Plikt til å føre pasientjournal i helsetjenesten

Presentasjon om: "Plikt til å føre pasientjournal i helsetjenesten"— Utskrift av presentasjonen:

1 Plikt til å føre pasientjournal i helsetjenesten
GRUNNKURS I DOKUMENTASJON Plikt til å føre pasientjournal i helsetjenesten Innledning v/RO: Offentlige dok: Bl.a NOU`er, rapporter fra fylkeslegene og Statens helsetilsyn samt uttalelser fra Sivilombudsmannen konkluderer med at kommunenes saksbehandling i.f.m tildelingen av helse-, pleie-, omsorg- og sosialtjenester ofte er mangelfull. En rapport fra Helsetilsynets, etter at fylkeslegene hadde gjennomført fellestilsyn med delere av heletjenestetilbudet til eldre i 1998, viste at 75% av de kommunene hvor det var gjennomført tilsyn hadde betydelige mangler ved saksutredning, vedtak og klagebehandling. Noen ganger fattes det ikke vedtak der det foreligger formelle krav om dette. Vedtak som fattes viser seg ofte å inneholde feil eller mangler. Konsekvenser: Det oppstår fare for at rettssikkerheten til enkeltindividet ikke blir ivaretatt, - saksbehandlingsreglene skal bl.a bidra til at dette sikres. Feil og mangler viser at kommunene og de som skal forestå saksutredningen og fatte vedtak i praksis i beste fall ikke kjenner myndighetskravene (regelverket) som stiller krav til kommunene og som også gir enkeltindividet rettigheter. Fra statlig hold er det konkludert med at kompetansen innen saksutredning og det å fatte vedtak må styrkes. Dette kurset er ment som et tilbud for kommunene for å bedre sin kunnskap og på sikt styrke sin kompetanse. God saksbehandling og gode vedtak krever erfaring og trenging. IPLOS er en ny individbasert pleie- og omsorgsstatistikk som skal tas i bruk og som skal gi landsdekkende tall, basert på kommunale enkeltvedtak. Dette krever at forutsetningen som ligger til grunn for IPLOS: Nemmelig at kommunene fatter sine vedtak i henhold til riktig regelverk, og på en slik måte som lov krever, blir overholdt. v/ seniorrådgiver Ellisiv Hegna

2 Veilederen for saksbehandling og dokumentasjon i pleie- og omsorgstjenesten (IS-1040) behandler både de krav som stilles til saksbehandlingsprosessen og de krav som stilles til dokumentasjon av den løpende tjenesteyting. EH: Dette er ikke et kurs om de enkelte rettighetsbestemmelser, f.eks sosialhjelp, rehabilitering, omsorgslønn m.v. Kurset går på saksbehandling: Utredning, vedtak og klagesaksbehandling Veilederen del 2 er aktuell for både primær- og spesialisthelsetjenesten

3 Bedriftsinterne krav må være i samsvar med myndighetskravene
Lover Forskrifter Bedriftsinterne krav må være i samsvar med myndighetskravene Den kommunale selvråderett går aldri lenger enn hva lov og forskrift tillater

4 PLIKT- OG RETTSSUBJEKTER
Pliktsubjektet Den som er pålagt noe, den som har ansvaret for å se til at noe blir gjort Rettssubjektet Den som har krav på noe, den som har rett til noe

5 Legalitetsprinsippet
Ingen kan gripe inn overfor borgerne med tvang, maktbruk, begrensende tiltak, frata dem rettigheter, eller nedlegge forbud, hvis det ikke foreligger utrykkelig hjemmel for dette i lov. Dette skal være dokumentert! Pasrl kapittel 4A

6 VEDTAK IPLOS Hjelpebehov meldes behov kartlegges Er vilkår oppfylt????
Dette er ikke et kurs om de enkelte rettighetsbestemmelser, f.eks sosialhjelp, rehabilitering, omsorgslønn m.v. Kurset går på saksbehandling: Utredning, vedtak og klagesaksbehandling Er vilkår oppfylt???? Dokumentasjon Helse Sosial Ja! Nei! Rapportering / evaluering Klage? hva skal til for å dekke nødvendig behov? Tjenesteyting VEDTAK

7 Hjelpebehov meldes Samtykkekompetanse? Hun / han forstår de spørsmål / problemstillinger som blir fremlagt, samt hvilke konsekvenser det får når man sier ja eller nei til noe EH: Dette er ikke et kurs om de enkelte rettighetsbestemmelser, f.eks sosialhjelp, rehabilitering, omsorgslønn m.v. Kurset går på saksbehandling: Utredning, vedtak og klagesaksbehandling For å kunne si ja eller nei til noe må man ha et besluttningsgrunnlag, se forvaltningen og helsetjenestens informasjons- og veiledningsplikt ”Informert samtykke”

8 part som ikke har samtykkekompetanse MÅ ha en partsrepresentant
Hjelpebehov meldes Samtykkekompetanse? part som ikke har samtykkekompetanse MÅ ha en partsrepresentant EH: Dette er ikke et kurs om de enkelte rettighetsbestemmelser, f.eks sosialhjelp, rehabilitering, omsorgslønn m.v. Kurset går på saksbehandling: Utredning, vedtak og klagesaksbehandling

9 Partrepresentant Foreldre / foresatte: 0 - 12 år 12 - 16 år 16 – 18 år
Fullmektig – fvl § 12 / pasl § 7-1 tredje ledd For de som ikke har samtykkekompetanse Den nærmeste pårørende – pasl § 1-3 b Hjelpeverge - vergemålsloven Verge – lov om umyndiggjøring

10 Pasientrettighetsloven, § 1-3, b) om ”pårørende”
Den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, myndige barn, foreldre eller andre med foreldreansvaret, myndige søsken, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller hjelpeverge.

11 Fakta skal kartlegges så godt som mulig, fvl § 17 første ledd
Hjelpebehov meldes behov kartlegges Fakta skal kartlegges så godt som mulig, fvl § 17 første ledd Brukermedvirkning (pasrl § 3-1, stjl § 8-4, kvalitetsforskriften § 3 første ledd) ” Så godt som mulig skal vi bli hørt” EH: Dette er ikke et kurs om de enkelte rettighetsbestemmelser, f.eks sosialhjelp, rehabilitering, omsorgslønn m.v. Kurset går på saksbehandling: Utredning, vedtak og klagesaksbehandling

12 Khl og pasrl §§ 2-1 Stjl §§ 4-3 og 4-4 Hjelpebehov meldes
behov kartlegges EH: Dette er ikke et kurs om de enkelte rettighetsbestemmelser, f.eks sosialhjelp, rehabilitering, omsorgslønn m.v. Kurset går på saksbehandling: Utredning, vedtak og klagesaksbehandling Er vilkår oppfylt???? Khl og pasrl §§ 2-1 Stjl §§ 4-3 og 4-4

13 VEDTAK Hjelpebehov meldes behov kartlegges Er vilkår oppfylt???? Nei!
Dette er ikke et kurs om de enkelte rettighetsbestemmelser, f.eks sosialhjelp, rehabilitering, omsorgslønn m.v. Kurset går på saksbehandling: Utredning, vedtak og klagesaksbehandling Er vilkår oppfylt???? Nei! VEDTAK

14 VEDTAK Hjelpebehov meldes behov kartlegges Er vilkår oppfylt???? Ja!
Dette er ikke et kurs om de enkelte rettighetsbestemmelser, f.eks sosialhjelp, rehabilitering, omsorgslønn m.v. Kurset går på saksbehandling: Utredning, vedtak og klagesaksbehandling Er vilkår oppfylt???? Ja! hva skal til for å dekke nødvendig behov? VEDTAK

15 VEDTAK Hjelpebehov meldes behov kartlegges Er vilkår oppfylt???? Ja!
Dette er ikke et kurs om de enkelte rettighetsbestemmelser, f.eks sosialhjelp, rehabilitering, omsorgslønn m.v. Kurset går på saksbehandling: Utredning, vedtak og klagesaksbehandling Er vilkår oppfylt???? Ja! Nei! Klage? hva skal til for å dekke nødvendig behov? VEDTAK

16 VEDTAK IPLOS Hjelpebehov meldes behov kartlegges Er vilkår oppfylt????
Dette er ikke et kurs om de enkelte rettighetsbestemmelser, f.eks sosialhjelp, rehabilitering, omsorgslønn m.v. Kurset går på saksbehandling: Utredning, vedtak og klagesaksbehandling Er vilkår oppfylt???? Ja! Nei! Klage? hva skal til for å dekke nødvendig behov? VEDTAK

17 VEDTAK IPLOS Hjelpebehov meldes behov kartlegges Er vilkår oppfylt????
Dette er ikke et kurs om de enkelte rettighetsbestemmelser, f.eks sosialhjelp, rehabilitering, omsorgslønn m.v. Kurset går på saksbehandling: Utredning, vedtak og klagesaksbehandling Er vilkår oppfylt???? Dokumentasjon Helse Sosial Ja! Nei! Rapportering / evaluering Klage? hva skal til for å dekke nødvendig behov? Tjenesteyting VEDTAK

18 Veilederen anbefaler at der det er naturlig og hensiktsmessig også foretas dokumentasjon når det foretas tjenesteyting i henhold til lov om sosiale tjenester. Praktisk bistand med opplærings- / rehabiliteringsformål Støttekontakt med klare målsetninger

19 Når det fattes vedtak i henhold til stjl kapittel 4A skal det foretas dokumentasjon (se § 4A-10).
Helselovgivningens krav anvendes analogisk når det foretas dokumentasjon i henhold til stjl i henhold kapittel 4A etter stjl.

20 KRAV TIL Papirbasert journal de samme krav Edb-basert journal
Helselovgivningen

21 SAMHOLDE KRAV OG PRAKSIS
DEMINGS SIRKEL P HVILKE KRAV STILLES? A C D KARTLEGGE PRAKSIS! IVERKSETTE ENDRINGER SAMHOLDE KRAV OG PRAKSIS VEDTA ENDRINGER

22 RETTSLIGE KRAV TIL PASIENTJOURNALEN
Helsepersonelloven Pasientrettighetsloven Sosial- og helsedepartementets forskrift av , nr 1384 om pasientjournal

23 FORMÅLET MED DOKUMENTASJONSPLIKTEN
Huskeliste / sjekkliste Kommunikasjonsverktøy Dokumentasjon i ettertid

24 Dokumentasjonen skal bl
Dokumentasjonen skal bl.a vise at bestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven, helsepersonelloven, pasientrettighetsloven, sosialtjenesteloven, samt tilhørende forskrifter, blir overholdt.

25 Forsvarlighetskravet i all helse og sosial lovgivning

26 Helsepersonelloven § 4, første og annet ledd. Forsvarlighet
       Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.        Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.       

27 Helsepersonelloven § 5. Bruk av medhjelpere
Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn. Elever og studenter skal som regel bare gis oppgaver ut fra hensynet til opplæring.

28 DOKUMENTASJONSPLIKT Alt helsepersonell som yter helsetjenester på selvstendig grunnlag til pasienter i helsetjenesten

29 DOKUMENTASJONSPLIKT Helsetjenesten har dokumentasjonsplikt
Det anbefales at der det er naturlig og hensiktmessig også føres journal ved ytelse av sosiale tjenester. I tilfeller hvor stjl kapittel 4A kommer til anvendelse skal det foretas dokumentasjon.

30 DOKUMENTASJONSPLIKT Når det foretas dokumentasjon ved ytelse av både helse- og sosiale tjenester til en person: Helsetjenester Sosiale tjenester P.g.a taushetsplikten

31 Med helsepersonell menes i denne lov:
Helsepersonelloven § 3, første ledd § 3. Definisjoner Med helsepersonell menes i denne lov: 1. personell med autorisasjon etter § 48 eller lisens etter § 49, 2. personell i helsetjenesten eller i apotek som utfører handlinger som nevnt i tredje ledd, 3. elever og studenter som i forbindelse med helsefaglig opplæring utfører handlinger som nevnt i tredje ledd.

32 Pasientrettighetsloven, § 1-3, c) og d)
c) helsehjelp: handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som er utført av helsepersonell; saml. helsepersonelloven § 3, tredje ledd d) helsetjenesten: primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og tannhelsetjenesten;

33 … Helsepersonelloven § 3, fjerde ledd
Med helseinstitusjon menes institusjon som hører under lov om spesialisthelsetjenesten og lov om kommunehelsetjenesten.

34 Pasientrettighetsloven, § 1-3, bokstav a)
Pasient: en person som henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helsetjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle. Ber om hjelp (????) Tilbys hjelp (?!!!?) Får hjelp Har fått hjelp

35 Hvilke tjenester gjør deg til ”pasient”???
Pasientrettighetsloven Hvilke tjenester gjør deg til ”pasient”??? Forebyggende / Helsefremmende arbeid Kurativ virksomhet: Utrening, diagnostikk og behandling Rehabilitering / Habilitering Pleie og omsorg Ulykker / akutte situasjoner Se khl § 1-3, første ledd

36 Tjenestemottaker / Part:
Person som oppfyller vilkårene i kommunehelsetjenesteloven og/eller lov om sosiale tjenester. Person som har ”særlig tyngende omsorgsoppgaver” – stjl § 4-4 Når det foretas dokumentasjon av den løpende tjenesteyting skal det opprettes egen, separat journal for den enkelte pasient / tjenestemottaker

37 Helsepersonelloven § 39, første ledd. Plikt til å føre journal
Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte pasient. Plikten til å føre journal gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet helsepersonell.

38 Helsepersonelloven § 40, første ledd. Krav til journalens innhold m.m.
Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell.

39 Forskrift om pasientjournal
§ 7. Krav til journalføring § 8. Krav til journalens innhold (minimumsopplysninger) § 9. Epikrise § 10. Personvern § 11. Innsyn § 12. Kopi eller utskrift av journal § 13. Redigering, retting og sletting § 14. Krav til oppbevaring og oppbevaringstid § 15. Overføring av journal, opphør av virksomhet m.v § 16. Tilintetgjøring m.v

40 Pasientjournalforskriften § 8, første ledd
Pasientjournalforskriften § 8, første ledd (Krav til journalens innhold) Pasientjournalen skal inneholde følgende opplysninger dersom de er relevante og nødvendige: minimumskrav listet opp i bokstavene a - s

41 INNHOLDET I DOKUMENTASJONEN
Observasjoner Vurderinger Beslutninger Iverksatte tiltak Resultat / oppfølging

42 Flere i samme virksomhet
Henvisning - kopi Flere i samme virksomhet Solopraksis Epikrise - kopi

43 Kartlegginger i henhold til kvalitetsforskriften er helt sentralt
Ønsker Vaner

44 Kvalitetsforskriften av 27.06.2003, nr 792
Ny kvalitetsforskrift trådte ikraft Gjelder både for helse- og sosialtjenesten Kommunene har rettslig plikt til å utarbeide skriftlige prosedyrer som skal søke å sikre at de som mottar pleie- og omsorgstjenester får dekket sine grunnleggende behov. PG: Denne forskriften pålegger kommunene å utarbeide skriftlige prosedyrer som skal søke og sikre at de grunnlegende behov blir dekket i praksis. Rettslig krav hva gjelder helsetjenesten, og retningslinjer – anbefaling hva gjelder stjl Bakgrunnen for at forskriften kom var at man hadde sett (gjennom klagesaker, tilsyn utført av både fylkeslegene og fylkesmennene og gjennom mediaoppslag) at de grunnleggende behov faktisk ikke alltid blir dekket i praksis. At de grunnleggende behov skal dekkes har vi ansett som en selvfølge i vårt velferdsamfunn, og rettskravet på å få dekket de grunnlegende behov følger bl.a av khl § 2-1, første ledd og stjl § 1-2, (selv om det ikke er utrykkelig konkretisert der).

45 Kvalitetsforskriften er et viktig virkemiddel for å:
få i stand endringer i kultur og tilnærmingsmåter, samt få til organisatoriske endringer. EH: § 4-3: Praktisk bistand m.v i henhold til § 4-2 § 4-5: Midlertidig husvære (saml § 3-4: Ingen rettslig plikt for kommunen til å sørge for dette, kun midlertidig husvære= Tak over hode). § 5-1: Økonomisk stønad Khl § 2-1, første ledd: Helsehjelp, når du ikke greier å ivareta behovet ditt på egen hånd, helt eller delvis

46 Kvalitetsforskriften § 3 annet ledd
For å løse de oppgaver som er nevnt foran skal kommunen utarbeide skriftlige nedfelte prosedyrer som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. Med det menes bl.a: PG: Det er altså i forskriften stilt krav om skriftlige nedfelte prosedyrer som skal bidra til at de grunnleggende behov dekkes i praksis. Man må ta hensyn til dette når man bl.a utarbeider internkontrollsystemer for saksutredning og vedtaksfatting

47 ….forts. kvalitetsforskriften § 3 annet ledd
- oppleve respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til tjenestetilbudet selvstendighet og styring av eget liv fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet følge en normal livs- og døgnrytme, og unngå uønsket og unødig sengeopphold PG: Ta frem et par eksempler Eks. Det å oppleve ”trygghet, forutsigbarhet og respekt i forhold til tjenestetilbudet” er sentralt i saksbehandlingssammenheng på minst to måter: Man må finne frem til hva som skal til for at en potensiell bruker vil oppleve trygghet, forutsigbarhet og respekt. Vedtaket som fattes om tjenester må være så pass konkret og detaljert at hensynet til trygghet og forutsigbarhet blir ivaretatt

48 ….forts. kvalitetsforskriften § 3 annet ledd
mulighet for ro og skjermet privatliv få ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjoner (toalett) mulighet til selv å ivareta egenomsorg en verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene PG: Ta frem et par eksempler Eks: Hva vil ”mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet” innebære i det konkrete tilfellet – Hva har vedkommende behov for og ønske om? Er det aktuelt å konkretisere dette i vedtaket, hvilke tiltak kan bidra til at dette med samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktiviteter blir ivaretatt?

49 ….forts. kvalitetsforskriften § 3 annet ledd
tilbud tilrettelagt for personer med demens og andre som selv har vanskelig for å formulere sine behov tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise tilpasset hjelp ved av- og påkledning tilbud om eget rom ved langtidsopphold tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter. PG: Ta frem et par eksempler Eks: Hva vil ”mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet” innebære i det konkrete tilfellet – Hva har vedkommende behov for og ønske om? Er det aktuelt å konkretisere dette i vedtaket, hvilke tiltak kan bidra til at dette med samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktiviteter blir ivaretatt?

50 Om kvalitetsforskriften § 3 annet ledd
De seksten punktene i § 3 annet ledd (som angir eksempler på hva som menes med begrepet grunnleggende behov) er ikke uttømmende. Ved vurderingen av hvilke tjenester som skal gis i det konkrete tilfellet må man ha utredet hvordan man må gå frem for å dekke individets grunnleggende behov. PG: Eksemplene er mer konkrete enn hva som fremgår av ”skole-definisjonen” av grunnlegende behov, men begrepet grunnleggende behov omfatter mer enn de tretten eksemplene.

51 Helsepersonelloven angir minimumskrav til helsepersonell
Faglig forsvarlighet, loven § 4 Supplerende forskrifter Faglige veiledere / Retningslinjer

52 Helsepersonelloven må ses i sammenheng med all annen helselovgivning og da særlig pasientrettighetsloven

53 VIRKSOMHETENES PLIKTER
Legge forholdene til rette, helsepersonelloven § 16 første ledd og khl § 1-3a Journalsystem, helsepersonelloven § 40 annet ledd og pasientjournalforskriften § 4

54 Helsepersonelloven § 39 annet ledd
HELSEINSTITUSJONER Utpeke en journalansvarlig person, helsepersonelloven § 39 annet ledd og pasientjournalforskriften § 6 Helsepersonelloven § 39 annet ledd ”I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha det overordnede ansvaret for den enkelte journal, og herunder ta stilling til hvilke opplysninger som skal stå i pasientjournalen”.

55 Det anbefales at også virksomheter som ikke er ”helseinstitusjoner” i lovens forstand utpeker en journalansvarlig person

56 PASIENTER OG ANDRES ADGANG TIL JOURNALENE
Innsynsrett, herunder kopi Taushetspliktens betydning:  pårørende  andre  helsepersonell Oppbevaring

57 ENDRINGER I JOURNAL Redigering
Pasientjournalforskriften § 13 første ledd, annet og tredje pkt. ”Den journalansvarlige i helseinstitusjon kan likevel redigere journalen for så vidt gjelder journalnedtegnelser som er signert. Slik redigering skal skje i samråd med det helsepersonell som har gjort nedtegnelsene med mindre det er åpenbart unødvendig eller ikke praktisk mulig”.

58 ENDRINGER I JOURNAL Redigering
Retting, helsepersonelloven § 42 og pasientjournalforskriften § 13 Sletting, helsepersonelloven § 43 og pasientjournalforskriften § 13

59 Pleie-, tiltaks- og aktivitetsplaner
Daglige, ukentlige eller månedelige / årlige tiltak som utføres på bakgrunn av konkrete, individuelle behov. Det skal være system for å utarbeide planer / tiltak.

60 Hvordan kan du dokumentere at du utøver faglig forsvarlig virksomhet, …. bl.a i henhold til kvalitetsforskriften…., uten å ha planer for den enkelte pasient? Planer skal bygge på og utdype vedtak om tjenester, der vedtak er fattet

61 Hvordan lette dokumentasjonsplikten?

62 PLEIEPLAN: døgnrytme, behov / vaner
TILTAKSPLAN: hva er det behov for av særskilte individuelle tiltak for å oppfylle målsetninger / formål, herunder opprettholdelse av eksisterende funksjoner? AKTIVITETSPLAN: både ute og innenfor eksisterende botilbud

63 Tidspunkt /aktivitet Momenter i kvalitetsforskriften
Kl? Hva / Hvordan / Hvorfor? Kl? Hva / Hvordan / Hvorfor? Kl? Hva / Hvordan / Hvorfor?

64 Eksempler Planer, utarbeidet på bakgrunn av kartlegging av det individuelle behov og på bakgrunn av enkeltvedtak om tjenester.

65 PLEIEPLAN - Marte Kirkerud, født 27.11.1919
Morgen: Stå opp, ivareta personlig hygiene, påkledning, mat og medisinering: Det hun har behov for hjelp til ivaretas av datteren. Lunch, ca kl. 12, hver dag: Bistand ved tilretteleggelse av måltid: Skjær opp det antall skiver hun ber om, sett frem smør, pålegg og den drikke som hun selv ber om. Sett etter dette frem drikke på kjøkkenbenken ved siden av kaffetrakteren, som hun vil benytte ut over dagen. Hjelp ved medisinering: Spør om blodsukker skal måles.Trekk opp insulinpenn (ligger i kjøleskap) og gi henne denne, hun setter injeksjonen selv. Gi henne tablettene. Spør om hun har behov for bistand for å komme på toalettet. Kvalitetsforskriften Ivareta personlig hygiene og naturlige funksjoner (toalett), tilpasset hjelp til på- /avkledning, få dekket fysiologiske behov (næring), tilpasset hjelp ved måltider og tilrettelegge for mulighet for å ivareta annen egenomsorg i.f.m disse aktivitetene. Morgen: Stå opp, mat og medisiner: Bistandsbehov ivaretas av datteren

66 PLEIEPLAN - Marte Kirkerud, født 27.11.1919
Ettermiddag, ca kl 16.00, hver dag: Bistand ved tilretteleggelse av måltid: Skjær opp det antall skiver hun ber om, sett frem smør, pålegg og den drikke som hun selv ber om. Se etter og spør om det skal fylles på drikke som er plassert ved kaffetrakteren på kjøkkenbenken (hun drikker ikke kaffe etter kl 16.00). Hjelp ved medisinering: Spør om blodsukker skal måles.Trekk opp insulinpenn (ligger i kjøleskap) og gi henne denne, hun setter injeksjonen selv. Gi henne tablettene. Spør om hun har behov for bistand for å komme på toalettet. Kvalitetsforskriften Ivareta personlig hygiene og naturlige funksjoner (toalett), tilpasset hjelp til på- /avkledning, få dekket fysiologiske behov (næring), tilpasset hjelp ved måltider og tilrettelegge for mulighet for å ivareta annen egenomsorg i.f.m disse aktivitetene. Morgen: Stå opp, mat og medisiner: Bistandsbehov ivaretas av datteren s 2 av 3

67 PLEIEPLAN - Marte Kirkerud, født 27.11.1919
Kveld / natt: Varmmat, kveldsmat, medisinering, ivaretakelse av naturlige funksjoner, personlig hygiene og tilrettelagt hjelp for å legge seg : Det hun har behov for hjelp til ivaretas av datteren. Kvalitetsforskriften Ivareta personlig hygiene og naturlige funksjoner (toalett), tilpasset hjelp til på- /avkledning, få dekket fysiologiske behov (næring), tilpasset hjelp ved måltider og tilrettelegge for mulighet for å ivareta annen egenomsorg i.f.m disse aktivitetene. Morgen: Stå opp, mat og medisiner: Bistandsbehov ivaretas av datteren Utarbeidet av Anne Ås sammen med bruker Evalueres senest s 3 av 3

68 TILTAKSPLAN - Marte Kirkerud, født 27.11.1919
Hver søndag ettermiddag, ca kl 19.00, leveres smertestillende tabletter i dosett til Marte Kirkeruds leilighet. Dosetten legges i høyre skap på kjøkkenet, over oppvaskmaskinen. Hun (v/datteren) sørger selv for innkjøp av insulinpenner (engangspenner). Disse ligger i kjøleskapet. Innkjøp av mat m.v, hver mandag og torsdag: Hjemmehjelpen sørger for innkjøp av mat m.v, etter å ha konferert med Marte, hver mandag og torsdag, ca kl 10. Marte blir med å handler de dager hun selv ønsker og makter dette. Vask av tøy / hus, hver torsdag ca kl : Hjemmehjelpen vasker tøy og henger opp, samt vasker huset. Kvalitetsforskriften Greie dagliglivets gjøremål. Respekt og forutsigbarhet. Ivareta egenomsorgsevnen. Morgen: Stå opp, mat og medisiner: Bistandsbehov ivaretas av datteren Utarbeidet av Anne Ås sammen med bruker Evalueres senest s 1 av 1

69 AKTIVITETSPLAN - Marte Kirkerud, født 27.11.1919
Kvalitetsforskriften Tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter. Respekt og forutsigbarhet. Ivareta egenomsorgsevnen. Handle mat m.v: Hjemmehjelpen tar Marte med og handler dersom hun ønsker og makter å være med selv. Hvis ikke foretas innkjøp av hjemmehjelpen alene. Lydkassetter: Disse bestilles og legges frem for Marte av datteren. Deltar på møter i Metodistkirken, hver søndag formiddag: Dette bistår datteren med, dersom hun har mulighet for dette. Hvis datteren er forhindret fra dette tar hun kontakt med Frivillighetssentralen som forsøker å få til hjelp med følge til / fra. Morgen: Stå opp, mat og medisiner: Bistandsbehov ivaretas av datteren Utarbeidet av Anne Ås sammen med bruker Evalueres senest s 1 av 1

70 Individuelle planer

71 § 2-5. Rett til individuell plan
Pasientrettighetsloven § 2-5. Rett til individuell plan Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan i samsvar med bestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. DETTE ER NYTT I FORHOLD TIL TIDLIGERE HELSELOVGIVNING

72 Spesialisthelsetjenesteloven § 2-6 Psykisk helsevernloven § 4-1
INDIVIDUELLE PLANER Spesialisthelsetjenesteloven § 2-6 Psykisk helsevernloven § 4-1 Kommunehelsetjenesteloven § 6-2a Disse bestemmelsene i helselovgivningen trådte ikraft Lov om sosial tjenester § 4-3 a, ikraft

73 INDIVIDUELLE PLANER Forskrift av , nr 1837 om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven

74 Vedtak: Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Støttekontakt Koordineringsgruppe?
Spesialisthelsetjenester i perioder Fastlege Fysioterapi Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Vedtak: Støttekontakt Koordineringsgruppe? INDIVIDUELL PLAN Når vilkårene er oppfylt (langvarige og koordinerte tjenester)! Parten samtykker til dette: Hvem, når og hvordan!

75 Spørsmål ?