DIABETES resyme ved anja

Presentasjon om: "DIABETES resyme ved anja"— Utskrift av presentasjonen:

1 DIABETES resyme ved anja

2 K M 0-40 41-60 61-80 81- kost TBL INSULIN DIA I DIA II ROGER ANJA 4 1 3 NICOLAS HEGE MARIUS KRISTIN RUNAR TORGEIR

3 Diabetes Mellitus defineres som en tilstand med kronisk hyperglykemi.
Type I: insulinmangel pga destrukajon av B.celler i pancreas Type II: Insulinresistens og relativ eller absolutt insulinmangel

4 Del av det Metabolske syndrom
Nedsatt glukosetoleranse, diabetes eller økt insulinresistens i tillegg til to eller flere av følgende tilstander: Hypertensjon (blodtrykk > 140/90) Dyslipidemi; triglyserider > 1,7 mmol/L, HDL-kolesterol < 0,9 mmol/L hos menn, < 1,0 mmol/L hos kvinner. Overvekt med sentral adipositas; midje/hofteratio > 0,9 hos menn og >0,85 for kvinner og/eller BMI > 30 kg/m2. Mikroalbuminuri / albuminuri

5 Diagnostikk av diabetes
Venøst plasma Kapillær prøve Fastende glukose > 7,0 mmol/L > 7,0 mmol/L og/eller 2 timer etter inntak > 11,1 mmol/L > 12,2 mmol/L av 75 g glukose og/eller tilfeldig glukose i > 11,1 mmol/L > 12,2 mmol/L kombinasjon med Symptomer Påvisning av Anti-GAD gir holdepunkt for at pasienten har en type 1-diabetes C-peptid test gir et mål for egenproduksjon av insulin

6 Nedsatt glukosetoleranse
Venøst plasma Kapillær prøve Fastende glukose < 7,0 mmol/L <7,0 mmol/L 2 timer etter inntak > 7,8 og <11,1 mmol/L >8,9 og < 12,2 mmol/L av g glukose

7 Anamanese: Type 1- debuterer tilsynelatende akutt.
Nedsatt almenntilstand, polyuri, tørste og vektap. Som regel ketoacidose og ketonuri. Høy glukose. Type II - gjerne en uklar klinikk- høgt antall udiagnostiserte pas. Kan ha en økt tretthet, uopplagt, vektap, kløe i underlivet etc. Klinisk us og god anamnese er viktig når en har stilt diagnosen, dette for å kartlegge andre sykdommer/riskfaktorer og diabeteskomplikasjoner. Inkluderer hjerte, lunger, BT, høyde vekt, liv/hofte, føtter(monofilamentest). Urinus, HbA1c, Kol, HDL, TG, kreatinin, microalbuminuri.

8 Behandlingsmål Yngre Eldre>80
mål: mindre mål:symptom senkomplikasjoner reduksjon HbA1c < 7 % * < 9 % * Blodglukose fastende 5 – 6 mmol/L mmol/L Blodglukose ikke-fastende 4,5 – 10 mmol/L mmol/L Body Mass Index: < 25 kg/m2** Individuell ngvurderi Ratio Kolesterol/HDL- < 3,5 kolesterol (sekundærprevensjon) Triglyserider < 2.2 mmol/L Blodtrykk < 135/85 *** Mosjon: hos alle etter individuell vurdering Røyking:

9 Behandlingstrategier.
Livstil: Vektreduksjon Mosjon Kost Røyking

10 Medikamentell behandling:
v/dominerende insulinresistens(overvekt); Livstilsintervensjon Metformin Legg til Sulfonylurea eller glinider Seponer sulfonylurea/glinider, start med insulinbehandling, vurder kombinasjon med metformin. Intensiver Insulinbehandlingen.

11 Ved dominerende Insulinmangel(slanke pasienter)
Livstil Sulfonylures, metformin, eller glinider Legg til alternativ medikamentgruppe seponer po behandling og start med insulin intensiver insulinbehandlingen

12 Forslag til oppstart av kombinasjonsbehandling med insulin og metformin hos overvektige pasienter med type 2-diabetes Behold metformin og seponer eventuell behandling med sulfonylurea/glinider. Sett behandlingsmål for fastende p-glukose og HbA1c sammen med pasienten. Behandlingsmålet for fastende p-glukose vil vanligvis ligge på 4-8 mmol/L. Start med IE middels langsomtvirkende insulin som en sen kveldsdose,( eventuelt høyere startdose dersom pasienten er betydelig overvektig eller fastende glukose er > 12 mmol/L. ) Be pasienten om å måle fastende glukose hver dag. Hvis fastende glukose er > 10 mmol/L tre dager etter hverandre; øk kveldsdosen med 4 IE. Hvis fastende glukose er over behandlingsmålet, men < 10 mmol/L tre dager etter hverandre; øk kveldsdosen med 2 IE. Hvis fastende glukose de fleste dagene er innenfor behandlingsmålet; behold kveldsdosen uendret. Hvis fastende glukose er < 4 mmol/L eller pasienten får nattlige hypoglykemier; reduser kveldsdosen med 4 IE. Dersom behandlingsmålene ikke nås; vurder behovet for mer intensiv insulinbehandling. For eksempel morgendose med middels langsomtvirkende insulin, hurtigvirkende insulin til ett eller flere måltider.

13 Realistiske mål: Det er svært viktig at pasienten er med og tar beslutningene. Ender ofte om opp med multifarmasi, og pas må være med på laget. Hvor stor livstilsintervensjon er pas villig til å gjøre, hva med medikamenter. Er pas enig i risikoen? Bruke risikotabeller, Sette inn medikamentell behandlin der effekten er kostandseffektiv - og gevinsten størst.

14 Hypertensjonsbehandling:
Behandle HT >140/90 mmHg hos pas < 80 år.

15 Hvilke medikament velger vi?

16

17 Isolert systolisk hypertensjon (ISH)
Defineres som systolisk blodtrykk > 160 mmHg og diastolisk blodtrykk < 90 mmHg. Behandlingsmål: Systolisk blodtrykk før behandling > 180 mmHg behandlingsmål: < 160 mmHg Systolisk blodtrykk mmHg, behandlingsmål: reduksjon med 20 mmHg eventuelt mer.

18 Dyslipidemi: Husk ikke mdikamentell intervensjon, hos de med BMI < 27 er mosjon viktigst, deretter vektap. Behandle dyslipidemi hos pasienter < 80 år og mer enn fem års forventet levetid og: 10 års risiko for koronarhendelse > 20-30% (beregnet på risikokalkulator), eller Ratio totalkolesterol/HDL-kolesterol > 4, og minst en tilleggsrisikofaktor (hypertensjon, daglig røyking, mikroalbuminuri)

19 Annan Primærprevensjon:
Behandle med ACE-hemmer/A-II antagonister ved mikroalbuminuri/ albuminuri og hypertensjon Gi acetylsalicylsyre 75 mg ved tilleggsrisikofaktor .

20 Oppfølging: Følgende elementer bør inngå i kontrollene(hver 3-4 mnd)
blodtrykk ,vekt ,HbA1c ,fastende glukose,fotkontroll hos utsatte pasienter ,kontroll av eventuelt tidligere påviste komplikasjoner ,avtale om neste kontroll Årskontrollene bør i tillegg til punktene i rutinekontrollen inneholde symptomer på: iskemisk hjertesykdom perifer karsykdom perifer nevropati erektil dysfunksjon

21 Risiko for makrovaskulær sykdom og nyresykdom:
lipider blodtrykk EKG urin med tanke på mikroalbuminuri/albuminuri (< 75 år) kreatinin røykevaner Øyebunnsus: >30 år, årlig /hvert 2 år < 30 år 5 år etter diagnose , deretter årlig.

22 Diabetes Nyresykdom: Ved BT over 120/80 mmhg , samt microalbuminuri behandles med ACE hemmer.. Henvise nefrolog dersom kreatinin over 150 micrmol/L

23 Svangerskapsdiabetes- dekkes av
Fru Lunde.

24 Cochrane review: Authors' conclusions
Bedtime NPH insulin combined with oral hypoglycaemic agents provides comparable glycaemic control to insulin monotherapy and is associated with less weight gain if metformin is used.

25 Self-monitoring of blood glucose may be effective in improving glycaemic control in patients with type 2 diabetes who are not using insulin Self-monitoring of blood glucose has been found to be effective as a tool in the self-management of patients' glucose levels in patients with type 1 diabetes and patients with type 2 diabetes using insulin therapy. Patients can use the glucose values to adjust their insulin doses. Patients with type 2 diabetes who are not using insulin might use the glucose values to adjust their diet and lifestyle. The results of the review suggest that self-monitoring of blood glucose might be effective in improving glucose control. There was insufficient evidence to study if it was beneficial for improving quality of life, well-being, patient satisfaction, or decreasing the number of hypoglycaemic episodes.

26 No evidence that treatment or level of control of Type II diabetes influences cognitive function.
Type II diabetes is a chronic disease characterized by high blood glucose levels. It needs to be treated with diet, oral drugs and sometimes insulin to control symptoms and avoid organ damage. Patients may develop features of cognitive decline (e.g. memory problems) earlier than healthy people. This review tries to clarify whether the type of treatment or control of the glycemia influences cognitive function. None of the studies identified had sufficient high quality data to justify any conclusion. Future trials of treatment for Type II diabetes should include measures of cognitive function as an outcome.

27 Authors' conclusions The meta-analysis shows that exercise significantly improves glycaemic control and reduces visceral adipose tissue and plasma triglycerides, but not plasma cholesterol, in people with type 2 diabetes, even without weight loss.

28 Currently no evidence to suggest the use of zinc for the primary prevention of type 2 diabetes
Care by diabetes nurses has not been shown to improve health or quality of life outcomes for people with diabetes in the long-term

29 Ha en fortreffelig helg videre