Disposisjon Hva er en standard ? Hvordan og av hvem lages standarder ?

Presentasjon om: "Disposisjon Hva er en standard ? Hvordan og av hvem lages standarder ?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Standardisering i petroleumsindustrien Internasjonale standarder / NORSOK
Disposisjon Hva er en standard ? Hvordan og av hvem lages standarder ? Standardisering innen petroleumssektoren Visjon og mål NORSOK internasjonaliseringsprosess, hvorfor og hvordan Status og hvor går vi videre? Knut Heieren, NTS Petroleumsstandardisering

2 Hva er en standarder ? Et omforenet dokument, for bruk som grunnlag for design, i kontrakter, under operasjon etc. Internasjonalt (ISO) Regionalt (EN) Nasjonalt (NS) Bransje (NORSOK)

3 Hvorfor standardisering ?
Standarder setter basiskrav til en leveranse funksjon, kvalitet, sikkerhet, miljø Standardisering forenkler og effektiviserer virksomheten og fremmer internasjonal handel og konkurranse om oppdragene. Leverandører, kunder og myndigheter deltar og er kjent med utvikling og bruk av standardene

4 Hvordan lages standarder ?
En bedrift, en organisasjon, et land definerer et behov, en standariseringsorganisasjon publiserer behovet og registrerer responsen Interesserte selskaper oppnevner personer til en arbeidsgruppe som får delegert ansvaret for oppgaven, på vegne av standardiseringsorganisasjonen Forslaget sendes ut på høring for kommentarer / godkjennelse. Standardiseringsorganet utgir standarden

5 Deltagelse i arbeidsgrupper
Dugnadsprinsippet ======== Hver enkelt bedrift må vurdere ”kost-/ nytte- verdien” Fordel På norsk sektor Sikrer best verdiskapning i livssyklusperspektiv Øket kompetanse, nettverk Og påvirkning gjennom deltagelse Øket konkurransekraft Forutsigbar HMS Øket internasjonal konkurransekraft Enhet Myndighetene X X X Operatørene X X X X Norske leverandører X X X X Utenlandske leverandører X X Arbeidstagere X X

6 Historikk - trekk i utviklingen
Bruk av bl. a. API bransjestandarder og selskapsspesifikke krav / ”standarder” på 70 og 80 tallet på norsk sokkel, - altså mangel på koordinering. NORSOK standardisering tar til i 93, samvirker med bl. a. internasjonale standarder, selskapsspesifikke krav og myndighetenes regelverk. NORSOK- og internasjonale standarder får en styrket betydning ifm. forberedelse og ikrafttreden av nytt HMS regelverk i Norge i perioden Denne utviklingen bygget bla. på forutsetninger gitt i Stortingsmelding 39 ( ) for olje og gassvirksomheten.

7 OD`s rammeforskrift om HMS forutsetter betydelig bruk av anerkjente normer og standarder
Lover Helselovgivning Standarder, norske / internasjonale Veiledninger Prod.kontr.lov AML P.lov F.lov RAMMEFORSKRIFT OM HMS Selskapsinterne tekniske krav og råd Styring Opplysning Innretning Aktivitet Vedlegg Ramme- forskrift Forskrifter Vedlegg Veiledninger Standarder Selskapsinternt

8 OD`s rammeforskrift OD`s rammeforskrift som trådde i kraft forutsetter bla.: Industrien påtar seg ansvaret for å vedlikeholde og videreutvikle refererte standarder i takt med utviklingen Den fremtidige oppdatering av standardene gjennomføres i henhold til fastlagte prosedyrer som inkluderer medvirkning fra arbeidstakere og myndigheter på en forsvarlig måte. Behov for økt nasjonal fokus og engasjement i forbindelse med standardiseringsarbeidet, nasjonalt og internasjonalt.

9 Skjer i regi av Sektorstyret knyttet til Norsk Teknologisenter (NTS)
Organisering av standardisering innen norsk petroleumssektor Skjer i regi av Sektorstyret knyttet til Norsk Teknologisenter (NTS) Deltakere i Sektorstyret Landsorganisasjonen Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Lederne Maritim næring, v/Rederiforbundet Myndighetene, v/Oljedirektoratet Standardiseringen i Norge, v/nNTS TBL, 2 – deriblant viseformann OLF, 2 - deriblant formann NTS Sektorstyre petroleumsindustri NTS Prosjektleder Sektorkomité Ca. 30 aktive arbeidsgrupper på sentrale fagområder Disse samvirker bl. a. med internasjonale standardiseringsgrupper.

10 Ag N Structural Members of the expert committee:
Inge Lotsberg, DNV (chairman) Arne Kviterud, Oljedirektoratet Dagfinn Sveen, Norsk Hydro Eivind Worren , Aker Kværner Jan Inge Dalane, Statoil Martin Måseide, VMI Peng Zheng, Aker Kværner Per Johansson, Aker Kværner Roald Johannessen, ABB Steinar Leivestad, NBR Torgeir Moan, NTNU Kjersti Høgestøl, Sjøfartsdirektoratet Stein Østerlie, NTS (secretary) Ag N is responsible for: All NORSOK N-standards Norwegian activities in: ISO/TC67/SC7/WG1 General requirements ISO/TC67/SC7/WG2 Regional annexes ISO/TC67/SC7/WG3 Fixed steel structures ISO/TC67/SC7/WG4 Fixed concrete structure ISO/TC67/SC7/WG5 Floating systems ISO/TC67/SC7/WG6 Weight engineering ISO/TC67/SC7/WG7 Site specific assessment of mobile offshore drilling units ISO/TC67/SC7/WG8 Artic structures ISO/TC67/SC7/WG9 Marine operations

11 Ag M Material Ag M is responsible for: All NORSOK M-standards
Norwegian activities in: ISO/TC67/WG7 Materials for use in H2S ISO/TC67/SC5/WG 1 Casing, tubing and drill pipe ISO/TC67/SC5/WG 2 Casing and tubing connections and performance properties ISO/TC67/SC5/WG 3 Corrosion resistant alloy, seamless tubes for use as casing, tubing and ISO/TC67/SC5/WG 4 Evaluation and testing of thread compounds for use with casing, tubing and line pipe ISO/TC035/SC14/WG 9 Protective paint systems for offshore structures Members of the expert committee: Ragnar Mollan, Norsk Hydro (chairman) Per Egil Kvaale, Statoil Kjell Arild Bakken, Aker Kværner Per Arne Røstadsand, Coflexip Hans Henrik Fjelldal, Kongsberg Off Rolf Hinderaker, Oljedirektoratet Per Lohne, DNV Sverre Mohagen, ConocoPhillips Sidsel Widerø, ABB Einar Braathu NTS (secretary)

12 Visjon og mål Internasjonliseringsprosessen
Enighet i bransjen om visjon og strategi Gode standarder bidrar kontinuerlig til HMS nivå og verdiskaping i norsk petroleumsvirksomhet Hovedmålene er Tilgang til og bruk av standarder av høy kvalitet Gjennomføre en effektiv standardiseringsvirksomhet Oljeselskaper og industrien globaliseres Behov for tilgang til internasjonale standarder som også dekker behov i norsk petroleumsvirksomhet Behov for sterkere samvirke mellom NORSOK standardisering og det som foregår i relevant internasjonal standardisering

13 Standards and specifications in the Norwegian petroleum industry
Condition- based requirements and lessons learned Project specifications Company specifications NORSOK standards ISO / CEN standards Technological and system development

14 The Qualification and Gap-analysis / new NORSOK editions
Identify and qualify international standards for use in the Norwegian Petroleum Sector Define the potential gap between these and the real need in the Norwegian petroleum sector, based on given conditions, the authorities regulations and common industry requirements Issue revised NORSOK-standards that defines the special needs in the Norwegian sector

15 Qualification and Gap-analysis ( step 1 )
Aker Kværner Reports NORSOK standards Qualify International standards to be used in Norwegian petroleum sector Define the needs of the NorwegianPetroleum sector Delete identical requirements Delete unnecessary Verify specific NORSOK requirements Keep necessary Proposed additional requirements

16 Qualification and Gap analysis performed by Aker Kværner
It is believed that the NORSOK Qualifications and GAP Analysis versus International Standards and the results achieved can be utilised by Norwegian Industry as follows: • A reduction in the number of NORSOK Standards • The content of the NORSOK Standards can be reduced to what is absolutely required on the Norwegian Continental Shelf • Norwegian Industry can get an awareness of the difference between Norwegian and International requirements with the possible results of: - Optimisation of Norwegian requirements, possibly with a cost reductions - Norwegian Industry is in a better shape to understand international requirements so as to make the Industry more competitive on the international market - The analysis have established an overview of the status of the NORSOK Standards as seen from a Norwegian contractor, which hopefully can be used to establish necessary work required for the standardisation of NORSOK standards and possible adoption into the ongoing ISO/CEN standardisation work.“

17 The result of the AK Qualification and Gap analysis
A total of 43 standards have been evaluated with the following results: 6 Standards can be kept as is, no revision required 15 Standards should be revised 13 Standards can be deleted 9 Standards may be deleted depending the final ISO/CEN standards under preparation

18 Qualification and Gap-analysis ( step 2 ) (ONGOING )
Report from Aker Kværner NORSOK Working Group with a multidiscipline facilitator Recommendation a) Acceptable international standard -- > withdrawal of NORSOK standard b) Revise the NORSOK standard c) Keep the NORSOK standard waiting for new or revised international standard d) Keep the NORSOK standard as is a) and b): Proceed according to A-001N Sector Board Decision Project Manager / Sector Committee Recommendation c) Plan for international participation d) No further action

19 Aker Kværners anbefaling N-standardene
Structural Recommendations Delete / revise / keep as is N Structural design N Collection of metocean data N Actions and action effects N Design of steel structures N Condition monitoring of loadbearing structures Suggested to be deleted depending the ongoing work on the ISO 1990x

20 Aker Kværners anbefaling M-standardene
Material Recommendations Delete / revise / keep as is GENERAL M-101AND M-120 SHOULD TO BE EVALUATED TOGETHER WITH N-001 AND N RELEVANT ISO STANDARDS ARE ISO TO ISO M MATERIAL SELECTION Minor revision M STRUCTURAL STEEL FABRICATION Delete or revised depending the ISO rev. M STRUCTURAL ALUMINIUM FABRICATION Presently keep as is M MATERIAL DATA SHEETS FOR STRUCTURAL STEEL M MATERIAL DATA SHEETS FOR STRUCTURAL AL Should be revised M SURFACE PREP. AND PROTECTIVE COATING M-503 CATHODIC PROTECTION Delete M-CR-505 Corrosion monitoring Design Delete and include in M-001 M-506 CO2 Corrosion Rate Calculation Model M-601 WELDING AND INSPECTION PIPING M-630 MATERIAL DATA SHEETS FOR PIPING

21 Erfaringene med “the Qualification and Gap analysis”
Analysen som Aker Kværner utførte har vist seg meget verdifull, i flere henseender: o Mer eller mindre detaljerte innspill til arbeidsgruppene for å sette internasjonalisering på dagsordenen o Synliggjort i stor grad ulike holdninger til NORSOK standardene, og standardisering generelt: - oppfattes av disiplinene til å være et viktig redskap for faget og prosjektene til å kunne arbeide effektivt med et forutsigbart resultat - oppfattes av enkelte ledere til å være en hindring for å bli kostnadseffektive og konkurransedyktige internasjonalt o Setter standardisering på dagsordenen i bedriftene

22 Aker Kværner internt seminar i lys av “the Qualification and Gap analysis”
Hovedinntrykk: • Generelt er innføring av NORSOK-standardene et fremskritt for bransjen • Vi må bruke internasjonale standarder når disse fins, men vi kunne ikke klart oss med bare slike • Omfanget av kundespesifikasjoner som kommer i tillegg til eller i stedet for NORSOK-standardene er lite i de fleste disipliner. Et unntak er innen instrumentering og sikkerhet • Statoils bruk av egen rør og ventilspec i stedet for NORSOK rørspec er et vesentlig avvik • Det er ikke riktig å si at NORSOK er kostnadsdrivende. På enkelte felter, eksempelvis materialvalg og dimensjonering, gir NORSOK muligheter for besparelser. Innen arbeidsmiljø og sikkerhet kan nok NORSOK gi dyrere løsninger enn det som er vanlig andre steder • Det er viktig at standardene vedlikeholdes slik at de er oppdatert ihht teknisk utvikling • Et spørsmål som kanskje henger litt i luften: Er vi blitt litt konservative og syns at NORSOK er trygt og godt, uansett hvor i verden vi skal operere?

23 Forventninger på kort sikt
Få etablert bedre struktur på og god nasjonal forankring av norsk deltagelse i internasjonale standardiseringsaktiviteter Redusert NORSOK standardene på en slik måte at de refererer til internasjonale standarder og definerer kun nødvendige nasjonale utfyllende krav NORSOK standarder på områder hvor ikke internasjonale standarder er tilgjengelige - Redusert behov for selskaps- og prosjektspesifikke krav

24 Forventninger på lang sikt
Strategiprosesser i bransjemiljøene og bedriftene for å påvirke standardiseringsaktivitetene til å gå i riktig retning Deltagelse i internasjonale standardiseringsaktiviteteter basert på bransjens behov, med forankring i nasjonalt miljø (arbeidsgruppene) og med bl. a. NORSOK standarder som forslag Levende arbeidsgrupper hvor fagekspertene ønsker å møte for å utveksle erfaringer og bidra med sin kompetanse i standardiseringen Påvirke internasjonalt standardiseringsarbeid med gode standarder som resultat Videreføre NORSOK standardene til fortsatt å dekke gapet, regelmessige revisjoner med internasjonalisering i fokus