolen tilhører elevene (individperspektiv) Mye organisatorisk diff, spesialunderv., nivågrupper, aldersblanding, stasjoner ol Noe utydelig klasseledelse og arbeidsmåter som gjør det vanskelig å lede Mindre gode relasjoner mellom elever og mellom elev og lærer Thomas Nordahl

32 Kvalitetssikring Nødvendig med informasjon om utvikling innen flere områder i skolen som: Læringsutbytte hos elevene (nasjonale prøver, eksamen) Sosial utvikling, trivsel, mobbing (elevundersøkelsen) Forholdet mellom gutter og jenter Kompetanse hos ansatte Informasjonen eller datagrunnlaget må være gyldig og pålitelig Skoleeier må ha kompetanse i analysere data og kunne trekke konklusjoner som fremmer elevenes læring Thomas Nordahl

33 Skole C - lærere efterår 2008
Thomas Nordahl

34 Kvalitetssikring Skoleledere må følges opp direkte på resultatkrav tilknyttet elevenes læring og utvikling. Denne oppfølgingen må være basert på pålitelig informasjon Tiltak for å forbedre situasjonen i skolen må være basert på forskning om hva som gir gode resultater Dette gjelder også ved restaurering og bygging av nye skoler. Thomas Nordahl

35 Anvendelse av forskningsbasert kunnskap
Erfaringsbasert kunnskap Den erfaringsbaserte kunnskapen består av læreres, skoleledere og skoleieres private erfaringer, oppfatninger og meninger. Brukerbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen. Forskningsbasert kunnskap Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer. Thomas Nordahl

36 Referanser Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Kjærnslie, M, M. Lie, S. Olsen, R. V., Røe, A. og Trumo, A (2007): Tid for tunge løft : norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA. Oslo: Universitetsforlaget Klette, K. (2008): Når eleven får ansvar for egen ulykke. I: Bedre skole 1/2008 Nordahl (2002): Eleven som aktør. Oslo: Universitetsforlaget Nordahl, T., Mausethagen, S. og Kostøl, A. (2009): Skoler med stor og liten forekomst av atferdsproblemer. Rapport 3/2009.Høgskolen i Hedmark. Nordenbo, S. E., Søgaard Larsen, M., Tifticki, N, Wendt, R. E. Og Østergaard, S. (2008): Lærerkompetencer og elevers læring i førskole og skole. Dansk Clearinghouse for Utdannelsesforskning. Danmarks Pædagogiske Universitetssskole, Universitetet i Århus.  Thomas Nordahl