En forskningsbasert studie på viktigheten av tidlig intervensjon

Presentasjon om: "En forskningsbasert studie på viktigheten av tidlig intervensjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 En forskningsbasert studie på viktigheten av tidlig intervensjon
Jørgen Hurum overlege Anne Berit Sundby prosjektsykepleier Barneavd. Lillehammer Sykehus Helsesøstre i Buskerud Sundvollen

2 FOREBYGGING ER BEDRE ENN BEHANDLING

3 Disposisjon Filologi Epidemiologi Overvektmiljøet på Lillehammer
- Pilotus – 2010 - Poliklinikkmatrialet 2004 – 2009 - Tverrsnittsstudien 2007 (Jacob Grundt)) - Intervensjonsundersøkelsen (Hilde M. Donkor) - Lillehammer helsestasjon 2011 Følgetilstander av overvekt Kirurgisk og medikamentell behandling 5 spørsmål Generelle erfaringer fra behandling av overvekt Framtid

4 Overvekt – fedme Overvekt foretrekkes Du kan snakke både med og om
en overvektig person Viser respekt for personen

5 Å være og å ha Det er forskjell på å være overvektig og å ha overvekt
Når du har overvekt er denne bare en del av personen Identitet og integritet

6 ”Rundt 15% av norske barn er FOR kraftige og sliter med overvekt”
Jørgen Hurum overlege Barneavd Lillehammer TV2 sammen med en mor Er dette en god norsk setning?

7 Kroppsmasseindeks (KMI) vekt (kg)/ lengde (cm) ²
KMI = overvekt (OV) KMI >30 = alvorlig overvekt (AOV) fedme KMI >35 = sykelig overvekt (SOV) alvorlig fedme

8 Alvorlig overvekt Alvorlig overvekt Overvekt Overvekt Normalvekt
isoKMI 30 isoKMI 30 isoKMI 25 isoKMI 25 Normalvekt Normalvekt Cole TJ. Establishing a standard definition for child overweight and obesity worldwide: international survey. BMJ 2000;320:1240

9

10 Disposisjon Filologi Epidemiologi Overvektmiljøet på Lillehammer
- Pilotus – 2010 - Poliklinikkmatrialet 2004 – 2009 - Tverrsnittsstudien 2007 (Jacob Grundt)) - Intervensjonsundersøkelsen (Hilde M. Donkor) - Lillehammer helsestasjon 2011 Følgetilstander av overvekt Kirurgisk og medikamentell behandling 5 spørsmål Generelle erfaringer fra behandling av overvekt Framtid

11 Bergen 4-15 åringer Gutter Jenter Overvekt (%) 12,5 14,8
Gutter Jenter Overvekt (%) 12,5 14,8 Fedme/alvorlig overv (%) 2,1 2,9 Juliusson P. Acta Pædiatrica 2007;96:

12 Alvorlig overvekt/fedme i Oppland Barn født i 2001 veiet 5 år gamle
Deltagere spørreus: av (5.3 %) Ikke-deltagere: av (7.6 %) Totalt: av 1898 (6.3 %) 5-6 % fedme 11-12 % overvekt Samlet: 300 av 1900 = %

13

14 Europeisk trend International Obesity TaskForce; mai 2004

15 Global trend – 5-17 år International Obesity TaskForce; mai 2004

16

17 Disposisjon Filologi Epidemiologi Overvektmiljøet på Lillehammer
- Pilotus – 2010 - Poliklinikkmatrialet 2004 – 2009 - Tverrsnittsstudien 2007 (Jacob Grundt)) - Intervensjonsundersøkelsen (Hilde M. Donkor) - Lillehammer helsestasjon 2011 Følgetilstander av overvekt Kirurgisk og medikamentell behandling 5 spørsmål Generelle erfaringer fra behandling av overvekt Framtid

18 Pilotprosjekt 6 av de yngste overvektige barna henvist barnepol. Lhmr (spredt hele Oppland) Inklusjon:Vekt ≥5 kg over 97.5 perc. Alder 6-7 år ved oppstart Tverrfaglig: fysioterapeut, dietetiker, psykolog, sykepleier, barnepleier, aktivitør, lege. 9 samlinger , kl 10-15, barn og foreldre Målsetting: Vektstabilisering, (vokse seg inn mot 97.5 perc) (IKKE VEKTREDUKSJON!)

19

20

21 Pilotprosjekt Meget godt oppmøte Meget ressurskrevende
Gode resultater etter tre år, pr okt 2007:

22 Disposisjon Filologi Epidemiologi Overvektmiljøet på Lillehammer
- Pilotus – 2010 - Tverrsnittsstudien 2007 (Jacob Grundt)) - Poliklinikkmatrialet 2004 – 2009 - Intervensjonsundersøkelsen (Hilde M. Donkor) - Lillehammer helsestasjon 2011 Følgetilstander av overvekt Kirurgisk og medikamentell behandling 5 spørsmål Generelle erfaringer fra behandling av overvekt Framtid

23 Jacob Grundt Markestad, Nakling og Hurum
”Vekst og vektutvikling i fosterlivet og tidlige barneår” Vekstmålinger - og helsedata fra spørreus, 1120 barn fra årskull 2001 i Oppland (samme spørreskjema som den norske prematurstudien) Kobles mot svangerskapsdatabase Nakling, oppl. om mor og barn Mål: Påvise tidlige prediktorer for overvekt, grunnlag for tidlig forebygging og intervensjon!?

24 INNHENTING AV DATA Helsesøster spurte foreldrene om å delta i spørreundersøkelsen Foreldre fylte ut spørreskjemaene helst mens de var på helsestasjonen Helsesøster samlet inn og returnerte svarene til oss Studien har fått tillatelse til å innhente vekt og høydemålinger fra helsestasjonen for alle barn i Oppland født i 2001, fra fødsel til de er 12 år. Har fått inn ca 1120 spørreskjemaer Ca målinger av vekt og høyde frem til 3 klasse. Dataene legger grunnlaget for 2 stipendiater

25 Fedme/alvorlig overvekt i Oppland Barn født i 2001
Kriterie fedme 2007: 1 kg eller mer > perc v/l Deltagere spørreus: av (5.3 %) Ikke-deltagere: av (7.6 %) Totalt: av 1898 (6.3 %) 5-6 % fedme 11-12 % overvekt Samlet: 300 av 1900 = %

26 Barn og foreldres vekt Barn KMI under 18.9 (97.5 perc + 1 kg)
Mor KMI (gj.snitt i grupper) Far KMI (gj.snitt i grupper) Barn KMI over 18.8 Mor KMI (gj.snitt i grupper) Far KMI (gj.snitt i grupper)

27 Foreldres syn på barnets vekt
vurdering Barnets KMI Altfor tynn Litt for tynn Passe Litt for tykk tykk <18,9 9 KMI = 13,8 Mor = 26,1 Far = 25,5 135 KMI = 14,3 Mor = 23,8 Far = 25,4 890 KMI = 15,6 Mor = 24,2 Far = 26,4 7 KMI = 17,6 Far = 26,8 >18,8 29 KMI = 19,8 Mor = 25,7 Far = 28,1 26 KMI = 20,9 Mor = 28,0 Far = 28,9 3 KMI = 24,8 Mor = 32,6 Far = 29,4

28 Sukkerholdige leskedrikker og fødselsvekt Grundt
Morens pregravide vekt og hennes vektøkning i svangerskapet har signifikant betydning for barnets fødselsvekt OG sammenhengen mellom barnets fødselsvekt og barnets KMI….

29

30 Disposisjon Filologi Epidemiologi Overvektmiljøet på Lillehammer
- Pilotus – 2010 - Tverrsnittsstudien 2007 (Jacob Grundt)) - Intervensjonsundersøkelsen (Hilde M. Donkor - Poliklinikkmatrialet 2004 – 2009 - Lillehammer helsestasjon 2011 Følgetilstander av overvekt Kirurgisk og medikamentell behandling 5 spørsmål Generelle erfaringer fra behandling av overvekt Framtid

31 Intervensjon Forebygging av varig overvekt hos barn Hovedmål:
Utvikle effektive metoder for å forhindre varig overvekt hos barn og unge gjennom behandlingstiltak i tidlig barnealder

32 Forebygging av varig overvekt hos barn
Delmål: Undersøke familiers oppfatning av egne barns vekt og spisevaner Undersøke om det er forskjell i effekt på vektutvikling og psykisk helse mellom enkle veiledningsprogrammer og ressurskrevende intervensjonsprogrammer Undersøke om ovennevnte programmer i det hele tatt har effekt utover den generelle informasjon og vektlegging av barns helse som skjer gjennom helsestasjon, barnehage, skole og nasjonale informasjonskampanjer i dag

33 Forebygging av varig overvekt hos barn i Oppland
Samtlige barn mottar - helseus.skjema Oppland Fylke innbyggere i 26 kommuner År 2000 født 2105 barn og år 2001 født 1960 barn Til sammen 4065 barn 3 % har fedme (1kg >97.5 P = isoBMI 30) barn (19 ÷interv.kom) 52 barn 7 intervensjonskommuner med innbyggerer Gjøvik Ø- og V.Toten, Gran, Lillehammer, Gausdal og Øyer 70 + Henvisnings% 20 Program Prosjektstart Barnelege: H.,V. og BT. ÷Blodprøver uten indik. H. og V. av foreldre og søsken Dietetiker/KEF: standarisert kostanamnese og kostregistrering Fysioterapeut: standarisert kartlegging og rådgiving om fys.akt. Psykologiske faktorer: Standariserte og validerte spørreskjemaer (SDQ) besvares av foreldre Livskvalitetsundersøkelse: Standariserte og validerte spørreskjemaer (CHQ PF50) besvares av foreldre S K O L E U Lærings- og mestringssenteret (LMS) Fysioterapeut?Diet./KEF? Psykolog? Barnelege LMS kveld LMS LMS Etter 1 år Barnelegepol. x 1 Dietetiker/KEF og fysioterapeut med oppfølgende registreringer (dagtid) LMS m/barn?? LMS + Etter 2 år Barnelegepol x1 Dietetiker/KEF og fysioterapeut 10 LMS (siste) = Etter 3 år Som ved prosjektstart, MEN uten LMS Etter 5 år Som ved prosjektstart, MEN uten LMS ? 82 Gjøvik Lillehammer Ved prosjektstart får alle 50 barn tilbud om å følges i grupper av prosjektsykepleierene Anne Berit og Turid

34 Deltakerkategorier Poliklinikk (Totalt 5 konsultasjoner)
- Lege, sykepleier, fysioterapeuter og dietetiker/kef. Foreldre og barn LMS kvelder (Totalt 7 kvelder, ) Med temaer fra de ulike yrkesgruppene. Foreldre evt. barn Veiledningskvelder (totalt 7 kvelder, ) Ledet av sykepleier. Foreldre evt. barn

35 Poliklinikk barn/foreldre
Generell undersøkelse og kartlegging av barnets helse av lege Vekt, høyde, livvidde, blodtrykk, puls, hudfoldsmålinger rygg/arm. Gangtest Klinisk ernæringsfysiolog Fysioterapeut

36 Kvelder med Lærings og mestringssenteret.
For foreldrene Aktivitør for barna m/ søsken Brukerstyrte tema Psykolog Fysioterapeut Sykepleier Klinisk ernæringsfysiolog Lege

37 Veiledningskvelder prosjektsykepleier
Ledet av en fast person Motivere foreldrene til å delta i meningsutvekslinger Motivere hverandre/ holde motet oppe Dele positive erfaringer

38 Tall pr

39 Oppmøter Totalt 40 barn møtte ved 1. poliklinikk
Totalt 275 oppmøter til nå (202 barn, 234 mor, 108 far) På det meste 16 oppmøter for 1 pasient Oppmøte på 49% av henvendelsene, og mange frafall uten beskjed

40 KMI-utvikling barn Ved oppstart var barnas KMI i gjennomsnitt 2,6 enheter over 97 percentilen Etter 3 år ser vi en nedgang i KMI på 0,84 enheter i forhold til KMI - 97,5 percentilen

41 Foreløpig utvikling kontrollgruppe
Barn med KMI 1 kg > 97,5 percentilen ved oppstart, men som IKKE har fått intervensjon KMI ved start 0,5 enheter over 97,5 perentilen, dvs endel lavere enn intervensjonsgruppa KMI etter 3 år på 97,5 percentilen Yngre enn intervensjonsgruppa KMI har økt 2,3 enheter (mot forventet 2,7)

42 Øvrige foreløpig tall pr 30.05.11
Mødre KMI redusert 0,24 Fedre KMI økt 0,34 Livvidde barn økt 8,2 cm Subscapular fold: økt 3,8 Triceps fold: økt 5,2 Systolisk BT: økt 2,4 mm Hg (forv ca 4) Diastolisk BT: økt 0,9 mm Hg (forv ca 2,5)

43 KMI-utvikling mor Flere enn 1 målesett (29/40): Redusert KMI: 22
Stabil KMI: 1 Økende KMI: 6 Gjennomsnittlig (for alle mødre) KMI ned 0,26

44 Hvilke møter har foreldrene sett mest pris på?

45 Konkrete og praktiske tips
Produktsammenligning (Is, saft, peanøtter, kjeks, boller, salami…………..) Matlaging m/kokk (Dele oppskrifter, steikefolie………) Drikke metter ikke like godt som mat. Tallerkenmodellen nøkkelhullmerking, grovhetsmerking av brød. Snu på pakken Kjenne på tyngden av en sekk som tilsvarer barnets overvekt

46 Tema vi har snakket om på kveldssamlingene
Motivasjon Mobbing, vanskelig både for barn/voksen. Skyldfølelse. viktig å kunne være som andre. Hva mat trenger et barn i løpet av en dag for å få i seg riktige næringsstoff? Konkret liste. Hvor lite skal til for at barna ikke får i seg de næringsstoffene de trenger for vekst og god helse. Mobbing Starter tidlig. klær. Lite attraktive som venner? Mobber vi som foreldre/søsken (35-60%)? Hva tenker vi når vi ser rundt oss?

47 Aktivitet i hverdagen Overvekt/sykdom Besteforeldre
Få inn gode vaner. Gå til skolen? Gå trappa? Gå/sykle med voksne til venner. Gruppeaktiviteter faste kvelder i uka. Hvilke hindringer møter vi? (tid/ork?) Overvekt/sykdom BT. Diabetes. Hjerte/kar. Hvor tidlig kan dette bli en konsekvens? Besteforeldre Hva kan vi si til besteforeldre? Kan vi be om de begrenser mat og heller kan gi oppmerksomhet via aktivitet? Kan bestemor bli med på poliklinikken?

48 Prosjektdeltakere intervensjonsstudien
Professor Trond Markestad Overlege Jørgen Hurum Prosjektsykepleier Anne Berit Sundby ” Turid Skundberg Sykepleier Ragnhild Gundstad Fysioterapeut Randi Bragelien ” Merete Welhaven ” Karianne Storesund KEF Eli Nyhagen ” Kristina Mosbakken Stipendiat Jacob Grundt ” Hilde Mjell Donkor Psykolog Helene Tvedt Aktvitør Gro Lisbeth Hofstad Gjertrud Skundberg Alund

49 Disposisjon Filologi Epidemiologi Overvektmiljøet på Lillehammer
- Pilotus – 2010 - Tverrsnittsstudien 2007 (Jacob Grundt)) - Intervensjonsundersøkelsen (Hilde M. Donkor - Poliklinikkmatrialet 2004 – 2009 - Lillehammer helsestasjon 2011 Følgetilstander av overvekt Kirurgisk og medikamentell behandling 5 spørsmål Generelle erfaringer fra behandling av overvekt Framtid

50 Overvektspasienter ped pol Lillehammer 010104 - 311209
Retrospektivt kvalitetsikringsmateriale Jørgens overlegeperm des 09

51 Bakgrunn for engasjement på overvekt i 2004
Overvektspas. på ped.pol. Lillehammer Antall? Økende antall? Betydelig ressursbruk (til dels tverrfaglig) Betydelig positiv avd.sjef Pål Christensen Økende erfaring, men lav kunnskap om behandling av overvekt (lokalt og nasjonalt)

52 Perioden 010104 - 311209 E669 – Adipositas INA 151 pas 354 konsult
K590 - Obstipasjon ” ca ” J451 – Astma endogen ” ” ” J459 – Astma INA ? ” ” R104 – Magesmerter INA ” ” ” E Diabetes m. ukompl ” ” ” F Enurese ikke org ” ” ”

53 Kjønnsfordeling Jenter 68 Gutter 70 ------ Totalt 138

54 Kjønn og vekt (kg) > 97,5 P ved 1. konsultasjon
0 – 2 3 - 5 6 - 10 > 30 Totalt Gutter 5 4 20 23 11 7 70 Piker 13 21 16 6 68 10 17 41 39 18 138

55 Resultat av oppfølging i aldersgrupper
Vekt(kg) > 97,5 P V / 1 konsult Oppfølgingstid i måneder Endring i kg i forh. til 97,5 P 0 – 6 år 14 pas 9,8 kg 26,3 mnd 1,7 kg 7 – 10 år 38 pas 13,2 kg 18,5 mnd 0,1 kg 11 år og eldre 33 pas 23,1 kg 15,9 mnd 4,0 kg Totalt 85 pas 16,5 kg 18,7 mnd 1,9 kg

56 Disposisjon Filologi Epidemiologi Overvektmiljøet på Lillehammer
- Pilotus – 2010 - Tverrsnittsstudien 2007 (Jacob Grundt)) - Intervensjonsundersøkelsen (Hilde M. Donkor - Poliklinikkmatrialet 2004 – 2009 - Lillehammer helsestasjon 2011 Følgetilstander av overvekt Kirurgisk og medikamentell behandling 5 spørsmål Generelle erfaringer fra behandling av overvekt Framtid

57 Samhandlingsreformens hovedmål
”Øke livskvalitet og redusere press på helsetjenesten gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid” Undertegnede mener at denne nye helseloven gir grunn til optimisme Det betinger vilje og evne til samhandling mellom alle aktører

58 Lillehammer Ca 25000 innbyggere Ca 300 nye verdensborgere årlig
Engasjert helsestasjon Leder Brita Ødegård Interessert fastlege Ingunn Toftemo Kvalitativ studie med sentral veiledning

59 Overvektige 4 åringer Antall 12 – 15 barn /årskull (4 -5 %) Følges av helsesøstre og psykolog og lege Support fra barneavd

60 Deltakelse Kun EN familie ønsket/våget/prioriterte deltakelse!!!!

61 Kvalitativ studie Fastlege Ingunn Toftemo Lillehammer helsestasjon
Mødre til alvorlig overvektige barn

62 Disposisjon Filologi Epidemiologi Overvektmiljøet på Lillehammer
- Pilotus – 2010 - Tverrsnittsstudien 2007 (Jacob Grundt)) - Intervensjonsundersøkelsen (Hilde M. Donkor - Poliklinikkmatrialet 2004 – 2009 - Lillehammer helsestasjon 2011 Følgetilstander av overvekt Kirurgisk og medikamentell behandling 5 spørsmål Generelle erfaringer fra behandling av overvekt Framtid

63 Følgetilstander Tapte leveår – kvalitativt og kvantitativt!

64 Metabolsk syndrom – 10-<16 år
Fedme: Livvidde  90 percentil Triglycerid  1,7 mmol/l HDL-kolesterol <1,03 mmol/l BTsyst  130 mmHg eller BTdiast  85 mmHg f-gluk  5,6 mmol/l eller kjent DM2 Zimmet P. Lancet 2007 Jun 23;369(9579):

65 Følgetilstander - kreft
35% av befolkningen kan ventes å få kreft 2/3 av årsaken til kreft er knyttet til livsstil Overvekt øker sjansen for endometriekreft, brystkreft og tykktarmskreft Fysisk aktivitet er en selvstendig beskyttelsesfaktor for kreftutvikling

66 Økonomiske og administrasjon
– barn 0-15 år i Norge 2,5% har isoKMI uten komorbiditet = 1500 pr årskull = barn 4-18 år Ivaretas av 1.linjetjenesten Helsesøstre og fastleger

67 Økonomiske og administrative konsekvenser
– barn 0-15 år i Norge 0,5% har isoKMI med komorbiditet eller KMI>35 =300 pr årskull = 4200 barn 4-18 år Henvises 2. linjetjenesten

68 Disposisjon Filologi Epidemiologi Overvektmiljøet på Lillehammer
- Pilotus – 2010 - Tverrsnittsstudien 2007 (Jacob Grundt)) - Intervensjonsundersøkelsen (Hilde M. Donkor - Poliklinikkmatrialet 2004 – 2009 - Lillehammer helsestasjon 2011 Følgetilstander av overvekt Medikamentell og kirurgisk behandling 5 spørsmål Generelle erfaringer fra behandling av overvekt Framtid

69 Medikamentell behandling av fedme
Lite brukt Orlistat (Xenical) til barn >12 år 1 tabl x 3 Hindrer fettabsorpsjon i tarm Pris NOK 8500 pr år kommentar: Falitt : forebygging

70 Kirurgi hos ungdom - indikasjoner
Mislykket slankeopplegg i ett år Full fysiologisk modenhet KMI>35 med meget alvorlig komorbiditet KMI>40 med alvorlig komorbiditet Forpliktende samarbeidsvilje og –evne Informert samtykke Vise beslutningsevne (kasus KMI 51) Ha støttende foreldre

71 Disposisjon Filologi Epidemiologi Overvektmiljøet på Lillehammer
- Pilotus – 2010 - Tverrsnittsstudien 2007 (Jacob Grundt)) - Intervensjonsundersøkelsen (Hilde M. Donkor - Poliklinikkmatrialet 2004 – 2009 - Lillehammer helsestasjon 2011 Følgetilstander av overvekt Medikamentell og kirurgisk behandling 5 spørsmål Generelle erfaringer fra behandling av overvekt Framtid

72 Hva er målet ?

73 Være glad og frisk

74 Barnehelsetjenesten (som helsesøstrene er en meget viktig del av) har en iboende profylakse

75 Norske helsesøstre er muligvis de viktigste
aktørene i forebyggende medisin Er dere klar over det? Benytter dere dette potensialet?

76 Hvorfor skal du være / bli overvektsterapeut
Hvorfor arbeider du med overvektige barn? Egner du deg for arbeid med overvektige barn? Hva er dine motiver for å arbeide med overvektige barn? Har du en kollega eller sjef som tar vare på deg?

77 Start tidlig med å si at det er grunn til å følge
opp vekten - jo før man starter, dess lengre tid har man nytte av høydeveksten. Finne familien der de er – hva kunne de tenke seg? - Ikke bli for belærende, finn det positive. - Beregn god tid til modning (ikke klar enda) - Viktig med grensesetting, jo før man starter til mer ”makt” har mor og far. - Støtte dem på at genetikken kan være en ekstra utfordring

78 Skolestart er en god tid for endring av vaner?
(men er det for sent?) - Hva hindrer dem i å gjøre ønskede endringer? - Tålmodighet. (ømtåelig tema, be om å få bry oss) - Endringene bør skli naturlig inn i hverdagen - Etter endring forteller de hvordan det egentlig var før – ingen endring uten tiltak. - Vektreduksjon styrker selvfølelsen - Planlegging (tidsklemma)

79 SITAT - ”Beklager at det går litt dårlig, men hvordan skulle dette gått om vi ikke hadde vært med?” - ”Nå synes vi at det går bra, men ikke slutt å kalle oss inn – vi må vite at dere er der” - ”Vi trodde det vi spiste var riktig mat” - ”Hvorfor var det ingen som sa noe før?”

80 Disposisjon Filologi Epidemiologi Overvektmiljøet på Lillehammer
- Pilotus – 2010 - Tverrsnittsstudien 2007 (Jacob Grundt)) - Intervensjonsundersøkelsen (Hilde M. Donkor - Poliklinikkmatrialet 2004 – 2009 - Lillehammer helsestasjon 2011 Følgetilstander av overvekt Medikamentell og kirurgisk behandling 5 spørsmål Generelle erfaringer fra behandling av overvekt Framtid

81 Overvektepidemiens 4 faser
1. Økt vekt fra 70-tallet og vedvarende, men nå i 2012 avflatende? 2. Øker vektrelaterte plager og følgesykdommer 3. Livstruende vektrelaterte komplikasjoner 4. Påvirkning på neste generasjon perinatal programmering = epigenetikk 2012

82 Intervensjoner - overvekt
Populasjonsorientert Individorientert Miljøtiltak Politisk tilnærming Informasjon Høyrisikointervensjon Forebyggende tiltak Behandling ”Upstream” ”Downstream” Daniels SR. Circulation 2005;111:

83 Ansvarsfordeling Fedme 5%? Overvekt 15%? Normalvekt 0,5% Forebygging
Sykelig overvekt Forebygging Behandling Primær Tertiær Sekundær Fedme 5%? Overvekt 15%? Normalvekt

84

85 Starte tidlig ( år) Hvilke helsearbeidere treffer denne aldersgruppen?

86 RISIKOFAKTORER - arv Overvekt har en sterk arvelig komponent
men ingen isolert genetisk variant som gir vanlig fedme 2 foreldre med OV: 80 % sjanse for OV 2 foreldre uten OV: 10 % ” 1 av 2 søsken med OV: 40% sjanse for OV hos det andre søsken

87 Idebank – ”plukkliste”
Vann som drikke mellom måltider, og til middag. Alle måltider: vann som tilleggsdrikke etter første glass. Unngå søte drikker (saft, brus, juice) mellom måltider. Brus og søtsaker kun på lørdag (skille hverdag og fest). 4-5 faste måltider hver dag (”unngå å bli altfor sulten”) Frukt og grønt ofte (men ikke for mye frukt om gangen) Forsyne seg med grønnsaker først til middag En porsjon til middag er nok. Daglig frokost Flere felles måltider Mindre/ikke mat foran TV (data?) Foreldre bestemmer middag 6 dager i uken, barna tas med på råd lørdager. Unngå ”fast kobling” mat og hygge/belønning Skjermtid < 2 timer/døgn En time fysisk aktivitet gir en time (ekstra) skjermtid. Felles familietur med fysisk aktivitet minst 2 timer hver helg. En dag med fysisk aktivitet (organisert, ukedager) hver uke. Foreldre bestemmer måltidstyper, frekvens, innhold, etc. Handleliste til mathandling (ukentlig planlagt handling?) Barnehage, passe mye !?