Elevvurdering og tilpasset opplæring i lys av ny vurderingsforskrift

Presentasjon om: "Elevvurdering og tilpasset opplæring i lys av ny vurderingsforskrift"— Utskrift av presentasjonen:

1 Elevvurdering og tilpasset opplæring i lys av ny vurderingsforskrift
Jarl Inge Wærness

2

3

4

5 Hvorfor vurderer vi?

6 Underveisvurdering (§3-2)
Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven…aukar kompetansen sin i fag.

7 Sluttvurdering (§3-17) Sluttvurdering skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket Sluttvurderingar er standpunktkarakterar, eksamenskarakterar og karakterar til fag-/sveineprøva og kompetanseprøve.

8 Elevvurdering og tilpasset opplæring

9 Elevvurdering og tilpasset opplæring

10 Mona Vi har heile tida trudd at Mona var flink på skolen. Læraren hennar på barneskolen har heile tida fortalt oss kor greitt det går med ho. God orden i skolesakene, pen skrift og stadig framgang var meldingane til heimen. Heilt til ho tok til på ungdomsskolen. No blir ho stadig motlaus over dårlege karakterar, og vi skjønner ikkje at ho kan ha endra seg så mykje

11 Tidligere: to vurderingsregimer
Målrelatert vurdering: Knyttes til prestasjoner i fag Vekt på karakterfastsettelse Individrelatert vurdering: Knyttes til tilpasset opplæring Vekt på elevens framgang Den målrelaterte vurderingen knyttes ikke klart nok til elevens læring, til individets forandring, og den individrelaterte vurderingen rettes ikke tilstrekkelig mot oppnådd kompetanse.

12 Evaluering av Reform 97 (Peder Haug (2003))
Lærerne støtter, inkluderer og skaper trygge rammer for elevens læring Lærerne kvier seg for å stille faglige krav, særlig på ungdomstrinnet Læringsaktivitetene virker tilfeldige, med manglende oppsummeringer og sjeldne korrigerende tilbakemeldinger Lærerne ga ofte positiv tilbakemelding selv når det helt klart ikke var noe å gi ros for

13 Utdanningsdirektoratets begrepsavklaringer
Norm-/gruppebasert vurdering: kvaliteten på den enkelte elevs resultat bestemmes i lys av de andre elevenes prestasjoner. Elevene rangeres og tildeles karakterer etter hvordan den enkelte plasserer seg i forhold til andre. Mål-/kriteriebasert vurdering: Kvaliteten på den enkelte elevs resultater bestemmes utelukkende på grunnlag av vedkommendes måloppnåelse, uavhengig av prestasjonene til de andre elevene. I Norge har vi et mål- kriteriebasert vurderingssystem.

14 Normbasert vs kriteriebasert vurdering
(Kilde: Underveisrapport fra følgeforskningen ”Evaluering av modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag”) En nødvendig forutsetning som ligger til grunn for praktiseringen av kriteriebasert vurdering er at det utvikles presise kjennetegn som beskriver mestring på flere kompetansenivåer innen de forskjellige fagene og på de ulike trinnene i opplæringen – disse kriteriene må være presist definert på forhånd Normbasert vurdering gir kun informasjon om hvordan eleven presterer i forhold til resten av gruppen og sier ingen ting om den enkelte elevens faktiske kompetanse (Robert Glaser)

15 Elevens forståelse av egen mestring

16

17

18 Suksess og nederlag (Dale/Wærness 2007)
Motivasjon er ofte forbundet med mestring og opplevelsen av suksess – men er det tilstrekkelig? Enkelte elever forklarer suksess med utgangspunkt i sine evner, som forstås som fastsatt og gitte For elever som har suksess med skolearbeidet og anser evnene som gitte, er det et poeng å lykkes med liten innsats, fordi innsats anses som et tegn på manglende evner (Dweck 1999) Det er psykologisk sett bedre å mislykkes på grunn av manglende innsats enn på grunn av dårlige evner Det som blir viktig, er hvordan de framstår for andre elever, mens egen læring og framgang blir mindre viktig

19 Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring dreier seg om å stille krav og forventninger til den enkelte Men disse kravene må være realistiske, sett opp mot den enkeltes læreforutsetninger Tilpasset opplæring må også ses i relasjon til arbeidsfellesskapet – et fellesskap der en har forventninger til hverandre og støtter hverandre

20 Opprettholdelse av motivasjon
Skal en opprettholde elevens motivasjon når de møter utfordringer, trenger de hjelp og støtte fra et arbeidsfellesskap

21 Spør deg selv: Hvor mange elever i din klasse er klare for å reise seg opp og spørre om hjelp, si at de ikke skjønner noe eller be om å bli lært noe på nytt?

22 Kritiske grenser Det å utarbeide kritiske grenser i de ulike fag på enkelte årstrinn kan bidra til å klargjøre hva eleven skal kunne for å ha tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen på neste trinn.

23 Kritiske grenser Kritiske grenser kan bidra til å klargjøre hva eleven skal kunne for å ha tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen Kritiske grenser vil endre seg ved ulike årstrinn. Men om eleven ikke mestrer arbeidsvaner som f eks å kunne ta beskjeder i løpet av småskoletrinnet, vil elevens mulighet for å få et tilfredsstillende utbytte av de ordinære opplæringen på mellomtrinnet svekkes

24 Et eksempel - norsk Kan litt Kan ganske godt Kan veldig godt
2 trinn Hovedområde: Skriftlige tekster Kompetansemål: Eleven skal kunne bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur Delmål: Eleven skal kunne bruke bokstaver og eksperimentere med ord i egen håndskrift. Kjennetegn på måloppnåelse: Kan litt Kan ganske godt Kan veldig godt - Kan gjenkjenne og skrive de store bokstavene - Kan skrive noen ord - Har riktig blyantgrep - Kan eksperimentere med ord sammen med andre - Kan skrive de fleste bokstavene, små og store, i egen håndskrift - Kan skrive en del ord - Kan skrive noen enkle setninger - Kan eksperimentere med ord og lager rim og regler sammen med andre - Kan skrive alle bokstavene i alfabetet, små og store, i egen håndskrift - Kan skrive mange ord - Kan skrive noe sammenhengende tekst - Kan eksperimentere med ord og lager egne rim og regler Kilde: Trine Gustafson

25 Ny vurderingsforskrift
fokus på vurdering for læring

26 Underveisvurdering - formativ vurdering – vurdering for læring
Sluttvurdering - summativ vurdering –vurdering av læring Vurdering som læring

27 Hva er vurdering FOR og AV læring?
Vurdering FOR læring: Når vurderingen blir brukt med det formål å forbedre undervisningen og elevens læring (Formativ vurdering) Vurdering AV læring: Når vurderingen brukes etter endt opplæringsperiode for å få informasjon om elevenes kompetanse. Informasjonen summeres opp ved hjelp av tall, prosenter, karakterer, nivåer (Summativ vurdering) Kilde: Trude Slemmen (2009)

28 Vurdering FOR læring krever en læringskultur som setter fokus på:
Tydelige mål i undervisningen Fokus på læringsprosess og ikke kun resultater Elevmedvirkning – Elevene må få et eierskap til hva som skal læres og hva som skal vurderes (Black og Wiliam 1998) Konstruktive tilbakemeldinger. Fokus på mestring, ikke fravær av mestring

29 Å kunne uttrykke seg muntlig – rubrikk for foredrag
Elevene må: Snakke med klar og tydelig stemme Holde øyekontakt med publikum Strukturere innholdet i foredraget godt Bruke visuelle hjelpemidler i presentasjonen Overholde maksimumstiden Kilde: Henning Fjørtoft (2009)

30 Vurdering av læring kan også være
Men: Vurdering av læring kan også være vurdering for læring

31 Fokusområder i utviklingen av en formativ vurderingspraksis
Hvordan stiller vi spørsmål i klasserommet? Hvordan blir kommentarer skrevet ved vurdering? Hvordan benytter elevene par- og selvvurdering? Hvordan kan lærere bruke summative prøver på en formativ måte?

32 Gi konstruktive tilbakemeldinger
1) Hvor skal jeg? Dette kan du gi tilbakemelding på gjennom å vise til tydelige mål og kriterier. Hva skal læres? 2) Hvor er jeg i min læringsprosess? Hvordan gjør jeg det? Dette er tilbakemeldinger som viser hvor eleven står i forhold til punkt nr. 1. 3) Hva er neste skritt? Dette er tilbakemeldinger som peker fremover, og som på engelsk kan kalles «feedforward» og på norsk «fremovermeldinger».

33 Vurdering i Kunnskapsløftet – forskriften

34 Nye forskriftsendringer – individuell vurdering
Vurdering FOR læring er mer sentralt enn tidligere: Formålet med vurderingen er tydeliggjort Tydelige krav til en underveisvurdering som har læring som mål Halvårsvurdering i hele grunnopplæringen for å styrke det systematiske vurderingsarbeidet. Planmessig samtale med eleven minst hvert halvår Tydelige krav til elevens medvirkning i vurderingsarbeidet i skolen (jf.

35 Endringer i forskrift til opplæringsloven
Skoleeier pålegges en plikt til å dokumentere at underveisvurdering er gitt

36 Tilbakemeldinger kan gis på ulike måter…

37 Rett til vurdering (§3-1)
Det skal vere kjent for eleven…kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og være kjend for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurderinga i orden og atferd. Skoleeigar har ansvaret for at eleven…sin rett til vurdering blir oppfylt

38 Utdypende kommentarer fra Udir (s.12)
Det som ligger i bestemmelsen er at elevene..skal kjenne til hva læreren..ser etter når de vurderer en prestasjon… …læreren må…veie behovet for detaljeringsgrad opp mot elevenes læringsbehov.

39 Egenvurdering 1. Ser du vurdering som en naturlig del av undervisningen? 2. Deler du læringsmålene i en undervisningsøkt med elevene? 3. Vet elevene hva som kjennetegner måloppnåelse når de jobber med en oppgave? 4. Gir du elevene tid til å reflektere når du stiller spørsmål i klassen? 5. Gir du beskrivende tilbakemeldinger som fokuserer på hva eleven kan gjøre for å forbedre seg? 6. Gir du elevene mulighet til å vurdere seg selv opp mot læringsmål og kriterier? Kilde: Trude Slemmen (2009)

40 7. Gir du elevene mulighet til å snakke sammen om læring og måloppnåelse og gi tilbakemeldinger til hverandre? 8. Bruker du varierte vurderingsmetoder (elevarbeid, dialog og observasjoner) til å få informasjon om elevenes kompetanse? 9. Bruker du informasjon om elevenes kompetanse og ferdigheter til å tilpasse elevenes undervisning? 10. Involverer du foresatte i elevenes læringsprosess underveis utover halvårssamtalen to ganger i året? 11. Jobber du aktivt for å skape et positivt klima i klasserommet der det å gjøre feil blir sett på som forbedring og ikke som feil ved eleven? Plukk ut tre av disse områdene som du ønsker å bli bedre på. Kilde: Trude Slemmen (2009)

41 Fra felles skap til fellesskap

42 ”Målene beskriver hva eleven ikke kan-feilen”

43 ”Ingen greier å hoppe så langt-feilen”

44 ”Begrepene virker demoraliserende på elevene-feilen”

45 Nyttige nettsider Forskriftsendringer: Oppfølging av ”Bedre vurderingspraksis”: Veiledninger til læreplaner: Kartleggingsprøver: Nasjonale prøver: Sensorveiledninger:

46 Kontaktdata LÆRINGSlaben Grønland 32 B 3045 Drammen
Kontaktperson: Jarl Inge Wærness Telefon: E-post: Internett: