siv.øk NHH, M.A. Econ, M. Sc., M.B.A., ASC (Kiel)

Presentasjon om: "siv.øk NHH, M.A. Econ, M. Sc., M.B.A., ASC (Kiel)"— Utskrift av presentasjonen:

1 siv.øk NHH, M.A. Econ, M. Sc., M.B.A., ASC (Kiel)
Economics - MBA Dosent Ivar Bredesen, siv.øk NHH, M.A. Econ, M. Sc., M.B.A., ASC (Kiel)

2 Hvordan få tak i meg? e-mail telefon http://home.hio.no/~ivar-br
Hvordan få tak i meg? telefon (a) (p)

3 Hvorfor lære Economics?
Hvorfor lære Economics? Forstå hvordan ”verden” virker Forstå hvordan økonomer ”tenker” Modellbygging for å analysere problemer Fokusere på hovedvariabler - hva er problemets kjerne? Marginalanalyse - fokusere på endringer

4 Hvilke hovedtemaer diskuteres i samfunnsøkonomien?
Hvilke hovedtemaer diskuteres i samfunnsøkonomien? De økonomiske hovedproblemene er produksjon og konsum Produksjon henger sammen med tilbud og konsum med etterspørsel Modul 1

5 Selv papegøyen kan bli en utmerket økonom
Selv papegøyen kan bli en utmerket økonom Tilbud og etterspørsel

6 Module 1: Economic Concepts, Issues and Tools
Module 1: Economic Concepts, Issues and Tools Oversikt over fagområdet Introduksjon til viktige begreper Litt om verktøyet økonomer bruker (modeller) Modul 1

7 Samfunnsøkonomi (Economics)
Samfunnsøkonomi (Economics) Tilgang på produksjonsfaktorer (arbeidskraft, land, kapital) er begrenset, ressurser må derfor utnyttes best mulig Knapphet (scarcity) betinger valg – ikke ja, takk, begge deler, men ofte enten eller Hvordan organisere valgene – plan eller marked? Økonomer tar ikke stilling til om et valg er godt eller dårlig (normativ) – skal kun kartlegge konsekvenser av valg (positiv) Modul 1

8 Knapphet og valg Alle samfunn må ta stilling til følgende spørsmål (H-3 regelen): Hvilke varer og tjenester skal produseres? Hvordan skal varene og tjenestene produseres? Hvem skal produksjonen tilfalle? Mål: Tilfredsstille behov best mulig Modul 1

9 Samfunnsøkonomisk effektivitet
Samfunnsøkonomisk effektivitet Fritt bytte (exchange) mellom personer og land i en markedsøkonomi skaper verdi Engineering efficiency (produsere en vare eller tjeneste med minst mulig ressursforbruk slik at mer ressurser blir tilgjengelige for andre formål) Economic efficiency (varen eller tjenesten må i tillegg tilfredsstille et behov, gjerne målt ved betalingsvillighet) Modul 1

10 Marginalanalyse og alternativkost - eks 1.4
Marginalanalyse og alternativkost - eks 1.4 Modul 1

11 Marginalanalyse Tid multiple choice Tid essay Marginal gevinst essay
Marginalanalyse Marginal gevinst essay Marginal gevinst MC Tid multiple choice Tid essay Modul 1

12 Økonomiske systemer Sentralplanlegging (tidligere COMECON) Marked
Økonomiske systemer Sentralplanlegging (tidligere COMECON) Marked Tradisjon (utviklingsland) Markedsøkonomi – planlegging delegert til den enkelte via prismekanismen, svært viktig at priser reflekterer reell knapphet Modul 1

13 Markedsøkonomien Markedet kan ikke løse alle problemer, behov for offentlig regulering bl.a. ved Offentlige goder (public goods) Stordriftsfordeler (economies of scale) Eksterne virkninger (externalities) Offentlige reguleringer kan også skape ineffektivitet, må ofte avveie effektivitet og rettferdig fordeling Modul 1

14 Produksjonsmulighetskurve
Produksjonsmulighetskurve Viser hva et land kan produsere når alle ressursene utnyttes fullt og effektivt Guns Butter Modul 1

15 Produksjonsmulighetskurve, forts
Produksjonsmulighetskurve, forts Økende alternativkostnad, for å øke produksjonen av ett gode, må produksjonen av det andre godet reduseres mer og mer Modul 1

16 Produksjonsmulighetskurve, forts
Produksjonsmulighetskurve, forts Over tid øker produksjonsmulighetene på grunn av økte ressurser og teknologisk utvikling Modul 1

17 Module 2: An Overview of Economics
Module 2: An Overview of Economics Nærmere diskusjon av samfunnsøkonomien som fag Diskusjon av styrker/svakheter ved et kapitalistisk markedssystem Viktig: Forstå hvilken rolle prismekanismen spiller i en markedsøkonomi, og når pris-mekanismen ikke kan brukes for å fremskaffe effektiv produksjon og forbruk Modul 2

18 Oppdeling av fagområdet
Oppdeling av fagområdet Makroøkonomi – økonomien som et hele Økonomisk vekst (økning i BNP) Sysselsetting og arbeidsledighet Inflasjon (prisstigning) Betalingsbalanse og valuta Mikroøkonomi – delmarkeder i økonomien Konsumentteori Produksjonsteori Markedsteori Modul 2

19 Mikroøkonomi The objective of the microeconomics section is twofold: to spell out the strengths and weaknesses of the free enterprise system in a politically unbiased fashion and to highlight the economic principles and tools essential for rational decisionmaking in a company. Major microeconomics topics include: economic concepts, issues, and tools; the price mechanism; demand; productivity, costs, and supply; markets; economic efficiency; organisation of industries; public goods and externalities; income distribution; international trade and exchange rates. Modul 2

20 Makroøkonomi The objective of the macroeconomics section is to clarify the national and international economic environment within which firms operate. It is concerned with inflation, unemployment, exchange rates, and the potential impact of monetary and fiscal policies. Major macroeconomics topics include: national output, expenditure, and income; potential, real, and money gross national product; fiscal policy and the multiplier; investment expenditure and the rate of interest; money, banking, and monetary policy; stabilising a dynamic economy; and the balance of payments and international finance. Modul 2

21 Makro/Mikro? Prisstigning
Lave lønninger i noen tjenesteytende næringer? Valutakurs kroner/DM Prisen på grønnsaker varierer mer enn prisen på biler Økonomisk vekst i år Nedgang i industriproduksjon Modul 1-2

22 Hvordan er kurset bygd opp?
Mikroøkonomi - modul 3 – 10 Modul 3: Markedets etterspørsel Modul 4: Markedets tilbud Modul 5: Likevekt i markedet Modul 6: Økonomisk effektivitet Modul 7: Markedsteori/prisdannelse Modul 8: Offentlige goder/eksterne virkninger Modul 9: Inntektsfordeling Modul 10: Internasjonal handel

23 Hvordan er kurset bygd opp?
Makroøkonomi - modul 11 – 21 Modul 11: Makroøkonomi – oversikt Modul 12: Potensiell produksjon Modul 13: Økonomisk sirkulasjon Modul 14: Inntektsbestemmelse – I Modul 15: Inntektsbestemmelse – II Modul 16: Finanspolitikk Modul 17: Penger og pengepolitikk Modul 18: Kvantitetsteori/Keynes Modul 19: IS-LM modellen Modul 20: Inflasjon og arbeidsledighet Modul 21: Verdensøkonomien

24 En enkel økonomi økonomisk sirkulasjon
Forbruksutgift Varer og tjenester Konsumenter Produsenter Produksjonsfaktorer Lønn og rente Prismekanismen koordinerer Modul 2

25 Prismekanismen som planleggingsinstrument
Prismekanismen regulerer: Hvor mye den enkelte ønsker å arbeide Hvor mye den enkelte forbruker ønsker å kjøpe Hvor mye den enkelte produsent ønsker å tilby Kjøpere og selgere møtes i et marked og gjennomfører transaksjoner Modul 2

26 Når svikter prismekanismen?
Offentlige goder (ikke rivalisering og ikke ekskluderbarhet) – den enkelte avslører ikke betalingsvillighet (fripassasjerproblem), og markedet vil produsere for lavt kvantum Eksterne virkninger Positive: Birøkter – fruktdyrker (for lav produksjon – myndighetene bør subsidiere) Negative: Forurensning (for høy produksjon, myndighetene bør avgiftslegge) Modul 2

27 Markedssvilkt - forts Stordriftsfordeler (economies of scale) – kan skape monopoler Kr Kostnad Mengde

28 Markedssvikt – Lorentz kurve
Inntektsfordeling – ingen garanti for at markedet velger løsning med akseptabel fordeling Andel av inntekt Andel av husholdning

29 Oversikt over makroøkonomi
Kapital Nasjonalprodukt + Arbeidskraft Modul 2

30 BNP i Norge (1970 – 2009) Volumindeks: 1985 = 100

31 Anvendelse av BNP i Norge (2006)
Modul 2

32 Anvendelse av BNP i USA Modul 2

33 Stabiliseringspolitikk
Kapital Ledig kapital BNP + Arbeid Ledig arbeidskraft Tapt produksjon Myndighetene ønsker å stabilisere økonomien og oppnå høy kapasitetsutnyttelse ved hjelp av penge- og finanspolitikken

34 Stabiliseringspolitikk, forts
Finanspolitikken (fiscal policy) – statens inntekter og utgifter – Finansdepartementet/ Storting Pengepolitikken (monetary policy) – rentenivå, gjennomføres av Norges Bank Ikke enkelt: Hvordan er virkningene på økonomien? Hvilken dosering er nødvendig? Hvor lang tid tar det før resultatene kommer? Målet er i bevegelse Ikke kontroll over eksterne sjokk Modul 2

35 Module 3: Demand Introduksjon til etterspørsel og konsumentteori
Forklare atferd til en rasjonell konsument Hva påvirker etterspørsel? Hvordan bør en rasjonell konsument tilpasse seg i varemarkedet? Hvordan er sammenhengen mellom pris og etterspørsel? Modul 3

36 Hva er en rasjonell konsument?
En rasjonell konsument veier opp nytte og kostnad for hver ekstra kjøpt enhet Konsumenten er suveren og kjenner sine behov – bedriftene tilbyr det konsumentene etterspør Konsumentens mål er å maksimere nytte, gitt en budsjettrestriksjon Modul 3

37 Etterspørsel, forts Konsumenter etterspør varer og tjenester fordi de dekker behov og gir nytte (utility) eller behovstilfredsstillelse Totalnytte (Total Utility) = nytte fra konsum av alle enheter Grensenytte (Marginal Utility) = nytte fra konsum av siste enhet Grensenytten er positiv, men avtakende (law of diminishing marginal utility) Modul 3

38 Nytte fra konsum av et gode
Packets of crisps TU in utils 1 2 3 4 5 6 7 11 13 14 Utility (utils) Packets of crisps consumed (per day)

39 Nytte fra konsum av et gode
TU Packets of crisps TU in utils 1 2 3 4 5 6 7 11 13 14 Utility (utils) Packets of crisps consumed (per day)

40 Nytte fra konsum av et gode
TU Packets of crisps TU in utils MU in utils 1 2 3 4 5 6 7 11 13 14 - 7 4 2 1 -1 Utility (utils) Packets of crisps consumed (per day)

41 Nytte fra konsum av et gode
TU Packets of crisps TU in utils MU in utils 1 2 3 4 5 6 7 11 13 14 - 7 4 2 1 -1 Utility (utils) MU Packets of crisps consumed (per day)

42 Nytte fra konsum av et gode
TU DTU = 2 DQ = 1 Utility (utils) MU = DTU / DQ MU Packets of crisps consumed (per day)

43 Nytte fra konsum av et gode
TU DTU = 2 DQ = 1 Utility (utils) MU = DTU / DQ = 2/1 = 2 MU Packets of crisps consumed (per day)

44 Optimalt konsum Hvordan bør en konsument tilpasse seg i varemarkedet?
Envaretilfellet og konsum av flere varer Vanskelig å måle nytte, men nytte representeres ofte med betalingsvillighet I envaretilfellet konsumeres en vare inntil grensenytten (betalingsvilligheten) er lik prisen eller P = MU Modul 3

45 Konsumentoverskudd (consumer surplus)
MU, P PP Total consumer surplus MU P1 Total consumer expenditure Q1 O Q

46 Etterspørselskurve a MU = D MU, P Q Consumption at Q1 where P1 = MU P1

47 Etterspørselskurve a b MU = D MU, P Q Consumption at Q2 where P2 = MU

48 Etterspørselskurve a b c MU = D MU, P Q Consumption at Q3
where P3 = MU a P1 b P2 P3 c Q3 MU = D O Q1 Q2 Q

49 Etterspørsel etter laks

50 Aggregert etterspørsel

51 Optimalt konsum - flere varer
Hovedidé: For at konsumenten skal få ”mest nytte for pengene” må nytten fra siste krone være like stor uansett hva den brukes til (equi-marginal prinsippet) Modul 3

52 Optimalt konsum - eksempel
Anta at vi har følgende: Er konsumet optimalt ? Svar: Nei Hva bør konsumenten gjøre? Enten mer biff (MUBiff faller) eller mindre kjøtt- kake (MUKjøttkake øker)

53 Etterspørsel, forts. Sammenheng mellom pris og etterspørsel
inntektseffekten substitusjonseffekten Andre faktorer som bestemmer etterspørsel: smak alternative goder komplementære goder inntekt inntektsfordeling forventninger Modul 3

54 Skift i etterspørselen etter laks

55 Etterspørselskurve Bevegelse langs kurven: prisendring P
Skift i kurven: andre forhold Fallende kurve: substitusjonseffekt og inntektseffekt Q Modul 3

56 Prisendring og etterspørsel
Substitusjonseffekten er alltid negativ Inntektseffekten er som regel positiv, unntatt for mindreverdige goder Siden effektene forsterker hverandre vil prisøkning føre til redusert etterspørsel Unntak: Sterkt mindreverdige goder (Giffen goder) Modul 3

57 Etterspørsel, forts. Elastisiteter måler hvor følsom etterspørsel for endringer i forklaringsvariable som for eksempel pris, inntekt eller reklame Priselastisitet (E) er definert som: Priselastisitet påvirkes av tilgangen på substitutter, hvor stor andelen forbruket av godet utgjør av totalt forbruk, samt tiden (mindre elastisk på kort sikt enn lang sikt) Modul 3

58 Priselastisitet Tallverdien blir alltid negativ men dette ser man oftest bort fra. Etterspørselen er: Elastisk hvis E > 1 Nøytralelastisk hvis E = 1 Uelastisk hvis E < 1 Modul 3

59 Priselastisitet - eksempel

60 Priselastisitet – gjennomsnittlig pris og mengde

61 Priselastisitet

62 Virkning på prisdannelsen

63 Prisendringer og inntekt
To effekter av en lavere pris økt mengde (+) tap på enheter som kunne vært solgt til høyere pris (-) Redusert pris gir høyere inntekt hvis etterspørsel er elastisk

64 Prisendringer og inntekt
Priselastisitet og omsetning elastisk etterspørsel – omsetning øker ved prisreduksjon og faller ved prisøkning nøytralelastisk etterspørsel – omsetning endres ikke ved prisendring uelastisk etterspørsel – omsetning øker ved prisøkning og faller ved prisreduksjon Modul 3

65 Elastisitet langs etterspørsels-kurven
Priselastisitet på kaffe er ca. 0,4. Hvorfor øker ikke tilbyderne prisene? P e > 1 e = 1 e < 1 P = AR MR Q Modul 3

66 Spesialtilfeller

67 Inntektselastisitet

68 Elasticities of demand for various foodstuffs (UK)
Source: National Food Survey 2000 (National Statistics, 2001), extracted from Tables 6.1, 6.3, 6.4 and 6.5 68

69 Elasticities of demand for various foodstuffs (UK)
Source: National Food Survey 2000 (National Statistics, 2001), extracted from Tables 6.1, 6.3, 6.4 and 6.5 69

70 Module 4: Supply Se på tilbudssiden i økonomien
Bedriftens mål: Maksimere overskudd Hovedtemaer i kapitlet: Hvor mye skal produseres? Hvilken kombinasjon av produksjonsfaktorer skal benyttes? Hva blir resultat og pris? Modul 4

71 Tilbud, forts. Tilbudssiden i økonomien er avhengig av produktivitet og kostnader Lumsden p. 4.2 ” You may find some of this boring, because it is”. Produktivitet – vi må se på sammenheng mellom bruk av produk-sjonsfaktorer og produsert kvantum Modul 4

72 Produksjonsteknologi
Produksjonsteknologi Produksjonsprosessen Kombinere innsatsfaktorer for å frembringe en ferdigvare Produksjonsfaktorer Arbeidskraft Materialer Kapital 4

73 Produksjonsteknologi
Produksjonsteknologi Produktfunksjonen viser maksimal produksjon ved en gitt bruk av innsatsfaktorer og gitt teknologi, hva som er teknisk mulig når man produserer effektivt TP = F(K,L) – lang sikt TP = F(L) – kort sikt 5

74 Nøkkelbegrep – law of diminishing returns
Nøkkelbegrep – law of diminishing returns Loven om avtakende grenseutbytte For et gitt kvantum av den faste produksjons- faktoren, vil økt bruk av den variable faktoren føre til mindre og mindre produksjonsøkning, dvs. MPL blir etterhvert fallende Årsak bl.a. at arbeidskraften får stadig mindre og mindre kapital å arbeide med MPL kan være økende ved lavere produksjonsvolum pga læringseffekter og arbeidsdeling 31

75 Produksjonsteknologi
Kortsiktig produktfunksjon: Total product – total produksjon (TP eller Q) Average product - gjennomsnittsprodukt (AP) AP = Q/L Marginal product – grenseprodukt (MP) MP = Q/L 2

76 Wheat production per year from a particular farm (tonnes)

77 Wheat production per year from a particular farm (tonnes)

78 Wheat production per year from a particular farm (tonnes)

79 Produksjon på kort sikt
Produksjon på kort sikt Legg merke til Med økende mengde arbeidskraft øker totalproduksjonen (TP) til å begynne med, for så å falle Gjennomsnittsprodukt (eller produksjon), APL =TP/L, øker først, for så å falle Grenseproduktet, MPL = TP/ L øker først for så å falle før den blir negativ 18

80 Tonnes of wheat produced per year
Produksjon pr. år Number of workers 1 2 3 4 5 6 7 8 Q 3 10 24 36 40 42 Tonnes of wheat produced per year Number of farm workers

81 Tonnes of wheat produced per year
Produksjon pr. år Number of workers 1 2 3 4 5 6 7 8 Q 3 10 24 36 40 42 Tonnes of wheat produced per year Number of farm workers

82 Tonnes of wheat produced per year
Produksjon pr. år d Maximum output Q Diminishing returns set in here Tonnes of wheat produced per year b Number of farm workers

83 Produksjon pr. år Q Tonnes of wheat per year DQ = 7 Number of
DL = 1 Number of farm workers (L) MP = DQ / DL = 7 Tonnes of wheat per year Number of farm workers (L)

84 Produksjon pr. år Q MP Tonnes of wheat per year Number of
farm workers (L) Tonnes of wheat per year Number of farm workers (L) MP

85 Produksjon pr. år Q AP MP Tonnes of wheat per year Number of
farm workers (L) AP = Q / L Tonnes of wheat per year AP Number of farm workers (L) MP

86 Produksjon pr. år Q b AP MP Diminishing returns set in here
Tonnes of wheat per year b Diminishing returns set in here Number of farm workers (L) Tonnes of wheat per year AP Number of farm workers (L) MP

87 Produksjon pr. år d Q b b AP MP Maximum output
Tonnes of wheat per year b Number of farm workers (L) b Tonnes of wheat per year AP Number of farm workers (L) MP

88 Produksjon på kort sikt
Produksjon på kort sikt Oppsummering: Når MP = 0, er TP maksimum Når MP > AP, øker AP Når MP < AP, faller AP Når MP = AP, er AP maksimum 28

89 Teknologisk utvikling
Teknologisk utvikling Q O2 B Arbeidskraftens produktivitet kan øke ved at ny teknologi tas i bruk C O3 100 A O1 50 L 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 37

90 Kostnader Kostnader = bruk av produksjons-faktorer
Faste og variable produksjonsfaktorer, faste og variable kostnader TC = CPC + LPL TC = FC + VC Modul 4

91 Total costs for firm X Output (Q) 1 2 3 4 5 6 7 FC (£) 12

92 Total costs for firm X Output (Q) 1 2 3 4 5 6 7 FC (£) 12 FC

93 Total costs for firm X FC Output (Q) 1 2 3 4 5 6 7 FC (£) 12 VC (£) 10
1 2 3 4 5 6 7 FC (£) 12 VC (£) 10 16 21 28 40 60 91 FC

94 Total costs for firm X VC FC Output (Q) 1 2 3 4 5 6 7 FC (£) 12 VC (£)
1 2 3 4 5 6 7 FC (£) 12 VC (£) 10 16 21 28 40 60 91 VC FC

95 Total costs for firm X VC FC Output (Q) 1 2 3 4 5 6 7 FC (£) 12 VC (£)
1 2 3 4 5 6 7 FC (£) 12 VC (£) 10 16 21 28 40 60 91 TC (£) 12 22 28 33 40 52 72 103 VC FC

96 Total costs for firm X TC VC FC Output (Q) 1 2 3 4 5 6 7 FC (£) 12 VC
1 2 3 4 5 6 7 FC (£) 12 VC (£) 10 16 21 28 40 60 91 TC (£) 12 22 28 33 40 52 72 103 TC VC FC

97 Total costs for firm X TC VC FC Diminishing marginal
returns set in here FC

98 Enhetskostnader, def. Gjennomsnittlig totalkostnad (ATC)
ATC = TC/Q Gjennomsnittlig variable kostnader (AVC) AVC = VC/Q Gjennomsnittlig faste kostnader (AFC) AFC = FC/Q ATC = AFC + AVC Grensekostnad (MC), kostnadsøkning når produksjonen øker med en enhet MC = TC/ Q Modul 4

99 Kostnader - 3 Modul 4

100 Enhetskostnader - eksempel
ATC = min når ATC = MC AVC = min når AVC = MC Modul 4

101 Gjennomsnittskostnad, marginal-kostnad og bedriftens tilbud
Bedriftens tilbud = grensekostnadskurven (MC) Modul 4

102 Markedets tilbud Modul 4

103 Markedets tilbud - lang sikt
Kan ikke aggregere enkeltbedrifters tilbudskurve fordi antallet bedrifter ikke er gitt (nyetableringer og avgang) P Supply - short run Supply - long run Q Modul 4

104 Factor returns (kun en produk-sjonsfaktor endres)
Hvis vi har at: Increasing returns Constant returns Decreasing returns Modul 4

105 Returns to scale (begge produk-sjonsfaktorer endres)
Hvis vi har at: Increasing returns to scale Constant returns to scale Decreasing returns to scale Modul 4

106 Skalautbytte (returns to scale) - begge produksjonsfaktorer endres
Modul 4

107 Skalautbytte

108 Module 5: The Market Hovedtema: Prisdannelsen
Markedets tilbud og etterspørsel Likevekt i markedet Reguleringer - prisgulv/pristak Skift i tilbud og etterspørsel Indirekte skatter Litt om dynamiske markeder Modul 5

109 Prisdannelsen Markedets etterspørsel Markedets tilbud
marginal betalingsvillighet reservasjonspris fallende etterspørselskurve substitusjonseffekt inntektseffekt Markedets tilbud marginale produksjonskostnader Modul 5

110 Tilbud og etterspørsel
Modul 5

111 Overskuddstilbud Overskuddstilbud = 120 000 Etterspørsel Tilbud
Modul 5

112 Overskuddsetterspørsel
Tilbud Overskuddsetterspørsel = Etterspørsel Modul 5

113 Likevekt i markedet Etterspørsel Tilbud Konsument overskudd
Produsent overskudd Etterspørsel Modul 5

114 Etterspørselsskift Tilbud Etterspørsel Modul 5

115 Tilbudsskift Tilbud Etterspørsel Modul 5

116 Priskontroll Minimumspriser Maksimumspriser hvorfor? virkninger
hvordan behandle overproduksjon Maksimumspriser hvordan behandle knappheten? rasjonering svartebørs Modul 5

117 Maksimalpris (pristak)
Likevekt Maks- pris Underskudd D Qs Qd Modul 5

118 Minimumspris (prisgulv)
Min- pris S Likevekt Overproduksjon D Qd Qs Modul 5

119 Svartebørs Svarte- børspris S Likevekt Maks- pris D Qs Qd Underskudd
Modul 5

120 Indirekte skatter (avgifter)
Spesifikke og ad valorem Virkninger på tilbudskurven Hvem betaler avgiften? produsentandel konsumentandel Elastisitet og avgiftsbetaling implikasjoner for avgiftspolitikk Modul 5

121 Indirekte skatter S + avgift S D Q2 Q1 P1+avgift P2 P1 Produsentpris
Modul 5

122 Konsumentandel og produsentandel avhenger av tilbuds- og etterspørselsel.
Høy produsentandel elastisk etterspørsel uelastisk tilbud Høy konsumentandel uelastisk etterspørsel elastisk tilbud S D Pris Pris Q1 Pb PS t Q1 Pb PS t Q0 P0 Kvantum Kvantum 110

123 Virkning av avgift Konsumentandel kan skrives som: ES/(ES - Ed)
Virkning av avgift Konsumentandel kan skrives som: ES/(ES - Ed) Hvis etterspørsel er helt uelastisk (Ed = 0), blir konsumentandelen 1 (hele avgiften betales av konsumenten) Produsentandel = 1 - ES/(ES - Ed), = -Ed/(ES - Ed), 111

124 Module 6: Economic Efficiency
Markedsøkonomien som økonomisk system Fritt bytte (exchange) skaper velferd Spesialisering gir økt produksjon Skille mellom teknisk og økonomisk effektivitet Markedsstruktur og effektivitet Er det slik at en markedsstruktur er mer effektiv enn en annen? Modul 6

125 Økonomisk effektivitet
Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? I teorien brukes ofte begrepet Pareto optimalitet: En situasjon er Pareto-optimal hvis det ikke er mulig å øke produksjonen av ett gode uten å redusere produksjonen av minst ett annet Pareto forbedring – velferd øker for minst en person uten at den reduseres for en annen Frikonkurranse er Pareto-effektivt under visse forutsetninger, men kan skape uønsket inntektsfordeling (effektivitet mot rettferdighet) Modul 6

126 Pareto optimum Tre forhold må være oppfylt for å oppnå Pareto effektivitet Effektivitet i konsumet (Efficiency in the use of outputs in consumption) Effektivitet i produksjonen (Efficiency in the use of inputs in production) Effektivitet i produksjonssammensetningen (Efficiency in matching production to consumption)

127 Økonomisk effektivitet
Effektivitet i konsumet (må gjelder for alle konsumenter) Effektivitet i produksjonen (må gjelde for alle produsenter): 4 127

128 Økonomisk effektivitet
Effektivitet i produksjonssammensetningen innebærer at de to foregående uttrykkene må være like: 4 128

129 Equi-marginal prinsippet
Eksempel fra boka Ressurser bør flyttes ut av B for å øke produksjonen av A es slik: Modul 6

130 Tilbud på lang sikt Adgang og avgang Langsiktig likevekt
Tilbud på lang sikt Langsiktig likevekt Adgang og avgang Profitt på kort sikt fører til økt tilbud Profitt fører til nyetableringer Nyetableringer og økt tilbud presser prisen 89

131 Likevekt på lang sikt 30 Q2 P2 Bedrift Markedet S1 D 40 P1 Q1 S2 q2
30 Q2 P2 Profit fører til nyetablering Tilbud øker inntil profitt = 0 Pris Pris Bedrift Markedet S1 D LRAC LRMC 40 P1 Q1 S2 q2 Produksjon Produksjon 92

132 Likevekt på lang sikt Likevekt på lang sikt: 1) MC = MR 2) P = LRAC
Likevekt på lang sikt Likevekt på lang sikt: 1) MC = MR 2) P = LRAC Ingen insentiver for nyetablering eller for å trekke seg ut av markedet Profitt = 0 93

133 Module 7: Organisation of Industries
Drøfting av markedsstruktur og konkurranse Frikonkurranse Monopol Monopolistisk konkurranse Oligopol Konkurranse og effektivitet Modul 7

134 Markedsstruktur Klassifikasjon etter konkurranse:
antall bedrifter adgangsbarrierer produktegenskaper etterspørselskurven Fire hovedstrukturer: frikonkurranse monopol monopolistisk konkurranse oligopol StructureConduct Performance Modul 7

135 Markedsstrukturer Modul 7

136 Frikonkurranse Forutsetninger:
bedrifter er prisfaste kvantumstilpassere ingen adgangsbegrensninger identiske produkter (homogene) perfekt informasjon Kortsiktig likevekt: P = MC mulig kortsiktig profitt Modul 7

137 Frikonkurransemodellen
Frikonkurransemodellen Oppsummering av hovedmomentene: P = LMC = LAC Ingen profitt på lang sikt Stort antall kjøpere og selgere Homogent produkt Perfekt informasjon Bedriften er prisfast kvantumstilpasser 3

138 Frikonkurranse P Markedet P Bedriften D S LAC LMC P0 D = MR = P q0 Q0
P Markedet P Bedriften D S q0 LAC LMC Q0 P0 D = MR = P Q Q 3

139 Monopol - kjennetegn 1) En tibyder, mange etterspørrere
Monopol - kjennetegn 1) En tibyder, mange etterspørrere 2) Ett produkt (ingen gode substitutter) 3) Adgangsbegrensninger 3

140 Monopol Tilpasningsbetingelse som tidligere MR = MC
Monopol Tilpasningsbetingelse som tidligere MR = MC Hvordan finne grenseinntekt (MR) ? Anta at etterspørselsfunksjonen er: P = 6 – Q PQ = 6Q – Q2 P`Q = MR = 6 – 2Q 3

141 Totalinntekt og grenseinntekt

142 Gjennomsnitts- og grenseinntekt
Gjennomsnitts- og grenseinntekt Pris 7 6 Gjennomsnittsinntekt (pris) Marginal Inntekt 5 4 3 2 1 1 2 3 4 5 6 7 Produksjon

143 Monopol Legg merke til: 1) For å øke kvantum, må prisen senkes
Monopol Legg merke til: 1) For å øke kvantum, må prisen senkes 2) MR < P 3) Sammenlignet med frikonkurranse Ingen endring i pris for å selge mer MR = P 3

144 Optimal tilpasning (MR = MC)
Pris D = AR MR MC AC P1 Q1 Tapt profitt P* Q* P2 Q2 Tapt profitt Kvantum

145 Effektivitetstap ved monopol
MC (= S under perfect competition) Consumer surplus a Ppc Qpc Producer surplus AR = D O Q (a) Industry equilibrium under perfect competition

146 Effektivitetstap ved monopol (b) Industry equilibrium under monopoly
MC (= S under perfect competition) MR Deadweight welfare loss Consumer surplus b Pm Qpc a Ppc Producer surplus AR = D O Qpc Q (b) Industry equilibrium under monopoly

147 Effektivitetstap ved monopol
MC (= S under perfect competition) Perfect competition Consumer surplus a Ppc Qpc Producer surplus AR = D O Q (a) Industry equilibrium under perfect competition

148 Effektivitetstap ved monopol (b) Industry equilibrium under monopoly
MC (= S under perfect competition) Monopoly MR Deadweight welfare loss Consumer surplus b Pm Qpc a Ppc Producer surplus AR = D O Qpc Q (b) Industry equilibrium under monopoly

149 Effektivitetstap ved monopol
Ved monopol har vi at: Ved monopol er P > MC, det produseres for lite av en vare til en for høy pris

150 Monopolistisk konkurranse
Monopolistisk konkurranse Svært vanlig markedsform som er karakterisert ved: 1) Mange bedrifter 2) Fri adgang og avgang 3) Differensierte produkter 4

151 Monopolistisk konkurranse
Monopolistisk konkurranse Graden av monopolmakt avhenger av hvor differensiert produktet er. Eksempler Tannpasta Såpe Klær Dagligvarer 5

152 Likevekt på kort og lang sikt
Likevekt på kort og lang sikt Pris Kort sikt Pris Lang sikt MC AC MC AC DSR MRSR QSR PSR DLR MRLR QLR PLR Kvantum Kvantum 12

153 Sammenligning med frikonkurranse
Frikonkurranse Monopolistisk konkurranse Pris Pris Velferdstap MC AC MC AC DLR MRLR QMC P QC PC D = MR Kvantum Kvantum 17

154 Oligopol – få store produsenter
Hovedmomenter adgangsbarrierer bedrifter er avhengige av hverandre insentiver til prissamarbeid samarbeidende oligopol: kartell Ingen enhetlig modell Sweezy modell (kinked demand) Cournot modellen Bertrand modellen Stackelberg modellen Modul 7

155 John F Nash – nobelpris 1994

156 Knekket etterspørselskurve
Current price and quantity give one point on demand curve. P1 Q1 O Q

157 Knekket etterspørselskurve
Assumption 1 If the firm raises its price, rivals will not D Assumption 2 If the firm reduces its price, rivals will feel forced to lower theirs too. P1 D O Q Q1

158 MR is discontinuous between a and b.
Stabile priser MR MR is discontinuous between a and b. P1 a b D = AR O Q Q1

159 If MC is anywhere between MC1 and MC2, profit is maximised at Q1.
Stabile priser MC2 MR If MC is anywhere between MC1 and MC2, profit is maximised at Q1. MC1 P1 a b D = AR O Q Q1

160 Module 8: Public goods and externalities
Situasjoner hvor prismekanismen svikter, markedet vil ikke frembringe effektiv løsning Offentlige goder Eksterne virkninger Asymmetrisk informasjon Hvordan korrigere markedssvikt? Kollektive beslutninger Module 8

161 Market failure - Wikipedia
Market failure is a concept within economic theory describing when the allocation of goods and services by a free market is not efficient. That is, there exists another conceivable outcome where a market participant may be made better-off without making someone else worse-off. (The outcome is not Pareto optimal) Market failures can be viewed as scenarios where individuals' pursuit of pure self-interest leads to results that are not efficient – that can be improved upon from the societal point-of-view.

162 Market failure - Wikipedia
Market failures are often associated with time-inconsistent preferences information asymmetries, non-competitive markets, principal–agent problems, externalities or public goods. The existence of a market failure is often the reason for government intervention in a particular market. Economists are often concerned with the causes of market failure and possible means of correction. Such analysis plays an important role in many types of public policy decisions and studies. However, some types of government policy interventions, such as taxes, subsidies, bailouts,. wage and price controls, and regulations, including attempts to correct market failure, may also lead to an inefficient allocation of resources, sometimes called government failure. Thus, there is sometimes a choice between imperfect outcomes, i.e. imperfect market outcomes with or without government interventions. But either way, if a market failure exists the outcome is not Pareto efficient. Mainstream neoclassical and Keynesian economists believe that it may be possible for a government to improve the inefficient market outcome, while several heterodox schools of thought disagree with this

163 Time inconsistent preferences

164 Offentlige og private goder
rivalisering (en persons konsum går på bekostning av en annens) ekskluderbarhet privat disposisjonsrett over godet Offentlige goder ikke rivalisering ikke ekskluderbarhet den enkelte avslører ikke betalings- villighet (gratispassasjerproblem) Modul 8

165 Eksterne virkninger Virkninger som ikke fanges opp av prismekanismen
positive og negative Positive: birøkter/fruktdyrker hvordan skal birøkteren kreve betaling for at biene bestøver frukttrærne hans/hennes? Negative forurensing hvordan kreve kompensasjon for utslipp Modul 8

166 Effektiv produksjon - ekstern kostnad
MSC P S=MPC P1 P0 D=MB Q1 Q0 Q Modul 8

167 Nobel Prize 2001

168 George Akerlof demonstrated how a market where sellers have more information than buyers about product quality can contract into an adverse selection of low-quality products. He also pointed out that informational problems are commonplace and important. Akerlof's pioneering contribution thus showed how asymmetric information of borrowers and lenders may explain skyrocketing borrowing rates on local Third World markets; but it also dealt with the difficulties for the elderly to find individual medical insurance and with labour-market discrimination of minorities.

169 Asymmetric information
Hvis en aktør vet mer enn en annen ved en økonomisk transaksjon, har vi asymmetrisk informasjon Siden kjøpere eller selgere ikke vet hva en vare eller tjeneste er verdt, oppnås ikke effektivitet

170 The market for lemons Anta at en bruktbil enten er god eller dårlig
I amerikansk terminologi omtales en god bruktbil som ”plum” og en dårlig en som ”lemon” Anta at tilbudet av brukte biler er gitt og at fordelingen gode/dårlige er 50/50 Anta at gode bruktbiler er verdt $ både for kjøpere og selgere mens dårlige er verdt 5000 Hadde alle hatt perfekt informasjon ville markedet frembrakt en effektiv løsning

171 The market for lemons Anta at bare selgerne vet om en bil er god eller dårlig Kjøpere vil ikke betale for en bil siden halvparten er dårlige Av samme grunn er det urealistisk å by 5 000 Kjøpere byr forventet verdi eller gjennomsnittspris ( )/2 = 7 500 Dette er ikke nok til at eierne av gode bruktbiler selger og vi ender opp med at bare dårlige biler blir tilbudt – adverse selection eller ugunstig utvalg

172 Michael Spence identified an important form of adjustment by individual market participants, where the better informed take costly actions in an attempt to improve on their market outcome by credibly transmitting information to the poorly informed. Spence showed when such signaling will actually work. While his own research emphasized education as a productivity signal in job markets, subsequent research has suggested many other applications, e.g., how firms may use dividends to signal their profitability to agents in the stock market.

173 Joseph Stiglitz clarified the opposite type of market adjustment, where poorly informed agents extract information from the better informed, such as the screening performed by insurance companies dividing customers into risk classes by offering a menu of contracts where higher deductibles can be exchanged for significantly lower premiums. In a number of contributions about different markets, Stiglitz has shown that asymmetric information can provide the key to understanding many observed market phenomena, including unemployment and credit rationing.

174 Modul 9: Income distribution
Inntektsfordeling Arbeidsmarkedet Hvordan fastsettes lønn? Fagforeninger og lønnsdannelse Monopsoni (enekjøper) Etterspørsel etter arbeidskraft er avledet eterspørsel (derived demand) Modul 9

175 Arbeidsmarkedet Etterspørsel etter arbeidskraft er såkalt avledet etterspørsel eller derived demand, siden etterspørselen styres av pris og produksjon av ferdigvaren Vi skal se på det enklest mulige tilfellet hvor arbeidsmarkedet er kjennetegnet ved fri konkurranse og arbeidskraft er den eneste variable produksjonsfaktoren (kapital er fast) Hvor mye arbeidskraft blir etterspurt gitt markedslønnen w? 2

176 Arbeidsmarkedet En arbeider blir ansatt så lenge verdien av den økte produksjonen vedkommende frembringer overstiger lønnen VMP = MP●MR Hvis det er perfekt konkurranse i godemarkedet er MR = P Hva skjer med VMP når det ansettes flere arbeidere?

177 Tilpasning i arbeidsmarkedet

178 Sammenligning av faktormarked og godemarked
Vi hadde at: 2

179 Economic rent S b Wm Economic rent (1) Transfer earnings (2) a D Qm
Wage rate Wm Transfer earnings (2) Economic rent (1) a D Qm O 179

180 Monopsoni Kun en kjøper i markedet, for eksempel at det kun er en bedrift i lokalsamfunnet, eller at kjøperne av arbeidskraft er sammensluttet Står overfor stigende tilbudskurve for arbeidskraft – for å få tak i en ny arbeider må lønn økes, og ny lønn vil komme alle til gode (MC > lønn) Arbeidskraft ansettes inntil kostnad for siste arbeider er lik verdi av produksjon fra siste arbeider Verdi av arbeidskraftens produksjon blir dermed større enn gjennomsnittlig lønn – utbytting? Modul 9

181 Bilateralt monopol Arbeidskraften vil ofte organisere seg i fagforeninger for å stå imot enekjøper Monopol på begge sider – bilateralt monopol Markedsløsningen ikke gitt – avhenger av forhandlingsstyrke Modul 9

182 Module 10: International Sector
Hvorfor handler land med hverandre Teori om absolutte fortrinn Teori om komparative fortrinn Tjener land på handel Effekter av toll og handelshindringer Litt om valuta Module 10

183 Internasjonal økonomi
Adam Smith og teorien om absolutte fortrinn David Ricardo og teorien om komparative fortrinn spesialisering som basis for handel gevinst fra handel alternativkostbetraktning Modul 10

184 Komparative fortrinn Tab. 10-2
Modul 10

185 Produksjonsmulighets- kurve USA
Modul 10

186 Produksjonsmulighets- kurve India
Modul 10

187 Gevinst fra handel I USA var Phvete/Pburlap lik 1/2
I India var Phvete/Pburlap lik 1/1 For at begge skal tjene på handel må internasjonal relativ pris (P) være 1 < P < 0.5 Er P lik 1, får USA all gevinst Er P lik 1/2, får India all gevinst Internasjonal pris bestemmer fordeling av gevinst Modul 10

188 Gevinst for USA Forutsetn: P = 0.75
Modul 10

189 Gevinst for India Forutsatt: P = 0.75
Modul 10

190 Velferdsvirkning av toll
Sd Pw+t A C D B Pw D Q1 Q2 Q3 Q4 Modul 10

191 Toll - virkning på tilbud og etterspørsel
Et lite land kan fritt importere for verdenspris Pw Med frihandel: Konsum Q4, innenlandsk produksjon Q1, import Q1Q4 Med toll lik t: Konsum Q3, innenlandsk produksjon Q2, import Q2Q4 Modul 10

192 Toll - velferdsvirkninger
Innenlandske konsumenter - a - b - c - d Innenlandske produsenter + a Myndighetenes tollinntekt c Samlet virkning b d Område b: Ueffektiv produksjon Område d: Ueffektivt konsum Modul 10